Blomstring i Setesdal

Det er et par ting som ikke behøver å tallfestes; som for eksempel hvor mange sko en kvinne har, hvor mange timer man bruker i uken på strikking, eller hvor mange kofter man egentlig trenger. Denne koften hadde vært planlagt en god stund uten at jeg hadde kommet noen vei med den. Første utfordring var modellen, som jeg ikke klarte å se for meg. For utgangspunktet for prosjektet var nemlig kun et olivengrønt garn fra Tumi, (Rauma),som jeg hadde lyst til å arbeide med. En bolero ble vurdert , - dette var før jeg hadde strikket to andre boleroer i restegarn, men møtte da  på utfordring nr. to: fargesammensetningene. - For selv om modellen ikke var klar, var det tilsvarende klart at jeg ville brodere og dekorere!

Siste kofte før sommerferien, - det kan jeg i alle fall garnatere. Strikket i Tumi.

På Husfliden i Oslo hadde jeg fått hjelp til å plukke ut et par ekstra farger, en syrlig grønn og en frisk rosa. Det var antageligvis der det stoppet opp, - rosa er ikke min farge. Så endte det som det av og til gjør, posen med garnet ble liggende på vent i gangen i påvente av langtidslagring på syrommet eller til hygge i sofaen.

Blonden som ga inspirasjon til fargesammensetningene.

I mange uker gikk jeg og klemte litt på garnet uten å komme noen vei før jeg fikk inspirasjon til fargene fra en blonde (på en BH av alle ting). Utfordringen var nå at en bolero ikke lenger var aktuelt å strikke da jeg nylig hadde strikket to boleroer til Koftefesten.

Modellen er strikket rett opp, med økning fra midje. Den er klippet opp foran og til ermer til slutt. 

Modellen
Inspirasjonen til modellen kom i kjølvannet av Koftetreffet; en variant av blomster og Setesdalsmønster tok form. Bordene ble strikket etterhvert og uten den helt store planen, bortsett fra at det skulle være en bred blomsterbord på toppen. Den enkleste måten å få mønsteret til å passe over skuldre, bryst og rygg er å velge en rundfelling, eller en raglanfelling. Nå er jeg ikke veldig begeistret for rundfelling da jeg synes at et isatt erme sitter bedre på. Jeg synes også at halsen på en rund- eller raglanfelling ofte kan bli litt høy og tett, om den da ikke kompenseres ved å bli litt stor?

Jeg følte mest for å innvilge meg en liten og stille gråt når jeg oppdaget feilen. Det eneste som hjalp var å rekke opp...

Ermene
Løsningen ble å regne seg ut til et erme hvor mønsteret passet med for og bakstykket. Ikke like enkelt som jeg først hadde tenkt da mønsteret på for og bakstykket ikke var likt. Jeg måtte dermed lage mønster til ett erme og så speilvende det. Å strikke speilvendt fikk jeg nemlig ikke til!

Overgangen mellom bol og erme i blomsterborden var det jeg jobbet mest med for å skulle passe. 

Ermekuppelen ble strikket frem og tilbake da jeg ikke ønsket en oppklippskant på ermene i tillegg til den som allerede var på bolen. Det ble mye telling, og muligens litt mye å holde styr på for da jeg trodde jeg var i mål oppdaget jeg at jeg hadde glemt en omgang på det ene erme. Det var ingen vei utenom opprekk, eller bakoverstrikk som jeg også har hørt det omtalt som. For å dekke sårkantene etter maskinsøm på bolen sydde jeg på skråbånd da jeg syntes det hadde blitt litt tykt å strikke et belegg over denne kanten.

Brodering og pynt synes jeg er litt av kosen med arbeidet. Det blir dessuten et ekstra personlig preg på plagget. 

Pynt og litt mye perler
Brodering eller pynt av jakken tar alltid litt mer tid enn hva jeg har regnet med. - Jeg har rett og slett intet ønske om å forsøke å regne på hvor mye tid jeg har brukt på jakken. - Men, nå skal det sies at jeg synes at pyntingen er en svært hyggelig, selv om det kan være en tidkrevende aktivitet. Jeg kan muligens ha gått litt amok i perleboksen underveis, det er noe med å stoppe i tide, men det er også noe med kunne slå seg litt løs og leke litt.

