24. februar 2013

Liten, søt og varm

Det håper og tror jeg i alle fall at den er. Den lyse rosafargen burde bidra godt til søthetsfaktoren, varm vet jeg at den er da den er sydd i samme kvalitet som kåpen min, og str 3 år må  da sies og være smått nok? Kombinasjonen av søte, blanke, røffe- og kompakte stoffer har vært morsom og arbeide med, hvor hele prosjektet kjennetegnes nesten best ved at det har vært et prosjekt som har gått "nesten" har gått litt for glatt.
Ullkåpe i sukkertøys/ prinsesse form
Nå skal det sies at grunnen til at jeg gikk på en liten smell med tanke på varslet shoppingstopp, var nettopp at jeg syntes den "kokte" ullen som jeg hadde brukt til min egen kåpe, var så morsom å arbeide med at jeg ikke kunne stå for fristelsen å anskaffe meg et "lite" prosjekt til i den samme kvaliteten. Og et lite prosjekt må det da være rom for å snike inn sånn innimellom, eller?
Materialene. Den "kokte" ullen er rett og slett bare morsom å arbeide med
Kåpemodellen har jeg brukt en gang tidligere, og jeg støtte sånn sett ikke på noen uventede hindringer. Nesten litt kjedelig... ? Det mest morsomme er vel heller hvor ulik samme modell kan bli ved å lage den i ulike farger. Disse sarte rosafargene var blitt valgt ut med tanke på at jeg hadde lyst til å sy noe lite og søtt, og man kan trygt si at prosjektet leverte til den forventningen.
Vatt gjorde sløyfen litt fyldigere.
I utgangspunktet har jeg fulgt mønsteret ganske slavisk. Endringene jeg har gjort er å bytte ut et spensel i ryggen med en sløyfe da jeg synes det er mye søtere og mer passende til en liten prinsessekåpe. Jeg droppet også lommene foran da jeg syntes det ble litt mye som skulle inn på en såpass liten flate. De litt blanke rosa knappene ble i grunnen pynt nok på forsiden. Jeg klippet også belegget sammen med forstykke, fremfor som en egen del, for å slippe å få en tykk kant i åpningen.
Knappene ble foret med dobbelt stoff for at underlaget ikke skulle skinne/ synes igjennom. 
Resultatet
Jeg får si meg fornøyd, for kåpen ble slik jeg hadde sett den for meg. Det mest overraskende var vel egentlig at den var såpass morsom å sy at jeg godt kunne tenke meg å sy flere av denne typen. Jeg vurderer derfor å sjekke ut om det kan være et marked for varme ullkåper til små barn, ved å legge den ut i butikken min på epla.no.
Sløyfen i "silke" stoffet ga en fin kontrast til den kompakte ullen. 
Et hyggelig møte
I en hverdag med travle og lange dager var det et hyggelig avbrekk når Siv, fra bloggen Snerte sneller , tok kontakt i forbindelse med at hun skulle på et lite Oslo-besøk i uken som gikk. Det ble et møte med en kjempesøt jente med mye engasjement og livsglede, hvor jeg tror vi begge gjerne skulle hatt litt mer tid. Jeg må også innrømme at jeg syntes det var spennende å møte noen som man føler at man kjenner etter å ha fulgt med bloggen deres gjennom lengre tid. Det morsomme var at både Siv og jeg hadde blitt advart mot å møte noen vi var blitt kjent med på nettet. I utgangspunktet et godt råd som jeg gjerne deler med mine barn....
Dessverre ingen bilder fra møtet, men flere kåpebilder, denne gang med oppbrett på ermene. 
Litt på halvt hold, men sjef i eget liv
Gode intensjoner om å sette av tid til trening, eller andre egne aktiviteter går fort fløyten når hverdagen krever sitt. Lange dager kombinert med lite søvn, er absolutt ingen suksessoppskrift på overskudd og kreativitet. Strikketøy utmerker seg for tiden med å ende opp som halvferdige eller i beste fall som påbegynt! I strikkekroken i stuen hersker det med andre ord et lite kaos av garn, tegninger, planer og lite progresjon.
Et av mange halvferdige arbeider som ligger i stuen og "støver" ned. 
Til tross for dette er jeg rimelig optimistisk. Et foredrag med Ingvard Wilhelmsen, Sjef i eget liv, ga meg en god påminnelse om hvor viktig holdning er. Alt handler egentlig om hvordan du tar det. Wilhelmsen er lege på hypokonder-klinikken i Bergen, som har gitt ham et godt  innblikk i hva vi ubegrunnet bekymrer oss for. Ikke minst hvor mye tid vi bruker på å bekymre- eller irritere oss over av ting vi ikke har mulighet for å kontrollere. En liten historie derfra har jeg lyst til dele, da det aner meg at flere enn meg som kan kjenne seg litt igjen i ting det er bortkastet å bekymre seg for.
Enkelte dager er så flotte at det knapt er mulig å bekymre seg. 
Barna våre står på første plass over hva vi bekymrer oss for. En dame som besøkte klinikken hadde bekymret seg for barna sine i over 40 år. "Gutten" (nå 41 år) måtte fortsatt ringe sin mor hver gang  han skulle på reise og ut å fly, for å fortelle sin mor at det hadde gått bra denne gangen også, så fort flyet hadde landet. Legen hadde spurt kvinnen om hun var en Gud, siden hun trodde at hennes bekymring alene holdt flyet oppe fra Oslo til Thailand, eller hvor nå "gutten" eller noen av de andre barna reiste på ferie. Om hun virkelig trodde at flyet ville falle ned dersom hun sluttet å bekymre seg. Slik hadde hun selvfølgelig ikke sett det og måtte leende konstatere at, ja hun måtte jo ha makt, " Det hadde jo gått bra med alle hittil".... Kvinnen innså selv det absurde ved bekymringen, og klarte å la være å be sønnen om å ringe neste gang han skulle ut på reise.

