EN LEK MED BÅND OG TRADISJONER

Det er endelig tid for et innlegg om søm igjen. Jeg har sett konturene av at dette holder på å utvikle seg til en strikkeblogg, noe som ikke har vært tilsiktet. Når jeg nå har satt meg ned foran symaskinen igjen er det med en viss fare for å bli arrestert av både bunadspoliti og andre kulturhistorikere. Jeg har tatt meg friheten til å leke med både tradisjons-søm og klesskikker. Inspirasjonen har i og for seg vært til stede lenge, noe som blant annet kan sees i en del av strikkemodellene mine. Inspirasjon til blusen kom da også mens jeg holdt på å forberede tilbehør for fotografering til noen av mine strikkedesign.

En bunadsskjorte med bringeklut har vært helgens prosjekt. 

På Heimen i Oslo har de et fantastisk utvalg av bånd, og en del lekre bunadsstoffer. Med andre ord et lite eldorado om man er glad i bunader og tradisjons-håndverk. Mens jeg lekte og boltret meg blant båndene i hyllene fikk jeg øye på noen flotte bunadsskjorter. De var i nydelige farger, gjerne i silke, og litt annerledes i snittet enn den vanlige hvite bunadsskjorten med nuppereller.

Bringekluten er et løst forstykke som festes på hver side under kraven. bringestykket er litt kortere enn resten av skjorten.

De siste brikkene falt på plass da jeg så Tine Solheims flotte bunadsskjorter som hun syr til beltestakker. (Til mine danske og svenske lesere - en beltestakk er en norsk bunad fra Telemark-fylke). Og dermed var ideen klar. For jeg hadde lagt merke til at en del av skjortene var sydd i silke, og forsto at jeg endelig hadde funnet prosjektet til en meter med oransje thai-silke, jeg har hatt liggende i årevis på vent i hyllene.

Bringestykke er sydd fast på den ene siden, og festet med hempe i den andre. 

Tilbake på Heimen fikk jeg beskjed om at mønster til disse skjortene ikke ble solgt løst. Et raskt blikk på meg avslørte dog at "One Size" fordelt på 158 cm fort kunne bli litt stort. Jeg unnlot å nevne at jeg neppe hadde råd til å kjøpe skjorten ferdig, men spurte da om jeg kunne få se hvordan den var sydd - så jeg kunne lage den selv i min størrelse. Noe jeg også fikk. Dermed startet et nitidig studie av snitt og sømmer, før jeg fant ut at jeg antageligvis ville gjøre noen moderniseringen. Jeg hadde tross alt ikke tenkt å bruke min bluse til en beltestakk.

Ermene er nesten kvadratiske når de klippes. Det legges legg/rynker på toppen, og syes en kile under ermet.

Bunadsbluser er i prinsippet ofte satt sammen av rektangulære deler. Selve skjorten er en stor del, hvor det er klippet hull til hodet i midten. Ermene er klippet rett, og satt på med en kile under ermet. Det spesielle med denne bunadsblusen, som hadde fått meg interessert i utgangspunktet, er rynkene i halsen som går forbi kraven. Etter søm-studien på Heimen oppdaget jeg at det var et løst forstykke, en bringe-klut, som ble festet med en hempe på den ene siden. Bringekluten var litt kortere enn resten av blusen, noe som passet meg utmerket da en meter med silke var i knappeste laget.

Selve skjorten er klippet som et helt stykke, hvor den er klippet opp i front og laget åpning til hals. 

Rynkene i halsen er laget med en strikk. Jeg forsøkte å legge inn et bånd, da jeg syntes det var rart at man brukte strikk i et tradisjonsplagg. Men valgte likevel strikk til slutt, da jeg så at strikken ga en bedre stødighet til rynkene enn det jeg fikk til med båndet.

Mansjettene var den morsomste delen hvor jeg enklest  kunne sette mitt personlige preg på plagget. 

