GARN- OG TEKSTILJAKT I SAN FRANSISCO

Det er så lenge siden jeg blogget at jeg nesten hadde problemer med å huske passordet... Ikke at jeg skal klage, for en del av fraværet kan forklares med at undertegnede har vært bortreist. Ikke like hyggelig er det når pc-trøbbel står for resten. Noe som har medført forsinkelser i planlagte publiseringer av mønstre, med mye mer...  Rett og slett en ganske fortvilet situasjon. Så nå sitter jeg og tester ut en ny pc. Ja du vet, blanke ark og alt det der... og håper på det beste.

Den gamle trikken går fra Union Square til Fishermans Wharf. Men trikk er et vanlig fremkomstmiddel i byen. 

Vi har som sagt vært ute å reist. Ganske langt denne gangen. Husbonden fylte rundt, og ønsket å markere dagen med en reise. Da han som vanlig baserer seg på et høyst uberegnelig reisebyrå, (High risk Travel) falt valget på San Fransisco som undertegnede alltid har hatt lyst til å besøke. Etter at en del hindringer var ryddet av veien, kunne vi sette kursen mot California og det vi trodde var sol og sommer.

Først etter en uke kom noe som lignet på sommertemperaturer. Her utenfor "sjokolade-kvartalet".  Vi hadde meldt os på en sjokoladevandring i byen, som ga oss nok sjokolade for en uke..

Vi skulle nemlig snart oppdage at det sjelden er veldig varmt i San Fransisco. Dette henger sammen med at tåke fra Stillehavet legger byen inn i en litt kjølig dis som ofte ledsages med litt vind. Dette gjør at det sjelden kommer opp i "ubehagelig" varmt i byen. Den første uken var så kjølig at vi måtte ut og kjøpe bukser og skjerf!. Ja du leste riktig, skjerf. Jeg har sjelden vært så glad for at jeg pakket med meg en skinnjakke til det jeg trodde skulle være sol og sommer. Resten av innholdet i kofferten bar nemlig mer preg av forventning om varmere dager.

Britex Fabrics, et must å besøke for alle tekstil-avhengige. Selv kom jeg ut med gode kjøp i både den fineste silke og ull. 

Tekstilshopping
Selvfølgelig hadde jeg gjort noen forberedelser til turen. Selv om jeg kun hadde booket hotell for de første dagene av oppholdet da vi reiste, hadde jeg klar adressen til byens største tekstilbutikk: Britex Fabrics. På nettstedene så butikken ganske lovende ut, og jeg ble ikke skuffet. 4 etasjer med tekstiler og bånd fikk skritt-telleren til å juble, kredittkortet til å lukte svidd og undertegnede til å kjenne på at noe lykke kan faktisk kjøpes for penger.

Fra gulv til tak i fire etasjer. Selv avdelingen for rester var det sirlig oden hvor alt var sortert etter kvalitet og farge. 

To besøk rakk jeg innom i løpet av oppholdet. Det tredje planlagte besøket bommet jeg på! I den tro at alle butikker har alltid åpent bortsett fra 4. juli og Thanksgiving, gikk jeg rett og slett fem på. En for oss ukjent helligdag: Memorial Day, falt på den siste shoppingdagen min. 90 prosent av butikkstanden valgte likevel å holde åpent. Britex fabrics var ikke en av dem.

Jeg vet at du som voksen må tåle skuffelser, men...

Litt om byen
Noen fakta om byen synes jeg at kan være på sin plass selv om dette er en håndarbeidsblogg. Byen er liten nok til at du kommer raskt rundt, også til fots. Den første og største  China Town i USA ligger i San Fransisco. 150 000 av omlag 800 000 innbyggere i San Fransisco bor i China Town.

Kvitteringen etter et måltid i China Town er en kuriositet i seg selv. Hva vi spise? Vi pekte på bilder og håpte på det beste.

