Å lære av sine feil

Noen ganger går ting absolutt ikke som jeg har planlagt. Så lenge det handler som egosøm er det i og for seg greit, jeg setter det på kontoen for læring. Det er få ting jeg lærer så mye av som de feilene jeg gjør. Skinn et er av de materialene jeg egentlig liker å arbeide med, men jeg har kommet frem til at jeg har et stykke igjen før jeg synes at jeg mestrer det. Jeg liker mykheten, lukten og fleksibiliteten i materialet. Men å arbeide med skinn innebærer noen utfordringer, du bør blant annet sy riktig første gang, ellers risikerer du får hull i skinnet der du må sprette opp sømmen.

Også er det ulike kvaliteter. Og man kan snakke om mykt og fint skinn, men det er ikke det samme som sterkt skinn. At noe er kostbarter ikke ensbetydende med at det tåler hard behandling. Og det er vel noe av det andre jeg synes er litt fascinerende med en del kvaliteter, de er har mange styrker og fordeler, men er lette å ødelegge. Som for eksempel skinn, ull og silke. Denne gangen hadde jeg lyst til å sy et brunt skinnskjørt med lommer.

I området har vi noen gode forhandlere på skinn, men da alt er nedstengt passet det fint å dykke ned i esken med skinn til et eller annet for lengst glemt prosjekt. Jeg fant flere skinnbiter i brunt som jeg tenkte kunne passe til formålet. Som regel må jeg finne to som er ganske like i fargen, men denne biten var ganske stor. Skinnet var både mykt og tynt.  Ulempen var at den hadde en god del skjøre partier som jeg egentlig ikke hadde så lyst til å bruke. Men dette skinnet hadde den fineste fargen, og jeg hadde antageligvis beregnet at det holdt til et skjørt når jeg kjøpte det inn. Jeg var litt betenkt i forhold til tykkelsen, om det ville krølle eller dra seg.

Tidligere erfaringer

Det ble raskt klart at det ikke var mulig  å unngå alle skjøre partier når jeg klippet ut skjørtet. Delene ble spredt utover, og en av fordelene med skinn er at her trenger man ikke tenke på mønster eller trådretning. Men noen av delene var såpass stygge at jeg forsøkte å bruke dem på innsiden av linningen og inni lommen. Et tips jeg har fått tidligere er å stryke på et limstoff på baksiden av skinn. Den første gangen jeg gjorde det glemte jeg å ta hensyn til at stretchen i skinnet forsvant med limstoffet. Så der lærte jeg at å stryke vliselin på hele baksiden gjorde skinnet veldig stabilt å arbeide med, men det ble til gjengjeld veldig stivt og lite fleksibelt. 

Og noen nye...

Siden har jeg klippet strimler som jeg setter på der hvor jeg har tenkt å sy. Når jeg forsterker skinnet ved sømmen med et limstoff kan det bli litt lettere å sy. Og her skjedde den første feilen. Det er mulig at det skyldes at jeg har et annet annet strykejern enn tidligere, men det ble for varmt for skinnet som krøllet seg sammen. Delene var bare å kaste. Noen biter måtte klippes til på nytt, men da var jeg henvist til de områdene jeg ikke ønsket å bruke. 

Jeg bruker gjerne klyper eller noe annet til å holde skinnet sammen for å unngå å lage hull med nåler.

Jeg bruker enten en teflonfot eller rullefot når jeg syr på skinn, sammen med en (alltid ny) skinn-nål. Likevel hender det at skinnet blir for seigt. Noen ganger legger jeg et tynt papir over der hvor jeg skal sy, men jeg synes det er vanskelig å få full oversikt med et papir om jeg for eksempel skal sy en stikning. Jeg har brukt det en del tidligere, men synes det også kan være litt plunder å plukke ut små papirrester fra sømmen etterpå. I god tro på at vliselin ville gjøre susen alene droppet jeg papiret. Det var kanskje ikke så lurt. 

Foret gjør skjørtet behageligere å ha på. Ikke at det spilte så stor rolle etter hvert, da jeg fullførte prosjektet på ren trass. Ikke med tanke på videre bruk. 

Jeg har sydd i skinn tidligere, men aldri i så tynt og mykt skinn. Og det var en stor forskjell, et tykkere skinn er stødigere å arbeide med. Selv med rullefot og limstoff formelig "tygget" symaskinen min flere sømmer. Tidligere har jeg brukt litt tykkere tråd til for eksempel stikninger, det viste seg helt umulig i denne kvaliteten. Flere partier hadde nålen gått igjennom skinnet uten at det ble en søm. Andre ganger stoppet den plutselig opp og "tygget" av hjertens lyst. Et parti ble så stygt etter at maskinen hadde gjort sitt, at jeg endte opp med å maskere noe av det med maling for skinn. Løsningen ble å bruke tynnere tråd. I tillegg oppdaget jeg at de skjøre partiene dro seg, og ville ikke falle pent. De var for lette, og om de først var blitt krøllete var det vanskelig å rette ut.

Spesielt det nederste feltet på skjørtet forble krøllete. Det nederste feltet dro seg, og jeg synes ikke det falt pent. Jeg har limt kanten nederst fremfor å sy en søm. Jeg hadde på dette tidspunktet kommet frem til at jeg ikke orket å sy flere sømmer i dette skinnet. 

Lim vs ikke lim.

Jeg er ikke så glad i lim. For i det du har limt har du mistet muligheten til å gjøre endringer. Du får ofte fine og flate sømmer med lim, men har du limt risikerer du å rive i stykker skinnet om du må ta det opp igjen. Det er heller ikke uten videre å anbefale å sy stikninger over, da symaskinen ikke er spesielt glad i å sy i virkelig seigt materiale. Det hender jeg limer, men ikke om jeg skal ha en stikning over. 

