TO PINNER OG EN HUND

Da Albert og hans matmor ble kontaktet av "to pinner" for å snakke om strikk til hund, var antageligvis matmor "litt" mer interessert i temaet enn hovedpersonen selv. For å få gjennomført intervjuet måtte hovedpersonen bestikkes med ikke mindre enn tre struper, -altså ikke undertegnede som gjerne brukte litt tid på å snakke om strikking. Om Mette Sagen Hjerpseth og Thea Leivstad, de to flinke damene bak to pinner, kommer til å begi seg ut på nye episoder med dyr i hovedrollen igjen vites ikke. Her er i alle fall intervjuet, og episoden Strikk til hunden, med Albert i hovedrollen.

Oppskriften på Alberts genser finner du på Ravelry og i boken Strikk til alle tider. 

HUND FOR SIN GENSER

Til tross for at jeg antydet at det ville bli lite strikk de neste ukene, men derimot mye bunadssøm i forrige innlegg, så ble det jammen meg et innlegg om strikk igjen! Litt pausestrikk mellom økter i systuen har det blitt. Man blir nemlig både sliten i øyne og støl i nakke og skuldre av å sitte bøyd over håndsøm. Og med behov for hyggelige pauser var det endelig tid for å få Alberts Setesdalsgenser på pinnene.

Albert i ny Setesdalsgenser. Nå spørs det om han egentlig ikke heller foretrekker å løpe for å holde varmen?

Albert fryser nemlig fortsatt fort om gradestokken kryper under null. Som valp har han fortsatt ikke fått full vinterpels, og trenger litt hjelp til å holde varmen. Nå skal det sies at den firbente løser kuldeproblemet med å løpe, fra det øyeblikket han kommer ut av døren og til vi er tilbake, med matmor heseblesende rett bak. Jo da, hunden kan gå pent om han vil, men i kjent "stri som en dachs"- stil er det ikke så ofte han vil.  Jeg har mer enn en gang tenkt en takknemlig tanke over at Albert er dachs og ikke Grand Danois.

Stor forandring fra tre til syv måneder! Den første genseren ligger nå som hyllevarmer da den har blitt for liten.

Den første genseren jeg strikket til Albert vokste han raskt ut av. Arvegenseren etter den forrige firbente har han fortsatt ikke vokst seg inn i. Jeg er også litt i tvil om han kommer til å gjøre det i det hele tatt, da Albert ser ut til å bli en liten dvergdachs, mens den forrige var i den andre enden av skalaen. Dessuten var den forrige følgesvennen en tispe, så genseren blir litt for lang under magen til en hannhund. En god anledning til å lage noe nytt med andre ord.

Mariusgenseren etter vår forrige følgesvenn er altfor stor, og heller ikke tilpasset for en hannhund. 

Tidligere har jeg strikket i ikke superwash-behandlet ull, og i en ull og alpakka blanding. Denne gangen ønsket jeg å forsøke en superwash-kvalitet for å kunne vaske genseren på litt høyere temperatur. Dachsen med sine korte bein drar med seg utrolige mengder med skitt fra bakkenivå. Møkkete snø er nemlig veldig møkkete! Om det er sand, eller eksos som er synderen vet jeg ikke, men det sitter godt i strikkegensere.

Ved kram snø er ikke strikkegensere alltid like praktisk! Selv om Albert selv var helt tørr under genseren da vi kom inn.

Valget falt på Petter fra Rauma, en for meg ny kvalitet. - Garnet var helt greit å strikke med, og resultatet ble jevnt og pent. - Personlig er jeg ikke storbruker av superwash-kvaliteter, og ville antageligvis heller valgt en annen kvalitet som f.eks. Mitu om behovet for ekstra vask ikke var viktig.

Resultatet ble jevnt og pent med Petter. Etter prøverunden ser det også ut som om genseren holder fasongen godt. 