Little Italy i San Fransisco ligger som i New York ved siden av China Town, og markeres ved at det er malt italienske flagg på lyktestolpene i hele området. I denne bydelen finner du også restauranten The Stinking Rose, hvor all maten er laget med hvitløk. Inkludert isen du får servert til dessert. I Little Italy finner du også St Peters  & Pauls Church. Kirken Marilyn Monroe og Joe DiMaggio tok bryllupsbildene sine utenfor. Da Marilyn Monroe var skilt ville ikke kirken vie dem, så vielsen foregikk på rådhuset. Kirken er forøvrig den eneste bygningen i byen som ikke har en fullstendig adresse. Tilfeldighetene ville at kirken skulle få husnummer 666... Et nummer som kirken nektet å akseptere. Byen på sin side har nektet å gi dem en ny adresse, og der står saken.

The The Stinking Rose er et kjent landemerke i Little Italy, som ellers var en koselig bydel med parker og butikker. 

Trikken og bakkene
Du kommer ikke utenom trikk om du er i San Fransisco. De fleste har sett de gamle trikkene i en eller annen film, gjerne i en av de berømte nedoverbakkene. Og bakker er det mye av. Ned fra Russian Hill går de bratteste bakkene. En av dem er så bratt at den på folkemunne fikk tilnavnet Crockedy Hill. Flere hester hadde gått omkull med både fører og vogn, og det var ikke bare hestene som risikerte liv og helse i den bratte bakken. Til slutt satt man opp hindre så man måtte kjøre i sikk-sakk ned den bratteste delen.

Sakte sakte kjøring ned Crockedy hill. Selv ikke trikken kjører ned her. 

Gullrushet
Byen var opprinnelige ganske liten og ubetydelig. På 1800- tallet bodde det kun en håndfull mennesker i byen - Inntil gullsrushet! På et år steg befolkningen fra 850 til 33 500! Skip som kom inn med forsyninger hadde så store problemer med å holde på mannskapet, som gjerne stakk av for å lete etter gull, at de både forsøkte å sperre mannskapet inne på båtene og shanghaiet nytt mannskap. I følge vår guide, dette er ikke bekreftet, skal "Ikke spis med albuene på bordet" stamme fra denne tiden". For så du sterk, sunn og frisk ut, og samtidig spiste med albuene på bordet, noe som kunne tyde på at du var vant til å holde tallerkenen på plass i sjøgang, vel da kunne du risikere å bli klubbet ned og våkne opp på en båt på vei til ShangHai...

Sjølovene på Pir 39 er også verdt et lite besøk. Inneklemt mellom restauranter og turistattraksjoner ligger de og soler seg.

Problemet med forlatte båter ble etterhvert så stort, også kapteinene stakk av for å lete etter gull, at man brukte skipene som fyllmasse i det som i dag er en del av Finacial District. Også masse etter ødelagte hus fra det store jordskjelvet i  1906 ligger her. Havnen ligger som en følge av dette flere hundre meter lenger ut i dag enn den gjorde for 150 år siden.

Loop and Leaf i Santa Barbara hadde jeg fått anbefalt, og oppriktig lei meg for at vi ikke rakk. Åpningstiden matchet dårlig med våre reiseplaner. Selv om jeg egentlig gjerne hadde droppet Hollywood til fordel for et helt hus fylt til randen med garn!

Vi rakk også en liten tur innom Santa Barbara, Los Angeles og Hollywood. Dessverre en litt skuffende opplevelse. Nå angrer jeg litt på at vi ikke kikket innom Mood Designer Fabrics mens vi var der, men vi fikk til gjengjeld se hvor John Travolta bor og trampet på stjernen til Donald Trump på Walk of Fame. Det er da alltids noe?

"Tramp on Trump" var en farsott som "alle" måtte ha med seg på Walk of Fame. I California er Bernie Sanders den mest populære kandidaten.  Det var store protester og politioppbud utenfor lokaler hvor Trump skulle komme mens vi var i LA. 