"Gör som du vill, det är det bästa. Det har jag alltid tyckt! "(Pippi)


Faktaboks
Design: Burda 9501
Materialer: 100 % ull og viskose forstoff
Fra lager: nei  (liten glipp)
Forbruk: ca 0,8 m ullstoff. Dette krympet ca 11%. Selve forbruket var 0,7 m, men jeg trengte 0,8 m for å få nok stoff etter vask. 0,7 m forstoff
Farge: rosa
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 8 knapper
Størrelse: 3 år

17. februar 2013

Det enkle er ofte det beste

Det er i alle fall det reklamen hevder, og jeg må innrømme at det er de enkle og praktiske tingene som blir favoritter i hverdagen. Planen for helgen var å sy en helt enkel topp i et silkestoff jeg hadde kjøpt i romjulen. Formening om om hvordan jeg skulle sy toppen hadde jeg nemlig ikke klart for meg før nå. Forhistorien er at jeg hadde gått og "siklet" på dette broderte silkestoffet i lengre tid, men klart holde fingrene fatet helt til jeg fikk 20 % rabatt på stoffet. Da var all motstand, til tross for stiv pris, blåst bort.
Silketopp og ullskjørt, i petrol/ sjøgrønt. 
Som nevnt i forrige innlegg har jeg trædd overlock- og symaskin for å sy med pertol, eller sjøgrønt som noen vil kalle det. Jeg føler litt på at jeg kan ha villedet en del lesere i forrige innlegg med fargen, da farge-gjengivelsen på bildene er for å si det pent unøyaktig. Jeg har heller aldri arbeidet med stoffer som til de grader skifter farge etter hvilket lys man ser det i. Kåpen fra forrige innlegg varierer fra blå på bilder, til pertol/sjøgrønn (i lampelys) til helt grønn avhenigig av hvilket lys jeg ser den i.
Vanskelig å finne tilbehør i den samme fargen . Usynlig glidelås er heldigvis et godt alternativ. 
Uansett hva man måtte kalle barnet så har jeg lagt opp til en liten produksjon i denne fargen, ut fra ren bekvemmelighet. Etter litt fundering hadde jeg som sagt kommet frem den modellen jeg ønsket for toppen, hvor valget falt på en helt enkel og klassisk modell, med båthals. Valgmulighetene var begrensede, da jeg kun hadde kjøpt 50 cm av herligheten. For selv med 20 % var dette ingen billig utskeielse.
Foret ble først klippet i beige, før jeg oppdaget at de gylne broderiene var vrangen. 
Den neste overraskelsen var at den siden jeg hadde antatt var retten viste seg å være vrangen. På vrangen var blomstene brodert i ulike farger, blant annet gyllent, mens det på rettsiden var broderi i en og samme farge, en mørkere petrol/sjøgrønn. Løse tråder på vrangen gjorde det umulig å velge vrangsiden som rettside, noe som gjorde toppen mindre "morsom" enn det jeg hadde regnet med.
Vrange og rettside. Ikke helt hva jeg hadde sett for meg.
Modellen som ble valgt var den samme overdelen jeg brukte i den blå/turkise silkekjolen. Med ton- i ton broderier ble dette litt i tammeste laget, noe som gjorde at jeg  prøvde meg litt frem og tilbake med ulike måter å gjøre den litt mer interessant på. Til slutt endte jeg på en krave som løsning på denne utfordringen.
Kraven hjalp til med å holde båthalsen på plass. 
Den neste utfordringen var da at jeg ikke hadde nok stoff til å få kraven til å strekke til rundt hele åpningen, da denne var klippet vid for å få til en båthals. Løsningen ble å sy kraven kun på forstykket. Den stive kraven hjalp også til med å holde halsskjæringen på plass, så sånn sett så kraven ut til å være en god løsning både på et praktisk- og et estetisk problem.
Broderiene i stoffet var ikke venn med verken overlock- eller symaskinen, 
