Varm som en okse?

En av gledene ved å handle garn på reise er å finne kvaliteter som man ikke finner hjemme. – I tillegg til å møte likesinnede selvsagt. Uansett språkferdigheter så gjenkjenner en fiberavhengig gleden over å gjøre et spennende funn hos en likesinnet. Skinnende øyne og dårlig skjult opprømthet tror jeg har avslørt undertegnede som en som er rammet hardt av fiberavhengighet ved mer enn en anledning.

Bolero, faktisk litt for varm til bruk i "grønn" vinter.

På jobbreise til Frankrike før jul  hadde jeg under påskudd av å skulle kjøpe ost peilet meg inn på byens eneste garnbutikk. Med meget begrensede franskkunnskaper klarte jeg likevel å finne frem 7 nøster med rødlig ull. At de viste se å være en blanding av jak-okse og saueull gjorde ikke funnet mindre spennende. Så kunne nesten ikke kombinasjonen av tykt garn og tykke pinner (5 mm) heller ha vært bedre timet som et prosjekt før jul. Strikketøyet var nemlig feriestrikken jeg hadde med på jenteturen til København før jul. Det eneste aberet skulle det vise seg, var at det ble stort og veldig varmt å strikke med.

La Boite i Avignon

Jakken ble i mangel av planlegging selvfølgelig også strikket flere ganger. Jeg hadde nemlig kun fått
tak i 7 nøster av herligheten, med kun 85 meter per nøste. Dette syntes i minste laget for å lage noe som kunne minne om et plagg. Vest var liksom ikke helt det jeg hadde sett for meg. Alternativet til vest var å lage en bolero. Og selvfølgelig burde jeg ha laget en prøvelapp, men har man liten tid, er læringen at da bruker man mye lengre tid. (Fordi man gjør mange feil og må strikke alt flere ganger!)

Strikkefastheten viste seg å være vanskeligere å anslå enn først antatt, noe som medførte opprekk og omstrikk mer enn en gang. 

Jeg ga etterhvert opp forsøket på å regne hvor lang boleroen kunne være ut fra estimert materialforbruk når jeg strikket nedenfra og opp. Løsningen ble å strikke jakken ovenfra og ned. Da kunne jeg strikke ferdig ermene før jeg hadde strikket ferdig lengden på boleroen. På det viset kunne jeg sikre at armene ble lange nok, - så fikk heller jakken bli litt kort. Nå viste det seg at jeg hadde bekymret meg uten grunn for garnmengden. Garnet var mye drøyere enn jeg hadde antatt - i sterk kontrast til sine knappe metere per nøste. Jakken ble dermed ferdig med både lange ermer og ønsket lengde på plagget.

Litt kjedelig når den er lukket helt igjen. Jeg forkastet likevel å dekorere den med blomster da det hadde blitt i overkant med jakken åpen.

Resultatet
Den er skikkelig varm! Bare synd det ikke har vært kaldt nok til å teste den ut ennå. Med en mild og "grønn" vinter er den rett og slett for varm å ha under kåpen. Fargen er nydelig, det er bare det at den egentlig ikke ligner på noen av de andre rødtonene jeg har i klesskapet fra før. Det ser dermed ut til at den best kan benyttes sammen med mørkebrunt. Designet, eller modellen er jeg vel egentlig litt sånn halvfornøyd med. En av de tingene jeg ikke er så begeistret for ved top/dowm strikking er halsen. Jeg synes jeg får den bedre til ved nedenfra og opp strikk. – Men, det gjenstår egentlig nå en periode med sprengkulde for å se om den tas i bruk.

Venter nå på vinterkulden og rett brunt antrekk. 

Strieskjorte og havrelefse
Et av min fars favorittuttrykk for å beskrive hverdagen var; strieskjorte og havrelefse. Nå er det ikke lenger knapphet på mat som preger hverdagen til de fleste i den vestlige verden .- Knapphet på tid derimot ser ut til å være en utbredt mangel i min omgangskrets. Selv uformelle besøk er blitt noe som planlegges og synkroniseres lang tid i forveien, og jeg griper meg i å lure på om vi har mistet noe verdifullt på veien mot karrière og materielle goder.

Livets goder kan komme i mange former. Som f.eks sjokolade...