Jeg krysser fingrene for at jeg har et par litt tykkere skinnbiter i skuffene, og plukker heller små papirrester heller enn å få ennå et prosjekt tygget i stykker av symaskinen. 

Egentlig hadde jeg mest lyst til å legge bort hele prosjektet, men bestemte meg for å fullføre nesten bare for å ha gjort det. Kjente at jeg ble litt trassig av all motgangen. 

Selv om jeg liker modellen tviler jeg på at dette er et skjørt som kommer til å bli brukt. Jeg synes det ikke faller pent, og krøller lett. Jeg ser også for meg at siden de tynneste partiene dro seg vil det antageligvis fort bli utvidet, og få uønsket fasong i skjørtet. Men, det er et greit "test and learn"-prosjekt. Tynt og skjørt skinn egner seg ikke til alt og det blir neppe noen gjentagelse. Men det er en del som tyder på at jeg tar frem papirrullen igjen til neste prosjekt, i en litt tykkere kvalitet. For modellen likte jeg godt og da er det bare å gi søm i skinn et nytt forsøk. Det gjelder å ikke gi seg. 

Rett kvalitet og modell = sant

Det har vært stille på bloggen en stund, andre ting har måttet prioriteres. Ikke at det har vært all verden med søm-tid heller. Så det har i bunn og grunn vært lite å blogge om også. Nå skal det sies at jeg har fått sydd litt i forbindelse med et sømkurs jeg skulle holde på Lillestrøm Sysenter. Et mini-kurs om innsetting av glidelåser. Midtstilt, skjult, usynlig, gylf, falsk gylf,m.m. Det mangler med andre ord ikke på metoder for innsetting av glidelåser. Da var det ikke annet å gjøre enn å brette opp ermene og lage nok eksempler til kurset. Min lærer i pedagogikk har innprentet oss at vi heller bør beregne for mye "stoff" for en time, - vi må aldri slippe opp for oppgaver! Det var det ingen fare for at jeg skulle gjøre. Jeg hadde forberedt meg godt. Neste gang forlenger vi nok kurset med en time. Men jeg tror det var både morsomt og lærerikt for alle parter.

Jeg har igjen sydd i skinn. Denne gangen i en modell som nok hadde egnet seg bedre for tekstil.

I forbindelse med at jeg tester ut en ny symaskin, (skal skrive mer om tips ved valg av symaskin litt senere), fant jeg ut at jeg ville sy noe i skinn. Jeg har hamstret et lite lager av skinn som jeg ikke har turt å sy i, da min symaskin bærer økende preg av å være "sliten". Enkelte stoffer som skinn, chiffon, og tynn silke har nesten bokstavelig talt blitt tygget opp av en stadig mer glupsk symaskin.

Den hvite "Teflonfoten" kan skimtes i bakgrunnen. Den praktiske magnetnål-skålen er det mannen i huset som står for. 

Teflon
Jeg hadde av en skinnforhandler blitt anbefalt en overtransportør, men hos Lillestrøm Sysenter utfordret de meg også til å teste ut en teflonfot, evt en rullefot. Jeg kom aldri lenger enn til teflonfoten. Den fungerte! Den skled over skinnet som om den aldri skulle ha gjort annet. Mens jeg tidligere har brukt tynt mønsterpapir for at symaskinfoten ikke skulle suge seg fast i skinnet, for så å tygge det opp, var det et helt ukjent problem med denne symaskinfoten.

Mochi-skirt fra Mette Møller. Utgangspunktet for mitt skjørt.

Modellen 
Jeg har en norsk yndlingsdesigner, Mette Møller. Hun har en kombinasjon av sporty stil, kombinert med feminine linjer som jeg liker godt. Av og til blir hun litt for sporty for meg, men når hun treffer, så treffer hun. Er det et sted jeg kan gå på en smell så er det i butikken hennes. Fra første gang jeg så "Mochi skirt" visste jeg at det måtte bli mitt. Det vil si, jeg dro til butikken bare for å sjekke om det kanskje kunne passe, noe det selvfølgelig gjorde. Det var ikke annet å gjøre enn å lukke øynene og dra kortet. Men så har jeg også så godt som bodd i skjørtet etterpå. Så godt har jeg likt det at jeg fant ut at jeg ville sy meg et tilsvarende.

Man skal være forsiktig med å sette nåler i skinn. Store binders gjøre nytten for å holde ting på plass uten å lage merker i skinnet.

Jeg hadde lyst til å teste ut modellen i skinn, da jeg vurderte at det feminine designet ville bli morsomt i et røft materiale. Og hva er vel røffere enn skinn? Noen endringer tenkte jeg likevel å gjøre. Splitten foran på originalen er helt åpen. Det vil si at litt av skjørtestoffet er sydd fast i foret under. Antageligvis for å skape litt mer dybde i folden? Men, når jeg sitter blir foret synlig på hver side, noe som hadde irritert meg litt. Jeg bestemte meg derfor heller for å lage en vanlig gå-fold. Dessuten var jeg usikker på om denne åpningen ville fungere i skinn.

Alle sømmer blir forsterket med et innleggsstoff. Dette gjør sømmene mer robuste.