Etter å ha sydd toppen så syntes jeg det absolutt manglet noe. Hva kunne det nå være? Tanken var å bruke toppen til et enkelt sort skjørt, men jeg syntes det ble litt hardt. Heldigvis hadde jeg ved en tilfeldighet (håper ingen trodde på det) også fått med meg litt tynt ullstoff i nesten samme farge når jeg bunkret opp et allerede velfylt lager i romjulen. Og vips så ble et helt enkelt blyantskjørt utpekt som det naturlige "tilbehør" til toppen.
Helt enkelt bak. Ingen krave, kun en liten splitt i skjørtet pga . dets smale fasong. 
Jeg skulle ønske jeg kunne si at sømmen av skjørtet var ren plankekjøring, men den gang ei. Jeg hadde valgt meg ut et nytt mønster som virket greit nok, uten å sjekke at mønsterstørrelsene først begynte på str 38. Dette var et Miss petit mønster, som pleier å være midt i blinken fordi de er laget spesielt med tanke på oss som ikke ruver i høyden. At det skulle begynne på en størrelse større en min vanlige størrelse oppdaget jeg først når jeg hadde sydd skjørtet sammen og lurte på hva som hadde skjedd.
Helt enkelt ullskjørt, sydd i en blyantmodell.
Før jul hadde jeg nemlig en drøy uke med feber, hoste, hals- og bihulebetennelse, noe som resulterte i tap av matlyst og påfølgende vekttap som jeg ikke har helt fått skikkelig justert for ennå. Men at det skulle ha gitt så store konsekvenser nektet jeg å tro. Når feilen ble oppdaget var det ingen annen løsning enn å sprette opp og justere. Justere gjorde jeg så grundig på foret, at når de savnede kiloene bestemmer seg for å komme hjem igjen vil det blyantsmale skjørtet bli hengende til pynt i klesskapet.
Kun en liten splitt bak, for å kunne sikre bevegelse, ellers er det ikke modellen for de store stegene. 
Den smale og klassiske modellen ble valgt ut både fordi jeg ville at den skulle passe til silketoppen, men også til strikkeprosjekter jeg har i tankene i nettopp disse fargene. Det pågående strikkeprosjektet tegner dessverre til å bli et evighetsprosjekt, da det både strikkes på tynne pinner og velges bort til fordel for lesestoff på toget om morgenen.
Linningen lukkes med en hempe, da jeg ikke hadde en passende knapp. 
Både toppen og skjørtet ble foret med et grått forstoff, da både petrol- og/eller sjøgrøntfarget forstoff tilhører sjeldenhetene. Mulig vi kan få tak i det i NY? Designerspiren og jeg har startet nedtelling til jenteturen i mai, og innkjøpslisten krever snart 2 kofferter per person.... Var det noen som sa noe om å spare, og shoppingstopp...?
Mulig neste prosjekt. Det "blå" garnet er egentlig mye mer grønt, men farge-gjengivelsen er ikke optimal. 
Resultatet
Jeg får si meg fornøyd, selv om skjørtet tegner til å kunne få en litt kortere levetid enn det jeg hadde tenkt. Jeg er dog spent på hvordan fargen arter seg i dagslys, (petrol, blå eller grønn), men regner med at i alle fall toppen er et plagg som i hovedsak kommer til å bli brukt om kvelden, og da er den veldig fin.
Å bli fotografert kan være litt av en øvelse. 
Fotograferingen
Det er ingen liten øvelse å skulle bli fotografert til "ære" for bloggen: "Hold inn magen", "ikke hold armene sånn", "nei da ser du tykk ut", "nei ikke sånn, da ser det ut som du har muskler!" (som om jeg ligner på Bjørgen..). Jeg har hørt at damer over 40 er de verste modellene da de er så kritiske.
Prøv å kombinere det sammen med en 19 år gammel fotograf! Om det ser ut som om jeg holder pusten stemmer det sikkert. Husbonden så på sport og var rimelig uberørt av hele seansen, men ymtet frempå om en mulig utvidelse av arbeidsbord. Til Påske? Vi krysser fingrene. God vinterferieuke til de av dere som har det.:)

