Juleshopping og endelig litt julefred

Jul blir det enten man har det ene eller andre i hus. Jeg tror sjelden jeg har vært så langt bakpå med juleforberedelser som denne julen. Ikke at det har resultert i noen form for dårlig samvittighet. Til det har denne julen kommet som en litt for stor overraskelse til at jeg har rukket å bekymre meg for julekaker- eller innkjøp. Dessuten forsøker jeg å slutte med å ha dårlig samvittighet for alt mulig tull....

Hotel D'Angleterre var pyntet med tema fra Nøtteknekker'n. 

Juleforberedelser i all hast
En uskyldig sms, torsdag i forrige uke, med forespørsel om bytte av julegaver i helgen forårsaket derfor en aldri så liten jule-oppvåkning! Det resulterte i en påfølgende panikkhandel på vei hjem fra en jobbreise, husbonden ble sendt ut på juletrekjøp, og i helgen ble det bakt noe som kunne minne om julekaker. (Mandelbiscotti med Cognac er en stor favoritt i familien, men foreløpig ikke å få tak i på ICA). - Designerspiren fant til og med, en av tre viste det seg, adventsstaker som jeg er overbevist om at husnissen hadde gjemt unna i lengre tid.... (Julegardiner kan vi henge opp et annet år.)

Vi var langt fra de eneste som gikk rundt med tunge poser i desember i København. 

Juleshopping (eller mangel på) i København
Nå burde en del av panikkhandelen kunne vært unngått, for designerspiren og undertegnede tilbragte en hel helg i København hvor vi skulle gjøre unna julehandelen. Akkurat den ble det altså så som så med. - Den første dagen hadde vi booket oss inn på SPA-behandling, avtalen var nemlig at vi skulle ha en mini-ferie. En pust i bakken var et stort og uttalt ønske og behov for oss begge. Nå forsto jeg ganske kjapt at for designerspiren var shopping og ferie synonymt med hverandre, så mine planer om en helg med strikketøy på kafé ble raskt skrinlagt. Nå skal det også sies at det ble minst to kakestopp på kafé hver dag, så jeg kan forsikre om at jeg hverken led noen nød eller av mangel på sukker..

Skinnremmer og låser fra Panduro resulterte i et par armbånd.

Det skulle også vise seg at vi var mye bedre på å handle til oss selv enn til andre. Vi rakk innom et ukjent antall sko-utsalg, hobbyforretninger, og en og annen garnforretning. Enda jeg hadde bestemt meg for at denne gangen skulle jeg ikke handle noe som kunne være med på å øke lageret. Nå skal det sies at jeg også hadde jeg levd i den villfarelse om at jeg skulle sitte på kafé å strikke i tre dager. Snakk om å kjenne seg selv og sitt reisefølge dårlig!

Godt utvalg av både bånd og sytilbehør.

På vei til mat-markedet på Nørreport hadde vi lagt inn en liten avstikker til Uldstedet, bare for å oppdage at (garn)butikken var lagt ned. Det vi derimot kunne skue litt lenger bort i gaten var City Sycenter. De hadde ganske nylig flyttet tilbake til sentrum fra sitt eksil ute i Valby. - Jeg hadde på forhånd vurdert om vi skulle reise dit, men hadde forkastet det da jeg syntes det var kronglete og dessuten så skulle jeg jo ikke ha noe. Ikke like lett å være standhaftig når man står rett utenfor butikken og har med seg et reisefølge som påpeker "Oi, se de har også fått garn....".

Garn fra Onion i stort sett de fleste kvaliteter; ull, kamel, silke, alpakka...

Uten noe særlig forsvarsverk kan jeg avsløre at det ble en kostbar affære. Mor tok nemlig også regningen for den unge studenten som ikke hadde færre ønsker enn sin mor, men et strammere budsjett. To kreative sjeler med godt utviklet shopping-gen er dessverre ingen god kombinasjon for fornuft og måtehold når vi blir utsatt for fristelser. Kort fortalt endte vi opp med hver vår velfylte bærepose med både garn og stoffer. Jeg vet at lykke ikke kan kjøpes for penger, men en pose full av garn og stoffer er ikke så langt unna.

Ull, ull og silke. Alt ton i ton, godt tilpasset sko kjøpt på salg...