Splitten ble også laget litt mindre dyp. Dette hadde en praktisk årsak, som handler om tilgjengelig materialer. Nå skal det sies at jeg først startet med et annet skinn. Designerspiren hadde tatt med fra København et skinnstykke som var på størrelse med noe jeg nesten ikke kunne tro var fra en sau. Nydelig, sjokoladebrunt og egentlig her perfekt for dette formålet. Men etter å ha jobbet litt med det syntes jeg skinnet virket litt for tynt, og fikk det ikke til å henge slik jeg ville. Ut fra skinnlageret kunne jeg heldigvis hente ut et mokka-brunt litt tykkere skinnstykke. Riktig nok mye mindre, men tilstrekkelig for dette formålet.

Vil splitten falle på plass, eller vil den insistere på å gjøre som den selv vil?

Selve sømmen av skjørtet gikk uten problemer, mye takket være teflonfoten. Alle sømmer ble på forhånd forsterket med et innleggs-stoff, som jeg strøk forsiktig på på baksiden av skinnet. Skinn kan nemlig strykes, forsiktig uten damp, hvor selv de mest standhaftige bretter kan forsvinne med litt tålmodighet. Da jeg ikke hadde nok skinn til å lage et belegg fant jeg frem et stødig ullstoff i nesten identisk farge. Da skinn vider seg ut ved bruk er det greit å ta noen forehåndsregler for at det ikke skal bli for stort i livet. I tillegg til at jeg bruker et innleggs-stoff på belegget, pleier jeg å sy inn en snor eller et bånd i linningen for å holde den på plass.

Jeg vurderte lenge for og mot å sy fast falden nede, og ikke bare lime som jeg ofte har gjort. Men kom til at en kun limt fald av og til kan løsne litt. Ved å sy falden kunne jeg også bruke litt mindre lim og gjøre kanten litt mykere. 

Blomsten, som jeg synes var prikken over i-en på skjørtet virket av en eller annen grunn litt større på mitt skjørt, selv om målene skal være mer eller mindre identiske. Enn så lenge velger jeg å beholde blomsten da jeg synes skjørtet var litt kjedelig uten. 

Enkel å lage, men litt knotete i skinn på grunn av tykkelsen. Bladene er laget i et lag skinn og forstoff på baksiden.

Resultatet
Jeg vet det jo så godt. Velg kvalitet etter modell, (eller motsatt). Men nå hadde jeg lyst til å prøve ut symaskinen på et skinnprosjekt samtidig som jeg ønsket en kopi av mitt nye favorittskjørt. Gåfolden ville fungert i en tekstil. Men i skinn får jeg ikke presset gåfolden slik at den holder seg på plass. Skinn er derimot et "levende" materiale som opptrer litt uberegnelig. Jeg antar at jeg må bruke skjørtet litt for å se hvordan skinnet etterhvert vil opptre. Om jeg ikke får "temmet" det inn i en gåfold har jeg alltids to muligheter: enten åpne folden helt og sy fast litt skinn på foret under, eller sy igjen deler av, eller hele gåfolden. Men, jeg må nok innse først som sist at modell og kvalitet i dette tilfellet = ikke sant.

Fargen er så mørk at den ser nesten sort ut. Mokkabrun er dog fint til høstfarger. Og blomsten? Den får enn så lenge bli.

Julestrømpe?
Vi nærmer oss jul med stormskritt, og i motsetning til samme tid i fjor har jeg ikke en gang begynt på julehandelen. Jeg skulle gjerne hatt noe hjemmelaget å gi bort, men denne høsten har stort sett det mest av det jeg har strikket blitt til nye mønstre som skal inn i ukeblader på nyåret. - Jeg har blitt bedt pent om å vente litt med å blogge om modellene, da trykketiden er lang. Men, de kommer - og jeg gleder meg til å vise dem frem. Design er gøy, og på en måte veldig personlig. På Husfliden fikk jeg en kommentar om at modellene mine var veldig meg. Det samme ser jeg hos andre som designer, at de ofte designer med seg selv som utgangspunkt. For design handler mye om, når det kommer til stykket: om personlig smak.

Jeg tror det er få som IKKE strikker som forstår hvor mye matte og tall som ligger bak utregningen av et strikkemønster. 

Vise frem arbeider har jeg også fått muligheten til via kunstskolen jeg går på i høst. Elever på "erfarent-nivå" har fått invitasjon til å stille ut et par bilder i en juleutstilling. Jeg sitter foreløpig litt på gjerdet, for om design er personlig, så er maleri veldig personlig. Hva magefølelsen til slutt sier er foreløpig helt åpent. Uansett, så tror jeg at jeg snart må få samlet meg om å fylle et par julestrømper, hjemmestrikkede eller ikke.

Materialer og design
Design: Mette Møller
Materialer: 9 fot lammenappa, 0,5m forstoff, 0,15 cm ullstoff til belegg i linningen
Fra lager: ja
Farge: Mokkabrun
Kjøpt hos: Jørn Jensen Lærhandel, Lillestrøm
Tilbehør: 1 glidelås 25 cm, vliselin
Størrelse: 36

Å lære av sine feil

Noen feil skulle man gjerne ha vært foruten, de fleste egentlig, men noen får større konsekvenser enn andre. Nå har jeg riktig nok en ambisjon om å være mer åpen for å både "leke", feile og undersøke - som en del av en læringsprosess. Litt kjipt er det likevel når det er det prosjektet du virkelig har gledet deg til som går ordentlig skeis. Ikke minst når materialkostnaden også ligger et stykke over hva som er greit å sløse bort på ren læring. Men, så skal det også sies at jeg lærer noe nytt hver gang jeg syr i skinn. - Og kom til at det nå var på tide at jeg delte noen av mine mindre vellykkede prosjekter i håp om at også andre kan lære av mine feil. Mitt forrige skinn-prosjekt endte dessverre heller ikke spesielt bra.

