DEN STORE KOFTEFESTEN

Etter introduksjon i Trondheim og repetisjon på Lindesnes, kan det vel nå konstateres at Koftefesten som i år var i Drammen, har blitt en årlig tradisjon! Arrangementet samler rundt 200 damer, mennene glimrer fortsatt med sitt fravær, for å dyrke sin interesse for kofter og strikking. Replikker  som," Det må være en Stjernesmell" eller "Er det en Høstruta", har en helt annen betydning her enn i andre sammenhenger. Bekymringer over å ha for lite garn på lager ser også ut til å være en utbredt følelse hos flere av deltagerne, noe som resulterer i hyppig garnsanking.  Dette til tross for at flere av dem, inkludert meg selv, har store nok garnlagre til å utstyre en hel skoleklasse med diverse ullplagg.

Samling av koftekledde damer på Bragernes Torg i Drammen. Foto: BurdaNordic / Alt om Håndarbeide. 

Strikkedesigner Vanja Blix Langsrud har igjen overtatt stafettpinnen til Koftefesten, og ser ut til å trives godt med det. Denne gang har hun fått med seg Aud Marie Juliussen som medarrangør. Sammen utgjør de et godt team, for arrangementet bar preg av både god planlegging og utførelse.

God prat over strikketøyet. Foto: Burdanordic/Alt om Håndarbeide

- Nå skal det også sies at deltagerne er særdeles og langt over gjennomsnittet interessert i treffets tema, kofter og strikking. Så stemningen er god både før, under og etter arrangementet. Men så er da folk som strikker generelt veldig trivelige?

Garn, knapper, strikkepinner, bøker. Her manglet det ingenting for en hyggelig helg. Foto: Burdanordic/Alt om Håndarbeide. 

Koftetreffet er et vandrearrangement, og i år var turen kommet til Drammen. Stedet var Scandic Hotell Ambassadør, midt i sentrum. På agendaen var det satt opp foredrag med Liv J Sandvik Jacobsen fra Livs Lyst, og damen bak den store Koftejakten. Kristin Holte, forfatter av blant annet Strikkede skatter, holdt foredrag om mønstre på vandring. Sidsel J. Høivik holdt et foredrag om veien frem til hennes suksess som strikkedesigner, og arbeidet bak flere av hennes bestselgende bøker.

Fra Sidsel J Høivik. Foto: BurdaNordic/ Alt om håndarbeide- 

En liten handlegate med utstillere var rigget til for anledningen. Og her kommer bekymringen for å ikke ha nok garn inn. For flere av utstillerne som solgte garn måtte ha påfyll etter den første dagen. Selv hadde jeg tatt med noen garnpakker og mønstre som jeg stilte ut. Jeg hadde egentlig ikke regnet med å selge så mye, da jeg primært var ute etter å få vist frem det jeg arbeider med, og pakket forsiktig.

Jeg hadde pakket med meg kofter, noen mønstre og garnpakker. Her har jeg fått påfyll av mønstre . Foto: Geir Arnesen

Men det skulle vise seg at jeg hadde vært litt for forsiktig. For allerede etter en time gikk jeg tom for mønster på Blomstring i Setesdal. Heldigvis er ikke Drammen så langt unna heimen, i tillegg til at jeg er veldig godt gift. For husbonden kastet seg i bilen med resten av de ferdig opptrykte mønstrene.

Det strikkes som seg hør og bør i et koftetog. Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende

Lørdag formiddag gikk det en parade av koftekledde damer gjennom Drammen sentrum. I fjor ble det ikke arrangert koftetog, noe flere av deltagerne savnet. Man er jo stolt av koftene sine! Selv om Koftefesten er et lukket arrangement, er koftetoget åpent for alle som ønsker å delta. Flere hadde møtt opp i kofter på Bragernes Torg, også menn, men disse valgte heller å bivåene det hele som interesserte tilskuere.

Vi gikk inndelt etter farger, men noen ganger blir den gode praten viktigere enn fargene. Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende

NB. I denne sammenheng er tolkningen av en kofte følgende: Et strikket plagg (jakke/genser)  i minst to farger. Helst preget av tradisjonsmønstre. En jakke med kun striper i to farger vil med andre ord ikke kvalifisere til å bli kalt en kofte i denne sammenhengen.

Koftetoget kan i sannhet kalles fargerikt. Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende. 

Koftetreffet, eller Koftefesten bærer preg av at dette er et arrangement med lave skuldre, og mye kos. Her er ingen workshops, men dertil gode muligheter for å knytte nye bekjentskaper og vennskapsbånd. På lørdagskvelden arrangeres det festmiddag hvor de fleste finner frem penantrekk, for mange ensbetydende med "festkofta".

Irene Tuheim ved vinnerkofta. Tv. Vanja Blix Langsrud, Irene Tunheim,  Åse Egeland fra Familien, Aud Marie Juliussen. Foto: Hilde Tunheim Johannesen. 