Faktaboks
Design silketopp: eget
Design skjørt: Burda 7161
Materialer silketopp: brodert 100 % silke og forstoff
Materialer skjørt: 100 % ull og forstoff
Fra lager: ja
Forbruk: topp 0,5 m silke, skjørt 0,6 m ullstoff og tilsammen 1 m forstoff
Farge: Petrol/ sjøgrønn og grått forstoff
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 2 usynlige glidelåser 25 cm, viseline
Størrelse: 36

10. februar 2013

Den bør i alle fall være varm

Dette er egentlig historien om kåpen som ikke ble ferdig. Jeg har tidligere sydd 2 kåper til meg selv, en i fjor, og en for mange år siden. De hadde begge det til felles at til tross for at de var laget i et "godt" ullstoff, så var de lite tess når gradestokken krøp langt nedover de blå tallene. Jeg kunne egentlig ikke forstå hvorfor ferdigkjøpte kåper skulle være så mye varmere enn mine, men kom til at det var de jo egentlig ikke. Jeg bare hadde antageligvis bare mer klær under dem?
Ullkåpe også til kalde dager.
Under et besøk i København for mange år siden, mens City sysenter faktisk lå i København sentrum, kjøpte jeg med meg et par meter med en tykt og godt beige ullstoff. Kvaliteten kunne minne litt om en tovet ullkvalitet, og kunne være løsningen på mitt kåpeproblem. Det vil si at jeg hadde glemt at det lå i lageret, og overså det glatt i fjor når jeg laget en mørkebrun (og litt for tynn) ullkåpe. Godt i gang med å sy meg inn- og nedover i lageret, som et av målene for 2013, kom ullstoffet frem i lyset igjen. Alt lå dermed godt til rette for at det endelig skulle bli til selve "ullkåpen".
Lommeforet er det samme som i jakken. Mulig at det bakerste foret burde vært laget  i kåpestoffet. 
Problemet var fargen! Det ble ganske tydelig at lyset i butikken må ha vært mildt sagt villedende, for det Cognac-fargede foret jeg hadde kjøpt til passet overhodet ikke sammen med kåpestoffet. En tur til Lillestrøm sysenter for å finne et nytt forstoff virket uunngåelig, til tross for at jeg helst ikke bør nærme meg slike butikker, da viljestyrken er svak i møte med fristelser i form av tekstiler. Vi lette etter beste evne etter noe som kunne matche det beige ullstoffet, før ekspeditøren utbrøt: "Fargen er jo helt gråbeige! Er du sikker på at dette er noe du har kjøpt med vilje?" Jo da, det stemte. Fargen var så grå og kald at den egentlig ikke var fin sammen med brunt en gang. Vi la den bortover stoffrullene og kom til en petrolfarget ullkvalitet som kunne fungere. Kunne jeg kanskje finne på en smart kombinasjon?
Foret er av typen "jålefor", flott til kåper og jakker. 
Kortversjonen er et jeg kom hjem med 2 meter petrolfarget ullstoff, og la det beige ullstoffet tilbake i glemselens hyller. Herfra kunne det gått som smurt om jeg ikke hadde valgt å vaske stoffet før jeg satte saksen i det. Stoffet krympet med 11-12%, som medførte at alle planene jeg hadde hatt om en dobbeltspent kåpe med mye vidde måtte legges på is. Etter å ha bestukket designerspiren og fått forsikret meg om at det fortsatt fantes en liten rest i butikken, fikk jeg denne gangen sikret meg tilstrekkelig med materialer til å sette de opprinnelige planene ut i live.
Knappene var en utfordring når stoffet var såpass tykt. 
Problemet med å kun ha mønsteret i hodet, og samtidig ikke være utdannet innen søm og mønstertegning er at det medfører en del prøving og feiling før man finner fasongen. I utgangspunktet kan jeg synes at det kan være en spennende utfordring. Som Siv kommenterte, så må det innrømmes at jeg ofte synes at utfordringen i seg selv er halve moroa. Denne gangen ble det mye jobb rett og slett fordi arbeidet ble så stort, tungt og til tider uhåndterlig.