Cognac-farget skinnskjørt. Ikke hele historien.

En tilsynelatende god idé
I løpet av fjor høst var det ikke bare kreativiteten, men også matlysten som tok en pause. Med den følge at innen nyttår kjentes flere av klærne mine romslige enn normalt. Jeg tenkte ikke så mye på det før jeg på nyåret begynte å sy litt igjen. Jeg hadde et nydelig sjokoladebrunt skinnstykke i kalvenappa, fra New York-turen og Mood, som etter en del plunder ble sydd om til et skjørt. (- jeg hadde selvfølelig knapt med materialer). På Mood hadde jeg fått tips om at jeg kunne stryke limstoff på baksiden av hele skinnet for å holde fasongen. Glimrende tenkte jeg som ofte hadde irritert meg over hvor mye skinn kunne vide seg ut ved bruk.

En annen utfordring ved at skinnet ble stivere var at det også krøllet mer. - Og disse var også vanskeligere å få ut etter bruk.. 

Bruk av limstoff til forsterkninger
Fra før hadde jeg gjort meg erfaringen at det kunne være smart å stryke limstoff over alle kanter som skulle syes, slik at at du syr gjennom både skinn og limstoff for å gjøre skinnet litt mer robust. Skinn er overraskende enkelt å ødelegge med en synål som stikker litt for mange ganger ned i samme hull. Hele skjørtet ble dermed helforet med vliseline, og alt så ut til å være i skjønneste orden.

Jeg fikk tips om at jeg kunne "helfore" et skjørt med vliseline for at det skulle holde fasongen. Det var et MEN.

- Bortsett fra en liten ting. Når du stiver opp hele skjørtet mister skinnet også sin naturlige elastisitet. Jeg hadde dermed klippet skjørtet i minste laget. - Og, da matlysten slo følge når kreativiteten begynte å meldt sin tilbakekomst trenger man neppe stor fantasi for å forstå at det nå er forbundet med risikosport å forsøke å dra opp glidelåsen på det samme skjørtet. (Les da trengte jeg et nytt).

Her har jeg lagt vliseline på kantene for at skinnet ikke skal sprekke opp når jeg syr. Det samme gjelder der hvor jeg skal lage innsnitt.

Da designerspiren og jeg kom over enn skinnbutikk med en imponerende utvalg av kalve- og lammenappa var lykken bortimot fullkommen. Jeg har i flere år ønsket meg et cognacfarget skinnskjørt, men ikke klart å finne den rette fargen, - før nå! To skinnbiter som matchet hverandre greit ble plukket ut. Jeg regnet med at 10 fot burde holde, men ser jo at jeg burde ha sett nærmere på fasongen av skinnbitene før jeg gjorde den antagelsen. (feil nr. 1).

Jeg har brukt trykknapper til lullingen. En har jeg sydd fast på innsiden i linningen for å holde skjørtet oppe i livet.

Modellen
I det jeg så skinnet fikk jeg ideen til å lage et omslagskjørt. Enkelte ganger dukker det opp en modell eller lignende som man bare ikke klarer å  få ut av hodet. Etter å ha lagt ut skinnbitene for klipping var det to ting som ble klart ganske raskt. Kvaliteten, eller tykkelsen, på bitene varierte mye i ett og samme skinnstykke. Fra nesten det tynneste hanskeskinn til nærmere tykt og stivt. Og, stykkene var ikke slik utformet at et omslagsskjørt var et reelt alternativ. - Her burde jeg ha gjort kort prosess og laget et blyantskjørt med splitt. (feil nr. 2).

Et enkelt blyantskjørt hadde kanskje ikke vært så stor forskjell i alle fall sett bakfra? Mye mindre jobb. 

Fortsatt oppsatt på å gjennomføre den opprinnelige ideen brukte jeg deler av skinnet jeg normalt ikke ville ha benyttet, da det var for skrukkete og tynt. - Men, skinn kan strykes (på baksiden), så jeg fikk bukt med de fleste skrukkene. At det er tynt gjør det mer utsatt for å strekkes og vides ut ved bruk. (mulig feil nr. 3). Ideelt burde det forstykket som er lagt innerst ha vært minimum 5, helst 8 cm bredere. Skjørtet fikk dermed en litt mer generøs splitt enn jeg hadde planlagt. Så lenge jeg står og går ser det helt ok ut, men så fort jeg setter meg ned vil splitten være litt høyere opp på låret enn hvor jeg normalt ville foretrukket å ha den.

Jeg hadde først tenkt å kun lage et belegg, men syntes ikke at skjørtet satt godt nok på før jeg satte på en linning. 

Linning
Forstykkene var skjevt klippet som en følge av fasongen  på skinnet, men som jeg syntes fungerte som et ok designelement. I utgangspunktet hadde jeg planlagt et belegg, men fant ut at en linning ville både være et fint designelement på skjørtet, og det ville gjøre at det satt bedre i livet. I tillegg ville det gi meg en cm eller to ekstra på lengden, noe som også var kjærkomment. Fasongen på linningen ble klippet skjevt for å matche forstykkene da det ikke var nok skinn til å kunne lage linningen like bred rundt hele skjørtet.

Linningen kantet jeg ned et skrånd fremfor å brette det inn da det ble veldig tykt og vanskelig å sy i gjennom alle lagene.
Foret er et antistatisk viskosefor som jeg har sydd fast i kanten nede. Skjørtet er på denne måten helt lukket. 