Også over ryggen synes jeg overgangen mellom erme og bol fungerer fint i blomsterborden.

Resultatet
Det ferdige resultatet ligner overraskende mye på hvordan jeg hadde forestilt meg koften når jeg først hadde fått ideen til modellen og til fargene. - Noe som ikke er like vanlig for undertegnede. Jeg ser at jeg kunne ha felt av litt brattere øverst på ermekuppelen, men synes det likevel fungerer greit. Det er første gang jeg strikker med Tumi og er foreløpig godt fornøyd, det var i alle fall et svært godt garn å strikke med. Om det blir den siste koften jeg strikker? Vel, - nei det blir det nok ikke. For selv om jeg underveis var i tvil om jeg hadde satt i gang med prosjektet dersom jeg hadde visst hvor mye arbeid som lå foran meg, så synes jeg at gleden over å få den ferdig oppveide alt strevet jeg hadde hatt med den.

Det sto om to perler for å få den ferdig i dag. De to siste perlene kom heldigvis til syne bak putene i strikkekroken. 

Det er snart sommer
Det er noe med å kjenne sitt publikum. Jeg skjønte ganske raskt at jeg hadde "klaget" til helt feil publikum når jeg øste ut min frustrasjon over litt for mange prosjekter i sofaen. Jeg ble derimot både lettet og glad over å kunne forklare for de jeg bor sammen med at det er helt normalt med garndepoer ulike steder i huset, og at et par strikketøy i sofaen ikke gir grunn til klaging. Yes!

Påfyll med kunst. Her fra Bryggerhuset på kallum Søndre, med tegninger fra Tommy Blom.

Jeg skjønner ikke  hvor tiden blir av, for snart er det sommerferie og ferien vår er fortsatt litt i det blå. Det er i grunnen mye som svever litt i det blå akkurat nå, men nå velger jeg å se på det som rom for nye muligheter. Så får tiden vise akkurat hvilke muligheter det er som dukker opp. I mellomtiden gjelder det å fylle på med gode opplevelser og inspirasjon til mer kreativitet.

Modell og materialer
Design: eget
Materialer: 450 g Tumi/350g og 100g
Fra lager: ja
Farge: olivengrønn og naturhvit
Strikkefasthet: 24 m = 10 cm p 3
Kjøpt hos: Husfliden i Oslo
Tilbehør: restegarn, 8 knapper, perler
Størrelse: S

En ganske så enkel jeanskjole

Jeg har har alltid hatt en egen forkjærlighet for dongerikjoler og skjørt. De er praktiske og anvendelige da de både tåler røff behandling og kan pyntes opp til bruk på jobb eller litt pent. Jeg har sikkert hatt mer enn min andel med jeanskjoler og skjørt opp i gjennom årene, og kan fortsatt huske mitt første dongeriskjørt som barn på 70-tallet med broderte blomster og sommerfugler på. Jeg vet ikke om det var derfor designerspiren ymtet frempå at jeg kanskje ikke skulle brodere så mye på denne modellen, eller om hun rett og slett har observert at jeg har hatt en tendens til å applikere eller brodere på det meste av det jeg lager i det siste?

En helt enkelt jeanskjole - uten rysjer, broderier eller applikeringer!

Modellen
Modellen til kjolen, som var helt i tråd med designerspirens formaninger, kom til meg lenge før jeg kjøpte stoffet. Da det har skortet på både overskudd og sylyst i lange perioder, har mange søm-ideer forblitt kun ideer. Et fåtall av ideene har heldigvis blitt skissert før de forsvant, - denne kjolen var heldigvis en av dem. Ideen var en enkel hverdagskjole, sydd i en kvalitet med litt stretch for å bevare komforten, knapper i front og litt gode lommer. Mønsteret ble så tegnet ut på bakgrunn av et eget grunnmønster.