Et annet fast innslag på arrangementet er kåringen av årets kofte blant de påmeldte i designkonkurransen. I år var det koften til Irene Tunheim som fikk flest stemmer og dermed stakk av seieren. En del av premien er at mønsteret blir publisert i ukebladet Familien til høsten, så da er det bare å glede seg. Neste år arrangeres Koftefesten i Bodø. Kanskje vi sees der?

SETESDAL KORT OG GODT

Da jeg strikket denne korte Setesdalsjakken hadde jeg ingen planer om at jeg skulle se den på noen andre senere. Den var kun strikket kun for eget bruk, og kos med strikketøyet. Kombinasjonen av mønsterbordene i Setesdalskoften er blant mine favoritter blant tradisjonsmønstrene, og jeg har mer enn en gang hentet en bord herfra til bruk i egne design. Å gjenskape de gamle klassikerne i ny form, eller uvante farger, synes jeg er både interessant og utfordrende (les morsomt). Nå ga fargevalget i dette tilfellet seg selv, da den er strikket i mine favorittfarger.

Bildet som startet det hele. Foto: Nina Granlund Sæther. 

En av de første gangene jeg tok jakken i bruk var på Koftefesten i Trondheim for 2 år siden. Lite ante jeg at bildet som Nina Granlund Sæther tok av ryggen på jakken min skulle etterlyses på Facebook mer enn en gang senere. Det satt imidlertid langt inne å ta jobben med å skalere den opp i flere størrelser. Utregning i flere størrelser er langt mer jobb enn det man tror. Ikke minst blir det en utfordring da jakken var strikket uten manus. Det vil si at alle notatene befant seg på post-it lapper, som for lengst hadde havnet i haugen til papirinnsamlingen.

Blomstring i Setesdal har vært og er fortsatt en favoritt. Inspirert av den klassiske Setesdalsgenseren. 

I mellomtiden har jeg laget flere design med Setesdal som inspirasjon. Blomstring i Setesdal har jeg laget i to varianter. Min personlige favoritt er den med isydde ermer som jeg mer eller mindre bor i. Også Albert som har vokst ut av sin første, men ikke inn i arvegenseren etter vår forrige firbente følgesvenn, får snart sin egen Setesdalsgenser!

Albert som fortsatt ikke har fått vinterpels, fryser fort. Matmor arbeider med saken (genseren).

Det gikk et og et halvt år, og flere henvendelser, før jeg forsonte med ideen om å ta utregninsgjobben på koften. Men jeg måtte ha hjelp. To flinke damer, Mette Algrim og Laila Ims tok på seg jobben som teststrikkere, og slik kunne kontrollere om jeg hadde glemt vesentlige ting underveis. - Jeg har forøvrig sluttet med å ta notater til nye design på Post-It lapper! - Damene leverte imponerende 3 uker før fristen, men den følge at flere kunne få med mønsteret til den korte Setesdalsjakken som vinterferie strikk.

"Kort Setesdal" ble laget for å passet fint til skjørt og kjoler. Foto: Are Knudsen. Modell: Tina Knudsen.

Denne modellen skiller seg fra mer tradisjonelle utgaver av Setesdalskoften ved at den er kort, litt mer figurnær, og er dekorert med kjedesting i stripene og blomster på ermene. Det er med andre ord en feminin utgave av Setesdalskoften. Den kan gjøres mer sporty eller kul avhengig av fargevalg, og mengde med dekor.

Jakken er strikket i Finull fra Rauma. Jakken på bildet er strikket i str 36.  Foto: Are Knudsen. Modell: Tina Knudsen.

Noen har lurt på hvordan jeg syr blomstene, så jeg har tatt noen bilder som viser hvordan jeg går frem for å sy dem. På siden, Tutorials, har jeg laget en video på hvordan jeg syr kjedesting i stripene, og på hvordan jeg har laget stingene jeg har tatt bilde av under. En del har kommentert at det går litt fort unna med kjedestingene, - og det gjør det når du første har fått "stingene" inn i fingrene! - Kanskje ikke helt bokstavelig. ; )

1. Blomstene sys med Mille Fleur sting. Det er som kjedesting, bare at de ikke sys i kjede. Stikk opp i en lus, og bruk det som midt i blomsten. 
2. Lag en løkke og tre nålen igjennom. Fest løkken ved å lage et lite sting i enden av løkken. = 1 blad i blomsten. Tre nålen tilbake til utgangspunktet (midten av blomsten), og lag en ny løkke. Lag tilsammen 4 løkker til blomsten. 
3. Som ekstra dekor og for å få flere farger på blomsten kan du sy et par korsting over blomsten. Først et stort som går på utsiden av blomsten, så et mindre hvor du trer nålen inn i bladene på blomsten. Det minste stinget gjør at det første stinget holdes bedre på plass. 
4. Fest trådene.