Å sy i skinn...
Kan være en tålmodighetsprøve. Enkelte skinn nærmest suger seg fast i symaskinfoten, som lager hull i skinnet så fort det får muligheten. Andre skinn kan jeg fare over med symaskin, - så lenge jeg syr med skinn-nål og full trådspenning. Dette var ikke et slikt skinn. Vliselin på baksiden gjorde det litt enklere, men der hvor jeg skulle sy stikninger på rettsiden/den glatte siden måtte jeg legge et tynt papir over for å ikke ødelegge skinnet. Jeg burde selvfølgelig ha droppet planen om å sy stikninger over de fleste sømmer fremfor å lime dem, men - igjen så hadde jeg en idé som jeg ønsket å gjennomføre. (En mulig feil nr. 4. - Men har du først limt en søm så er det omtrent umulig å rette den opp i etterkant).

Slik så det ut når jeg skulle "rense" bort merker etter en kulepenn.
Det viste seg at vann og og børste beregnet på skinn var langt bedre hjelp til flekkfjerning enn skinnrens var . 

Knappene
Med et skinn som suger seg fast i symaskinfoten sier det seg selv at knapphull var lite aktuelt. Trykknapper ble valgt som løsning. Her gjorde jeg imidlertid et par kardinalfeil. 1. jeg målte ikke opp på baksiden hvor langt ned jeg forventet at knappestolpen ville gå. Jeg har dermed ikke forsterket den nederste knappen som antageligvis er den som har størst belastning i tillegg til den i livet. 2. Jeg markerte med kulepenn! Om du skal markere med en penn bør du i alle fall være 100 prosent sikker på at du måler riktig første gang. Ellers bør du bruke kritt. - jeg målte feil. En omgang med skinnrens holdt på å ødelegge hele skjørtet for å få bort merkene etter pennen. Merkene er nå mindre, men ikke helt borte.

Skjørtet passer, jeg liker fargen. Men sitter med en lei følelse av at det vil havne i haugen med andre tabber. 

Resultatet
Jeg har nesten lyst til å grine litt. Det nydelige skinnet og fargen! Også klarte jeg å velge en modell som gjør at jeg har fått et skjørt jeg kun kommer til å bruke når jeg ikke skal sitte!!! Jeg er også spent på hvor mye det kommer til å vide seg ut da jeg tok i bruk til ganske tynne partier på skinnet. Det er mulig jeg burde ha stivet opp deler av skjørtet med limstoff, men tok ikke sjansen da jeg så for meg at jeg ville få et skjørt som bare var stedvis elastisk, og ikke nødvendigvis på de viktigste stedene? - Nå ja. Datteren har vært på tur og kjøpt med seg sjokoladebrunt skinn til sin mor. - Jeg krysser fingrene for at tredje forsøk vil gå uten større problemer.

Modell og materialer
Design: eget
Materialer: 2 x 5 fot lammenappa, 60 cm antistatisk forstoff i viskose
Fra lager: ja
Farge: cognac
Kjøpt hos: Skindhuset
Tilbehør: 4 trykknapper til gjennomslag, 1 vanlig trykknapp
Størrelse: S



- Det eneste jeg er sikker på nå er at neste sømprosjekt skal være noe enkelt!

Jersey?
Strikk i livet?
Eller kanskje det simpelthen er på tide å planlegge feriegarderoben?

Rett med en gang

Jeg har begynt å sette pris på "prøv og lær" i mine prosjekter, og verdsette læringen jeg tar med meg fra alle feil og fadeser. Det er tross alt grenser for hvor morsomt det er å sprette opp sømmer eller rekke opp strikketøy, så læring har så absolutt sin misjon. Men så er det enkelte ganger det fungerer dårlig med "prøv og lær"-metoden, rett og slett på grunn av materialene. Skinn og silke; svært ulike materialer, men til tider like sarte og lette å ødelegge. De hører begge med til mine favoritt-materialer, men begrenses av lommeboken. Dyre i innkjøp, dyre å feile med og lette å ødelegge!

Skinnskjørt med hjertedekorasjoner, et tilskudd til den brune garderoben.

Det ligger derfor som regel en del tenkearbeid bak modellen, før jeg setter saksen i disse materialene. Dette skjørtet var således intet unntak. Siden skinnet ble kjøpt i London i fjor høst, har det ligget på benken til inspirasjon etter rett modell. Skinnstykket var såpass stort at jeg hadde større valgmuligheter enn jeg normalt har hatt med de skinnbitene jeg har arbeidet med tidligere. Altså, egentlig et luksusproblem.

Splitt bak, steg for steg.

Etter å ha kikket på en del skinnskjørt (Google), kom jeg frem til at jeg foretrakk en enkel blyant-modell med splitt bak. Ingen kapper eller noen ekstra sømmer til pynt. Her hadde jeg muligheten til å klippe skjørtet i hele deler, noe som var ren luksus. Det eneste var at jeg ønsket å sette på noe pynt nederst på skjørtet. Et blått skinnskjørt med hjertedekorasjoner som jeg sydde i fjor vår, ble malen for dette. Forskjellen er at det blå skjørtet ble laget av minimalt med materialer og bærer preg tydelig av det.

Resultatet av splitt. Skinn er mer krevende å arbeide med enn tekstil, mer levende og morsomt!

Jeg synes nemlig det blå skjørtet ble akkurat litt for kort. Vi snakker egentlig om 3 cm! Langt fra lårkort, men likevel akkurat på et skinnskjørt kan det bli litt feil. Selv om skinn er for meg et fantastisk materiale, (det er mykt, levende og lukter godt), vet jeg at mange har helt andre assosiasjoner til skinn. Derfor er jeg litt var på lengden, spesielt med tanke på at jeg gjerne lager klær for jobb-bruk.