På vei tilbake fra vår faste helsekostbutikk i Christianshavn dumpet vi tilfeldigvis innom Sommerfuglen. Heldigvis var de tomme for en del av godsakene jeg hadde peilet meg innpå. Kun et par nøster med en vinrød alpakka fikk bli med meg hjem. - Jeg har nemlig et lite håp om å få strikket en lue i løpet av julehelgen.

Onoin i en kombinasjon av ull og silke, pluss et par nøster med alpakka.

Mellom kakespising, sko-prøving og garnkjøp klarte vi nå likevel å slappe av. - Det var en god pause i en travel hverdag, selv om jeg var så sliten i bena når vi kom hjem at jeg kunne ha sverget på at jeg hadde deltatt i et maraton i løpet av helgen. - Likevel forsikret husbonden om at neste gang ville han gjerne være med! Historier om pauser med kaker, flødeboller, fleskestegsburgere og frikadeller, fristet tydeligvis selv en mann som er selverklært allergisk mot shopping!

Allerde på vei med nytt garn og  Still fra Kim Hargeaves.

Julefred
Etter en innspurt som minner meg på at det blir jul uavhengig om julegardinene henger oppe eller ikke, så er det endelig blitt tid for juleferie! Etter et par dager på lav-gir med feber og halsbetennelse begynner julestemningen for alvor å sige inn. Hva jeg ønsker meg til jul? Bare tid til kreative sysler. Det ser ut til at det er gode muligheter for at det er et ønske som kan gå i oppfyllelse i år.

Maja passer på at vi ikke reiser uten henne neste gang. 

Med det så ønsker jeg alle mine faste lesere, og dere som bare tilfeldigvis har kikket innom her, en riktig God Jul! - Nå gleder jeg meg til å komme meg ut i Bloggland igjen og inspireres av noen fantastiske kreative kvinner og deres blogger.

Krymper ikke ull da?

Jo da det er akkurat det den gjør. Selv om jeg mer enn en gang har fått høre at akkurat denne kvaliteten krymper lite, stemmer det sjelden med virkeligheten. "Kokt ull", har faktisk vist seg å være noe av det verste, med en krymp på opp mot 15-20 prosent. Klok av skade vasker jeg derfor alle stoffer før jeg setter saksen i dem. Ullfilt skulle nemlig også vise seg krympe en del etter vask.

Ulljakken som ble liggende på vent.

En tur på Stoff og Stil i sommer resulterte i at jeg blant annet fikk med meg en burgunderrød ullfilt som skulle gjøre nytten som jakke. Stoffet skulle derimot endre seg fra å være en tynn ullfilt til en tykkere ullfilt, etter en omgang i vaskemaskinen på ullprogram.- Faktisk litt i tykkeste laget for en jakke som også skulle kunne brukes inne. Dermed ble stoffet liggende mens jeg vurderte om den skulle bli kåpe, (ut å kjøpe mer stoff), bli en barnekåpe (slippe å reise ut etter mer stoff), eller en litt tykkere jakke...?

Et skikkelig jåle-forstoff! 

Etter mye om og men endte jeg da likevel opp med å fullføre den opprinnelige planen. Mønsteret var kjent, så det var ingen store overraskelser underveis. Da det er 3. gang jeg benytter dette mønsteret valgte jeg å gjøre en liten endring på modellen ved å lage den litt lenger og med rettere front enn på de tidligere utgavene. Et lekkert for ble valgt som det lille ekstra, selv om det bare er jeg som ser det.

Ermene er med på å gi jakken sitt særpreg. 

Resultatet
At jeg liker modellen er de vel egentlig liten tvil om da jeg har benyttet denne 3 ganger nå. Den er egentlig veldig enkel samtidig som den er feminin. Det jeg er mer spent på er hvilket bruksområde jakken får, da den ikke er romslig nok til mange gensere under, den er tross alt ganske kroppsnær i fasongen, og litt i varmeste laget til å brukes inne. - Mulig den hadde vært midt i blinken som ytterjakke for et par måneder siden? Å sy i ullfilt var ellers en positiv erfaring. Det sklir ikke, du slipper å kaste over sårkanter, samtidig som stoffet har hold uten at det blir for stivt. Så nå gjenstår det som sagt bare å finne bruksområder for jakken. 