Tid for søm
Nå blir det mindre strikk og mer søm en stund fremover. De neste ukene blir det mye bunadssøm, og kanskje litt annet?  - Neste helg er det Fastelavn, - hm elsker boller med krem. Det beste er at da kommer også barna hjem til middag. Med det ønsker jeg alle en fin vinterferie.

MODELL OG MATERIALER
Design: Kort Setesdal med rundfelling
Materialer: Finull fra Rauma garn
Fra lager: ja
Farge: Terracotta 419, oransje 434, naturhvit 401
Strikkefasthet: 24 m x 32omg 3,5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: 8-10 knapper
Størrelse: 34-48

FIE, SOFIES SPORTY SØSTER

Bunadslivet til Trønderbunaden har vært inspirasjon til flere design denne våren. Og for hvert nytt design som har oppstått, har jeg nesten like raskt sett konturene av et nytt. Dermed har det vært om å gjøre å få notert ned ideene i skisseboken mens de fremdeles er ferske. Det er ikke alle ideer som man velger å gå videre med, men noen ganger må en idé også modnes litt før den springer helt ut. I forbindelse med at jeg laget et vottemønster hentet jeg et nytt element fra det samme bunadslivet. Jeg brukte det siden som en bord i en barnekjole, (kommer snart som et eget innlegg), før jeg så at det godt kunne utvikles litt videre. Dermed kom ideen til Fie.

Fie er strikket i Ask fra Hillesvåg

Utfordringen var at jeg gjerne ville ha den med til fotograferingen vi gjorde unna i påsken, og jeg hadde kun 4 dager på å få den ferdig! Her var det med andre ord ikke rom for å gjøre designvurderinger underveis som kunne resultere i opprekk. – Var det i det hele tatt mulig? Vi snakker tross alt om en jakke strikket på pinne 3 mm?  Men heldigvis i en størrelse small.

Trådfesting i siste liten. jeg tror jeg aldri har strikket noe så fort noensinne før, ..

FARGENE
Heldigvis hadde jeg en relativt god formening om hvilke farger jeg ønsket å arbeide med. En oransje var plukket ut som bunnfarge, mens jeg måtte lette etter andre gode kombinasjonsfarger i lageret mitt. Det er ganske spennende å se hvordan farger som tilsynelatende fungerer sammen i garnnøster kan forandre karakter når de kommer sammen i et strikketøy. Små prøvelapper ble laget for at jeg skulle bruke minst mulig tid på å eksperimentere med feil farger i strikketøyet. Jeg ønsket å gjøre jakken feminin, frisk og litt morsom og endte opp med fersken-rosa og rød som hjelpefarger.

Modellen har mange av de samme elementene som Josefine og Sofie, striper og ensfargede partier sammen med blomster.

MODELLEN
Selve modellen hadde jeg sett for meg med raglansfelling, og krave. Etter å ha vurdert hvordan jeg skulle løse knappestolpen, endte jeg opp med å velge glidelåslukning. Det ble et nytt element i kolleksjonen som jeg var godt fornøyd med.

Løsningen med glidelås var med på å gjøre uttrykket litt mer sporty enn jeg først hadde tenkt. 

STRIKKE STRIKKE STRIKKE
Men går det an å strikke en jakke på 4 dager..? Jeg brukte 4,5 halv dag. Jeg strikket nesten i søvne. Det første jeg gjorde etter å ha stått opp om morgenen var å finne frem strikketøyet, og det siste jeg la til side før jeg la meg om kvelden. Jeg hadde nesten inntrykk av at hendene gikk av seg selv mens jeg sov.. Men jeg rakk det! Vi fikk noen flotte bilder, men det som overrasket meg når jeg så den på designerspiren for første gang var hvor sporty modellen var blitt. Jeg hadde sett den for meg som langt mer feminin!

Et bånd ble sydd fast på innsiden for å skjule klippekanten. 

RESULTATET
Da jeg så hvor sporty jakken var blitt, må jeg innrømme at jeg ble litt usikker på om jeg skulle sette Fie opp på listen over «godkjente» design. Nå har ettertiden vist at Fie har blitt hverdagsjakken. Jeg slenger den på over jeansen om jeg skal ut, når jeg løper avgårde til yoga-trening, eller skal ut på tur. Den har rett og slett vist seg som en svært anvendelig og sporty jakke! Og fargene, vel de er det kanskje ikke så overraskende at falt i smak hos undertegnede.

Kanskje ikke like feminin i snittet som jeg først hadde tenkt, men har vist seg som tilsvarende anvendelig. 

GENERØSITET
I oppløpet mot 17. mai har jeg tatt i mot en del omsøm av bunader. Den siste bunaden ble levert kl 10.00 i dag. På lørdag hadde min svenske svigerinne og jeg satt av dagen for å sy ferdig livet til hennes Skedevi Dräkt fra Öster Götland. Basert på innholdet i en materialpakke fra den svenske husfliden, målte og tegnet vi ut mønster før vi kunne begynne på sømarbeidet. Men fortvilelsen var til å ta og føle på da vi midt i innspurten oppdaget at båndet som fulgte med pakken måtte være feil, det var dessuten altfor lite bånd. Og alt av butikker var stengt frem til 17.mai!  Jeg følte meg ganske oppgitt, og litt skyldig for jeg hadde satt datoen uten tanke på at vi kunne ha behov for å supplere med ekstra utstyr. For hvem er det som sitter på 6-8 meter grønt skråbånd ekstra, som vi også raskt kunne få tak i?