Mange sømmer man vanligvis syr limes heller når man arbeider med skinn. Er noe først limt er det vanskelig å endre.

Rett med en gang
Så var det dette med rett med en gang da. Når du syr må du klippe riktig med en gang. Har du klippet for trangt eller kort er løpet kjørt med mindre du kan finne noe å skjøte på med. Med skinn så lønner det seg imidlertid å klippe litt trangt, da det utvider seg. Foret i et skinnskjørt bør derimot klippes som vanlig ellers blir det selvsagt for trangt, da det sjelden utvider seg.

Belegg brukes oftere enn en påsydd linning i skinnskjørt. 

At skinn utvider seg er en av utfordringene ved å arbeide med skinn. Det må altså sitte bra, eller litt trangt med en gang. Noe jeg har lært av å sy ting passe for at de etter kort tids bruk blir litt store. Linningen er en av de tingene som er viktig at sitter relativt bra selv om resten av plagget utvider seg. Om man ikke vil risikere at plagget sitter lenger og lenger ned på hoftene da?

Et bånd uten elastisitet er nødvendig for at skinnet ikke skal utvide seg for mye. 

Jeg har pleid å løse dette ved å sy et silkebånd fast på innsiden av linningen. Dette holder på fasongen godt nok. Jeg vurderte denne gangen å sy på en linning fremfor å lage belegg, men fant at jeg ikke fant noen metode for å holde fasongen i en påsydd linning, mens et tynt bånd i toppen av skjørtet ville holde fasongen i livet. Et belegg ble dermed igjen løsningen.

Prøv og lær fungerer ikke alltid med skinn. - Den vertikale sømmen gjorde ikke det optiske bildet av hoftene smalere.

Men. Når skjørtet mer eller mindre var ferdig syntes jeg at jeg så litt rund ut over hoftene i det. Jeg kunne ikke sy det mer inn før det så trangt ut. Jeg vurderte så om en vertikal søm i forstykket ville dele det opp på en måte som kunne jukse meg litt smalere over hoftene. Så jeg forsøkte, bare for å finne ut at det kunne en vertikal søm ikke gjøre! Og her kommer problemet ved å ikke gjøre det rett med en gang. Til tross for at jeg hadde sydd med de største stingene på symaskinen så etterlot sømmen seg stygge hull i skinnet.

Skinn og silke får fort "sår" og merker etter søm. Sår i skinnet etter å ha sydd en prøvesøm. Vanskelig å gjøre usynlig igjen. 

Jeg prøvde å gni på skinnet med en fille, - uten hell. Skinnmaling ble funnet frem,  - fortsatt uten hell. For selv om skinnmaling er langt bedre enn tekstilmaling som jeg av og til har tydd til tidligere for å "reparere" uhell i skinn, så blir det fort litt matt. Neste ut var skopussemiddel. Jeg pusset og gned, - uten synlig hell. En tilfeldighet gjorde at jeg gned litt vann på skjørtet, hvor jeg forsto at vann faktisk var det som fungerte best. Hullene er fortsatt ikke borte, men langt mindre synlige enn de først var.

Shoe polish var bare et av flere midler som ble forsøkt for å dekke over sårene i skinnet. 

Dekorasjonene
Skinnet jeg kjøper hos min faste "skinnlanger" i Lillestrøm har noen helt fantastiske kalveskinn. Størrelsen på bitene er som regel ikke altfor store, noe som gjør at man skal være ganske god på puslespill for å få det til å gå "opp i et plagg". Nå blir for prisen på et skinnskjørt kjøpt i Lillestrøm fort en 5-600 nok. Ikke all verden for et skinnskjørt i den kvaliteten, men det er likevel nok til at jeg synes det er dyrt å gjøre feil. - Skinnet fra London var rimeligere og i en litt tykkere kvalitet, noe jeg egentlig så som en fordel, da det ble litt mindre sart å arbeide med.

Skinnet var så tykt at tang måtte til for å trekke nålen gjennom skinnet. 

Det skulle imidlertid vise seg at det ga en annen utfordring, for mens jeg hadde planer om å sy fast hjertene for hånd gjorde skinnets tykkelse at det var nesten umulig. Symaskin var eneste mulighet. Som regel vil glattsiden av skinnet "suge" seg fast i symaskinfoten, som igjen fører til at symaskinen står og "tygger" skinn.

Flere farger på tråden ble vurdert. Det samme ble farger på hjertene. 

Løsningen pleier å være å sy på et tynt papir. Av en eller annen grunn viste dette seg å ikke være et problem med dette skinnet. Mulig skinnet var litt mindre glatt enn de jeg pleier arbeide med?

En lys beige tråd og hjertere i samme farge som skinnet ble til slutt valgt. 

Mokka eller kakao
Dette kunne fort vært benevnelsen på to av mine favoritter i matveien: kaffe og sjokolade. Men det er også navnet på fargene på strømpebuksene jeg pleier å kjøpe, - som skjørtejente har jeg et betydelig forbruk av akkurat dette. Mokka og kakao skal passe til det meste av det jeg har i garderoben, så farger i disse tonene pleier å være styrende når jeg handler tekstiler og garn. Jeg har tidligere sydd et mørkebrunt skinnskjørt i mokka, som er så mørkt at det nesten grenser mot sort. - Litt i mørkeste laget med andre ord. Så når jeg kom over dette skinnet tenkte jeg at "her er endelig sjokolade-fargen jeg har lett etter". Så enkelt skulle det imidlertid ikke vise seg å være.

Ulike bruntoner i skinn. Skinnet i midten er dette skinnet, mens det fremste er mokka-fargen. 