Jeg hører om den samme tids-skvisen mange steder. En kollega kunne avsløre at han egentlig ikke
hadde hatt ordentlig ferie på flere år, og følte seg motvillig uerstattelig på jobb. En skremmende følelse. – Jeg har selv tidligere fått stifte bekjentskap med den, - noe som ikke endte spesielt godt for min del. Men en erfaring som lærte meg at de eneste jeg burde ønske å være uerstattelig for, var i de som fantes i de nære relasjonene; som familie og venner.

Ønsk det – og gjør det...
For å lykkes med mitt 2014-prosjekt: ta bedre vare på Helle, har jeg innsett at jeg har større sjanse for å lykkes om et par faktorer er på plass. Som å fokusere på dit jeg vil, fremfor å fokusere på det som ikke er bra nå. Og at jeg skaffer meg allierte! Alle som har forsøkt å slanke seg i hemmelighet vet hvor vellykket det pleier å være. Jeg har derfor annonsert prosjektet for både familie og kolleger.  – Litt skummelt, men skal jeg lykkes med «prosjektet» nytter det ikke å sitte med hendene i fanget og ønske at noen skal være innmari gode på telepati og ta ansvar for at jeg skal ha det bra… Den jobben må jeg gjøre selv.

Faktaboks 

Design: eget.

Materialer: 350 g/595 m annyblatt, Nunki. 70 % ull og 30 % jakokse/50 g = ca 85 m

Fra lager: ja

Farge: Tea rime 1132

Kjøpt hos: La Boite, Avignin

Pinner: 5 mm

Strikkefasthet: 16 m = 10 cm

Størrelse: S

Mykere enn dette blir det nesten ikke

I alle fall ikke når vi snakker om skinn. Skinnet fikk jeg tak i like før jul da jeg var på jakt etter julepresang til husbonden, og kom over noen uimotståelige stykker i kalveskinn. Selv om jeg i utgangspunktet hadde blinket meg ut et mokkabrunt skinn, så var mykheten i det vinrøde skinnet noe helt for seg selv. Nå ville historien at jeg likevel kom ut av butikken med kun det brune skinnstykket, sammen med julepresang til husbonden, og følte meg riktig så "flink". Nå ja, det varte i hele 3 dager før jeg kapitulerte og ringte butikken og spurte tynt etter det vinrøde skinnstykket. Og tenk, de var mer enn villige til å legge det til side for meg.

Skinnskjørt i kalvenappa, nesten for mykt...

I utgangspunktet skyldtes valget av det brune skinnet, fremfor det vinrøde, størrelsen på skinnstykket. En ting er størrelsen i fot, men også fasongen på skinnstykket som avgjør hva man kan få ut av det. Det ble tidlig klart at om jeg skulle klare å få et skjørt ut av dette stykket, måtte det skje i flere deler enn noe av det jeg har sydd tidligere.

Liming av alle sømkanter må til for at det skal bli pent på utsiden, i mangel av å kunne presse sømmene ned. 

Skjørtet ble faktisk klippet allerede i romjulen, men fått bli liggende i haugen over planlagte prosjekter som jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med. Forstoff i skjørtefargen var en greie for seg selv, og ikke hadde jeg nok skinn til et pent innlegg i linningen. Det nydelige skinnet lå lenge an til å bli et dyrt impulskjøp, om jeg ikke hadde kommet over garn og stoffer i de samme farge- sjatteringene i garn og stoffer når vi var i München.

Et silkebånd ble sydd på for å forsterke hold i linningen. 

Da jeg hadde ferdigstilt toppen i forrige innlegg var tiden endelig moden for å ta frem de oppklippede skinnstykkene igjen. Etter litt fundering ble det klart at jeg ønsket en litt annen modell enn det jeg hadde lagt opp til, og med litt "mikling" så det ut til å la seg ordne. I utgangspunktet hadde jeg klippet til et skjørt i A-fasong, men hadde nå lyst til å lage et skjørt i blyantfasong med en liten splitt bak. Dette ble løst ved at jeg skjøtet på den innerste splitten, og fikk slik en tilstrekkelig gå-splitt i skjørtet.