Ideen til modellen slik den først ble skissert. Store og gode lommer, knapper i front, et "belte" under livet for å sikre at den sitter godt.
Ermene er som er klippet som en forlengelse av overdelen og sydd sammen over skuldrene. 

Materialene
Jeg hadde tidlige kjøpt med meg et "mellomblått" jeansstoff fra Stoff og Stil som var tiltenkt en kjole eller skjørt, men som skulle vise seg å bli for tykt for denne modellen. Det andre problemet med stoffet var at det hadde kommet en stor stripe midt på stoffet etter der hvor det hadde vært brettet, noe som gjorde det litt plundrete å planlegge en kjole i en voksenstørrelse uten å få med den skjemmende stripen. - En barnemodell er nå under planlegging av dette stoffet.

Materialene, en mørk dongeri med stretch, bomullstoff og krokelissebånd.

Dermed ble et mørkere og tynnere jeansstoff kjøpt inn. Denne kvaliteten har jeg tidligere sydd både kjole og skjørt av med godt resultat. Men, denne gangen opplevde jeg at det kom striper også på dette stoffet etter vask. Jeg måtte bare erkjenne at dette var det jeg hadde å arbeide med, og måtte gjøre det beste ut av det jeg hadde til rådighet. Kunststykket ble da å forsøke å klippe delene på en slik måte at de mest synlige stripene ikke endte der de ble mest synlig på plagget. Et mønstret blått bomullsstoff ble funnet frem til bruk som innvendig lommestoff.

Et tynt bomullstoff ble valg til innerlommefor fremfor å sy hele lommen i jeans, da det hadde blitt veldig tykt. 

Tilpasning og justering
En av utfordringene ved å la veien bli til mens man syr er at søm er noe bør gjøres etter en viss rekkefølge med mindre man er glad i oppspretting. Kragen var en av de tingene jeg arbeidet en god del med før jeg ble fornøyd. Jeg vurderte lenge å lage en litt spissere krage, for å understreke at dette var en jeanskjole, men syntes da at den krasjet stil-messig litt med de "myke" rynkene under bysten. Et innsnitt under bysten fremfor rynker ville ha strammet opp inntrykket noe, men jeg ønsket rynker nettopp fordi jeg syntes det ble en fin kontrast til den litt røffe dongerien. En krage med runde hjørner ble da løsningen.

Trykknapper isteden for vanlige knapper gjør kjolen litt røffere. Glidelåsen satte jeg i siden. 

Jeg vurderte lenge å sette i metall-trykknapper på kjolen for å understreke at det er en jeanskjole. Men da kjolen var ferdig syntes jeg metallknappene tok for mye oppmerksomhet fra resten av kjolen, og var svært fornøyd da jeg kom over blå trykknapper på Lillestrøm sysenter. For å ta igjen den litt klarere blåfargen i knappene satte jeg til slutt på et blått krokelisse-bånd nederst på kanten av kjolen.

Skjørtet er klippet i 6 deler for å god vidde. Alle sømmene er sydd med stikninger for å gi en litt røffere "look". 

Resultatet
Alt i alt er jeg godt fornøyd med kjolen. Den sitter godt på grunn av stretchen i stoffet, og resultatet ble ganske likt slik jeg hadde sett det for meg i utgangspunktet, til tross for at jeg "vinglet" en del underveis. Det var såpass mye stretch i stoffet at jeg også har sydd mye stikninger ikke bare for pynt, men også for å holde ting litt på plass. Jeg synes fargen er litt mørk, men antar at den vil lysne etter noen vasker. - Jeg er dog forberedt på at kjolen ikke bør bli liggende i vaskemaskinen eller tørkes i tørketrommel om jeg vil unngå flere striper i stoffet.

Kjolen blir med stor sannsynlighet godt brukt utover sommeren. La oss i alle fall håpe på en bedre/mindre regntung juni enn mai.