Fargen er overraskende omskiftelig avhengig av hvilket lys man ser det i. Mens jeg hadde trodd at det var mye gult i brunfargen, oppdaget jeg etter å ha arbeidet med det (i kjellerbelysning) at det var mer rødbrunt enn gulbrunt. Jeg ser derfor at det ikke blir like enkelt å kombinere til andre brunfarger i garderoben som jeg hadde håpet på.

Skinnet var mye rødere enn jeg først hadde trodd. Turkis og blått har vist seg som gode kombinasjoner til fargen. 

Resultatet
Jeg er fortsatt i "prøv og lær" fasen når det gjelder å arbeide med skinn. Nå er det grenser for hvor mange skinn-skjørt man egentlig trenger, så det er mulig jeg må begynne å produsere vesker eller lignende for å tilegne meg mer erfaring med materialet? Foreløpig er jeg sånn midt på treet fornøyd med resultatet. Mer på grunn av fargen enn enn passformen, for den er helt ok.

Ikke så lett å se hjertene i dette lyset, (dårlig fotograf), men de er noe av det jeg ble mest fornyd med. 

Sjef i eget liv
Tusen takk for mange hyggelige tilbakemeldinger og hilsener på bloggen. Spesielt setter jeg pris på disse hilsenene i en tid hvor jeg selv gjerne skulle ha vært så mye flinkere til å legge igjen en hilsen hos flere enn det jeg rekker over. -Jeg ser heldigvis litt lysere på de neste ukene, etter å ha tilbakelagt det jeg opplever som et lite maraton på jobb. Men sånn er det vel i perioder for flere av oss; litt mye. Men så tror jeg at jeg også luftet noen tanker i siste innlegg som traff flere? Både bekymring over behovet for "likes", men også behovet for å fylle livet med noe mer enn jobb og materielle goder.

Mye tid på jobb er heldigvis ikke et hinder for at man leter etter ny inspirasjon. 

Jeg sitter med en opplevelse av at flere begynner å bli lei av å henge i stroppen, og samtidig miste kontrollen over eget liv. Det foregår et lite opprør eller kanskje en oppvåkning? i min omgangskrets hvor kvinner i solide posisjoner sier stopp! Resultatet er at de enten går ned i redusert stilling og gjør mer av det de har lyst til. - Eller så starter de opp for seg selv. Som en sa; "Jeg jobber antageligvis mer nå enn før. Men nå jobber jeg med hobbyen min, så det gir meg energi, og det beste ,- jeg er min egen sjef. Den beste sjefen jeg noensinne har hatt!." Lene formulerte det å starte for seg selv som: å endelig finne balansen i eget liv.

Neste prosjekt: Ytterligere en Fana, men denne gang ikke en bolero....

Jeg tror det er det vi alle søker etter. Balansen. - Bli sjef i eget liv. Der hvor skillet mellom jobb og fritid ikke er det viktigste, men at vi får nok av det som fyller oss med energi. Det betyr kanskje at vi må gi slipp på noen av våre materielle goder og forventninger? - Det jeg synes er det vanskeligste i den prosessen er forventningene fra omgivelsene. Forventningene om at man hele tiden skal ønske seg mer og oppover. Og ikke være fornøyd med det man har. Jeg husker jeg fikk kommentarer på at jeg "kastet bort kompetansen min", når jeg arbeidet deltid mens barna var små. Min ambisjon om å ha et rolig familieliv på bekostning av sydenturer (ingen) og en fin bil provoserte åpenbart flere. Selv så synes jeg det var et av de bedre valgene jeg har tatt. (Vi har forøvrig fortsatt ikke "fin" bil.)

Utrolig mye "lykke" kan ligge i noen meter med tekstiler eller meter garn. 

Det er vel derfor jeg blir så oppmuntret av min omgangskrets, og av alle dere som velger å jobbe redusert eller starter opp med noe helt nytt fordi det føles riktig. Som velger å ikke høre på "kravet" om at vi hele tiden skal sikte oppover, men som heller velger å følge mage og hjerte. Dere er for meg en fantastisk god inspirasjon for å følge min magefølelse når jeg kjenner på krav og press fra omgivelsene til å være flink pike. - Jeg begynner å bli veldig flink til å ikke ha dårlig samvittighet når jeg sier nei til ting....

Van Gogh, en av mine favoritter, på kartet i påsken. 

Det må vel kanskje heller beskrives som symptomatisk for tiden vi lever i når jeg ikke lenger går å "drømmer" om å vinne i Lotto, men om å ha mer fritid. - Så teller jeg også ned til påsken hvor jeg skal ha lang-fri. Det er snart tid for designerspirens og undertegnedes årlige jente-tur. Vi skal Amsterdam, - denne gang med flere ønskede museer og kunstutstillinger markert på kartet, (og kanskje en veldig veldig liten stoff-butikk).

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: kalveskinn, ca 10 fot, 0,5 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: sjokoladebrun?/forstoff: mørkebrun
Kjøpt hos: I Berwick Street, Soho, London
Tilbehør: 1 glidelås 25 cm, 1 knapp, 80 cm silkebånd, ekstra sterk sytråd til dekorasjonene, tekstil-lim
Størrelse: S

Ikke sommerferie helt ennå

Nedtellingen til sommerferien har begynt. For sommeren har endelig kommet til Østlandet, og gitt oss noen dager med både sol og varme. Så mens Oslo-folket strømmer til strendene, har undertegnede installert seg i hammocken med strikketøy og lesestoff. Jeg må bare innse det, jeg orker ikke så mye varme lenger før det "koker" i hodet. Lurer jo nå på hvorfor jeg absolutt skal til Italia når det er på det varmeste....

