Knapphull i en Setesdal

Av og til tenker jeg at jeg må ha verdens beste jobb. Riktig nok ikke hver dag, det er dager og perioder da alt går motstrøms og jeg lurer på hva i all verden jeg holder på med. Men jeg opplever det som en verdi i seg selv å ha muligheten til å bruke mye tid på noe jeg synes er interessant, og i tillegg ha fleksibilitet til å styre mye av tiden min selv. (Selv om det ikke alltid resulterer i nye blogginnlegg). Jakten etter gamle "filler" har brakt meg fra nord til sør, og fra øst til vest i landet. Jeg har vært heldig å få treffe på mange flotte og engasjerte mennesker, og som har møtt meg med mye raushet og vilje til å dele av sin kunnskap. For det er dessverre sånn at mye av det jeg holder på med er kompetanse vi er engstelige for at skal bli borte som en følge av utflagging av industri.

Setesdal i ny versjon.

Det ligger mange gamle strikkede plagg i magasinene på høyskoler og museer, gjemt bort som godt bevarte hemmeligheter. En mulig årsak til at disse plaggene ikke er utstilt kan skyldes at mye er i dårlig forfatning. Jeg har sett gensere og votter som knapt henger sammen. For andre er det kanskje ikke så interessant, men for en som er spesielt interessert ligger det mye informasjon i en slik "fillehaug".

En skatt fra et arkivbesøk, viser hvordan genseren har bitt lappet med tekstil. 

 De strikkede plaggene kunne bli "bøtet" eller lappet med vanlig tekstil. En genser jeg kom over hadde fått påsydd flere store stoffstykker på ermene fordi de var så fillete. Dette har jeg også sett på votter, hvor man har lappet i flere omganger, gjerne da på innsiden av vottene hvor slitasjen var størst. Kanter i tekstil, gjerne rundt halsen og nederst rundt ermene har jeg også ofte sett brukt. Det forlenget levetiden til plagget, samtidig pyntet det opp en flott strikket genser. Bånd var dyrt, så det var også en fin måte å kunne vise seg litt frem på. Pynte oss har vi gjort til alle tider.

Overskuddsmateriale
Da jeg reiste Norge-rundt med strikketøyet for å gjøre research til boken Strikk til alle tider, endte jeg opp med langt mer materiale enn det vi hadde plass til i boken. Eller rakk å strikke ferdig. For jeg skal ikke legge skjul på at det var hektisk i sluttfasen. Foreløpig har det resultert i 4 nye utgitte design, sist i ut rekken en ny moderne variant av Setesdalsgenseren som har fått en knappestolpe istedenfor den tradisjonelle halssplitten.

Fot Eivind Rhøne

Sist utgitt til tross for at det allerede ble påbegynt i oktober 2017. Men designet har vært gjennom en lang modningsprosess. I snitt regner jeg fort 100 timer i utvikling av et nytt design, så det er ingen liten prosess designet skal igjennom før det er ferdig. Men når man oppdager at fargen man holder på å strikke med går ut av produksjon så kan følelsen av å arbeide "motstrøms" ta luften ut av selv den mest tålmodige! I tillegg har det vært et par andre hensyn som har gjort at jeg har latt det hvile i perioder.

Innhenting av informasjon foregår både via et etterhvert rikholdig bibliotek og utflukter til steder med "gamle filler".

Det finnes utallige versjoner av gensere med inspirasjon fra Setesdalsmønsteret. Ikke bare er det populært, men det har også lange tradisjoner for bruk. Genseren hører også til mannsbunaden fra Setesdal. På museet i Rysstad (Setesdal) fant jeg mye spennende, men det var genseren fra bildet Ørnejegerne som ble det utløsende for designet. Annemor Sundbø har en imponerende samling av gamle gensere og har utgitt flere bøker på bakgrunn av de funnene hun har gjort, deriblant Strikking i billedkunsten. Her har hun tatt for seg strikkede plagg i billedkunsten og rekonstruert flere av dem. Ett av dem er et bilde av kunstneren Carl Sundt-Hansen, Ørnejegerne fra 1907.  Mannen på dette bildet ser ut til å være den samme som er avbildet i Setesdøl med pipe,

Det er strikket inn perler i mønsteret ved hjelp av en tynn heklenål. Jeg har lagt ut en video på Instagram som viser hvordan.