Pinne-trøbbel
Da jeg var i ferd med å legge opp til et fjerde strikketøy ante det meg at det kanskje kunne være på tide å begrense antall pågående prosjekter. I og rundt sofaen, (til andres store frustrasjon), ligger det som skal bli en kofte og tre gensere. Pinnene har følgelig ikke ligget stille i det siste, og det har uten tvil blitt litt for mange prosjekter på en gang. - Og da har jeg ikke begynt å regne med de som ligger på vent i syrommet. Dermed har jeg endt opp med å ikke få ferdig noe som helst! For gjennomføringevnen står som vanlig dessverre ikke i stil med antall pågående prosjekter. Jeg tar det likevel som et godt tegn på at kreativiteten er på vei tilbake etter en lengre periode med "kreativ-tørke". I den sammenheng er det kanskje tross alt ikke så galt med "noen få" garnnøster i sofaen likevel?

Modell og materialer
Design: eget design og mønster
Materialer: 1.5 m jeansstoff i 97 % bomull 3 % elastan, en liten rest i bomull til innerlommer
Fra lager: ja
Farge: Mørk blå denim
Kjøpt hos: Stoff og Stil, knapper på Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 3 trykknapper, 1 usynlig glidelås i 35 cm, limstoff/vliseline til belegg i krage og front, ca 2,5 m krokelisse til pynt nederst på kjolen
Størrelse: S

Mimring i ny drakt

Den første drakten jeg sydde meg noensinne ble en sånn suksess at jeg aldri har klart å glemme den. Den var sydd i en blå(bærblå) kordfløyel, og ble brukt til stort sett alt. Jeg rakk likevel aldri å slite den ut, da jeg på et eller annet tidspunkt vokste ut av den. Så da jeg kom over en nydelig lilla kordfløyel på Stoff og Stil, hvor jeg kun skulle kjøpe sytilbehør, sto jeg plutselig med 2,5 meter med tekstil under armen. (Ja hvem hadde trodd det). Stoffet har likevel blitt liggende en stund, for utfordringen var at jeg hverken kunne finne den gamle drakten, eller noen bilder av denne. Mønster til en ny drakt måtte dermed gå ut fra en litt sviktende hukommelse.

Drakt sydd i cordfløyel basert på gammel favoritt.

Nå skal det sies at om jeg likevel skulle hatt originalen tilgjengelig ville jeg antageligvis neppe gjort et rent "copy paste". Vi snakker nemlig ikke bare om 10 kg og 20 år, men om en drakt som ble laget på 90-tallet. Vi snakker med andre ord om tidsepoken for høyt og veldig stivt hår, - og store skulderputer! Det aner meg at både skjørtelengde og størrelsen på skulderputene ville hatt behov en aldri så liten modernisering.

Jakke og skjørt ble skissert opp i litt ulike modeller før jeg landet på blyantskjørt og jakke med kapper i rygg, som originalen.

Modellen

Noe av det jeg kunne huske var folder i ryggpartiet og et belte som gikk nesten rundt på jakken festet foran med et par knapper. Jeg begynte derfor først med å skissere litt ulike skjørt- og jakke løsninger basert på både erindring og ønske om modernisering. Jeg endte likevel opp med det alternativet jeg antok var nærmest originalen. En del endringer har det likevel blitt. Noen mer bevisste enn andre

Istedet for en åpen splitt på skjørtet valgte jeg denne gangen en lukket gåfold. Det vil si at jeg syr på et stoff bak i splitten.

Skjørtet

Det opprinnelige skjørtet var laget i blyantfasong med en splitt. Denne gangen valgte jeg å heller lage en lukket gåfold da jeg syntes det tok igjen detaljen fra kappene i ryggen på jakken. Skjørtet har også fått et par praktiske lommer - noe jeg ikke kan huske om originalen hadde. 

Foret ser mer blått enn sjøgrønt ut på bildene, men kan beskrives som nesten turkis?