Utregning av mønsteret var nesten det som tok mest tid. Å ta mål av en hund hvis kjælenavn er "Lille ADHD" byr nemlig på noen utfordringer. Men gode mål er viktig om genseren skal sitte godt. Dachsen har et høyt og litt utstående bryst som krever ekstra tilpasning. Som sist løste jeg det ekstra plassbehovet for brystet med forkortede pinner. Genseren må heller ikke hemme bevegeligheten til hunden, eller bli for stor eller vid over magen. Gensere til Hannhunder krever gjerne også litt ekstra planlegging så de ikke tisser på genseren sin.

Genseren avsluttes før det kritiske punktet midt under. I tillegg har jeg laget genseren ettersittende, uten å være trang for å unngå "uhell". Strikken bak tres rundt halen for å holde genseren på plass også under lek. 

Selve genseren var lettstrikket, den største utfordringen var faktisk å få prøvet genseren på underveis. Det gjenstår fortsatt å se om Albert er overbevist om at tur i rolig tempo med genser er å foretrekke fremfor løping uten genser. Undertegnede derimot ser derimot frem mot spaserturer i rolig tempo.

MODELL OG MATERIALER
Design: Alberts Setesdalsgenser/ Oppskrift i boken Strikk til alle tider

og på Ravelry 
Materialer: Petter fra Rauma garn
Fra lager: ja
Farge: 100 g Koksgrå og 50 g naturhvit
Strikkefasthet: 22 m x 30omg 3,5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Sponset av Rauma
Tilbehør: 15 cm av 8 mm bred strikk
Størrelse: Dvergdachs, 7 mnd

ALBERTS GENSER

 For alle som måtte lure, Albert er familiens nyeste midtpunkt. Han er 20 cm høy, og omtrent dobbelt så lang. Han har allerede medført nye rutiner, og en del ommøbleringer i heimen. Rimelig navie antok vi at han kom til å ha omtrent samme lynne som vår forrige dachs, Maja. En eller annen ler nok høyt nå, for den eneste fellesnevneren mellom de to er at begge kan beskrives som"matvrak".  Mens Maja helst testet ut komforten i sofaen, på teppet på kontoret, i sengen på gangen.. Så er familiens nykommer høyt og lavt, og sjelden i ro. Vi har begynt å innføre en ny måleenhet: "over Albert-høyde". Et høydemål som stadig må oppjusteres...

Alberts genser, strikket i Tumi fra Rauma garn. 

Albert, som også har fått kallenavnet "lille ADHD", viste imidlertid noe overraskende seg å være en skikkelig frysepinn. Fra å ha håndtert en liten hund som gjerne satte pris på ro, til å skulle bli foreldre til en som aldri satt stille skjønte vi at vi måtte melde oss på valpekurs. - Og det var her frysepinn ble ganske åpenbart. Han nektet å rikke seg en millimeter. Aller helst satt han på et medbragt teppe og skalv..

Valpen har ikke utviklet den varmeste underulla, som gjør at de fort fryser. 

Å være foreldre til den lille valpen som må  ha spesialbehandling er ikke alltid like morsomt. Selv med neven full av godbiter nektet Albert å rikke seg, til tross for at vi hadde sørget for at han kom sulten på kurset. Mens de 9 andre valpene gikk pent, satt og kom på innkalling, - vel Albert satt det skal han ha, men han gjorde heller ikke noe annet! Kurslederen forsøkte å innføre egne mål for Albert. "Han behøver jo ikke gå så langt som de andre? Eller ha så mange repetisjoner. Men Albert frøs og ville hjem.

Prøving underveis var ikke alltid like populært. 

 Så kom jeg på at han kanskje hadde hatt godt av en liten genser. Kvelden før en kurskveld satte jeg meg ned med pinner og garn, og gjorde mitt beste i å måle en som aldri sto stille. Dachsens kroppsfasong har en utfordring i forhold til vanlig hundeklær. De er lengre enn vanlig, så om du finner noe som er langt nok blir det som regel for stort rundt magen.

Den lille karen har allerede forstått at garn og strikketøy er en konkurrent til oppmerksomhet.

