KOFTEFEBER PÅ SØRLANDET

Det har skjedd en liten revolusjon når det gjelder antall strikketreff som arrangeres i løpet av året bare her i Norge. I motsetning til for noen år siden kan man reise på strikketreff flere ganger i måneden om man virkelig vil. Nå er det ikke mange strikketreff jeg prioriterer å delta på, til det er tiden for knapp og innholdet i lommeboken for tynt. Men koftetreffet, eller koftefesten, det prioriterer jeg. Man kan på mange måter si at det første steget mot å utgi egne design startet på koftefesten i Trondheim i fjor. I år samlet kofteinteressen drøyt 160 over gjennomsnittet kofteglade damer. Jeg er med andre ord langt fra den eneste som er bitt av denne lidenskapen og interessen.

Drøyt 160 koftekledde damer foran Sjølingstad Uldvarefabrikk. 

Koftefesten er et vandrearrangement hvor stafett/strikkepinnen blir overlevert til neste års arrangør som avgjør hvor neste treff skal holdes. Lindesnes var i år valgt som destinasjon, da det ikke lenger er hotell i Mandal. Selv om en del nok gjerne hadde besøkt en av våre sjarmerende sørlandsbyer, kunne ingen klage på omgivelsene på Norges sydligste punkt. Sjøutsikt fra hotellrommet, turmuligheter langs svaberg og besøk på Lindesnes Fyr veide langt på vei opp for mangelen på småbysjarm. For å ikke snakke om hva hyggelige deltagere kan gjøre med trivsel.

Dyp konsentrasjon over strikketøyet i hyggelig selskap.

Det er noe med å treffe andre likesinnede. Utgangspunkt som alder og yrke spiller liten rolle i disse møtene som preges av en genuin interesse for håndarbeide. I tre dager strikkes det, diskuteres kofter, farger, garn og strikketeknikker. Og litt annet, for de fleste knytter nye bekjentskaper og vennskapsbånd på slike treff. Som tidligere nevnt så var det på forrige koftetreff jeg traff andre som ga meg nok tro på egne design til å utgi dem.

Tone Loeng og Vanja Blix Langsrud, initiativtagere til den første koftefesten og to vennskapsbånd som ble knyttet i Trondheim. Vanja har igjen tatt over stafett/strikkepinnen for neste års arrangement. 

Denne gangen fikk jeg også endelig anledningen til møte to bloggere jeg har fulgt gjennom flere år, Lone og Gitte. Selv om man føler at man nesten kjenner hverandre etter å ha lest hverandres blogger og kommentarer, så er det spesielt og hyggelig å endelig møtes ansikt til ansikt. Som Lone sa, Selv om vi presenterer et redigert bilde av oss selv i bloggen, så er det ikke til å unngå at vi også deler mye  av hvem vi er.

Karmin hadde tilbud til koftefest-deltagere som tok turen innom. 

Selv var jeg en del av et tre-spann som dro ned allerede på torsdag. Vanja som var sjåfør ønsket å reise innom Kristiansand og Karmin. For de uinvidde er Karmin antageligvis Kristiansands største garnbutikk, og livsfarlig for alle med dårlig impulskontroll i møte med farger og fibre. Ellen, en del av trekløveret og jeg sto raskt med hver våre nøster i okergult, og kjempet innbitt mot fornuften. Det ble selvfølgelig styggdyrt. En pose fylt med alpakka fra Isager kan fort bli det. Men lykkefølelsen mens jeg planla prosjektet, fant nøkkelen til fargefordeling mens mønsteret tok form, og den barnlige gleden da jeg tok i mot posen over disken - vel den var verdt hver krone. Det er i alle fall det jeg har forklart Husbonden.

Flotte omgivelser rundt Lindesnes Fyr. 

Fredag rakk vi en tur ut til Lindesnes Fyr, mens resten av dagen gikk med til strikking og mingling før Vanja Blix Langsrud og Tone Loeng presenterte boken Koftefest, som er et direkte resultat av forrige koftetreff. Boken inneholder blant annet nye utgivelser av etterlysninger etter modeller fra deltagerne i Facebook-gruppen Koftegruppa.

Lykke kan ikke kjøpes for penger, men jakten på (g)ull er ikke så langt unna. 

Besøket på Sjølingstad Uldvarefabrikk på lørdagen var utvilsomt et av treffets høydepunkter. Fabrikken er en del av Vest-Agdermuseet, som fortsatt har garn og teppeproduksjon. Fabrikken både karder, spinner og farger eget garn. I museumsbutikken hersket det bortimot paniske tilstander da drøyt 160 damer saumfarte hyller etter sitt neste prosjekt. I jakten på (g)ull ble kurver fylt opp, andre måtte gå to ganger da en favn med garn skulle vise seg likevel å ikke være nok. Ca 100 kg garn ble revet ut av hyllene på bare noen timer, noe som tilsvarer ca 600 g per person. Undertegnede kan ha vært med på å dra opp gjennomsnittet noe...

Midt i mellom spinnemaskiner holdt strikkeekspert Annemor Sundbø foredrag for interesserte koftefest-deltagere. 

Mellom spinnemaskiner fikk deltagerne høre foredrag med Annemor Sundbø om strikking i billedkunsten. Norske malere har festet til lerretet de første utgavene av det som siden ble Fana- og Setesdalsgensere. Mellom spinnemaskinene ble det også arrangert Catwalk, hvor deltagere fra koftetreffet stilte opp som modeller. Det ble vist kofter i nye versjoner basert på trender fra 1920-2010, designet av Tone Loeng. Lørdagen ble som vanlig avsluttet med en festmiddag, kåring i en designkonkurranse og overlevering av stafett/strikkepinnen.

Catwalk-modellene iført modeller basert på mote fra 1920-210. Undertegnede som nr 2 i rekken iført 1930-modellen. 

For de som holdt ut til "the bitter end", dro de videre til Lindesnes Fyr på søndagen for å fortsette strikkingen, Mens andre tok fatt på den lange veien hjem, og var selv som passasjer så heldig at jeg kunne fortsette strikkingen i hyggelig selskap enda noen timer. Jeg har for lengst kommet til den konklusjon at folk som strikker må være ualminnelig hyggelige!

Hvor strikkepinnen går neste år? Drammen er valgt som åsted for våren 2017- vakreste eventyr. Vel i alle fall om du er over gjennomsnittet interessert i kofter. Vi er lovet både spennende foredragsholdere og kofte-tog! Selv har jeg allerede påbegynt planleggingen av neste års kofte-garderobe. Over gjennomsnittet interessert med andre ord.

For flere oppdateringer kan du like og følge Helles Syskrin på Facebook.