Alt klippet og klart, men bånd til kanting var feil og for lite. 17. mai antrekket 

Flere enn vi trodde. En etterlysning via en sømgruppe på Facebook den samme kvelden skulle vise seg å gi resultater. Det tok ikke lang tid før flere hadde meldt i fra at de gjerne kunne bidra med flere meter med grønt skråbånd. Søndag formiddag møtte jeg dermed en dame som sto klar med grønt skråbånd da jeg kom. Vi gjenkjente hverandre straks som felles- stoffavhengige, og kunne utveksle erfaringer om tekstilkjøp i utlandet, samt gleden over å ha med seg flere meter med ull i kofferten på vei hjem fra ferie. Og dele forståelsen for hvorfor det er helt naturlig å ha flere meter med bånd i en ukurant farge liggende i årevis, for å nevne noe.

Skråbånd så det holdt til det vi trengte + mer til. Vi fikk ferdig drakten så den kan brukes på 17. mai. 

Historien er et godt eksempel på hvordan sosiale medier kan fungere på sitt beste, raskt og med en villighet til å dele. Mest av alt ble jeg overveldet av responsen og generøsiteten jeg møtte, og hvor hyggelig det er å møte andre med samme interesse.

Til tross for at det har vært mye søm i det siste, har det ikke vært så mye nyskapning i syrommet. 

Noen ekstra meter med ull i kofferten kan det også hende at det blir i bagasjen til undertegnede når vi nå reiser avsted på en liten ferie i forbindelse med husbondens jubileum. Som vanlig har jeg Googlet tekstil- og garnbutikker, vi skal besøke vingårder, på sjokoladesmaking og kanskje bade?  Hvor vi skal? Vi skal til et sted hvor de garantert har garnbutikker… (jeg har Googlet). Og da ordner vel resten seg? God 17. mai.

Ps. Sofie, den litt mindre sporty søsteren til Fie er i Familien denne uken.


MODELL OG MATERIALER
Design: Fie, kommer snart på Ravelry
Materialer: 300 g Ask 2, 100 g Tumi
Fra lager: ja
Farge: oransje, naturhvit
Strikkefasthet: 24 m og 32 omg = 10 x 10 cm
Kjøpt hos: Hillesvåg
Tilbehør: glidelås
Størrelse: 36



Du kan følge med for flere oppdateringer på Helles Syskrin på Facebook.

KOFTEFEBER PÅ SØRLANDET

Det har skjedd en liten revolusjon når det gjelder antall strikketreff som arrangeres i løpet av året bare her i Norge. I motsetning til for noen år siden kan man reise på strikketreff flere ganger i måneden om man virkelig vil. Nå er det ikke mange strikketreff jeg prioriterer å delta på, til det er tiden for knapp og innholdet i lommeboken for tynt. Men koftetreffet, eller koftefesten, det prioriterer jeg. Man kan på mange måter si at det første steget mot å utgi egne design startet på koftefesten i Trondheim i fjor. I år samlet kofteinteressen drøyt 160 over gjennomsnittet kofteglade damer. Jeg er med andre ord langt fra den eneste som er bitt av denne lidenskapen og interessen.

Drøyt 160 koftekledde damer foran Sjølingstad Uldvarefabrikk. 

Koftefesten er et vandrearrangement hvor stafett/strikkepinnen blir overlevert til neste års arrangør som avgjør hvor neste treff skal holdes. Lindesnes var i år valgt som destinasjon, da det ikke lenger er hotell i Mandal. Selv om en del nok gjerne hadde besøkt en av våre sjarmerende sørlandsbyer, kunne ingen klage på omgivelsene på Norges sydligste punkt. Sjøutsikt fra hotellrommet, turmuligheter langs svaberg og besøk på Lindesnes Fyr veide langt på vei opp for mangelen på småbysjarm. For å ikke snakke om hva hyggelige deltagere kan gjøre med trivsel.

Dyp konsentrasjon over strikketøyet i hyggelig selskap.

Det er noe med å treffe andre likesinnede. Utgangspunkt som alder og yrke spiller liten rolle i disse møtene som preges av en genuin interesse for håndarbeide. I tre dager strikkes det, diskuteres kofter, farger, garn og strikketeknikker. Og litt annet, for de fleste knytter nye bekjentskaper og vennskapsbånd på slike treff. Som tidligere nevnt så var det på forrige koftetreff jeg traff andre som ga meg nok tro på egne design til å utgi dem.