Jakken passer godt i fargen til det rutete skjørtet. 

En liten oppdatering
Jeg klarte ikke helt å slå meg til ro med kjolen i forrige innlegg. Søt, jo da - og tusen takk for både veldig gode ord og tips! Saken er at siden jeg løper rundt med et adgangskort rundt halsen hver dag, bruker jeg nesten ikke smykker eller skjerf lenger. Ganske komisk å la et plastkort være den eneste pynten for en som er såpass forfengelig, men sånn har det nå blitt. Noe mer pynt ville jeg derfor gjerne ha på kjolen.

Beltet er laget av 2 ripsbånd som er sydd oppå hverandre.

Etter å ha fundert litt kom jeg på ideen med å sette på et belte på kjolen. Ideelt sett burde beltet vært laget av et elastisk materiale, men noe slikt hadde jeg ikke tilgjengelig der og da. Løsningen ble 2 ripsbånd som ble lagt oppå hverandre, før jeg laget en lukning med en knapp i mangel av noe bedre.

Kjolen har fått et belte som kan kneppes av og på.

Beltet ble festet fast til kjolen 3 steder for at det skulle holde seg på plass, da linningen er relativt høyt oppe. Jeg vet ikke om jeg er helt i mål ennå, da det hadde vært bedre med et elastisk materiale enn et ripsbånd. På grunn av den manglende elastisiteten må beltet være litt større enn kjolen for at jeg skal ha rom for å puste, spise og ikke minst le (noe jeg gjør så ofte jeg kan). Den gode delen er at kjolen holdt seg godt etter en dag på jobb. Det er da i alle fall noe.

Nesten 1 m ekstra arbeidsplass er endelig blitt ferdig!

Noe mer 
En ny arbeidsbenk er omsider på plass i syrommet. - Hvilken luksus! tidligere har jeg arbeidet på en liten kontorpult som har vært alt annet enn praktisk når jeg sitter og syr på 2 symaskiner. Husbonden har også lovet en ny skuffseksjon - Så dette er ren velstand! Nå gjenstår bare tid til å bruke syrommet, - frem til jul er det nemlig ikke mange pusterom. Nå ja, Husbonden som sjonglerer 2 jobber om dagen glimtet til da han øynet en mulighet for å slippe unna maset med julehandel. - (Han har ansvaret for å kjøpe 3 julepresanger).

Juleforberedelser i København. 

Kort fortalt sender han designerspiren og undertegnede til København neste helg i bytte mot at vi tar ansvaret for å handle inn alle julepresangene. Et forslag vi brukte omtrent ½ sekund på å vurdere og takke ja til. Nå skal det sies at vi begge er såpass slitne etter en travel høst og mas nå før jul, at det første vi gjorde var å:

• bestille time hos et økologisk SPA 
• bestemme hvor vi skulle spise lunsj i 3 dager 
• bestemme hvilket strikketøy vi burde pakke 
• (den eneste) butikken vi har avtalt å besøke er en helsekost.....

Skal se at det for en gangs skyld blir dårlig med julehandel, men forhåpentligvis 2 uthvilte jenter som kommer hjem. Uansett, - snart juleferie og tid i syrommet...

Faktaboks
Design: Burda 7304
Materialer: 100 % Ullfilt og forstoff i viskose
Fra lager: ja
Forbruk:  1,3 m Ullfstoff (1,2 m etter vask), 1,2 m forstoff
Tilbehør: 3 knapper
Farge: burgunder
Kjøpt hos: Stoff og Stil i Oslo
Størrelse: 36

Klar for advent?

Denne julen har kommet fortere på meg en den berømte julekvelden kom på kjerringa. Jeg forundret meg stort over julegatepyntingen i Oslo her om dagen og ble nesten litt irritert over at de spilte julemusikk flere steder, før det gikk opp for meg at det er første advent på søndag. Husbonden prøvde seg med en morsom kommentar om at det var enda bra jeg ikke hadde tatt ned julegardinene på kjøkkenet fra julen i fjor, - han hadde ikke fått med seg at reinsdyrene var byttet ut med ugler en gang i januar (øh februar...?).

Kledd for advent?