Gå splitten var en uventet utfordring. Den er forsterket med både lim og ekstra sting for å holde fasongen. 

Forstoffet ble valgt ut fra at det var noe av det mer nøytrale jeg hadde liggende i hyllene. For å forsterke linningen, i mangel av et belegg valgte jeg å sy på et silkebånd i kanten på skjørtet for å forsterke kanten og holde fasongen på denne, da skinn har en egen evne til å vide seg ut ved bruk.

Forstoffet ble valgt ut fra hva som fantes i lageret. Hemper ble sydd på  fall av mangel på skjørtehengere. 

Den virkelige utfordringen
Lå i at jeg først kom på at jeg ønsket en annen fasong etter å ha sydd sammen delene først. Å sprette opp sømmer i skinn kan sammenlignes med å sprette opp sømmer i den fineste silke. Forskjellen er at det jevner seg ikke ut om du skyller opp stoffet, - noe du absolutt ikke gjør med skinn! Har du laget hull, har de en lei tendens til å bli der. Ulempen med at skinnet var så fantastisk mykt var at det også var tilsvarende sart. Det skulle omtrent ingenting til før jeg hadde "trevlet opp", eller ødelagt skinnet. En feilsøm ved glidelåsen holdt på å sette en stopper for hele prosjektet.

Med så mykt skinn var det nesten umulig å ikke lage sår i skinnet ved feilsøm. 

Løsningen ble tekstilmaling. Etter en runde på Panduro i håp om å få tak i maling til skinn endte jeg opp med et par flasker tekstilmaling. Det blir ikke like blankt som maling til skinn, men kan fungere i nødsfall som dette. Etter å ha blandet frem en farge som kunne fungere penslet jeg forsiktig før jeg gned det inn i skinnet på de mest utsatte feltene. Alle steder hvor jeg hadde sprettet opp en søm hadde etterlatt seg arr i en eller annen form. Noen til å leve med, andre ikke. Skinnet var såpass sart, at selv knappenålene hadde laget merker i skinnet.

Tekstilmaling ble redningen for "arr" og merker i skinnet

Resultatet
Som regel synes jeg at resultatet er finere på dukken enn på undertegnede, men jeg ser her at dukken mangler litt rumpe til å fylle ut skjørtet. Akkurat på det området har jeg mer å stille opp med enn dukken. Jeg er ikke er helt fornøyd med splitten bak, i tillegg til at linningen ble litt høy bak. Linningen har jeg allerede justert for, uten at jeg har foreviget det med kameraet. Splitten bak derimot er en bekymring ene og alene som en følge av at skinnet er så mykt og føyelig, hvor jeg faktisk gjerne hadde sett at skinnet godt kunne vært litt stivere akkurat her. Dette har jeg forsøkt å løse med litt lim og noen ekstra sting i håp om å holde ting på plass uten å lime/sy det helt igjen. Tid og bruk vil vise om det kommer til å fungere.

Mulig vårantrekk?

Jeg liker fargen godt, som best kan beskrives som vinrød med en del brunt i seg. Det er med andre ord en varm og god farge, som godt tåler å bli kombinert med mørkebrunt som det allerede finnes en god del av i undertegnedes garderobe. At det også passer godt sammen med boleroen er jo heller ingen ulempe, kanskje jeg likevel gir det en B-?

Faktaboks
Design: basert på Burda 7161, etter å ha vært klippet i en A-fasong
Materialer: kalvenappa og forstoff
Fra lager: ja
Forbruk: 8,2 fot skinn og 0,5 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås, ca 75 cm silkebånd
Farge: Vinrød
Kjøpt hos: Jørn Jensen i Lillestrøm
Størrelse: S/36

Fra down-top til top-down igjen

Modellen heter «Cropped cardigan», og har stått på ønskelisten en stund. Utfordringen lå egentlig i å finne det rette garnet å strikke den i, - en kjent utfordring en strikker fort kan møte på når lageret av "godsaker" er både stort og uoversiktlig. Nå så imidlertid noe av garnet jeg hadde med hjem fra München ut til å være løsning på den gåten, og dermed var det bare å sette i gang.