Tone Loeng og Vanja Blix Langsrud, initiativtagere til den første koftefesten og to vennskapsbånd som ble knyttet i Trondheim. Vanja har igjen tatt over stafett/strikkepinnen for neste års arrangement. 

Denne gangen fikk jeg også endelig anledningen til møte to bloggere jeg har fulgt gjennom flere år, Lone og Gitte. Selv om man føler at man nesten kjenner hverandre etter å ha lest hverandres blogger og kommentarer, så er det spesielt og hyggelig å endelig møtes ansikt til ansikt. Som Lone sa, Selv om vi presenterer et redigert bilde av oss selv i bloggen, så er det ikke til å unngå at vi også deler mye  av hvem vi er.

Karmin hadde tilbud til koftefest-deltagere som tok turen innom. 

Selv var jeg en del av et tre-spann som dro ned allerede på torsdag. Vanja som var sjåfør ønsket å reise innom Kristiansand og Karmin. For de uinvidde er Karmin antageligvis Kristiansands største garnbutikk, og livsfarlig for alle med dårlig impulskontroll i møte med farger og fibre. Ellen, en del av trekløveret og jeg sto raskt med hver våre nøster i okergult, og kjempet innbitt mot fornuften. Det ble selvfølgelig styggdyrt. En pose fylt med alpakka fra Isager kan fort bli det. Men lykkefølelsen mens jeg planla prosjektet, fant nøkkelen til fargefordeling mens mønsteret tok form, og den barnlige gleden da jeg tok i mot posen over disken - vel den var verdt hver krone. Det er i alle fall det jeg har forklart Husbonden.

Flotte omgivelser rundt Lindesnes Fyr. 

Fredag rakk vi en tur ut til Lindesnes Fyr, mens resten av dagen gikk med til strikking og mingling før Vanja Blix Langsrud og Tone Loeng presenterte boken Koftefest, som er et direkte resultat av forrige koftetreff. Boken inneholder blant annet nye utgivelser av etterlysninger etter modeller fra deltagerne i Facebook-gruppen Koftegruppa.

Lykke kan ikke kjøpes for penger, men jakten på (g)ull er ikke så langt unna. 

Besøket på Sjølingstad Uldvarefabrikk på lørdagen var utvilsomt et av treffets høydepunkter. Fabrikken er en del av Vest-Agdermuseet, som fortsatt har garn og teppeproduksjon. Fabrikken både karder, spinner og farger eget garn. I museumsbutikken hersket det bortimot paniske tilstander da drøyt 160 damer saumfarte hyller etter sitt neste prosjekt. I jakten på (g)ull ble kurver fylt opp, andre måtte gå to ganger da en favn med garn skulle vise seg likevel å ikke være nok. Ca 100 kg garn ble revet ut av hyllene på bare noen timer, noe som tilsvarer ca 600 g per person. Undertegnede kan ha vært med på å dra opp gjennomsnittet noe...

Midt i mellom spinnemaskiner holdt strikkeekspert Annemor Sundbø foredrag for interesserte koftefest-deltagere. 

Mellom spinnemaskiner fikk deltagerne høre foredrag med Annemor Sundbø om strikking i billedkunsten. Norske malere har festet til lerretet de første utgavene av det som siden ble Fana- og Setesdalsgensere. Mellom spinnemaskinene ble det også arrangert Catwalk, hvor deltagere fra koftetreffet stilte opp som modeller. Det ble vist kofter i nye versjoner basert på trender fra 1920-2010, designet av Tone Loeng. Lørdagen ble som vanlig avsluttet med en festmiddag, kåring i en designkonkurranse og overlevering av stafett/strikkepinnen.

Catwalk-modellene iført modeller basert på mote fra 1920-210. Undertegnede som nr 2 i rekken iført 1930-modellen. 

For de som holdt ut til "the bitter end", dro de videre til Lindesnes Fyr på søndagen for å fortsette strikkingen, Mens andre tok fatt på den lange veien hjem, og var selv som passasjer så heldig at jeg kunne fortsette strikkingen i hyggelig selskap enda noen timer. Jeg har for lengst kommet til den konklusjon at folk som strikker må være ualminnelig hyggelige!

Hvor strikkepinnen går neste år? Drammen er valgt som åsted for våren 2017- vakreste eventyr. Vel i alle fall om du er over gjennomsnittet interessert i kofter. Vi er lovet både spennende foredragsholdere og kofte-tog! Selv har jeg allerede påbegynt planleggingen av neste års kofte-garderobe. Over gjennomsnittet interessert med andre ord.

For flere oppdateringer kan du like og følge Helles Syskrin på Facebook.  

VINTERSTRIKK MED EN SVING

Vinterferien er rett om hjørnet, og hva passer vel bedre da enn å planlegge neste prosjekt. Etter å ha strikket på kofter i flere måneder, er jeg plutselig i full gang med vår- og sommerstrikk! Hvor nå det måtte komme fra? ( Jeg måtte smile da Gitte kommenterte at jeg snart kunne kalle bloggen Helles Strikkeskrin. Til søm-interesserte kan jeg forsikre at det snart kommer mer søm). Denne modellen er derimot ingen typisk sommer-strikk. Ideen dukket opp i fjor høst, etter at jeg hadde strikket et par andre omslagsmodeller.