Skinnskjørt med applikerte hjerter - egentlig litt utenfor sesong,..... Men fint til høsten. :)

Regner med å komme til nesten tomme kontorer de neste ukene, og er egentlig litt glad for at det kan bli noen uker med et litt roligere tempo, - eller endelig litt arbeidsro som en annen kollega sa. Ikke at jeg skal klage over det, for det er lite som tyder på at høsten kommer til å by på fritidsproblemer. Vel vitende om at fritid er en kortvarig luksus har jeg til tross for det fine været tilbragt noen timer i syrommet. Og det egentlig med et høstprosjekt?

Et bånd ble sydd fast i linningen for at denne ikke skal vide seg ut. 

I syrommet hersker det for tiden et behersket kaos. Litt for mange planlagte og påbegynte prosjekter gir meg noen utfordringer i forhold til hva jeg skal prioritere å gjøre ferdig. At det skulle ble et skinnskjørt var ikke åpenbart, da det ikke akkurat tilhører sommergarderoben. Men nå ble jeg rett og slett inspirert til å sy mer i skinn etter å ha justert det røde skinnskjørtet. Og historien er som alltid full av endrede planer.

Skjørtet er foret med viskosefor.

For bare hør: Jeg var nemlig på jakt etter et Cognac-farget skinn. Skinnmakeren på Lillestrøm hverken hadde eller kunne skaffe til veie den fargen i den kvaliteten jeg ønsket, i lammenappa. Lettere frustrert over å ikke få tak i det jeg var på jakt etter, vurderte jeg seriøst noen sekunder en liten svipptur til Amsterdam og et besøk hos Aboeken, mens jeg febrilsk lette etter et alternativ. At jeg skulle ende opp med mørkeblått skinn hadde jeg ikke helt sett for meg, men slik gikk det nå en gang, uten at jeg helt husker hvorfor det endte opp som det logiske alternativet.

Skjørtet er laget smalt, og litt lite da skinnet vider seg raskt ut ved bruk. 

Etter å ha blitt ferdig med det røde skinnskjørtet var det frem med det mørkeblå skinnet for å finne på noe gøy med det. Jeg vurderte seriøst å lage en veske av det, men slo det fra meg da jeg har for liten erfaring med veskeproduksjon til at jeg hadde lyst til å eksperimentere med et nydelig skinn. - At det ikke var åpenbart at det skulle bli skjørt skyldtes størrelsen på skinnstykket. Absolutt ikke mye å leke med for å si det sånn. Med mye godvilje og en skjørtelengden 2-3 cm kortere enn det jeg normalt ville lagt den, (fortsatt et stykke igjen til lårkort), fikk jeg det likevel til.

Skinnet er sart, og tåler lite belasting før det blir hull og sår. 

Skinnene jeg kjøper i Lillestrøm er i en fantastisk myk og god kvalitetet. Det er imidlertid et lite men. Nettopp fordi de er så tynne er de tilsvarende sarte. Det skal omtrent ingenting til før du har laget sår i dem, noe som spesielt merkes dersom du må sprette opp en søm. Det blir sjelden pent. Denne gangen hadde jeg flere episoder hvor jeg var redd jeg hadde ødelagt både skinn og skjørt på grunn av feilsøm! I tillegg vider skinnet seg lett ut, noe som gjør at du bør sy plagget en størrelse for lite. - På grunn av feilsøm er ikke det et problem denne gangen. ...

Litt prøving med ulike motiver før "vi" endte opp med hjertene. 

For å sikre at jeg ikke skulle ende opp med "biker-mum" uttrykket så hadde jeg lyst til å applikere noe på skjørtet, slik jeg gjorde med det røde skinnskjørtet. Det toner plagget ned, og gjør det søtere og samtidig litt mindre tøft og sexy. Ulike alternativer ble vurdert, alt fra sommerfugler til blomster, hvor det til slutt var designerspiren som anbefalte hjerter. Litt skeptisk var jeg nok, vel ønsket jeg å gjøre det søtere, men så søtt?

Hjertene ble først limt på før de ble sydd fast for hånd. 

Resultatet
Skjørtet sitter i alle fall trangt nok denne gangen. Som en følge av snaue mål og noe feilsøm sitter skjørtet som et skudd. Dessverre så var en av feilsømmene ved glidelåsen, noe som gjorde at skinnet under og ved denne fikk hard medfart. Til tross for pynting og førstehjelp med tekstilmaling, er det et felt som jeg rett og slett er redd for ikke vil tåle store belastninger før det kan revne. Bare tiden vil vise som jeg undervurderer kvaliteten på skinnet. En mulighet er å legge inn en tynn bise i akkurat dette omådet før jeg står med en stor revne midt bak..

Kanskje ikke like tøft, men hjertene skal gjøre skjørtet søtt og koselig. 

Lite blogging 
Til tross for at vi skriver langt inne i juli har det så langt ikke blitt så mye mer fritid som jeg hadde trodd. Det har verken blitt tid til blogging, strikk eller søm utover det vanlige. (Les søndag formiddag.). Nå krysser jeg fingrene for at de kommende ukene blir litt roligere, og holder været  seg ser jeg lyst på både strikketid og opptil flere nye bok-bekjentskap i hammoken. Det er i alle fall lov å håpe?

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 7 fot skinn, 0,5 m forstoff i viskose
Fra lager: ja
Farge: mørkeblått
Kjøpt hos: Jørn Jensen i Lillestrøm
Tilbehør: 23 cm glidelås, tekstil-lim, 0,8m tynt bånd til linningen
Størrelse: 36