Jeg brukte litt tid på å finne et passende forstoff til jakke og skjørt. Et lilla forstoff hadde normalt vært det foretrukne valget, men designerspiren ymtet frempå at det kanskje så litt "tantete ut". Etter å ha testet ut burgunder, brunt og beige endte jeg til slutt opp med et sjøgrønt forstoff. Jeg syntes fargekombinasjonen var morsom, i tillegg til at jeg endelig fikk brukt opp to meter med jålefor som jeg ikke lenger kunne huske hvorfor jeg hadde kjøpt. 

Forskjellige for ble vurdert inntill jeg landet på et for som ga en god kontrast. Brunt ble for likt, men likevel ikke likt nok.
Beige ble litt kjedelig. Lilla ble i følge datteren "tantete", med andre ord litt gammeldags...

Jakken

Jeg brukte denne gangen et burdamønster som utgangspunkt, - tror originalen var basert på et mønster fra et Burda-blad. Denne jakken var delt i livet og derfor et godt utgangspunkt. Jeg tredoblet bredden på bakstykket og forlenget den samtidig noe. Jeg kunne ikke huske om det var folder foran på original-jakken, men bestemte meg for å lage denne delen glatt da folder foran fikk meg til å virke rundere over magen enn jeg er. 

Kragestanden som kan skimtes bak løfter kragen litt opp noe jeg synes er fint på en blazer. 

Jeg må ha klippet bakstykket litt lengre enn forstykkene noen som resulterte i at bakstykket ble ca 3 cm lengre enn disse. Istedet for å rette det opp og lage en lik lengde på kappen, som på originalen, valgte jeg heller å skråklippe kappedelen og ha det som en designeffekt.  

Jakken er ca 3 cm lengre bak en foran. Gåfolden tar igjen kappene på jakken. 

Andre endringer

Øverst på ermene laget jeg små folder fremfor å lage en holdning, (en rynketråd for å fordele rynkene jevnt øverst på ermekuppelen), da jeg syntes det passet godt til modellen. Jeg droppet skulderputer, men har sydd inn ermefisk for å holde fasongen over skuldrene. Ermesplitten med knappene nedertst på ermene syntes jeg ble en fin detalj på jakken. Jeg la også inn en kragestand på kragen slik at denne skulle ligge litt høyere enn hva Burda-mønsteret tilsa. Jeg gjorde også slaget på kragen litt bredere enn på mønsteret. 

Mansjettene med alle knappene syntes jeg ble en fin detalj på jakken.

Resultatet

Utfordringen ved denne kordfløyelen var at den manglet litt hold og virket litt løs i vevingen. Det er med andre ord ikke den aller beste kvaliteten på stoffet. Jeg er derfor veldig spent på i hvilken grad den kommer til å holde fasongen ved bruk selv om jeg har helforet både jakke og skjørt. Jeg vil likevel si meg godt fornøyd med kopiering, modernisering og de endringene jeg har gjort. Noen vil kanskje synes fargevalget er litt i overkant "morsomt", men det tar jeg ikke så tungt. - Jeg liker fargen godt! Det gjenstår egentlig bare å krysse fingrene for at stoffet i drakten holder - i alle fall lenge nok til jeg rekker å vokse ut av den...?

Noen vil kanskje synes at en hel drakt i lilla er litt "mye", men nå er det en gang jeg og ikke de som skal bruke den. 

Med eller uten bunad?

Jeg tror dette er første gang på over 20 år at jeg ikke har iført meg bunad på 17. mai. Både bunad og bunadsskjorte var strøket og gjort klart til den store dagen. Men ønsket om å overvære barnetoget sank betraktelig når vi våknet til ulende vind og piskende regn. Husbonden, som hverken hadde en klar skjorte eller sjekket om dressen passet, ymtet frempå om at barnetog sikkert også kunne overværes på TV fra godstolen med en kopp te ..og kanskje strikketøy..? 

Første gang på over 20 år at bunaden ikke har fått "luftet seg" på 17. mai. Det gikk forbausende greit.

Jeg tok omsider hintet da bikkja, som nærer en intens motvilje mot å bli våt i pelsen gjorde et tappert forsøk på å presse en litt for rund kropp under sofaen når hun forsto hva slags vær vi hadde tenkt å ta henne ut i. Og slik ble det i år; en hyggelig 17. mai-feiring med de nærmeste får man like godt til med eller uten bunad. 