Det har heldigvis vært tid til en liten runde i syrommet. Den berømmelige julekjolen har fått status som nyttårskjole, uten at den er nærmere en løsning av den grunn. En burgunderrød ulljersey fra London-turen kunne dermed snikes inn som et pauseprosjekt. En ny ullkjole i jersey sto på ønskelisten etter at den jeg sydde i vinter fikk seg en ufrivillig omgang i tørketrommelen, og kom ut i str 12 år. Litt trang og kort med andre ord. Men slikt skjer når man har insistert på å være Dronningen av vaskerommet i alle år uten å slippe andre til.

Det kan straffe seg å være enerådende på vaskerommet....

Dette har jeg ikke gjort før....
Denne gangen har jeg nok vært litt for full av Pippi-kraft, - for "Hvor vanskelig kan det egentlig være", har vært gjennomgangstonen gjennom hele prosjektet. Jeg er egentlig gammel nok til å vite at det ofte er mye vanskeligere enn det kan synes som ved første øyekast. - I fravær av god planlegging har jeg dermed måtte la veien bli til underveis, i større grad enn det jeg egentlig er komfortabel med.

Målbånd, linjal, saks og kritt - Bedre planlegging anbefales!

Det falt meg nemlig inn at jeg sikkert kunne spare tid ved å tegne mønsteret direkte på stoffet, med god hjelp av en gammel genser, linjal og målebånd. Selve oppskriften på fort og gæli.... For alle som syr vet at om det går det skeis i klippingen står hele prosjektet i fare for å mislykkes. Denne metoden er høyst tvilsom og kan derfor ikke anbefales. Men les gjerne videre.

Hals og ermeåpninger ble kantet med skråbånd, sydd først fast for hånd før symaskinen fikk slippe til.

Jeg tegnet for- og bakstykkene som 4 like deler; høye i livet og litt ut-skrådde i fasongen. Videre tegnet jeg rygg- og forstykkene basert på mål fra en genser som jeg synes sitter pent, hvor jeg kun beregnet innsnitt på forstykket. Til tross for god genser-måling ble ryggen likevel i videste laget, hvorpå jeg laget et innsnitt i midten av denne som jeg sydde nesten helt opp til nakken.

Litt for kjedelig?

Veien blir til
Det viste seg at også selve kjolevidden var i videste laget, hvor jeg da valgte å sy inn bakstykkene på skjørtet, slik at det harmonerte bedre med overdelen i ryggen. Jeg eksperimenterte litt med ermer på kjolen uten at jeg syntes det fungerte. Jeg hadde nemlig lyst på båthals, da dette føles litt lunere i en vinterkjole enn en omslagsløsning. Utfordringen var bare at den ble litt kjedelig. - Men nettopp fordi det var en vinterkjole var det også behov for lange ermer!

Nåling og kritting på "dukken" var viktige hjelpemidler når veien ble til underveis. 

Løsningen på ermene ble å lage en liten jakke over kjolen. Den ble klippet, tilpasset og forkastet! Ikke så rart når man tegner hele jakken for hånd - løselig basert på en gammel genser? For å komme ut av uføret ble jakken kledd oppå kjolen og "dukken"  før jeg tegnet en skjæring jeg hadde større tro på. Denne ble så klippet til, før hele jakken ble kantet med skråbånd. Båndet var ikke helt perfekt i fargen, men nærme nok. - Av erfaring vet jeg at jeg sjelden ender opp med kun 2 m skråbånd om jeg først tar turen innom Lillestrøm Sysenter. Bruk fra lageret kan dermed være mer enn en god idé.

Jakken ble kantet med et litt mer rosa skråbånd. Det ga i alle fall litt mer hold i plagget enn om jeg bare hadde brettet en kant inn. 

Resultatet
Ikke sånn helt overbegeistret. Synes fortsatt den er litt kjedelig! Den er ikke tatt i bruk ennå, så jeg vet ingenting om hold eller hvordan den ter seg ved bruk. - Mulig at jeg hadde likt den bedre med lange ermer, om jeg hadde valgt den samme omslagsløsningen, som var på kjolen den skulle erstatte? - Eller så kan kanskje løsningen være en kort jakke i en annen farge? Bedre planlegging hadde i alle fall hadde vært et pluss...

