Fra en geit faktisk

Min erfaring med kasjmirgarn har vært begrenset til at jeg har forstått at det er en svært eksklusiv kvalitet. Nå har jeg vært godt fornøyd med å ha god tilgang til mohair- og alpakkagarn, og regnet det som mer enn eksklusivt nok for undertegnede. Et butikkbesøk i Italia snudde opp ned på det. Ut kom jeg med de mykeste garnnøster jeg noensinne hadde hatt i mine hender. Den største overraskelsen var likevel at noe så mykt kunne komme fra en geit. Jeg som alltid har sett på geiter som litt strie, både med hensyn til personlighet og pels. Kasjmirgarnet kommer som navnet antyder fra geiter som lever i området Kasjmir mellom India og Pakistan, hvor denne ulla er med på å holde geitene varme i et spesielt værhardt område.

Endelig ble den ferdig, kasjmirgenseren med garn innkjøpt i Roma.

Jeg var rett og slett helt frelst over kvaliteten, og forsto godt at dette måtte være en kvalitet midt i blinken for de aller minste! For ikke klør det, og ja det er virkelig så mykt som jeg påstår. Når jeg kjøpte garnet hadde jeg sett for meg en genser med lange ermer, høy hals og flettemønster. Vel hjemme klarte jeg heldigvis ikke å legge det nye garnet inn i lageret, men startet umiddelbart letingen etter det perfekte mønsteret. Det fant jeg ikke, men et flettemønster jeg likte fant jeg på garnstudio.com. Ved å legge til en ekstra flette på hver side syntes jeg flettemønsteret ble bredt nok, da jeg ønsket kun et flettemønster midt foran på genseren.

Mønsteret ble kun satt midt på foran. 

Utregning til maskeantall etc. ble til ved hjelp av en strikket prøvelapp og kalkulator. Det jeg synes er vanskeligst ved å regne ut maskeantall på egenhånd er å strikke ermene, og beregne fellingen på ermekuppelen. For lang, for kort, når skal jeg begynne å runde av etc. I dette tilfellet hadde jeg nok strikket ermekuppelen litt lang, noe som resulterte i noen rynker øverst på ermene. Jeg synes likevel at resultatet ble såpass bra, (til tross for at jeg ikke hadde planlagt rynker på skuldrene), at jeg ikke brydde meg om å rekke opp ermene.

Små rynker på toppen av ermene var ikke planlagt, men jeg synes det fungerer fint  likevel.

En annen utfordring var også å regne ut forskjellen i maskeantall på for- og bakstykke da bakstykket ble strikket uten mønster. Løsningen ble å strikke ryggstykket først og bruke det som mal for forstykket. Jeg regnet ut et ca-mål på hvor mange ekstra masker flettemønsteret ville kreve, og må innrømme at jeg er fornøyd med å treffe bra på første forsøk.

Genseren er helt enkel bak, med glattstrikk og innsving i sidene. 

De største hindrene for å få ferdig denne genseren har vært mangel på tid og en vond musearm. Resepten besto av nesten 2,5 uker uten strikketøy, en uke på betennelsesdempende medisiner og smertestillende. En forsiktig, etterlengtet og behersket omgang med strikkepinnene den siste uken har dermed båret frukter, ingen forverring av den vonde armen og genseren ble endelig ferdig.

Ikke så god sammen i fargene som jeg hadde håpet,
men sånn er det når man kjøper stoff og garn hver for seg.

Resultatet
Resultatet er jeg godt fornøyd med. Nå skal det sies at garnet er lite robust, noe som gjør at det ryker lett. Det vil si at man må være forsiktig med å ikke sy sidesømmer etc. for stramt, da det fort kan ryke. Det er heller ikke allverden med hold i garnet, så jeg er ganske spent på hvordan det vil te se ved bruk. Genseren er forøvrig allerede tatt i bruk, og jeg kan skrive under på at den er både myk og varm. Nesten for varm... (noe jeg ikke trodde var mulig).

Godt i gang med julepresangene, mens Maja håper på noe spiselig i sine pakker. 

Det har vært litt av en uke
Det har virkelig vært litt av en uke for både den ene og den andre. Tøffest har det nok vært for Maja som har hatt klippekort hos dyrlegen denne uken. Først forsto vi at noe var galt da hun tydelig hadde problemer med en del ting hun normalt mestrer helt fint. Det skal innrømmes at vi først mistrodde bikkja til å ha blitt enda latere enn hun allerede var. Men, først når den firbente ikke orket å hoppe opp til oppvaskmaskinen for å slikke sausen av vispen, forsto vi at det virkelig var noe galt med henne. Hos dyrlegen ble det konstatert feber og uvanlige blodverdier, hvor livmorbetennelse kom opp som et alternativ, før vi ble sendt hjem med smertestillende til den lille med beskjed om å komme tilbake dagen etter.

Både små dachshunder og Amsterdam er gode inspirasjonskilder .

Livmorbetennelse kan utvikle seg til å bli akutt, i verste fall med dødelig utgang, så det skal sies at vi sov ikke så godt den natten. Stor var lettelsen når ultralyden dagen derpå kunne vise at det var falsk alarm. Antageligvis hadde hun da bare slått seg stygt i et fall, og hadde muligens en liten prolaps. Kuren videre var noen dager på smertestillende for å se utviklingen. Det slutter dessverre ikke der. For en kveld jeg var på jobb hadde barna fått oppdraget med medisineringen, uten veiledning, noe som resulterte i at den lille fikk en dose beregnet for 90 kg og ikke 9 kg som hun skulle hatt!

Litt god og rund, men fortsatt langt unna 90  kg!

Heldigvis ble feilen oppdaget innen det var gått en time, hvor den lille fortsatt kunne pumpes for å unngå magesår og skader på tarmene. Telefonsamtalen til Husbonden som også fortsatt var på jobb forløp seg omtrent slik: "Du må hive deg i bilen! Bikkja må pumpes!". "Hva f..". "Ikke tid til å forklare, og ikke bry deg om fartsgrensene, bare kjør...". Barna hadde selvfølgelig forsøkt å ringe mor for råd, som akkurat da var lite tilgjengelig for medisinråd. Enden på den historien var at den lille ble pumpet og måtte ha ny behandling i 3 dager, nå med en ny medisin for å skåne slimhinner og magesekk. Hun ser dog ut til å ha tatt hele historien med større ro enn hva vi andre har.

En ny hylle har gitt meg oversikt og innsikt i at det ikke er behov for nyinnkjøp på en stund.

Ferie og fritid
Vi inne i den absolutt travleste perioden på jobb, ikke at det er noe hvilehjem resten av året heller, men oppløpet mot jul slår alle rekorder. Juleferien kan knapt komme fort nok, for når man våkner hver dag i helgen med dundrende hodepine, så sier kroppen i fra at nå må noe endres ganske snart. Heldigvis så ser det (bank i bordet) ut til at jeg kan innvilge meg en litt lengre juleferie enn først planlagt. Hva skal du gjøre med all den tiden?, lurte Husbonden på. Jeg lurer ikke, jeg har nemlig nok garn og stoffer til å holde meg sysselsatt i antageligvis store deler av 2013. Bring it on, sier jeg bare, - til ekstra feriedager altså.


Faktaboks
Design: eget
Materialer: Grignasco Cashmere
Fra lager: Nei
Forbruk: 225 g / 110 m pr 25 g
Strikket på p: 3
Strikkefasthet: 26 m og 36 omg = 10 cm
Tilbehør: 0
Farge: varm rød/ 1292
Kjøpt hos: Lana della Vecchia i Roma
Størrelse: 36