Tungt og uhåndterlig under symaskinen ble det etterhvert som kåpen ble satt sammen. 
Mye håndsøm
Husbonden har lovet meg en ny arbeidsbenk, men (med all sporten på TV er) det lite som tyder på at den kommer til å se dagens lys før påsketider. Så uhåndterlig og trangt ble det under og rundt symaskinen at jeg overveide flere ganger å sy knapphullene for hånd. Symaskinfoten gravde seg bakover og ned i stoffet, og dro stoffet rundt knapphullene. Heldigvis fikk jeg det til på et vis, blant annet ved å stramme over- og undertråd og samtidig øke trykket på stoffmateren. Men omfanget på kåpen gjorde at det ble langt mer håndsøm enn jeg vanligvis ville ha gjort på en jakke eller kåpe i en tynnere kvalitet.
En litt god krage er godt i en vinterkåpe.
Stoffet var også såpass tykt at det var vanskelig å lage de trukne knappene. Press med full kroppsvekt var nødvendig for å få satt dem sammen. Med andre ord ingen oppgave for pingler. Kraven hadde jeg egentlig bare tenkt at skulle være litt god og høy, slik at jeg kunne lukke den litt i halsen når det er kaldt. Bortsett fra et par feil ved første måling, ble den egentlig akkurat slik jeg hadde håpet den skulle bli.
Enkel i snittet,feminin og med mye vidde. 
Resultatet
I utgangspunktet har kåpen blitt mer eller mindre slik jeg hadde forestilt meg den, om man ser bort fra den lille detaljen om at den egentlig var planlagt i beige. Armene er litt videre enn jeg hadde tenkt, men valgte å beholde dem slik, da det gir mulighet for en tykk genser eller jakke når gradestokken beveger seg mye under 10 kuldegrader. Sånn sett har jeg sydd kåpen såpass "romslig" nettopp for å kunne ha plass til ekstra polstring når selv tovet ull ikke makter å holde kulden ute.
Den holdt varmen i test-runden. 
Nye prosjekter
Selv om en viss form for shoppingstopp er innført, er det ingen mangel på nye prosjekter som ligger klare til klipping. Akkurat nå så er jeg inne i en petrol/ turkis periode ene og alene fordi jeg ikke orker å bruke tid på å tre om overlock-maskinen. Selv om man egentlig bare skal kunne knyte fast tråden med neste farge og "dra til", så synes jeg det i 8 av 10 ganger ender med et eller annet krøll som gjør at jeg bruker "halve" kvelden på å finne ut av problemene. At også det pågående strikketøyet går i den samme fargen skyldes mer en tilfeldighet, men dere er altså herved "advart" om at det blir lite variasjon i fargene de neste ukene.
Vidde i kåpen gjør den litt mer feminin og passer godt til bruk sammen med skjørt. 
Morsdag og sånt
Vi pleier egentlig ikke å gjøre så mye ut av morsdagen, bortsett fra at vi ser det som en god anledning til å spise kake. Uansett hva man måtte mene om handelsstandens materialistiske tilnærming til dagen, så synes jeg det er hyggelig å få hilsen fra barna i form av selvlagde gavekort på alt fra vask av kjøkken til fot-massasje. Må innrømme at det er et par av gavekortene jeg gleder meg til å løse inn...
Hjemmelagde gavekort, fra de som vet hva mor egentlig ønsker seg. 
Boller med krem når Fastelaven havner på samme dag som morsdagen er heller ingen dårlig løsning. Kvelden kommer etter alle solemerker til å bli en fest for alle med et snev av søthunger. Ønsker dere alle en fortsatt god Fastelaven og morsdag.