Jeg hadde falt for de kvadratiske, eller rombeformede figurene nederst på ermene, og hadde lyst til å bruke dem videre. I tillegg liker jeg godt en halssplitt, som jeg har funnet på mange eldre gensere, da jeg ofte kan synes at ullgensere kan bli litt tette. Jeg ønsket å bruke det samme mønsteret i ulike størrelser på ulike steder på genseren, samtidig som jeg ønsket å gjøre genseren litt mer feminin enn de gamle genserene. Dette løste jeg ved å strikke inn perler i mønsteret på ermene hvor mønsteret ble en slags mansjett. I tillegg gjorde jeg den innsvinget i livet, for å gi den en litt mer feminin passform.

Raglanfellingen bød på noen utfordringer. Store ark med hver størrelse måtte tegnes ut. 

Raglanfelling hadde jeg lyst til å teste ut, da det er langt vanligere med isydde ermer, eller nå rundfelling. Det viste seg å være langt mer å tenke på i utregningen enn jeg først hadde tenkt nettopp fordi jeg valgte å bruke mønsteret i ulike størrelser. Dermed ble det også mange ulike  mønsterrapporter som skulle passe sammen. Det hadde vært langt enklere å kun velge en mønsterrapport, men da ville jeg ikke fått lekt med mønstret ulike størrelser.

Halssplitt
Da jeg la på tekstil for å lage halssplitten ble det klart at genseren da ikke ville få det moderne preget jeg ønsket. Behovet, eller ønsket om en halssplitt var likevel noe jeg ønsket å gå videre med. En smalere knapphullstolpe ble en god løsning på halssplitten.

Rundt knappestolpen har jeg lagt fløyelsbånd isteden for tekstilen rundt splitten som jeg først hadde planlagt. 

Fargevalget var heller ikke helt tilfeldig. Flere av "fillene" jeg har kommet over har vært strikket i det vi kaller jordfarger. Det kan skyldes både brune sauer og at garnet er farget med plantefarger. Uansett syntes jeg det var flott med bruken av disse fargene i et tradisjonsmønster. Også må det innrømmes at jeg har en svakhet for jord-og høstfarger. For å forsterke dette har jeg brodert inn striper med kjedesting i brunrødt, og med Mille Fleur sting i okergult. Kantene er heklet i en litt lysere bruntone enn bunnfargen som er melert. Navnet på genseren ble Frøya. Et gammelt navn, på en moderne variant av noe tradisjonelt. Jeg syntes det passet godt til genseren.

Knapphull og blingknapper.

Knapphull
Tl slutt har jeg lyst til å gi en kort beskrivelse på hvordan jeg strikker tette knapphull i doble knappestolper. Jeg bruker ofte doble knappestolper i plaggene mine. Jeg synes det er praktisk da du får gjemt sårkanter etter oppklipping inni kanten. Utfordringen da er at det er åpent mellom knapphullene, og det er fort gjort at det kan forskyve seg litt eller bli litt løst rundt dem. Dette kan løses ved å sy en liten søm rundt knapphullet, eller å strikke dem sammen, altså tette med en gang. I eksempelet mitt har jeg tatt utgangspunkt i at knapphullet skal gå over 2 masker.

 1. Merk av hvor du vil ha knapphullene dine på knappestolpen. Lag like mange biter, ca 10 cm lange, av restegarn som du har knapphull. Pass på at trådene ikke blir for lange, da vil de være i veien når du strikker videre. Det er også enklere å dra ut tråden når du er ferdig.

2. Fra rettsiden. Strikk frem til første knapphull. Strikk 2 masker med restegarnet (hjelpetråd). Sett disse maskene tilbake på venstre pinne, og strikk dem som vanlig. Gjenta dette ved alle knapphullene. Strikk kanten så lang som beskrevet, brettekant og fortsett til du har strikket til du er på samme høyde som knapphullet på baksiden av knappestolpen. Du skal nå begynne sammenstrikkingen fra vrangsiden.