Telesving er en kombinasjon av nytt og gammelt. Strikket i ull og alpakka, Tumi fra Rauma.

Jeg liker løsningen med omslagslukning, da den sitter som regel godt, og er et snitt som kan gi et feminint preg på et plagg.  Fortsatt inspirert av norsk tradisjonsstrikk hadde jeg lyst til å eksperimentere litt med en moderne og elegant form, i kombinasjon med tradisjonelle mønsterborder. Jakken har fått navnet "Telesving", ettersom jeg har hentet inspirasjon fra border i Telemarkskoften.

Den opprinnelige Telemarkskoften, og inspirasjonskilden. Bildet er fra Sandnes garn mønster.

Valg av garn
Valg av garn var ikke uten betydning, da jeg ønsket et garn med litt fasthet. Til en omslagsmodell kan det være greit at strikketøyet ikke er altfor løst, da omslagslukningen gjør at det fort kan dras helt ut av fasong dersom det ikke er hold i strikketøyet. Valget falt på Tumi fra Rauma, 50 prosent ull og 50 prosent alpakka.

Jeg har rynket ermene lett på toppen for at ermene skal sitte pent over skuldrene. 

Munter eller elegant?  
Fargen var vanskeligere å bestemme, da jeg har en forkjærlighet for varme jordfarger. Jeg holdt lenge en knapp på rødt og oransje, før jeg kom til at fargene med fordel kunne dempes noe om ønsket om «elegant» skulle innfris. Alternativet ble mørk og lys petrol, som jeg syntes fungerte godt. Jeg vurderte også to gråtoner, som jeg tror godt kunne gitt et vel så elegant uttrykk som petrol. Men kom til at det var større sjanse for at jeg ville bruke jakken i ettertid dersom den var laget i en litt friskere farge enn grå.

Knytebånd kan selvsagt byttes ut med knapper. Selv foretrekker jeg knytebånd da jeg synes at den sitter bedre på.

Selve modellen hadde jeg nesten allerede klar basert på en tidligere omslagsmodell, (den kommer på bloggen om ikke så lenge). Utfordringen var å få kantene til å fungere. Jeg ønsket nemlig at de både skulle legge seg pent under bysten, samtidig som de var høye nok til at de gikk litt opp i halsen. Utfordringen ble da å finne riktig bredde på borden, i kombinasjon med selve fellingen til halsen. Jeg kan skrive under på at mønsterkonstruksjon fordrer at man er god venn med kalkulatoren.

Mye utregninger, prøving og feiling følger etter de første skissene. 

Selv om selve ideen til modellen var strippet for perler og pynt, og var egentlig ganske enkel, klassisk og elegant, fant jeg meg ikke helt overraskende tidlig dypt nede i perleboksen. Jeg har etter beste evne forsøkt å holde dekorasjonsfargene i samme tone eller familie, så den ikke skal tippe over og bli mer morsom enn elegant i uttrykket. Om jeg har lykkes med det må nesten andre bedømme. Selv likte jeg godt den ekstra pynten, samtidig som jeg ser at den vil vært langt mer sporty uten broderte border og heklekanter.

Heklede kanter og perler gjør modellen litt mindre sporty, men til gjengjeld mer feminin. Og personlig.

Resultatet
Jakken har vært en av de mest brukte plaggene denne vinteren. Antageligvis fordi den kan brukes til både bukser og skjørt samtidig som jeg synes den litt høye kraven har vært god på kalde dager. Nå gjenstår det å se om den kan falle i smak hos flere. Mønsteret kommer på trykk i ukebladet Familien 7. mars. Den kommer i tillegg ut i engelsk versjon på Ravelry i løpet av våren.

Ingen tvil om at jakken har blitt godt brukt i løpet av vinteren, og funderer på å likevel strikke en til i rødt og oransje? 

Om hesten står der...
Jeg er en god katastrofetenker. Faktisk litt for god vil noen si. En egenskap jeg gjerne skulle vært litt mindre god i. Jeg husker en episode hvor husbonden og undertegnede var på vei til München med et flybytte i København. Flyet fra Oslo var mye forsinket, og transfertiden begynte å nærme seg overtid i forhold til å rekke neste fly. Mens jeg satt og kriseplanla: Hvor langt er det mellom gatene (og hvor lang tid tar det å løpe med høye hæler?) Hvor er SAS-skranken på Kastrup? Får vi byttet til neste avgang med de billigste billettene? Hva koster nye billetter? Om vi ikke kommer med neste fly, hvor overnatter vi? Mens jeg var i full beredskap og plana hvordan vi skulle løse «krisen», satt Husbonden og koste seg med utsikten og nøt en kald øl. Jeg var for stresset til å drikke noe som helst. Vi rakk neste fly. Jeg var fullstendig utslitt! Husbonden derimot hadde innstilt seg på at uansett hva som skjedde ville det ordne seg på en eller annen måte.