Faktaboks
Design: eget
Materialer: 100 % ull og kåpe-forstoff
Fra lager: ja (dette prosjektet holdt jeg på med så lenge at det ble en lagervare)
Forbruk: ca 2,5 m ullstoff og 2 m forstoff
Farge: Petrol
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 8 knapper
Størrelse: 36

3. februar 2013

Med små marginer

Utgangspunktet for kjolen var at det opprinnelig skulle bli et skjørt. Hørtes kjent ut? Ikke så rart da en stor del av de prosjektene jeg planlegger har en egen evne til å ende opp som noe annet enn det de først ble planlagt som. Det skaper ikke minst en del utfordringer, da materialene har en lei tendens til å knapt strekke til når planene endres underveis. Dette prosjektet var intet unntak, da marginene ikke var på min side denne gangen.
Skjørtet som ble til silkekjole.
Stoffet ble innkjøpt i fjor sommer når Lillestrøm Sysenter hadde salg på alle varer i butikken, i forbindelse med ombygging og utvidelsen av butikklokalene deres. Stoffet, en thai-silke, ble innkjøpt ene og alene fordi jeg syntes fargen var nydelig. Kanskje ikke så lett å se på bildene, som absolutt ikke yter stoffet rettferdighet, men fargen kan best beskrives som blå-turkis. For etter å ha sydd og arbeidet i brunt i hele romjulen, var det godt å finne frem til noe annet spennende i lageret som fikk det til å krible i fingrene, som denne silken. 
Fargen er mer turkis enn det som bildet kan gi inntrykk av. 
I utgangspunktet hadde jeg kjøpt inn nok av stoffet til å lage et skjørt med mye vidde, eller til en smal kjole. Utfordringen var at når jeg begynte å arbeide med stoffet så fikk jeg lyst til å sy en kjole med mye vidde i skjørtet. Det var lettere sagt enn gjort med et stykke stoff på knappe 1,3 x 1,2 m. En tur til Lillestrøm Sysenter gjorde det klart at det var flere enn meg som hadde sikret seg en bit av akkurat dette stoffet, for det fantes ikke så mye som en cm igjen av det.
Innsydde legg gir en god overgang fra den smale toppen til vidden i skjørtet . 
Tilbake i syrommet bestemte jeg meg likevel for å fortsette videre med kjoleideen, slik jeg hadde sett den for meg. Neste utfordring var at jeg ikke hadde noe mønster. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg sjelden har klippet så mye på frihånd, med bare kritt og linjal, som jeg har gjort denne gangen. Til tross for mangel på mønster, så var det likevel ikke det som ble den største utfordringen. Akkurat det var det knapphet på materialene som sto for.
Et smalt for ble løsningen for å lage "ballong-effekt" i skjørtet. 
I og med at jeg hadde bestemt meg for å lage et skjørt med mye vidde måtte jeg velge et snitt som ville gi det inntrykket, selv om vidden langt fra var så stor som jeg hadde ønsket. Foret i skjørtet ble laget så smalt som jeg kunne, uten å gå på bekostning av bevegelighet. Dette gjorde at når jeg rynket skjørtet nederst som jeg hadde skråklippet forsiktig, ble det likevel en liten ballongeffekt i skjørtet. I tillegg la jeg til legg øverst på skjørtet ved linningen, som jeg sydde ned litt lenger bak enn foran, av hensyn til passformen. Dette gjorde også at overgangen fra skjørtet til den smale toppen harmonerte.
Halsen ga en del utfordringer før den satt slik jeg hadde sett det for meg.
Overdelen ble tilpasset og sydd i flere omganger, da den viste seg å være den delen som krevde mest tilpasning. Jeg hadde blant annet bestemt meg for å lage en båthals, samtidig som jeg ikke hadde en klar formening om hvor vid jeg ville ha den før jeg klippet den til. Jeg endte derfor til slutt opp med å gjøre den en god del videre enn jeg hadde regnet med når jeg klippet den, så det ble flere omganger med symaskinen før jeg endelig kunne si meg fornøyd med den.
Silkekjolen venter nå bare på en anledning . 