3. Strikk til du er rett over første knapphull. Plukk opp "løkken" på høyre side av maskene som er strikket med hjelpetråd. løft den opp på venstre pinne og strikk den sammen med neste maske. Gjenta, ved å plukke opp løkken mellom de to maskene på hjelpetråden, strikk den sammen med neste maske. Men nå feller du av ved å legge den forrige masken over. Gjenta dette en gang til når du plukker opp den siste løkken på venstre side av hjelpetråden. Du har da felt av 2 maskene, og samtidig lukket knappestolpen ved knapphullet. Gjenta dette ved de neste knapphullene bortover.

4. På neste p, fra rettsiden,  strikk frem til første knapphull. Du plukker nå opp de 2 maskene som står på hjelpetråden og strikker videre. Du har nå et ett knapphull. Du kan nå dra ut hjelpetråden. Gjenta ved de andre knapphullene, og strikk resten av knappestolpen som anvist.

Med ønske om en fortsatt god morsdag!

MODELL OG MATERIALER
Design: Frøya
Materialer: Finull, fargekoder og materialer er oppgitt i oppskriften.
Kjøpt hos: Lille Lotte As, Lillestrøm
Tilbehør: 5 knapper, 1,5 m fløyelsbånd, 4 mm glassperler med sølvkjerne fra Panduro
Ps, på siden Tutorials har jeg laget ulike videoer for sting og andre tips. 

TO PINNER OG EN HUND

Da Albert og hans matmor ble kontaktet av "to pinner" for å snakke om strikk til hund, var antageligvis matmor "litt" mer interessert i temaet enn hovedpersonen selv. For å få gjennomført intervjuet måtte hovedpersonen bestikkes med ikke mindre enn tre struper, -altså ikke undertegnede som gjerne brukte litt tid på å snakke om strikking. Om Mette Sagen Hjerpseth og Thea Leivstad, de to flinke damene bak to pinner, kommer til å begi seg ut på nye episoder med dyr i hovedrollen igjen vites ikke. Her er i alle fall intervjuet, og episoden Strikk til hunden, med Albert i hovedrollen.

Oppskriften på Alberts genser finner du på Ravelry og i boken Strikk til alle tider. 

HUND FOR SIN GENSER

Til tross for at jeg antydet at det ville bli lite strikk de neste ukene, men derimot mye bunadssøm i forrige innlegg, så ble det jammen meg et innlegg om strikk igjen! Litt pausestrikk mellom økter i systuen har det blitt. Man blir nemlig både sliten i øyne og støl i nakke og skuldre av å sitte bøyd over håndsøm. Og med behov for hyggelige pauser var det endelig tid for å få Alberts Setesdalsgenser på pinnene.

Albert i ny Setesdalsgenser. Nå spørs det om han egentlig ikke heller foretrekker å løpe for å holde varmen?

Albert fryser nemlig fortsatt fort om gradestokken kryper under null. Som valp har han fortsatt ikke fått full vinterpels, og trenger litt hjelp til å holde varmen. Nå skal det sies at den firbente løser kuldeproblemet med å løpe, fra det øyeblikket han kommer ut av døren og til vi er tilbake, med matmor heseblesende rett bak. Jo da, hunden kan gå pent om han vil, men i kjent "stri som en dachs"- stil er det ikke så ofte han vil.  Jeg har mer enn en gang tenkt en takknemlig tanke over at Albert er dachs og ikke Grand Danois.

Stor forandring fra tre til syv måneder! Den første genseren ligger nå som hyllevarmer da den har blitt for liten.

Den første genseren jeg strikket til Albert vokste han raskt ut av. Arvegenseren etter den forrige firbente har han fortsatt ikke vokst seg inn i. Jeg er også litt i tvil om han kommer til å gjøre det i det hele tatt, da Albert ser ut til å bli en liten dvergdachs, mens den forrige var i den andre enden av skalaen. Dessuten var den forrige følgesvennen en tispe, så genseren blir litt for lang under magen til en hannhund. En god anledning til å lage noe nytt med andre ord.

Mariusgenseren etter vår forrige følgesvenn er altfor stor, og heller ikke tilpasset for en hannhund. 

Tidligere har jeg strikket i ikke superwash-behandlet ull, og i en ull og alpakka blanding. Denne gangen ønsket jeg å forsøke en superwash-kvalitet for å kunne vaske genseren på litt høyere temperatur. Dachsen med sine korte bein drar med seg utrolige mengder med skitt fra bakkenivå. Møkkete snø er nemlig veldig møkkete! Om det er sand, eller eksos som er synderen vet jeg ikke, men det sitter godt i strikkegensere.