Mansjettene var definitivt den morsomste delen å sy, og der jeg hentet inspirasjon fra Tine Solheim. Istedenfor mansjettknapper laget jeg trukne knapper og hemper til lukning. Farger og bånd ble lagt så de matchet et belte jeg hadde laget tidligere til fotoshooten. På kanten av mansjetten la jeg en rolour som jeg syntes fungerte fint som avslutning.

Beltet i livet holder bringekluten på plass. Bunadsskjorten krever med andre ord et høyt liv.  

Resultatet
Bunadskjorten med bringeklut har vært utelukkende morsom å sy. Dessuten var det gøy å arbeide med et prosjekt hvor noe lå som faste rammer rundt, samtidig som det var rom for å sette sitt personlige preg på plagget. Hva jeg skal med en slik skjorte uten en beltestakk? Vel det får tiden vise. Selv synes jeg den godt tåler å brukes til flere anledninger.

Skjorten fungerer også til annet bruk, selv om jeg nå funderer på om jeg likegodt skal lete i lageret etter et egnet stakkestoff? 

Fargeglede og IT-problemer
Litt variabel aktivitet på bloggen skyldes ikke at den er hverken glemt eller forlatt, men at tiden til tider ikke strekker til alt man har lyst til å gjøre. Helger har vært fylt med aktiviteter, samtidig som jeg har vært redd pc-en min med alt av bilder og filer skulle ta kvelden flere ganger i løpet av de siste ukene. Dette er antageligvis et av de siste blogginnleggene jeg skriver på denne pc-en, hvor god tid og tålmodighet har blitt den viktigste arbeidsmetoden. For en som er født utålmodig kan det oppleves som en aldri så liten prøvelse...

Togstrikk er både en nødvendighet og hygge når man er på farten. 

Tid og tålmodighet må man også ha om man skal farge garn med planter og urter. - Men tilsvarende veldig mye morsommere og givende enn Pc-problemer! På et foredrag i Skedsmo Husflidslag ble vi tatt igjennom hele fargesirkelen i plantefarging. Både, lus, røtter og sopp er blant det som brukes til farging av garn. Foredragsholderen hadde med ulike typer garn fra samme fargebad, hvor ren ull var blitt sterk oransje mens silken kun var blitt lys aprikos.

Fargesirkel laget på bakgrunn av farging med sopp. Belager meg på sopp-plukking til høsten

Rødfarger kan man få av Krepp, Kochinelle (lus) eller Kanelrødsopp for å nevne noe. Farging med Koschinelle tok mye over farging av rødt etter at man ikke lenger fikk tak i purpur. Blått er ganske interessant for her handler det ikke om hvor lenge garnet ligger i fargebadet, men hvor mange ganger det blir utsatt for luft. Flere blåfarger oksiderer, som Indigo, og gir en sterkere farge for hver gang det har vært dyppet i fargebadet og så blir tatt opp og utsatt for luft. Gult er en av de fargene som er enklest å finne fargestoffer til. Bjørk, Pors, Hestehov, Kanelsørsopp, Rabarbra... osv.

Farging med ulike typer planter og røtter. Fargen kan også få ulik intensitet basert på hvordan garnet er forhåndsbehandlet.

Så interessant opplevde jeg foredraget at jeg likegodt har meldt meg på kurs i plantfarging i sommer. Samtidig har jeg varslet husbonden om at Fårikålkjelen vår kan gå en svært uviss skjebne i møte. Den kan nemlig snart være full av garn isteden for mat! Men neste helg, da er det igjen strikking som gjelder. - Helgen skal tilbringes i Mandal på kofte-fest. Og kanskje treffer jeg deg der med strikketøy?

Modell og materialer
Design: Bunadsskjorte med bringeklut.
Materialer: 1 m Thai-silke
Fra lager: ja
Farge:brent oransje
Kjøpt hos: Stoff og knapper er kjøpt hos Lillestrøm Sysenter, Bånd er kjøpt hos Heimen i Oslo
Tilbehør: 6 knapper, 2 x 15 cm strikk
Størrelse: 36