Resultatet
Det skal ikke stikkes under en stol at jeg hadde foretrukket å ha hatt mer av kjolestoffet til disposisjon, og tror at jeg hadde vært mer fornøyd om jeg hadde fått tak i den halvmeteren jeg manglet. Samtidig så opplever jeg at uttrykket eller snittet; enkelt å elegant, ble som jeg hadde håpet på. Den største utfordringen blir nå å finne en passende anledning til å ta den i bruk på.

Nydelig kasjmirgarn fra Italia, kan duge som et veldig godt tidsfordriv ved daglig pendling. 

Pendling og kjerringer
En av de få fordelene man har ved å pendle, vel og merke dersom man er av de heldige som får sitteplass, er at man får tid til å lese eller strikke uten å ha dårlig samvittighet for at man egentlig burde gjort noe annet istedet. Kasjmirgarnet innkjøpt i Roma har kommet på pinnene, dog ikke helt uten utfordringer. For jeg oppdaget at når jeg strikker med bambuspinner fremfor metallpinner så endres strikkefastheten. Noe som medfører en velkjent, men veldig kjedelig omstrikk. Fargen og kvaliteten på garnet er heldigvis fortsatt en god nok motivasjon til å ikke legge det vekk helt enda.
God og underholdende lesning fra Helene Uri. 
Når armene trenger hvile, eller når man er så heldig å få midtsetet mellom 2 menn, er en bok et enklere alternativ som tidsfordriv på toget. Helene Uris "Kjerringer" er som vanlig godt skrevet, morsom og nesten garantert med en overraskende avslutning.. Det var nesten så jeg holdt på å havne i "togstallen" i forrige uke da jeg ikke hadde fått med meg at vi hadde kommet til endestasjonen. En konduktør fikk heldigvis øye på- og varslet meg om at jeg burde komme meg av toget asap... Og sånn går nå dagene.
Man bør passe på å "leke" når man først har muligheten, - det gir energi. (Fra tegnekurset.)  
Faktaboks
Design: eget
Materialer: thai-silke og forstoff
Fra lager: ja
Forbruk: 1,3 m silke og 1 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås, 55 cm
Farge: blå-turkis silke og grått forstoff
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Størrelse: 36