Ved kram snø er ikke strikkegensere alltid like praktisk! Selv om Albert selv var helt tørr under genseren da vi kom inn.

Valget falt på Petter fra Rauma, en for meg ny kvalitet. - Garnet var helt greit å strikke med, og resultatet ble jevnt og pent. - Personlig er jeg ikke storbruker av superwash-kvaliteter, og ville antageligvis heller valgt en annen kvalitet som f.eks. Mitu om behovet for ekstra vask ikke var viktig.

Resultatet ble jevnt og pent med Petter. Etter prøverunden ser det også ut som om genseren holder fasongen godt. 

Utregning av mønsteret var nesten det som tok mest tid. Å ta mål av en hund hvis kjælenavn er "Lille ADHD" byr nemlig på noen utfordringer. Men gode mål er viktig om genseren skal sitte godt. Dachsen har et høyt og litt utstående bryst som krever ekstra tilpasning. Som sist løste jeg det ekstra plassbehovet for brystet med forkortede pinner. Genseren må heller ikke hemme bevegeligheten til hunden, eller bli for stor eller vid over magen. Gensere til Hannhunder krever gjerne også litt ekstra planlegging så de ikke tisser på genseren sin.

Genseren avsluttes før det kritiske punktet midt under. I tillegg har jeg laget genseren ettersittende, uten å være trang for å unngå "uhell". Strikken bak tres rundt halen for å holde genseren på plass også under lek. 

Selve genseren var lettstrikket, den største utfordringen var faktisk å få prøvet genseren på underveis. Det gjenstår fortsatt å se om Albert er overbevist om at tur i rolig tempo med genser er å foretrekke fremfor løping uten genser. Undertegnede derimot ser derimot frem mot spaserturer i rolig tempo.

MODELL OG MATERIALER
Design: Alberts Setesdalsgenser/ Oppskrift i boken Strikk til alle tider

og på Ravelry 
Materialer: Petter fra Rauma garn
Fra lager: ja
Farge: 100 g Koksgrå og 50 g naturhvit
Strikkefasthet: 22 m x 30omg 3,5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Sponset av Rauma
Tilbehør: 15 cm av 8 mm bred strikk
Størrelse: Dvergdachs, 7 mnd

SETESDAL KORT OG GODT

Da jeg strikket denne korte Setesdalsjakken hadde jeg ingen planer om at jeg skulle se den på noen andre senere. Den var kun strikket kun for eget bruk, og kos med strikketøyet. Kombinasjonen av mønsterbordene i Setesdalskoften er blant mine favoritter blant tradisjonsmønstrene, og jeg har mer enn en gang hentet en bord herfra til bruk i egne design. Å gjenskape de gamle klassikerne i ny form, eller uvante farger, synes jeg er både interessant og utfordrende (les morsomt). Nå ga fargevalget i dette tilfellet seg selv, da den er strikket i mine favorittfarger.

Bildet som startet det hele. Foto: Nina Granlund Sæther. 

En av de første gangene jeg tok jakken i bruk var på Koftefesten i Trondheim for 2 år siden. Lite ante jeg at bildet som Nina Granlund Sæther tok av ryggen på jakken min skulle etterlyses på Facebook mer enn en gang senere. Det satt imidlertid langt inne å ta jobben med å skalere den opp i flere størrelser. Utregning i flere størrelser er langt mer jobb enn det man tror. Ikke minst blir det en utfordring da jakken var strikket uten manus. Det vil si at alle notatene befant seg på post-it lapper, som for lengst hadde havnet i haugen til papirinnsamlingen.

Blomstring i Setesdal har vært og er fortsatt en favoritt. Inspirert av den klassiske Setesdalsgenseren. 

I mellomtiden har jeg laget flere design med Setesdal som inspirasjon. Blomstring i Setesdal har jeg laget i to varianter. Min personlige favoritt er den med isydde ermer som jeg mer eller mindre bor i. Også Albert som har vokst ut av sin første, men ikke inn i arvegenseren etter vår forrige firbente følgesvenn, får snart sin egen Setesdalsgenser!