Los Angeles er enorm, og vi forsto ganske raskt at vi hadde måttet sette av en uke om vi skulle få et totalinntrykk av byen. Dessverre fremsto både Downtown og Hollywood som både slitt og forsøplet. Beverly Hills var selvfølgelig strøkent, men der har ingen på reisebudsjett så mye å ta seg til. I en av butikkene på den berømte Sunset Boulevard måtte man bestille time for å handle, og forplikte seg til å handle for minst 1500 dollar. Så kan du gange det med 8.6...?

Det er noe beroligende over å kunne traske langs vinranker. 

Napa Valley
Vi dro ganske raskt tilbake til San Fransisco igjen og tok en tur opp til Napa Valley og vindistriktet, og fikk endelig kjenne på hva man mener med sol og varme. Kanskje litt i meste laget, da termometeret viste godt over 30 grader. Vi hadde meldt oss på en tur hvor vi var 13 deltagere som skulle besøke tre vingårder. En litt annerledes opplevelse enn hva vi er vant med fra italienske vingårdsbesøk, hvor det meste var langt mer kommersialisert i Napa Valley. Det ble uansett en hyggelig dag med god mat og drikke, og en liten gruppe som etterhvert rakk å bli ganske godt kjent.

San Fransisco er godt utstyrt med parker. Merkelig nok så det ut til at jeg var den eneste som hadde husket strikketøyet?

Må ikke glemme garn
Så holdt jeg på å glemme det viktigste? Garnkjøp! Jeg hadde Googlet meg frem til to garnbutikker som hadde fått gode tilbakemeldinger. Det var likevel en som skilte seg ut, ImagiKnit. Da de begge lå et lite stykke utenfor bykjernen fant jeg at ImagiKnit også lå i nærheten av de mest interessante strøkene (les de vi ikke hadde rukket å utforske ennå), som Castro. Byens regnbue-bydel.

Godt utvalg, hyggelig betjening. I grunnen bare lommeboken som legger begrensinger på hvor lenge man kan holde på å fable og drømme om nye prosjekter. Eller hvor tålmodig reisefølget ditt er...

ImagiKnit var en opplevelse. Jeg brukte så lang tid der inne at betjeningen roste mannen min for sin tålmodighet. Heldigvis hadde de både sofaer og lenestoler rundt om i butikken, så jeg gjetter på at min mann ikke var den første mannen som har ventet tålmodig på sin kone i den butikken. To rom stappfulle med garn, sortert på kvalitet og tykkelse. En stor andel av shoppingbudsjettet forsvant i denne butikken.. Men for en lykke.

Kjøpt for mye garn? Noen antydet at en vel stor andel av reisebudsjettet forsvant på garn.  (Alcatraz)

Hovedinntrykket av byen og reiser vi tilbake?
Byen er pulserende, samtidig som den er roligere og hyggeligere enn New York. Folk er vennlige og imøtekommende, og det er mange koselige bydeler som vi godt kunne tenke oss å bli bedre kjent med. - Så ja! Vi reiser gjerne tilbake, men fortrinnsvis når den norske kronen har styrket seg mot dollaren. For kostnadsnivået er vel egentlig det eneste vi hadde å utsette på turen. Og neste gang skal vi pakke nok langbukser. Garn vet jeg allerede hvor jeg får tak i mer av.

PS. Linker til butikker etc ligger under siden shoppingtips.

En gammel favoritt blir som ny

Å bli sittende fast i en stil, kan fort bli feil ettersom årene går. På et eller annet tidspunkt kan de fleste kles- eller hårstiler med fordel fornyes. Ikke for det, jeg har stor sans for de gamle damene på Upper West Side i New York i sine ungdommelige leopard-tights - uten at jeg dermed har noe ønske om å kopiere dem. Det er kanskje jeg derfor ikke uten en viss bekymring kan konstatere at jeg har hatt mer eller mindre den samme frisyren de siste 10-15 årene: fyldig pannelugg og langt ved ørene. Og nå graver jeg altså frem gamle favoritter fra klesskapet, - bare for å fornye eller gjenskape dem.

