Liten, søt og varm

Det håper og tror jeg i alle fall at den er. Den lyse rosafargen burde bidra godt til søthetsfaktoren, varm vet jeg at den er da den er sydd i samme kvalitet som kåpen min, og str 3 år må  da sies og være smått nok? Kombinasjonen av søte, blanke, røffe- og kompakte stoffer har vært morsom og arbeide med, hvor hele prosjektet kjennetegnes nesten best ved at det har vært et prosjekt som har gått "nesten" har gått litt for glatt.

Ullkåpe i sukkertøys/ prinsesse form

Nå skal det sies at grunnen til at jeg gikk på en liten smell med tanke på varslet shoppingstopp, var nettopp at jeg syntes den "kokte" ullen som jeg hadde brukt til min egen kåpe, var så morsom å arbeide med at jeg ikke kunne stå for fristelsen å anskaffe meg et "lite" prosjekt til i den samme kvaliteten. Og et lite prosjekt må det da være rom for å snike inn sånn innimellom, eller?

Materialene. Den "kokte" ullen er rett og slett bare morsom å arbeide med

Kåpemodellen har jeg brukt en gang tidligere, og jeg støtte sånn sett ikke på noen uventede hindringer. Nesten litt kjedelig... ? Det mest morsomme er vel heller hvor ulik samme modell kan bli ved å lage den i ulike farger. Disse sarte rosafargene var blitt valgt ut med tanke på at jeg hadde lyst til å sy noe lite og søtt, og man kan trygt si at prosjektet leverte til den forventningen.

Vatt gjorde sløyfen litt fyldigere.

I utgangspunktet har jeg fulgt mønsteret ganske slavisk. Endringene jeg har gjort er å bytte ut et spensel i ryggen med en sløyfe da jeg synes det er mye søtere og mer passende til en liten prinsessekåpe. Jeg droppet også lommene foran da jeg syntes det ble litt mye som skulle inn på en såpass liten flate. De litt blanke rosa knappene ble i grunnen pynt nok på forsiden. Jeg klippet også belegget sammen med forstykke, fremfor som en egen del, for å slippe å få en tykk kant i åpningen.

Knappene ble foret med dobbelt stoff for at underlaget ikke skulle skinne/ synes igjennom. 

Resultatet
Jeg får si meg fornøyd, for kåpen ble slik jeg hadde sett den for meg. Det mest overraskende var vel egentlig at den var såpass morsom å sy at jeg godt kunne tenke meg å sy flere av denne typen. Jeg vurderer derfor å sjekke ut om det kan være et marked for varme ullkåper til små barn, ved å legge den ut i butikken min på epla.no.

Sløyfen i "silke" stoffet ga en fin kontrast til den kompakte ullen. 

Et hyggelig møte
I en hverdag med travle og lange dager var det et hyggelig avbrekk når Siv, fra bloggen Snerte sneller , tok kontakt i forbindelse med at hun skulle på et lite Oslo-besøk i uken som gikk. Det ble et møte med en kjempesøt jente med mye engasjement og livsglede, hvor jeg tror vi begge gjerne skulle hatt litt mer tid. Jeg må også innrømme at jeg syntes det var spennende å møte noen som man føler at man kjenner etter å ha fulgt med bloggen deres gjennom lengre tid. Det morsomme var at både Siv og jeg hadde blitt advart mot å møte noen vi var blitt kjent med på nettet. I utgangspunktet et godt råd som jeg gjerne deler med mine barn....

Dessverre ingen bilder fra møtet, men flere kåpebilder, denne gang med oppbrett på ermene. 

Litt på halvt hold, men sjef i eget liv
Gode intensjoner om å sette av tid til trening, eller andre egne aktiviteter går fort fløyten når hverdagen krever sitt. Lange dager kombinert med lite søvn, er absolutt ingen suksessoppskrift på overskudd og kreativitet. Strikketøy utmerker seg for tiden med å ende opp som halvferdige eller i beste fall som påbegynt! I strikkekroken i stuen hersker det med andre ord et lite kaos av garn, tegninger, planer og lite progresjon.

Et av mange halvferdige arbeider som ligger i stuen og "støver" ned. 

Til tross for dette er jeg rimelig optimistisk. Et foredrag med Ingvard Wilhelmsen, Sjef i eget liv, ga meg en god påminnelse om hvor viktig holdning er. Alt handler egentlig om hvordan du tar det. Wilhelmsen er lege på hypokonder-klinikken i Bergen, som har gitt ham et godt  innblikk i hva vi ubegrunnet bekymrer oss for. Ikke minst hvor mye tid vi bruker på å bekymre- eller irritere oss over av ting vi ikke har mulighet for å kontrollere. En liten historie derfra har jeg lyst til dele, da det aner meg at flere enn meg som kan kjenne seg litt igjen i ting det er bortkastet å bekymre seg for.

Enkelte dager er så flotte at det knapt er mulig å bekymre seg. 

Barna våre står på første plass over hva vi bekymrer oss for. En dame som besøkte klinikken hadde bekymret seg for barna sine i over 40 år. "Gutten" (nå 41 år) måtte fortsatt ringe sin mor hver gang  han skulle på reise og ut å fly, for å fortelle sin mor at det hadde gått bra denne gangen også, så fort flyet hadde landet. Legen hadde spurt kvinnen om hun var en Gud, siden hun trodde at hennes bekymring alene holdt flyet oppe fra Oslo til Thailand, eller hvor nå "gutten" eller noen av de andre barna reiste på ferie. Om hun virkelig trodde at flyet ville falle ned dersom hun sluttet å bekymre seg. Slik hadde hun selvfølgelig ikke sett det og måtte leende konstatere at, ja hun måtte jo ha makt, " Det hadde jo gått bra med alle hittil".... Kvinnen innså selv det absurde ved bekymringen, og klarte å la være å be sønnen om å ringe neste gang han skulle ut på reise.

"Gör som du vill, det är det bästa. Det har jag alltid tyckt! "(Pippi)


Faktaboks
Design: Burda 9501
Materialer: 100 % ull og viskose forstoff
Fra lager: nei  (liten glipp)
Forbruk: ca 0,8 m ullstoff. Dette krympet ca 11%. Selve forbruket var 0,7 m, men jeg trengte 0,8 m for å få nok stoff etter vask. 0,7 m forstoff
Farge: rosa
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 8 knapper
Størrelse: 3 år