Cropped cardigan fra blue sky alpacas

Det vil si, det er jo aldri bare å sette i gang! På bildet syntes jeg at det så ut som om modellen virket lit bulkete på toppen, hvor jeg tolket det til at den burde vært strikket med færre masker ved raglanfellingen på toppen. For å toppe det så var dette en top-down oppskrift som jeg ikke hadde vært borte i før. Løsningen ble å snu oppskriften, dvs. strikke den fra slutten og regne meg bak(opp)over.

Enkel når man først finner feilen. 

Jeg tipper at det er en del som allerede har gjettet at dette ikke uten videre var en veldig god ide. I utgangspunktet burde jeg ha strikket en bedre prøvelapp for å sikre strikkefastheten. Garnet er tvinnet på en spesiell måte som gjør at det er mer enn normalt elastisk. Dette gjør at det virker som det er godt hold i strikketøyet, samtidig som det trekker seg litt mer sammen enn jeg hadde forutsett. Første utkast ble trangt. – Altfor trangt! I og med at dette var det 3.dje strikketøyet jeg har liggende i stuen satt det langt inne å finne frem et nytt og 4.de strikketøy. Det stakk også litt når Designerspiren kommenterte ganske tørt at med så tykke pinner burde det være håp for at selv jeg fullførte prosjektet. (Den.. ungdommen).

Et deilig pusterom med skiturer og fint vær. 

Nå ja, hun hadde et poeng. Opprekk er jeg godt kjent med og strikkeprosjektet hadde vært relativt raskt strikket, så det var bare å begynne på nytt. Husbonden og jeg hadde noen dager på fjellet sammen i begynnelsen av uken, hvor det mellom skiturer og litt jobbing, også ble tid til litt strikking. Så raskt gikk det faktisk at jeg ble litt engstelig for at jeg skulle slippe opp for strikketøy mens vi var på hytta. Jeg kom faktisk så langt at jeg begynte å lete etter strikkbutikker i Hemsedal, for å safe i tilfelle jeg skulle bli ferdig, noe som viste seg å ikke være helt enkelt. Den største butikken, strikkeglede hadde nemlig kun åpent 2 timer 3 dager i uken. Og selvfølgelig ingen av de dagene jeg var der. Et lite husflidsutsalg hadde kun noen få garnnøster, før jeg ble videresendt til Elle Melle, som hadde et greit utvalg av garn, suvenirer og påskepynt. Likevel kom jeg ut av butikken med kun påskepynt, tro det den som kan!

Fra Elle Melle, ikke garn men Påskepynt...

Under arbeidet med raglanfellingen ble det klart at noe måtte være feil. Uansett hvor mye jeg telte, dobbeltsjekket mønster og telte masker igjen så fikk jeg det ikke til å stemme. Om det ikke hadde vært for den veldig lange bilturen hjem fra fjellet hadde jeg gitt opp hele strikketøyet der og da. Løsningen ble et 2.dre opprekk hvor jeg denne gangen gjorde det jeg burde ha gjort med en gang: startet på toppen. Det var nemlig da jeg oppdaget feilen i mønsteret!

Jeg vurderte også å lage knappestolpen bredere, men syntes ikke at det fungerte. 

Liten trøst kanskje, men etter å ha oppdaget hvor feilen lå så var det meste plankekjøring etter det. Modellen hadde ikke lagt opp til lukking med en knappestolpe, men at den skulle være åpen. Jeg satset likevel på at den var stor nok til at jeg skulle kunne kneppe den igjen ved behov, og strikket inn knapphull etter hvert. Jeg hadde egentlig planlagt å ha den litt lenger, men fant ut at jeg kun hadde kjøpt med 7 og ikke 8 knapper fra München, og dermed ble jakken/ boleroen så lang som den ble. Å rekke opp en 3.dje gang for å justere knapphullene var ikke et tema.

Fargen passer godt til kjolen fra i fjor høst

Resultatet
Cropped betyr beskåret, noe som kan stemme med modellen. Den er nemlig best beskrevet som en beskåret kardigan, eller som en bolero, hvor jeg nok må innrømme at jeg nok egentlig hadde foretrukket at den var mer lignende en vanlig topp. Men som tidligere sagt, et 3.dje opprekk er stadig ikke et tema, men jeg vurderer om jeg likevel skal strikke den litt lenger, hvor jeg dropper den øverste knappen som kompromiss. Jeg håper den likevel blir brukt utover vår/sommeren da garnet er deilig og mykt, i tillegg til at jeg synes fargen er lekker.