En ny variant av en gammel favoritt. Mon tro om jeg sitter jeg litt for godt fast i gamle favoritter. 

Dette skjørtet er et resultat av graving i klesskapet. Et skjørt som tidligere har vært mye brukt, men nå pakket bort da det er grått og sort - farger jeg stadig sjeldnere tyr til. Noe som er synd, da skjørtet fortsatt er mer enn brukbart. Ergrelsen over at et så morsomt skjørt skulle ligge ubrukt satte meg på ideen med å lage et lignende bare i "mine" farger, altså i jordfarger.

Kantene er ikke brettet inn eller kastet over som en del av designet. Dette er ikke et stoff som rakner, og jeg syntes at de "rå" kantene var med på å gi skjørtet en røffere stil. Skjørtet er helforet, selv om jeg har laget foret litt smalere enn selve skjørtet.

Netthandel i bakrus 
Og slik kom et skikkelig bom-kjøp fra Mood Designer Fabrics endelig til nytte. Å handle på nett fra Mood er i seg selv en kostbar affære. - Nesten så dyrt at jeg omtrent kunne ha forsvart flybilletten. Husbonden hadde riktig nok noen innvendinger mot dette resonnementet, men kostbar frakt, ordrehåndtering og påfølgende toll utgjør tilsammen en "pen" sum.

Etter å ha "lekt" litt kom jeg frem til at en knapp kunne være en morsom detalj. Firkanten ble lagt under for å forsterke stoffet.

I et svakt øyeblikk hadde jeg falt for fristelsen i å bestille et par meter med silke, et matchende rutete ullstoff og noen veldig billige glidelåser. De billige glidelåsene spilte her rollen som alibiet for hvordan dette kunne beskrives som en fornuftig handel. Det var inntil jeg forsto at det kostet penger å håndtere alle delene i en ordre. Desto flere deler - desto dyrere, og mange glidelåser = mange deler. Et annet moment er muligheten for korrekt farge-gjengivelse på nett.

Uten broderingsfunksjon på symaskinen min blir brodering = håndsøm. 

De matchende fargene matchet ikke i det virkelige liv, med mindre de hadde skiftet farge en gang over Atlanteren. Uansett, den gyldne silken var gullfarget, og den brune silken matchet ikke ullstoffet. Og det rutete ullstoffet som skulle bli en jakke, vel rutene var så store at jeg i beste fall kunne fått til noe i en veldig liten barnestørrelse. Det vil si om rutene skulle ha stemt.

Hele skjørtet, bortsett fra linningen er klippet i kvadrater og remser. 2 deler foran og en bak. 

Men til denne modellen syntes jeg rutene godt kunne være litt store, selv om de var langt mindre i inspirasjonskilden. Foruten endring av farger har jeg lagt til enkelte elementer og trukket fra andre. Alt i alt ser jeg på de endringene jeg har gjort som forbedringer. Den største utfordringen med denne modellen var egentlig å sette sammen delene i riktig rekkefølge. Da jeg har valgt litt andre løsninger har det også gitt meg noen nye utfordringer for når og hvordan enkelte deler skal syes sammen eller på. Uten at jeg skal hevde at det har vært veldig komplisert søm, har det vært et prosjekt som har fordret et åpent sinn og kaldt hode.