I tillegg har dachsen et litt høyt bryst. Så her var det bare å sette i gang å strikke en lang tube, med plass til høyt bryst, før neste utfordring meldte seg. Guttedachser har plassert utstyret sitt ganske langt inn på magen. Etter å ha vurdert både gylf og andre former for åpninger fant jeg at det beste var å felle av i passelig avstand.

Bare på få uker ser jeg at genseren begynner å bli litt trang i front ved forbena. Ny genser må på pinnene om kort tid. Husbonden ymtet frempå at han trodde at Albert var Star Wars fan, og muligens kunne tenke seg et nytt motiv..?

Ved neste samling imponerte Albert stort. I ny genser gikk han slalåm mellom de andre hundene, og utførte kommandoer som han aldri skulle gjort noe annet. Vi fikk omsider kjenne på det å være stolte foreldre da kurslederen ga seg ende over Alberts iver og prestasjoner. Neste kurskveld regnet det -og vi var tilbake på null! Hverken, godbiter, medbragte karbonader fra instruktøren, ullgensere eller regntøy kunne motivere Albert til noe annet enn å løpe til bilen.

Matmor og Albert i matchende gensere. (Droppet perlene på Alberts genser.) Min genser, Tilde, ligger på Ravelry, Alberts genser kommer etterhvert som han vokser til, og jeg får testet den ut i flere størrelser. 

Læring. Om en dachs ikke vil, så vil den ikke. Vi har fått en hund som ikke liker regn, men som har blitt glad i ullgenseren sin. Den er han forøvrig allerede i ferd med å vokse ut av. Så her gjelder det å ligge i forkant så den lille fyren vår skal komme seg gjennom vinteren. - Og den observante leser har kanskje lagt merke til at Albert og matmor har matchende gensere? Det er ikke utenkelig at vi kommer til å fortsette med det.

MODELL OG MATERIALER
Design: Alberts genser,  - Mønsteret kommer på Ravelry når jeg har fått strikket den opp og testet den ut i flere størrelser. Matmors genser, Tilde, ligger allerede på Ravelry.
Materialer: Tumi fra Rauma garn
Fra lager: ja
Farge: Petrol, lys blågrønn og naturhvit
Strikkefasthet: 24 m x 32omg 3,5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Sponset fra Rauma garn
Tilbehør: -
Størrelse: Dvergdachs, valp str 3-4 mnd

TILDE - DEN LILLE SORTE?

Som en standhaftig bruker av skjørt og kjoler, bruker jeg gjerne disse plaggene året rundt. Om vinteren har jeg et ukjent antall ullkjoler, (- hvem ønsker vel egentlig å ha full oversikt over alt), som jeg foretrekker fremfor bukser - også på kalde dager. Å arve klær etter en eldre bror har tydeligvis satt varige spor. Skjørt og kjoler var i grunnen den eneste måten jeg kunne være relativt sikker på å få noe nytt. Men nå skal det også sies at mor var i stand til å trylle frem ganske utrolige kreasjoner på sin eldgamle Elna symaskin.

Tilde, skjørt og topp strikket i ull og alpakka. 

En spesiell forkjærlighet har jeg likevel til strikkede ullkjoler, og jeg har egentlig ingen annen forklaring på hvorfor jeg ikke har strikket flere av dem selv, - jeg har nemlig kun strikket 1 - en kjole! - enn at jeg synes det tar for lang tid. Så kom jeg på ideen med å dele opp "kjolen" i to deler,  til skjørt og en overdel, og var ganske fornøyd med meg selv. For strikkekjolen var nå blitt til to fullt overkommelige prosjekter. Dessuten kunne skjørtet da brukes sammen med Telesving, som går over den samme mønsterborden.

Telesving og Tilde har det samme mønstermotivet og kan brukes om hverandre.

Den første overdelen var klar allerede før påske. Takket være Designerspiren som hjalp til med strikking før fotograferingen, som skulle foregå i påsken. Siden har jeg dekorert den ytterligere med perler etc., og synes den har blitt riktig så fin. Dermed gjenstod kun skjørtet som skulle strikkes ferdig til utstillingen på Hadeland Glassverk.