Modell og materialer

Design: Modellen er basert på en tidligere drakt. Jeg har gått ut fra Burda 6775 og gjort endringer beskrevet i teksten. 

Materialer: 2.5 m kordfløyel 100 % bomull, 2 m viskoseforstoff

Fra lager: ja

Farge: lilla/aubergine, sjøgrønn

Kjøpt hos: Stoff og Stil, Lillestrøm sysenter

Tilbehør: 13 knapper, 1 glidelås, ermefisker, limstoff/vliseline

Størrelse: S

Ps. For de som ønsker seg søm-tips/tutorials om hvordan jeg har gått frem kan klikke inn på fliken tutorials. Der vil jeg linke videre til blogginnlegg jeg har laget for tusenideer.no.

På jakt etter de nye fargene

Det har blitt lite søm i det siste. Strikketøyet har fristet mer og er enklere å ty til da det stort sett alltid (til andres frustrasjon) ligger minst et strikketøy i sofaen. Jeg er dessuten inne i en periode hvor jeg forsøker å arbeide med nye farger, og kanskje også "leke" litt mer med prosjektene mine. Jeg opplever i tillegg at det er enklere å arbeide ut i fra at veien blir til mens man strikker, enn det kan gjøres på et sømprosjekt da mye er fastlagt i det du har satt saksen i stoffet. Litt rom for endring underveis kan det likevel være på et sømprosjekt, spesielt om man har klippet feil.

Enkel i modellen, selv om ideen tilsa at den skulle vært enklere..?

Modellen
Jeg hadde tenkt å sy en helt enkel kjole i lilla jersey, som etter planen skulle ta maks noen timer å sy. Mønsteret var både velprøvet og ferdig tilpasset, det eneste nye elementet jeg hadde tenkt å tilføre var forstykket, det skulle være en rund utskjæring fremfor omslag. Det bærende for kjolen skulle være fargen.

Den første utfordringen lå i halsringingen, deretter fulgte innsnitt, lengde, farge. 

Halsringingen
Allerede her meldte problemene seg. Uansett hvor mye jeg forsøkte å tilpasse med innsnitt både fra ermehuler og under byste så fikk jeg ikke halsringingen til å ligge pent. Litt av problemet var at jeg antageligvis hadde klippet overdelen litt for vid. Løsningen på denne utfordringen ble da å klippe opp forstykket i to skråskjærte biter, til en V-hals, som skulle møtes ved en litt bred kant i halsen. Jeg synes at denne typen halsringing av og til kan bli for utringet, så jeg laget spissen på kanten ganske bratt, slik at selve halsringingen ble litt smalere.

Tilpasning
Neste utfordring var innsnittene under bysten. For å lage to nye deler ut av det opprinnelige forstykket hadde jeg antageligvis  klippet litt mer av vidden enn jeg hadde planlagt. Jeg hadde derimot ikke lyst til å ta opp igjen innsnittene fra ermehulen for å få mer stoff rundt bysten, da disse innsnittene gir en fin overgang til ermene. Jeg endte dermed opp med å lage en enkel motfald under bysten fremfor innsnitt og syntes det fungerte godt.

Kjolen, fortsatt ganske i samsvar med den opprinnelige ideen. 

Overraskelsen
Den store overraskelsen kom når jeg skulle prøve kjolen på og det gikk opp for meg at jeg hadde brukt feil kjolemønster. Kjolen var akkurat for kort. Jeg hadde klippet kjolen etter et mønster som var tilpasset til riktig lengde for en kappe nederst. En skikkelig strek i regningen. Det dreide seg ikke om mange cm, men nok til at jeg ville føle den litt kort. Jeg vurderte å ikke legge opp kjolen og kun kante med en rullefald nederts, men forkastet den ideen ganske raskt da jeg fortsatt ville mangle et par cm. En kappe ble vurdert, men også forkastet. Så kom ideen med å sette på en kant i en kontrastfarge.