Albert som fortsatt ikke har fått vinterpels, fryser fort. Matmor arbeider med saken (genseren).

Det gikk et og et halvt år, og flere henvendelser, før jeg forsonte med ideen om å ta utregninsgjobben på koften. Men jeg måtte ha hjelp. To flinke damer, Mette Algrim og Laila Ims tok på seg jobben som teststrikkere, og slik kunne kontrollere om jeg hadde glemt vesentlige ting underveis. - Jeg har forøvrig sluttet med å ta notater til nye design på Post-It lapper! - Damene leverte imponerende 3 uker før fristen, men den følge at flere kunne få med mønsteret til den korte Setesdalsjakken som vinterferie strikk.

"Kort Setesdal" ble laget for å passet fint til skjørt og kjoler. Foto: Are Knudsen. Modell: Tina Knudsen.

Denne modellen skiller seg fra mer tradisjonelle utgaver av Setesdalskoften ved at den er kort, litt mer figurnær, og er dekorert med kjedesting i stripene og blomster på ermene. Det er med andre ord en feminin utgave av Setesdalskoften. Den kan gjøres mer sporty eller kul avhengig av fargevalg, og mengde med dekor.

Jakken er strikket i Finull fra Rauma. Jakken på bildet er strikket i str 36.  Foto: Are Knudsen. Modell: Tina Knudsen.

Noen har lurt på hvordan jeg syr blomstene, så jeg har tatt noen bilder som viser hvordan jeg går frem for å sy dem. På siden, Tutorials, har jeg laget en video på hvordan jeg syr kjedesting i stripene, og på hvordan jeg har laget stingene jeg har tatt bilde av under. En del har kommentert at det går litt fort unna med kjedestingene, - og det gjør det når du første har fått "stingene" inn i fingrene! - Kanskje ikke helt bokstavelig. ; )

1. Blomstene sys med Mille Fleur sting. Det er som kjedesting, bare at de ikke sys i kjede. Stikk opp i en lus, og bruk det som midt i blomsten. 
2. Lag en løkke og tre nålen igjennom. Fest løkken ved å lage et lite sting i enden av løkken. = 1 blad i blomsten. Tre nålen tilbake til utgangspunktet (midten av blomsten), og lag en ny løkke. Lag tilsammen 4 løkker til blomsten. 
3. Som ekstra dekor og for å få flere farger på blomsten kan du sy et par korsting over blomsten. Først et stort som går på utsiden av blomsten, så et mindre hvor du trer nålen inn i bladene på blomsten. Det minste stinget gjør at det første stinget holdes bedre på plass. 
4. Fest trådene.

Tid for søm
Nå blir det mindre strikk og mer søm en stund fremover. De neste ukene blir det mye bunadssøm, og kanskje litt annet?  - Neste helg er det Fastelavn, - hm elsker boller med krem. Det beste er at da kommer også barna hjem til middag. Med det ønsker jeg alle en fin vinterferie.

MODELL OG MATERIALER
Design: Kort Setesdal med rundfelling
Materialer: Finull fra Rauma garn
Fra lager: ja
Farge: Terracotta 419, oransje 434, naturhvit 401
Strikkefasthet: 24 m x 32omg 3,5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: 8-10 knapper
Størrelse: 34-48

DET BLOMSTRER FORTSATT I SETESDAL

Denne modellen har jeg hatt liggende ferdig en god stund allerede. Jeg har utsatt lanseringen av den rett og slett fordi det var andre modeller jeg ønsket å få ut før. Og fordi jeg var i tvil om jeg ønsket å gi ut den første varianten! En variant med isydde ermer. Det er få modeller jeg har fått så mange tilbakemelding på som akkurat den, både eposter og meldinger på Facebook, hvor flere har etterlyst mønsteret. Men, jeg må innrømme at jeg lenge var i tvil. Rett og slett fordi det ante meg at det kom til å være mye arbeid med diagrammer og skalering i ulike størrelser. Og jeg tok ikke feil. Det ble tvert i mot langt mer arbeid enn jeg hadde forestilt meg.