Ullkjolen med utenpå-ermer - også kalt en kort jakke. :)

Advent og julestyr...
Julegardiner med reinsdyr eller ugler? - Det store spørsmålet er likevel hvert år - hvor la jeg adventsstaken? Husbonden hevder fortsatt at det ikke bor noen husnisse her som gjemmer og flytter på tingene våre, selv om jeg er skråsikker på at han gjemmer brillene mine med jevne mellomrom. Og nå har han altså gjemt adventsstaken også...

De uskarpe og oppstilte bildene skyldes at den tidligere fotohjelpen nesten aldri er hjemme lenger.

Men juleforberedelsene har forandret seg her en gang for alle. Designerspiren rundet nylig 20 år, med den følge at vi ikke lenger har tenåringer i heimen. Den tradisjonelle julekalenderen er dermed et tilbakelagt kapittel. Selv om jeg syntes det var et styr å kjøpe- og pakke inn 48 små greier, så var den også selve symbolet på at nå nærmet høytiden seg. -  Det blir likevel tomt på kjøkkenveggen i desember. Tomt kan det imidlertid bli flere steder; den samme designerspiren lever studentlivet til fulle og mor frykter at den yngste er på vei ut av redet. - Men hva gjør man når poden er klar, men ikke mor? Uansett - det er bare å innse at det man ikke kan kontrollere - det får man heller ikke gjort noe med! Men nå er det endelig helg - så da skal det i alle fall strikkes! Og husnissen han kommer vel tilbake med adventsstaken etterhvert...

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 100 % Ull
Fra lager: ja
Forbruk:  1,8 m Ullfstoff
Tilbehør: 1 knapp, 3 m skråbånd
Farge: burgunder
Kjøpt hos: Kjøpt i London
Størrelse: 36

Bortimot kaotisk...

Det er noe som heter "Alle gode ting er tre". Jeg mistenker sterkt at den som kom på det ikke siktet til antall påbegynte strikketøy. Det minner nemlig mer om det glade kaos når det gjelder antall påbegynte strikketøy som nå hoper seg opp i strikkekroken, fortere enn armene får pinnen til å gå varme. Inspirasjonen er det ingenting å si på, heller ikke viljen til å begynne på noe nytt. Evnen til å fullføre, ser det derimot ikke lystig ut for. Det er er ikke bare i strikkekroken i stuen det begynner å bugne over av halvferdige arbeider, men også på syrommet ligger det mer enn ett prosjekt klippet og klart. - Og det går skikkelig dårlig.

Enda et rutet ullskjørt har sett dagens lys. 

Av de tre pågående prosjektene jeg holder på å sjonglere i syrommet hadde jeg forventet at det var "julebordskjolen" som kom til å bli først ferdig. Dette prosjektet har derimot støtt på så mange og store komplikasjoner at det ikke er klippet om en, men 2 ganger. - Men vær trygg, dersom julekjolen kommer til å se dagenes lys i løpet av 2013 kommer dere til å få ta del i alle flauser, oppsprettinger og frustrasjoner som har måttet til for å få den ferdig.

Skjørtet er foret med et viskosefor.

Mens frustrasjons-nivået steg til nye høyder i  forbindelse med julekjolen (og en jakke - en annen historie) lå dette ullstoffet og fristet med en ny start. Selv om skjørtet var planlagt som et romjuls-prosjekt, var det en rask avgjørelse å omgjøre det til et førsjulsprosjektet istedenfor. De som har fulgt bloggen en stund vil vel også nikke gjenkjennende til det rutede stoffet og tenke at "jammen her kom det nok et nytt rutet ullskjørt.., Hvor mange trenger man egentlig". -( Svaret på det er som kjent mange)

Glidelåstrøbbel, ikke bare en, men 2 ganger måtte den skiftes ut.

Etter litt rådslagning med designerspiren som ymtet frempå om at blyantskjørtet jeg hadde tenkt meg kanskje ble litt kjedelig, endte jeg opp med et skjørt i klokkefasong. Denne gangen husket jeg på at mønsteret jeg pleier å benytte har en lei tendens til å være litt trangt over baken, og la rikelig til med sømmon på alle delene. - "krympingen" av mønsteret til den oransje kjolen husket jeg godt, og ville helst slippe å slite med å få igjen glidelåsen flere ganger. - Så skulle det likevel vise seg at det var glidelåsen som ble den største jobben!

