Oransje inspirasjon

Om det var inspirasjon fra gresskar og Halloween som var det utslagsgivende som gjorde at jeg gjøv løs på dette oransje stoffet vet jeg nå ikke, men så har oransje også en helt egen evne til å gi meg ekstra energi. Jeg uansett såpass glad i oransje og trenger egentlig ingen ekstra inspirasjon for å arbeide med denne fargen. Dette stoffet har i tillegg noe retro ved seg som jeg liker godt, og jeg hadde gledet meg til å arbeide med siden jeg kom over det i Stockholm. Planen var å sy en jakke av det, en idé som ble forkastet etter at det ble vasket. Stoffet hadde nemlig mistet litt av stivheten det hadde når det var nytt. Det ble også klart at det var mye mer «bevegelse» i stoffet enn jeg hadde fått med meg under min hurtig-shopping i Stockholm.

Høstfarget ullkjole.

Valg av modell
Fra jakke til kjole, - ingen stor overraskelse over at planer endres. Nå gjorde det egentlig ikke så mye, da jeg ganske nylig har sydd en jakke i oransje. For selv om oransje er en fin farge, er det kanskje grenser for hvor mange jakker man har behov for i akkurat den fargen.

Kjolen er foret, og lukket i ryggen med en usynlig glidelås.

Stoffets litt løse veving ble en utfordring. Ikke hadde jeg så mye av stoffet heller, (hørtes det også kjent ut?). 15 cm hadde gått bort i kant til det rutete skjørtet, (bildet under), noe som ikke bidro positivt til løsningen på stoffknapphet. Mitt faste og egenproduserte mønster ble valgt som modell da det til tross for god vidde i skjørtet ikke er spesielt stoffkrevende. Jeg har klart å få mye ut av en meter med stoff med litt planlegging ut av dette mønsteret så det virket som et sikkert og godt valg. Utfordringen var egentlig at jeg hadde lyst til å ha både ermer, krave OG et belte til kjolen. Etter noe som lignet en serie med puslespill falt omsider bitene på plass, og saksen kunne endelig settes i stoffet.

Kanten og knappene er fra det samme stoffet som i kjolen.

Det var vel da jeg satte saksen i stoffet at jeg egentlig oppdaget hvor mye stoffet dro seg på grunn av vevingen. Likevel fortsatte jeg full av optimisme, stoffet var jo uansett flott, og fortsatte sømjobben nesten på autopilot. Modellen ble valgt ble valgt ut fra 3 hensyn

• Den er lite stoffkrevende 
• Enkelt å sy, da alle tilpasningene allerede ligger i mønsteret
• Det sitter godt

Ouch! For det utroligste hadde skjedd: Mønsteret hadde krympet.... Det var imidlertid bare å innse at kosetur til London, lange dager på jobb, vafler i kantinen og lite trening hadde gitt resultater. Kjolen strammet umiskjennelig både her og der - men bare på feil steder! Heldigvis gjorde jeg denne smertelige oppdagelsen før jeg hadde klippet foret og kunne legge til en ekstra cm både her og der på strategiske punkter. Kjolestoffet hadde tross alt litt, (men ikke nok skulle det vise seg), bevegelighet i seg.

Kjolen er uten annen pynt i ryggen enn beltet. 

Å sy i glidelåser i løst vevde stoffer er en utfordring, og denne gangen endte jeg med å gjøre den samme jobben 4 ganger før jeg var fornøyd. De ekstra detaljene som belte og kraven synes jeg var med på å gi kjolen et ekstra preg. Ved å ikke legge beltet helt rundt, slik som på det rutete skjørtet, ble ikke midjen like markert. Noe som var like greit med tanke på hvor trangt alt var.

Beltet er foret med vliselin for å bli litt stødigere. Knappene er trukket i stoffet.

Ermene
Det som likevel voldte de største problemene denne gangen var faktisk ermene. De var rett og slett klippet for små. Akkurat store nok til at de passet inn i ermehulen, men med litt for lite bevegelses-rom. De ble justert i flere omganger for å skape mer rom for bevegelse, uten at jeg synes jeg kom helt i mål. – Mulig løsning blir å legge inn en liten skjøt under ermene, dersom jeg synes de blir så trange at de blir hemmende ved bruk. Dog så gjenstår det om jeg kan få det til uten at det synes? Å droppe ermene er fortsatt ikke et tema.

Halsen er lukket med en hempe, hvopå knappen er sydd fast i den ene siden.

Resultatet
– Dette er faktisk andre gang fra det samme stoffinnkjøpet at et prosjekt blir endret etter vask, en viktig læring i forhold til å vaske stoff før man setter saksen i det! – Ellers synes jeg kjolen ble kjempefin. Den er allerede tatt i bruk ved flere anledninger. Det er ikke så ofte husbonden kommenterer det jeg lager, men denne gangen fikk jeg et anerkjennende nikk. Jeg tolker det dithen at den til tross for «plassproblemer» ser bra ut! – Og heldigvis føler jeg meg ikke det minste som et gresskar i den, selv om jeg fyller den mer ut enn vanlig, heller nesten litt Pippisk! Man skal tross alt ikke være redd for å synes i en oransje kjole, Halloween eller ikke.....

Kjolen er anvendelig, og kan brukes både vår som vinter med eller uten genser inni. 

Litt Pippi
Jeg gleder meg! Om ikke lenge skal jeg nemlig møte Mrs Pippi Power igjen, eller Gitte Jørgensen som det står i hennes førerkort. Jeg gleder meg fordi det er på tide med en påminnelse om at det ofte er en selv som setter de største begrensningene for seg selv. Grunnen til det kan skyldes så mangt, som overutviklet pliktfølelse, (flink pike), misforståelse rundt andres forventninger til en selv, redsel for å feile, eller kanskje urealistiske forventninger til en selv for å nevne noe. Ingen hyggelig liste, men likefullt viktig å være oppmerksom på. Søker man endring må man også tåle å bevege seg utenfor komfort-sonen, og tørre å stille seg sårbar.

Fargen får meg til å føle meg litt "Pippisk", - heldigvis mer enn som et gresskar.

En av de læringene jeg har med fra tegnekurset fra i fjor var at de gangene hvor jeg gjorde fremskritt, og kanskje de beste arbeidene, var nettopp når jeg turte å komme ut av komfort-sonen. Jeg opplever  at fordi tiden til kreative aktiviteter er knapp, og materialer koster penger, at det blir en enda større terskel å skulle tørre å feile. Å skulle bruke en hel verdifull søndag formiddag til å bare gjøre feil! Det oppleves som litt skummelt... Og akkurat der har jeg et forbedringspotensiale om jeg skal  eksperimentere og strekke meg selv litt videre.

Ingen tvil om at det ikke mangler inspirasjon i syrommet. 

Det er godt å ha noe å glede seg til. Og denne gangen gleder jeg meg til å møte meg selv i døren, - håper på og ønsker meg mer mot til å stille meg sårbar og feile, og møte 2014 med enda mer kreativitet!  - Og samtidig kanskje kutte litt ned på vaflene i kantinen...?

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 1,4 m  100 % ull, 1,2 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: brent oransje
Kjøpt hos: Siden Carlsson i Stockholm
Tilbehør: 3 knapper, 1 hempe, 1 55 cm usynlig glidelås
Størrelse: 36