Det ensfargede brune stoffet var faktisk det som videt seg ut mest. Linningen som jeg hadde klippet nesten i miste laget har etter en del omganger med symaskin og strykjern utvidet seg med flere cm. Satser på at det trekker seg litt sammen etter vask, 

Resultatet
Ut fra det jeg kan se så langt synes jeg at jeg har lykkes godt med å gjenskape, samtidig som jeg har fått satt mitt eget preg på skjørtet. Jeg hadde en stor utfordring underveis, og det var at begge stoffene dro seg kraftig. Dessverre dro de seg ikke likt, noe som medførte en del ekstra arbeid for å unngå bulker og klumper der de to stoffene skulle syes sammen. Mye nåling og noe tråkling ser heldigvis ut til å likevel ha gitt et bra resultat. Nå er rutete ullskjørt fortsatt blant favorittplaggene mine, (som det sikkert også var for 10-15 år siden), så jeg har liten grunn til å anta at det kommer til å ende opp som en hyllevarmer. Om det er tid for fornyelse av stilen? Vel det må jeg nesten vurdere en annen gang. Om jeg nå ikke være litt gæren og like godt slutte med å klippe min egen pannelugg?

Skjørtet har mye vidde og ser faktisk ut til å kunne inspirere til lek og moro. Jakken er forøvrig også et resultat av inspirasjon fra en "gammel" favoritt.

Kreativitet - evne, personlighet eller talent?
At bloggingen går litt i rykk og napp skyldes ikke at hendene ligger i ro, men at de er involvert i litt for mange ting på en gang. Av erfaring vet jeg at dette ikke er rett publikum å beklage meg over "for mange" prosjekter på en gang til, noe jeg heller ikke har noen intensjon om å gjøre. Det helt greit at kreativiteten tidvis bobler litt over, selv om jeg kan gripe meg selv i å tenke hvor kjekt det kunne ha vært med et par ekstra armer. For jeg er overbevist om at kreativitet avler kreativitet. Er du i et kreativt miljø, tror jeg du også vil inspireres til mer kreativitet. En kveld i uken på kunstskole virker i alle fall som den reneste vitaminpillen på undertegnedes kreativitet.

Jeg kom over et foredrag på YouTube om kreativitet med komikeren John Cleese som hevdet at kreativitet ikke var et talent, men at det var en måte å arbeide eller tilnærme seg en problemstilling på. Jeg synes det er en interessant påstand; at kreativitet er noe alle har eller kan lære. Påstanden er at noen mennesker på et tidspunkt har tilegnet seg denne evnen bedre enn andre, - fremfor at kreativitet er et medfødt talent. Men hva er nå egentlig kreativitet? Ofte forbindes det med det kunstneriske, men personlig har jeg vel heller sett på det som en evne til å se nye løsninger der andre ikke ser skogen for bare trær. Selv heller jeg nok til en teori om at enkelte mennesker er mer kreativt anlagt som en medfødt evne.

Lite mangel på leking og fri tenkning på denne veggen. Åpne var også de som fant at grafitti var en måte å forskjønne et tidligere belastet og forsøplet område av Oslo. Flere vegger er nå dekorert med imponerende kunstverk som en følge av dette initiativet.

Åpen modus - kreativ, lukket modus - ikke kreativ. Forskjellen kunne godt beskrives som at i en kreativ modus er du åpen for at ting flyter - du er klar for å leke og være nysgjerrig! I en lukket modus er du derimot opptatt av å ta en rask avgjørelse. I følge Cleese er det en del faktorer som må være på plass for at man skal kunne være kreativ; som ro, nok tid og rom for å både leke og reflektere, selvtillit og mot, (du må ha mot til å feile), samt humor.

Cleese tar også opp et par kreativitetsdrepere: stress, sitte i åpent landskap, møte nye ideer med negativitet, problemer og hindringer, mye støy og fravær av humor. Om dette stemmer er jeg redd kreativiteten kan møte trange kår på flere norske arbeidsplasser.

Modell og materialer
Design: eget mønster, inspirasjon hentet fra et gammelt skjørt
Materialer: 1,4 m 100 % rutet ullstoff, 40 cm ensfarget ullstoff, 55 cm forstoff
Fra lager: ja
Farge: mørk brun, høsttoner
Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics
Tilbehør: 50 cm delbar glidelås, 2 knapper
Størrelse: 36