Kanten ble laget dobbel for å gi litt ekstra tyngde til fallen. Da slapp jeg også en egen oppleggskant.
Bredden, eller lengden på kanten ble et kompromiss. Den kunne godt vært litt lenger, men ble da et litt for dominerende element på kjolen. 

Turkis var egentlig det eneste reelle valget. Brunt ble vurdert, men forkastet da det ikke ga nok kontrast til det lilla. Brunt gjorde dessuten kjolen litt tung, og tok bort noe av det friske i lillafargen. Oransje ble også vurdert, men også forkastet da jeg syntes det oransje ble for dominerende. En dobbel kant i turkis jersey ble klippet til og ga på samme tid en ny utfordring; det måtte mer turkis til for å gi balanse i plagget.

TV-syssel; brodering kan være overraskende avslappende. 

En annen ting jeg setter pris på ved strikking er at det kan være ganske sosialt og enkelt å kombinere med andre aktiviteter, som f.eks. å være passasjer i bil eller med TV-titting. Det samme kan man si om brodering. Stoffet på ermene fikk dermed en "make over" med nål og turkis tråd. For å gjenta avslutningen nederst på skjørtet laget jeg turkise kanter nederst på ermene. Jeg vurderte også å lage halskanten i turkis, men forkastet den ideen da jeg ønsket å beholde kjolens hovedinntrykk som lilla.

En relativt vindfull foto-shoot. Kjolen passer, selv om den endelige lengden ble et kompromiss. 

Resultatet
Med tanke på ideen i utgangspunktet og det ferdige resultat kan man jo lure på hva som har skjedd underveis. Jeg har ikke lykkes med å lage en enkel lilla kjole som var planen. Den er blitt litt friskere og morsommere, men jeg er i diskusjon med meg selv om blomstene på ermene gjorde kjolen litt for søt. Tror jeg føler litt på at jeg ikke vil se ut som en "gammel dame" i ungpike-klær. Kjolen har likevel blitt brukt ved flere anledninger, men da ofte i kombinasjon med den strikkede naturhvite og lilla boleroen.

Den strikkede boleroen har fungert som fast følge til kjolen. 

Inspirasjon mellom to permer
Jeg fortsetter å ta et lite skritt om gangen på vei mot et liv fylt med mer kreativitet (og glede). Da er det selvfølgelig naturlig å spørre seg selv; hva er det minste jeg kan gjøre...? Et mulig alternativ er å fortsette med kurs innen maleri, da jeg opplever mye av teorien fra maleri og tegning godt kan overføres til strikk og tekstil: den frie leken, fargelæren, komposisjon og arbeide videre med en inspirasjon eller idé uavhengig av materiale eller uttrykk. Viktigst av alt, så gjelder det å finne de aktivitetene som gir overskudd og energi, og samtidig klare å ta vare på denne.

Garn- og tekstilprøver, ideer og inspirasjon samlet mellom to permer.

Å ta vare på inspirasjon og ideer kan også være en kilde til glede for senere bruk. Jeg har flere bøker hvor jeg noterer ulike ting; strikk, søm og alt som kan ligne på en idé. En bok ligger som regel alltid klar i vesken i tilfellet jeg skulle komme over noe som bør noteres der og da. Det kan være alt fra en krage som jeg har lyst til å kopiere, en farge, et mønster på en tallerken eller en stemning som kan være verdt å undersøke nærmere. Hva som forblir en idé, blir til en skisse eller ender opp som et ferdig prosjekt er ofte litt tilfeldig. Men gleden over planlegging, utvikling eller ferdigstillelse av et prosjekt: - den er sjelden ubetydelig.

Modell og materialer
Design: eget
Materialer: 1.5 m lilla viskose jersey, 0.3 m tuskis viskose jersey
Fra lager: ja
Farge: lilla/aubergine, turkis
Kjøpt hos: Stoff og Stil, Mood Designer Fabrics
Tilbehør: brodertråd
Størrelse: S