Designerspiren stilte opp både som strikker og modell til den første fotograferingen. 

Men midt oppe i skolestart med mer, hadde strikkehjelpen min glemt hele skjørtet! Dermed var det om å gjøre å rydde kalenderen for alt annet som kunne vente. For skjørtet måtte nå strikkes og dekoreres ferdig på 2,5 dager! Og la meg si det sånn, det var ikke mye annet som ble gjort de dagene, men selv påsying av perlene rakk jeg med god margin! (I videoen nederst i innlegget viser jeg hvordan jeg syr perlene på.)

Perlene syes på til slutt, da garnet er for tykt til at du får tredd dem på. Du får også mer kontroll med pyntingen.

For jeg rakk det, og har dermed mine ord i behold når jeg hevder at skjøtet er både lettstrikket og raskt å strikke! Alt i alt ble jeg godt fornøyd med settet som dermed ble ferdig til utstillingen på Hadeland Glassverk. Takket være en annen veldig god hjelper, Lene Nordrum, fikk jeg hjelp til å strikke opp settet en gang til i en ny farge før strikkefestivalen i Fredrikstad. Og det på bare 2 uker! Jeg har siden rukket å prøve det ut både en og to ganger med godkjent-stempel. Dvs, Jeg har ennå ikke fått rumpe i skjørtet!

Blå eller kosgrå? Selv trivdes jeg kanskje best i den blå, selv om jeg syntes den kosgrå kanskje ble litt mer elegant?

Resultatet
Jeg fikk tilbakemelding på at noen kunne ønske seg et lite erme på overdelen for å skjule overarmene. Etter å ha tatt settet i bruk så er jeg litt i tvil. Selv foretrekker jeg nok heller en tynn genser eller bluse under om jeg har behov for noe nedover armene. Men her er vi forskjellige.

Korte ben, og kort vei ned til bakken gjør at dachsen ofte fryser på magen om vinteren.
Det ser det ikke ut som om Alebrt bekymrer seg om akkurat nå...

Mulig min preferanse kan henge sammen med at jeg er kommet til en periode i livet hvor jeg er litt varmere enn normalt? Settet er strikket i Tumi fra Raumagarn, 50 % alpakka og 50  % ull, hvor man har klart å få det beste fra de to kvalitetene i en. Det holder fasongen, det siger ikke, og det klør ikke! Kan det bli bedre? Selv om det må sies at Albert virker overraskende lite fornøyd med sin påbegynte og matchende genser...

Har du hørt om oransje-skjerf aksjonen? Kanskje du har lyst til å bli med neste år?

Kjenner du til Oransje-skjerf- aksjonen?
Da jeg ble forespurt av Tusenideer.no om å bidra med med et skjerf til Kirkens bymsisjons kampanje, for å sette søkelyset på alle dem som gruer seg til jul, kunne jeg vanskelig si nei. Det har vært både hyggelig og meningsfull strikk, selv om min nye assisten har kjempet en hard kamp om både oppmerksomhet og garnnøster. Målet er å få som mange som mulig til å gå med skjerfene 1. november i solidaritet med de hjemløse.

Albert ser på garnnøster som noe som skal fanges og "drepes", en utfordring for en som er over middels glad i å strikke..

I fjor fikk de inn ca 10 000 oransje skjerf som de dekorerte blant lyktestolper med. Håpet er nå å slå den rekorden! Jeg har allerede meldt i fra at jeg blir med neste år også. Kanskje du eller noen du kjenner også kunne ha lyst til å bidra neste år med et oransje.skjerf? Oppskriften på skjerfet finner du på Kirkens bymisjons nettsider, eller så kan du gjøre som jeg har gjort og laget min egen variant.


MODELL OG MATERIALER
Design: Tilde, tilgjengelig på Ravelry str 34/36 /38/40- 42/44
Materialer: Tumi fra Rauma garn
Fra lager: ja
Farge: Mørk petrol eller kosgrå
Strikkefasthet: 24 m og 32 omg på p 3 = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Husfliden på Strømmen
Tilbehør: Glassperler hos Panduro Hobby
Størrelse: 36

PS. På siden Tutorials legger jeg ut tips og videoer. Her finner du også en video om hvordan jeg syr kjedesting på strikketøy. 