Hva er det verste som kan skje? Og går alt galt om ikke akkurat du tar ansvar?

Da vi for noen uker siden fikk beskjed om at alt tydet på at familiens lille dachs var alvorlig syk, og hadde muligens kun 3-6 måneder igjen å leve, var kriseplanleggeren umiddelbart på plass. Inntil jeg kom til å huske på et Pippi-sitat. (Dette er et sitat jeg har blitt gjenfortalt, så det er mulig det er Tommy som spør og ikke Annika). Pippi skal hoppe ut av vinduet, hvorpå Annika spør om hun ikke er redd for å slå seg. Pippi svarer at om hesten står under vinduet og tar henne i mot så er det fint. Men det går også fint om den ikke står der. Hun klarer seg med andre ord bra uansett hva som skjer, - hun tåler å få noen skrubbsår. Med all verdens kriseplanlegging kunne jeg hverken få flyet til å fly fortere, eller endre prøveresultatene til familiens firbente familiemedlem.

Noen synes matmor muligens burde få seg en annen "hobby", som å klø noen bak øret?

Til tross for håp om det beste og forebredt på det verste, gråt jeg likevel da dyrlegen ringte og fortalte at den skummelt utseende svulsten var av den ufarlige varianten. Hun kan leve i mange år til! En nyhet hovedpersonen selv tok med tilsynelatende stoisk ro, i motsetning til resten av familien. Men utover det å være takknemlig over utfallet, har denne hendelsen også vært en god påminnelse om å ikke bruke energi på det man likevel ikke har kontroll over. Hjertesorg er enten vi liker det eller ikke en del av livet. For selv om «hesten ikke skulle stå der» så går livet videre, med eller uten skrubbsår og hjertesorg.

Modell og materialer

Design: Telesving- Mønsteret kommer i Familien 7. mars. Engelsk versjon kommer på Ravelry

Materialer: Str Small, 500 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull

Fra lager: ja

Farge: Mørk petrol 6396, lys petrol 1244. naturhvit SFN10

Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm

Kjøpt hos: Strømmen Husflid

Tilbehør: perler

Størrelse: S/36

JOSEFINE - ET GLIMT AV BAKKLANDET

Allerede før jeg begynte å strikke på Sofie, var skissen til Josefine klar. Det samme var fargevalget. Inspirasjonskilden var den samme som for Sofie. Gamle tekstiler og tapeter, hvor blomstene i mønsteret er sterkt inspirert av Trønderbunadens flotte livstykke. Fargene har jeg igjen hentet fra trehusbebyggelsen på Bakklandet i Trondheim. Det ser ut til å bli en egen «Bakkland-serie», hvor votter og lue er under utarbeidelse, og skisser til barnemodeller ligger klare til utregning.  – En interessant måte å arbeide på, hvor du finner noe du synes er spennende, i dette tilfellet et mønster, og jobber videre med dette uttrykket i ulike former.

Josefine er andre modell ut fra det som nå ser ut til å bli en liten serie med design basert på den samme inspirasjonskilden.

Modellen
Mens Sofie var inspirert av 40-tallet; feminin, kort, kroppsnær og sporty, har Josefine et enkelt og løsere, men fremdeles feminint snitt. Ønsket var å lage en litt sporty og moderne variant av en kofte, samtidig som jeg ønsket å pynte den opp litt. Og det var nettopp i ønsket om å pynte den opp, og samtidig beholde den enkel, og kanskje til og med litt sporty, utfordringen lå. Det kan nesten beskrives som en balansekunst. Et av stikkordene jeg arbeidet ut i fra var «ro».

Isydde ermer betyr at ermene er fasongstrikket og at det er laget en felling til ermehull. Isatte ermer er derimot betegnelsen på en erme som er sydd inn på bolen uten fasongtilpasning. For å dekke over sårkantene etter oppklipping over ermehull har jeg sydd på skråbånd for at det ikke skal bli for tykt. 

"Ro" som fargevalg
Ønsket om "ro" lå bak fargevalget. Fargene er som for Sofie hentet fra gammel trehusbebyggelse. Den litt grønnlige blåtonen, som dessverre er nesten umulig å gjengi på bilder, gir et litt mykere uttrykk enn den kvikkere røde fargen jeg valgte for Sofie, og passet således godt til modellen. Den brune fargen i kontraststripen ble valgt da jeg syntes den harmonerte godt til bunnfargen, samtidig som den bidro til et rolig uttrykk.

Fargene har jeg igjen hentet inspirasjon fra trehusbebyggelsen på Bakklandet i Trondheim. Brunt, blå og grønnblå.