Sånn går det når man drar for hardt....

Jeg trodde jeg hadde funnet den perfekte glidelåsen i lageret, og var godt i gang med å sy den inn, bare for å oppdage at den ikke var usynlig. - Ikke noe annet enn  gjøre enn å sprette opp og lete etter nest beste alternativ. - Neste glidelås ut var ikke like perfekt i fargen, men den var i alle fall usynlig. Da jeg skulle ta på skjørtet for første gang syntes jeg glidelåsen var litt hard, men tenkte at den kom til å gå seg til. Etter å ha satt i foret skjedde det som ikke skulle skje - jeg måtte dra så hardt at glidelåsen gikk i stykker. Dermed måtte jeg likevel ut å handle.

For å få knapphullet mest mulig rett sydde jeg en søm som jeg sydde rundt. 

Denne gangen hadde jeg klippet sømmonnet så rikelig at jeg faktisk endte opp med å ta sømmene inn i flere omganger før det satt slik jeg ønsket. Faktisk så mye i sidesømmene at linningen godt kunne ha vært litt mer generøs. Ikke så mye at jeg vurderer å ta den ut, men det er nå ikke et skjørt du velger om du skal ut å spise julemat for å si det sånn.

Knappen ble trukket for å gli mest mulig inn i mønsteret på stoffet. 

Resultatet
Stoffet er både stivt og relativt tykt, så jeg må innrømme at jeg er spent på hvordan det vil det te seg ved bruk. Foreløpig ser det ikke ut til å krølle, - det klør litt, men jeg er mer opptatt av om det vil bli litt mykere så "klokken" i skjørtet får litt liv når jeg bruker det. Eller om det kommer til å bli stående som en litt stiv kant? Jeg håper nå på det første. - Koselig ble det i alle fall, det første prosjektet fra London-shoppingen i høst.

Håper og krysser fingrene for at stoffet vil mykes opp ved bruk. 

"Attitude is everything"
Hørt det før; "Det ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det"? -  Må innrømme at jeg føler litt på det om dagen hvor julestria for alvor begynner å gjøre seg gjeldende. Etter noen litt roligere uker, er det bare å konstatere at de dagene er over. Heldigvis er det mange år siden jeg senket ambisjonsnivået for juleforberedelser i heimen, og innså at julekaker kunne kjøpes på Rema 1000 om tiden ikke strakk til. Mine husmorferdigheter fikk seg uansett en kraftig knekk da det under Smørkrisen, for et par år siden, ble klart at man ikke bakte julekaker med noe annet enn Meierismør. Jommen sa jeg smør, også jeg som trodde Melange kunne brukes til alt.

Ett av flere påbegynte prosjekter som ligger og godgjør seg i strikkekroken. 

Uansett om man sverger til julebakst med eller uten smør - frem til den siste uken før jul blir det både sene kvelder, og liten tid til egne aktiviteter. Men sånn er det i perioder, og skal jeg gjøre noe radikalt med det må jeg antageligvis ikke bare bytte jobb, men også skifte beite! Og akkurat det er jeg er ikke klar for enda. Men da er det viktig å huske at man har et valg, og at det følger konsekvenser på godt og vondt med dem alle.

En liten førjulspresang til meg selv - God inspirasjon til å få ned et anseelig garnlager. 

Det handler jo til syvende og sist om hva du velger å fokusere på. Om du vil bruke energien din på det du synes er bra, eller det du ikke er fornøyd med! Jeg vet hva jeg velger; - så mens julen nærmer seg med stormskritt leter jeg etter lyspunkter i kalenderen som kan brukes til kreativitet. Litt kaos er jeg jo allerede vant til.

Faktaboks
Design: Burda 7561
Materialer: 100 % Ull og viskosefor
Fra lager: Tja og ja
Forbruk:  0,7 m Ullfstoff og 0,6 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 25 cm, vlieselin, 1 knapp
Farge: Lilla rutet
Kjøpt hos: Kjøpt i London, forstoff kjøpt i Roma
Størrelse: 36