En hund etter Marius

Til tross for at jeg ikke hadde rukket å bla i boken, skal det innrømmes at jeg hadde hintet ganske tydelig om at jeg ønsket meg Marius strikkeboken under juletreet. Omslaget på boken alene hadde vært tilstrekkelig til å fange min interesse, deriblant bildet av en liten hund iført Marius-genser. I tillegg har mange strikkebloggere vært en inspirasjon, der de har tryllet frem den ene flotte Mariusgenseren etter den andre i løpet av høsten.

Maja ute i ny Mariusgenser.

 Når «mini-Marius» kjolen var strikket ferdig var det liten tvil om hva neste prosjekt på pinnene ville bli. En del vil kanskje synes det er en smule tullete å strikke genser til bikkja, men hunder er forskjellige akkurat som vi mennesker. Vårt 4-beinte familiemedlem er av den frosne sorten, i motsetning til hund vi har hatt tidligere. Med 10 cm lange bein henger magen lavt over bakken, og hun blir fort nedkjølt. Etter av vi for mange år siden gikk til innkjøp av en vinterjakke til henne, opplevde vi at hun plutselig trivdes mye bedre ute i kulden.

Ekstra tilpasninger for lang rygg og utsående brystbein.

Nå skal det også sies at det å kjøpe eller lage klær til en dachs, ofte kan medføre utfordringer, da denne skiller seg ut kroppslig i forhold til mange andre hunder, med sin veldig lange rygg, utstående brystbein og korte bein. Jeg forsto derfor ganske raskt at oppskriften på hundegenser neppe var tilpasset vårt lille familiemedlem. Det medførte en del måling og prøving før vi var vel i havn, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har strikket en genser med en så «rar» fasong før. At hun var vilt begeistret for å prøve underveis, vil være å ta skikkelig i. Som regel foregikk prøving sent på kveld hvor hun hadde «lagt seg» og gjorde seg så tung og uformelig hun bare maktet.

Ser nesten ut som noe en pingvin kunne ha brukt?

Nå skal det sies at det å finne et tidspunkt som passer for en hund som normalt sover 22 timer i døgnet, sterkt angrepet av narkolepsi, ikke er så enkelt. Fornøyd over å bli bakset med for å få trædd noe over hodet, var hun uansett ikke. Ikke var hun spesielt enkel å ta bilde av når vi kjørte testrunden på henne heller, men hun virket varm og beveget seg fint i genseren uten å virke sur eller misfornøyd når den først var på.

Ikke alle setter pris på prøving?

Endringer og tilpasninger
Det måtte som sagt gjøres en del endringer i mønsteret av hensyn til passformen, i tillegg valgte jeg  et annet garn enn det som sto i oppskriften. Valget falt, på grunn av fargene, på et litt tynnere garn enn det som sto anbefalt som medførte omregninger av maskeantall for å få strikkefastheten til å stemme. Når det var gjort var det tid for dachs-tilpasningene:

• Ekstra masker lagt ut etter halsribben for å komme over brystbeinet. 
• Lengre avstand mellom hull til beina på grunn av det samme brystbeinet
• Inntaking etter kulen over brystbeinet, da magen er mindre – her kunne jeg tatt inn noen flere masker enn jeg gjorde.

Og resultatet? Om den er varm nok vet bare bikkja, men ellers satser jeg på at de andre hundene blir skikkelig misunnelige på den varme og fine genseren, når vi runder hundehjørnet i den lille «Rådhusparken» vår.

Faktaboks
Design: Marius strikkebok
Materialer: Freestyle fra Dalegarn
Fra lager: nei
Forbruk: 200 g/ 100 g rød, 50 g sort og 50 g naturhvit
Tilbehør: intet
Farge: rød  4137, sort 0090 og naturhvit 0020 -
Strikkefashet: 14m og 20 omg på p 4,5 = 10 cm.
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: dachs..?