Bunnmønsteret er det samme som i Sofie, samtidig som jeg har laget en litt annen variant i borden nederst på ermene. Jeg vurderte en stund å ha mønstrede ermer og raglanfelling, men kom til at om mønsteret ikke skulle bli for voldsomt, burde jeg ha lange ensfargede mansjetter. Da jeg også hadde et ønske om å brodere og pynte, hadde jeg likeså et behov for en litt annen mønsterbord. Ensfargede isydde ermer, med mønstrede mansjetter, ble da valgt. Dekorere hele jakken var aldri et alternativ. – Det hadde i alle fall vært vanskelig å kombinere med ønsket om «ro».

Om jeg strikker mønster strikker jeg ofte klippemaskene i annehver farge for å lage vertikale striper som det er enkelt å følge ved søm og oppklipping. Å vrangstrikke klippem er også et godt alternativ, da gjerne 2 vr, 1r, 2 vr, som også gir en stripe.

En først litt utilsiktet designglipp førte til at båndet under bysten ble til «belte i livet». Jeg hadde beregnet avstanden mellom fellingene opp til båndet litt fort kort, noe som gjorde det ensfargede stykket kortere enn først planlagt.

Stripen som først var tiltenkt under bysten gjorde seg også godt som belte i livet. 

Dette oppdaget jeg først et stykke opp i den mønstrede delen. De som har fulgt meg en stund vet at jeg ikke er fremmed for å rekke opp for «bagateller». Her falt jeg derimot ned på at det i grunnen var helt greit at skillet kom i livet. Den ble slik mer ulik Sofie, og tålte fint et større mønstret bærestykke da ermene var ensfarget.

Jeg har forsøkt å holde meg til duse farger, og brukt perler i lys petrol og sølv som kontrast til garnet.

Fargene jeg brukte i dekoreringen har jeg forsøkt å holde ton i ton, eller i samme «familie», for at de ikke skal gjøre jakken for urolig med all pynten. Stikkordet for fargene var som sagt "ro". Det er alltid en avveining i forhold til bruk av detaljer, hva og hvor mye, før de ender opp med å slå hverandre i hjel.

God og varm ble den også. Den er testet, og funnet at den passer fint til" fysisk aktivitet", om ikke akkurat i skiløypa. 

Resultatet
Er man glad i perler - vel da kan det fort ta litt overhånd. Jeg har lekt med perler, heklet og brodert, og storkost meg. Om den blir noens førstevalg i skiløypa, det kan nok diskuteres. Men alt i alt er jeg rimelig godt fornøyd med resultatet, selv om jeg er den første til å innrømme at den ved første øyekast neppe vil kunne beskrives som «sports-genser». Men feminin, og inspirert av Bakklandet, det synes jeg den ble.

Den har vært morsom å strikke, ikke minst satte jeg pris på å kunne ta frem perleboksen igjen. 

Hjertesorg 
Jeg har alltid en stabel med bøker liggende på nattbordet. –Jeg synes at bare det å holde i en bok, bla i den, (og lukte på den), gir en form for ro, og en fin avslutning på dagen. Breneé Browns siste bok, Reis deg med ny styrke, har vært periodens utvalgte kveldslektyre. I et av kapitlene tar hun for seg hjertesorg som noe langt mer enn bare den romantiske delen vi ofte forbinder med hjertesorg. Vi forbinder det som regel med romantikk og gjerne ugjengjeldt kjærlighet. I følge Brown handler hjertesorg om kjærlighet som tar slutt, uten at den behøver å være gjengjeldt. Som at du mister en du er glad i, et vennskapsforhold som tar slutt, en kjærlighet som aldri ble noe av, tap av en arbeidsplass og lignende. Hun beskriver hjertesorg som lengselen og sorgen over å miste noe(n) du er glad i. Jeg reflekterte mens jeg leste boken at jeg selv hadde beskrevet sorgen etter min fars bortgang som et «kjærlighetssavn».

Under boklanseringen møttes psykologer og forfattere for å diskutere, mot og sårbarhet. Kathrine Aspaas har skrevet forordet

Å ha en firbent livskamerat innebærer at man på et tidspunkt kan bli stilt overfor vanskelige valg. Familien er satt i en form for beredskap da den firbente har vært syk, og mye tyder på at hun kan stå overfor en alvorlig diagnose. Vi har måttet spørre oss selv; hva gjør jeg for «meg», og hva gjør vi for henne.  Livet er så visst ikke for pyser, det kan være fantastisk, fylt av glede og regelrett vakkert, men også vanskelig og smertefullt. Når livet går i motbakke er det godt å kjenne på takknemlighet for det gode vi har i livet, og de som holder av oss. Og, kjenne på takknemlighet for hver dag vi får beholde vår lille følgesvenn. Hjertesorgen, den kommer tidsnok.



Modell og materialer
Design: Josefine. Mønsteret kan kjøpes på Ravelry
Materialer: Str Small, 600 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull
Fra lager: ja
Farge: lys petrol 1244, mellombrun SFN85 og naturhvit SFN10
Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: 9 knapper
Størrelse: S/36

Ps. Du kan like og følge Helles Syskrin på Facebook.