Blomstring i Setesdal med rundfelling. Denne gangen laget i mott favorittfarge. :) 

Men i et øyeblikk av overmot sa jeg altsa "ja"til at den skulle utgis, etter å ha fått spørsmålet for n-te gang. Så jeg satte i gang test-strikking i alle størrelser, for å få tilbakemeldinger på diagrammer og mønster. Det skal ikke stikkes under en stol at jeg underveis har angret mer enn en gang på hva jeg hadde satt i gang. Selv kvelden før mens jeg satt og redigerte mønstret hadde jeg mest lyst til å legge ut en melding på Facebook hvor jeg avkreftet ryktene om at mønsteret skulle utgis...

Først ut kom Blomstring i Setesdal med isydde ermer. Om jeg hadde visst hvor mye jobb det hadde vært med diagrammer og utvikling av mønsteret, hadde jeg ikke tatt jobben med å utgi mønsteret. Men, man lærer så lenge man lever. 

Varianten Blomstring i Setesdal med rundfelling kom til som en forenklet variant av den mer kompliserte førsteutgaven med isydde ermer. Den var forbausende enkel å strikke, brodering og pynt tar selvsagt sin tid, men alt i alt tror jeg den korte og rundstrikkede modellen var klar i løpet av 10-14 dager? Nå har jeg ventet både på å få testet ferdig den andre modellen ut, men også for å få testet ut denne modellen ved å teststrikke den en gang til! Jeg ønsket dessuten også å teste den ut i litt en lengre utgave før jeg skrev mønsteret ferdig.

Jeg har valgt å holde kontrastfargene ton i ton med hverandre for å få et rolig inntrykk av jakken til tross for sterke farger.

Den lengre utgaven er nå ferdig strikket, og ligger klar til montering og stolpestrikk. Det viktigste var å få testet ut mønsteret. Mye gode tilbakemeldinger kan komme ut av å sette bort test-strikk, men det krever også ressurser. Også mister jeg litt av kontrollen. Spesielt som i dette tilfellet hvor den også skal brukes til fotografering. Jeg valgte derfor å heller ta jobben selv. Til tross for at jeg nå begynner å få en anseelig samling av Blomstring i Setesdal i garderoben.. Bildene kommer denne gangen litt i etterkant... Den er utsatt til å bli fotografert sammen med et par andre design jeg har spart til høsten.

Det er brukt mye perler og tid på brodering, men det gikk likevel overraskende fort denne gangen. 

Fargene til denne modellen ble valgt ut etter en tur husbonden og undertegnede hadde i høst, hvor vi besøkte trehusbebyggelsen i Telthusbakken i Oslo. Jeg syntes kombinasjonen av den varme rød og okergule ga et litt gammeldags preg, samtidig som de er både friske og morsomme.

Telthusbakken i Oslo, med original trehusbebyggelse. Et glimt av gamle Oslo. 

De friske fargene passet godt til den korte modellen. - Den lengre modellen er strikket i roligere farger. Det er som sagt bare å vente på bildene. - Selv så gleder jeg meg til å starte på broderingen og gjøre et dypdykk i perleboksen. men først om en uke eller to. Det er alltid et eller annet som må ordnes først?

Fargene til jakken ble også plukket ut for å passe til en av mine bunader. Her med et enkelt brunt skjørt og litt ekstra pynt.

Resultatet

Hvilken av de to modellene jeg selv foretrekker? Jeg tror jeg foretrekker fasongen på den grønne med isydde ermer, men fargene i den røde. Modellen med rundfelling er litt romsligere i passformen enn den med isydde ermer. Jeg liker fargene i den røde så godt at jeg vurderer faktisk å strikke opp en til med isydde ermer i rødt. Har man favoritter så har man favoritter. Begge jakkene er forøvrig i flittig bruk, sommer som vinter. Men nå er det ikke alltid at vi er bortskjemte med så varme somre heller..

 fra Rauma Garn er en veldig lett kvalitet, som gir lette fine plagg. Godt egnet til helårsbruk. 

Veien til et helhjertet liv

Til tross for både lyst og ønske om å både skrive og oppdatere blogg, eller holde meg oppdatert på hva som foregår blant andre håndarbeidsbloggere, faller planene rett som det er i grus. Det positive er at jeg heldigvis og omsider har begynt å lære at jeg også må velge bort ting jeg har lyst til å gjøre - om kroppen skal henge med! De siste to årene har vært en berg og dalbane med hensyn til overskudd og hvor ressurser har måttet rasjoneres med streng hånd. Det andre positive i den situasjonen er at det har tvunget meg til å ta noen avgjørende valg. Rene verdi-valg. Selv om mye fortsatt er uavklart kjennes ting for første gang på mange år riktig. Og som en god begynnelse på noe nytt.

