Jeg har vært litt naiv og kanskje heldig. Når jeg har hatt kunder i systuen som har spurt meg, "Men er dette lov, er det ingen som kommer til å kommentere på at dette er feil?". Da har jeg ledd litt og forsikret at bunadspolitiet er høyst oppskrytt og at om andre har problemer med at man bruker sorte behagelige sko fremfor de vanlige bunadskoene får det være deres problem. Egen helse kommer først. Mange har føtter som gir dem smerter ved bruk av litt stive sko. For dem er alternativet å enten bruke andre sko eller la bunaden henge i skapet. "Det er da virkelig ingen som går rundt og kommenterer sånt?" Til dem vil jeg nå be om unnskyldning. Det er visst det.
Man kommer langt med litt raushet og toleranse. |
Det har vært velsignet fritt for bunadspoliti på de bransjearrangementene jeg har vært på. Kanskje har jeg vært heldig og bare truffet på hyggelige og rause folk? Jeg har vært på bransjearrangementer hvor noen har glemt bunadskjorten eller -skoene hjemme. Det har aldri vært noen som har sagt "Fy, sånn skal den ikke være", eller begynt å le når de ser vedkommende! "Ha ha", nei har du sett! Hvorfor, fordi det ikke er hyggelig. Fordi man vet at skjorter kan glemmes, og at folk har vonde bein som ikke passer inn i "riktige" sko. Det er ikke noe problem, og har noen et problem med det så er det akkurat det det er, deres problem.
Å gjøre det beste ut av situasjonen
Etter tre dager med storbyferie og mye tråkking var mine allerede vonde føtter godt dekorert med gnagsår og plastret. Å presse dem inn i et par stive og aldri helt inngåtte bunadsko var helt uaktuelt. Selv mine myke og lekre bunadsstøvletter ble en prøvelse med gnagsår. Så alternativene var, å finne noe annet å ha på meg, eller bytte ut bunadskoene med Birkenstock-sandaler, joggesko eller et par sorte Dr Martens. Jeg valgte det siste. De er gode, har snøring og kan minne litt om snørestøvler jeg tidligere har brukt til bunad.
Mange bruker snørestøvler til bunaden sin. |
Så gjorde jeg bommerten, jeg la ut et innlegg på sosiale medier hvor jeg sier noen ord om hvor kjekt det er å alltid vite hva du skal ha på deg ved de store anledningene i livet når du har en bunad. Om at jeg hadde glemt skjorten før vi reiste, og ikke tenkt så mye på den da vi kom hjem sent kvelden før. Men det ble likevel bra nok, jeg følte meg fin på en dag vi skulle feire. Det gikk ikke lang tid før den første kommentaren kom. "Skoene". Jeg sier den første, for det kom flere - og de kom fort. Det ble etter hvert tydelig at dette kom til å bli en lite hyggelig tråd, så jeg slettet hele innlegget. Leit, men jeg ønsket å bruke ettermiddagen på noe hyggelig. Men plutselig forsto jeg hva kundene mine refererte til. Jeg ble lei meg, for det gikk opp for meg at jeg uforvarende kan ha satt kundene mine i kjipe situasjoner.
Gode sko
For dem som har fulgt med på hva blant annet styreleder i Norges Husflidslag har sagt om sko til bunad, er gode sko det de anbefaler. På direkte spørsmål om joggesko er greit, er svaret ja. Har man vonde bein skal man selvsagt ta hensyn til det. I dag bruker også mange snørestøvler til bunad. De skoene vi forbinder med bunadsko er inspirert av sko fra 1700-tallet. Da brukte man, om man hadde flere par, spennesko til fest. Spenneskoene ble etter hvert avløst på1800-tallet av en enklere flate sko med og uten rem over risten. På samme tid brukte også kvinnene ankelhøye støvler med snøring i siden.
I disse skoene har jeg plass til plastrede tær og kunne bruke bunaden. |
Litt raushet skader ikke
Personlig forstår jeg ikke hvorfor noen alltid må lete etter noe de kan kritisere? Hvorfor man går inn for å få andre til å føle seg mindre? Kanskje er det en god grunn for at noen har "feil" skjorte på seg. Istedenfor å bruke energi på å irritere seg, tenker jeg at det er greit å være litt raus, og tenke at dette går helt fint. Alternativet om vi alle skal gå rundt som politi vil være at en del må la bunaden henge i skapet. Er det virkelig en bedre løsning? For jeg ønsker fortsatt å kunne fortelle kundene mine at om de har vonde bein så skal de selvfølgelig bruke sko som ikke gir dem mer smerter. - Jeg kommer nemlig også til å gjøre det.
Kilder:
NRK: Dagsrevyen, 16.mai 2022
Holtermann Christophersen, Kirsten, Drakthistorie
Karlberg, Magny, Frå Versailles til Valdres.