Raulandsakaedmiet, sted for bunadsopplæring.. Bildet er lånt av visitnorway.no

Breneé Brown skriver om det å leve et helhjertet liv. Det å leve i tråd med egne verdier. Jeg møter stadig vekk mennesker som opplever det problematiske i det å leve et hvor hvor man går på akkord med egne verdier. Det sliter, og for mange kan det gå på helsen løs. For min egen del kom jeg til et punkt hvor jeg forsto at om jeg ikke gjorde noe ville jeg ende opp med å bli en person jeg ikke kunne like. - Så grep jo også skjebnen inn ved å gi meg en dytt, og tvang meg til å tenke nytt. Og nytt har jeg tenkt. Til høsten starter jeg på fagbrevet i bunadssøm. I mellomtiden tar jeg i mot omsøm av bunader, strikker, designer og syr. - Og skriver...? Hvor det hele skal ende? Det vet jeg fortsatt ikke, det eneste jeg vet er at det kommer til å være helhjertet.


MODELL OG MATERIALER
Design: Blomstring i Setsdal med rundfelling, ligger på Ravelry . Kommer i str 34-48.
Blomstring med Setesdal 8med isydde ermer ligger på Ravelry, på både norsk og engelsk. Str 36-44. Om du ikke er på Ravelry kan du ta kontakt med meg her. 
Materialer: Finull/Tumi/Ask
Fra lager: ja
Farge: Terracotta, naturhvit
Strikkefasthet: 24 m og 32 omg = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Garn på Strømmen Husflid, knapper på Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 9 knapper, glassperler
Størrelse: 36

Blomstring i Setesdal

Det er et par ting som ikke behøver å tallfestes; som for eksempel hvor mange sko en kvinne har, hvor mange timer man bruker i uken på strikking, eller hvor mange kofter man egentlig trenger. Denne koften hadde vært planlagt en god stund uten at jeg hadde kommet noen vei med den. Første utfordring var modellen, som jeg ikke klarte å se for meg. For utgangspunktet for prosjektet var nemlig kun et olivengrønt garn fra Tumi, (Rauma),som jeg hadde lyst til å arbeide med. En bolero ble vurdert , - dette var før jeg hadde strikket to andre boleroer i restegarn, men møtte da  på utfordring nr. to: fargesammensetningene. - For selv om modellen ikke var klar, var det tilsvarende klart at jeg ville brodere og dekorere!

Siste kofte før sommerferien, - det kan jeg i alle fall garnatere. Strikket i Tumi.

På Husfliden i Oslo hadde jeg fått hjelp til å plukke ut et par ekstra farger, en syrlig grønn og en frisk rosa. Det var antageligvis der det stoppet opp, - rosa er ikke min farge. Så endte det som det av og til gjør, posen med garnet ble liggende på vent i gangen i påvente av langtidslagring på syrommet eller til hygge i sofaen.

Blonden som ga inspirasjon til fargesammensetningene.

I mange uker gikk jeg og klemte litt på garnet uten å komme noen vei før jeg fikk inspirasjon til fargene fra en blonde (på en BH av alle ting). Utfordringen var nå at en bolero ikke lenger var aktuelt å strikke da jeg nylig hadde strikket to boleroer til Koftefesten.

Modellen er strikket rett opp, med økning fra midje. Den er klippet opp foran og til ermer til slutt. 

Modellen
Inspirasjonen til modellen kom i kjølvannet av Koftetreffet; en variant av blomster og Setesdalsmønster tok form. Bordene ble strikket etterhvert og uten den helt store planen, bortsett fra at det skulle være en bred blomsterbord på toppen. Den enkleste måten å få mønsteret til å passe over skuldre, bryst og rygg er å velge en rundfelling, eller en raglanfelling. Nå er jeg ikke veldig begeistret for rundfelling da jeg synes at et isatt erme sitter bedre på. Jeg synes også at halsen på en rund- eller raglanfelling ofte kan bli litt høy og tett, om den da ikke kompenseres ved å bli litt stor?

Jeg følte mest for å innvilge meg en liten og stille gråt når jeg oppdaget feilen. Det eneste som hjalp var å rekke opp...

Ermene
Løsningen ble å regne seg ut til et erme hvor mønsteret passet med for og bakstykket. Ikke like enkelt som jeg først hadde tenkt da mønsteret på for og bakstykket ikke var likt. Jeg måtte dermed lage mønster til ett erme og så speilvende det. Å strikke speilvendt fikk jeg nemlig ikke til!

Overgangen mellom bol og erme i blomsterborden var det jeg jobbet mest med for å skulle passe. 

Ermekuppelen ble strikket frem og tilbake da jeg ikke ønsket en oppklippskant på ermene i tillegg til den som allerede var på bolen. Det ble mye telling, og muligens litt mye å holde styr på for da jeg trodde jeg var i mål oppdaget jeg at jeg hadde glemt en omgang på det ene erme. Det var ingen vei utenom opprekk, eller bakoverstrikk som jeg også har hørt det omtalt som. For å dekke sårkantene etter maskinsøm på bolen sydde jeg på skråbånd da jeg syntes det hadde blitt litt tykt å strikke et belegg over denne kanten.

Brodering og pynt synes jeg er litt av kosen med arbeidet. Det blir dessuten et ekstra personlig preg på plagget. 

Pynt og litt mye perler
Brodering eller pynt av jakken tar alltid litt mer tid enn hva jeg har regnet med. - Jeg har rett og slett intet ønske om å forsøke å regne på hvor mye tid jeg har brukt på jakken. - Men, nå skal det sies at jeg synes at pyntingen er en svært hyggelig, selv om det kan være en tidkrevende aktivitet. Jeg kan muligens ha gått litt amok i perleboksen underveis, det er noe med å stoppe i tide, men det er også noe med kunne slå seg litt løs og leke litt.

Også over ryggen synes jeg overgangen mellom erme og bol fungerer fint i blomsterborden.

Resultatet
Det ferdige resultatet ligner overraskende mye på hvordan jeg hadde forestilt meg koften når jeg først hadde fått ideen til modellen og til fargene. - Noe som ikke er like vanlig for undertegnede. Jeg ser at jeg kunne ha felt av litt brattere øverst på ermekuppelen, men synes det likevel fungerer greit. Det er første gang jeg strikker med Tumi og er foreløpig godt fornøyd, det var i alle fall et svært godt garn å strikke med. Om det blir den siste koften jeg strikker? Vel, - nei det blir det nok ikke. For selv om jeg underveis var i tvil om jeg hadde satt i gang med prosjektet dersom jeg hadde visst hvor mye arbeid som lå foran meg, så synes jeg at gleden over å få den ferdig oppveide alt strevet jeg hadde hatt med den.

Det sto om to perler for å få den ferdig i dag. De to siste perlene kom heldigvis til syne bak putene i strikkekroken. 

Det er snart sommer
Det er noe med å kjenne sitt publikum. Jeg skjønte ganske raskt at jeg hadde "klaget" til helt feil publikum når jeg øste ut min frustrasjon over litt for mange prosjekter i sofaen. Jeg ble derimot både lettet og glad over å kunne forklare for de jeg bor sammen med at det er helt normalt med garndepoer ulike steder i huset, og at et par strikketøy i sofaen ikke gir grunn til klaging. Yes!

Påfyll med kunst. Her fra Bryggerhuset på kallum Søndre, med tegninger fra Tommy Blom.

Jeg skjønner ikke  hvor tiden blir av, for snart er det sommerferie og ferien vår er fortsatt litt i det blå. Det er i grunnen mye som svever litt i det blå akkurat nå, men nå velger jeg å se på det som rom for nye muligheter. Så får tiden vise akkurat hvilke muligheter det er som dukker opp. I mellomtiden gjelder det å fylle på med gode opplevelser og inspirasjon til mer kreativitet.

Modell og materialer
Design: eget
Materialer: 450 g Tumi/350g og 100g
Fra lager: ja
Farge: olivengrønn og naturhvit
Strikkefasthet: 24 m = 10 cm p 3
Kjøpt hos: Husfliden i Oslo
Tilbehør: restegarn, 8 knapper, perler
Størrelse: S