Pause i hverdagen, på ski i Hemsedal.  

La oss være feiltastiske....
Døgnet har ikke mange nok timer, for dagene strekker ikke til alt som skal, burde eller ha lyst til i disse dager. Nå synes jeg det høres bedre ut at det er dagene som ikke strekker til, enn at det er jeg som ikke gjør det.. Et stort arrangement medfører lange og travle dager på jobb, som betyr liten egentid, null bloggtid og lite kreativitetet. Det gir heller ingen ekstra energi å ha en syk slektning som man har konstant dårlig samvittighet for at man ikke har mer tid eller ork til å stille opp mer for. Alt handler til syvende sist om prioriteringer, hvor det kan være tøft å bli konfrontert med egne tilkortkommenheter.

Inspirerende lesing, som gir rom for ettertanke. 

Stor inspirasjon fant jeg da i Katrine Aspaas bok: Raushetens tid, fra misunnelse til beundring. Aspaas var tidligere økonomijournalist som ble lei av å alltid lete etter det negative og kritisere. Hun ønsket noe mer, og oppdaget at vi kan være på vei inn i en ny tid. For hør nå: unge i dag har for lengst oppdaget at datamaskiner utkonkurrerer dem på flere områder innen logisk tenkning, som vi vanligvis ville målt med høy IQ. Datamaskinene kommer imidlertid til kort når det gjelder EQ. Eller sagt på en annen måte; bruk av den høyre delen av hjernen. Den kreative delen, den som vurderer farger, form, lys, lukter, inntrykk og sammenhenger på en helt annen måte enn den venstre og logiske delen av hjernen.

«Sårbarhet er fødested for innovasjon, kreativitet og forandring. Sårbarhet er vårt mest presise mål på mot.» 

Brené Brown

Aspaas presenterer begrepet Feiltastisk (flawsome) i boken, en kombinasjon av ordenen feil (flaw) og fantastisk (awsome). En erkjennelse av å være et feilbarlig menneske. Det å tørre å gjøre og eie sine feil, være feiltastisk, som åpner for at man kan leve mer et helhjertet liv. Det gjør det også lettere å forsone seg med det man opplever som egne tilkortkommetheter.

«Vi står på terskelen til en tid som vil preges av de som våger åpenheten, og som tør å løfte frem andre. Omtanken er den nye effektiviteten.» 

Katrine Aspaas

Jeg håper Aspaas får rett. Boken anbefales i alle fall på det varmeste, og jeg deler den mer enn gjerne som inspirasjon med bloggens lesere.


Faktaboks
Design: Cropped cardigan fra Blue skys alpacas
Materialer: Alta Moda Cahsmere
Fra lager: nei
Forbruk: 300 g/270m
Tilbehør: 7 knapper
Farge: Vinrød 025
Strikkefashet: 14 m og 20 omg på p 7 = 10 cm
Kjøpt hos: Oberpollinger i München
Størrelse: S/36

Liten, søt og varm

Det håper og tror jeg i alle fall at den er. Den lyse rosafargen burde bidra godt til søthetsfaktoren, varm vet jeg at den er da den er sydd i samme kvalitet som kåpen min, og str 3 år må  da sies og være smått nok? Kombinasjonen av søte, blanke, røffe- og kompakte stoffer har vært morsom og arbeide med, hvor hele prosjektet kjennetegnes nesten best ved at det har vært et prosjekt som har gått "nesten" har gått litt for glatt.

Ullkåpe i sukkertøys/ prinsesse form

Nå skal det sies at grunnen til at jeg gikk på en liten smell med tanke på varslet shoppingstopp, var nettopp at jeg syntes den "kokte" ullen som jeg hadde brukt til min egen kåpe, var så morsom å arbeide med at jeg ikke kunne stå for fristelsen å anskaffe meg et "lite" prosjekt til i den samme kvaliteten. Og et lite prosjekt må det da være rom for å snike inn sånn innimellom, eller?

Materialene. Den "kokte" ullen er rett og slett bare morsom å arbeide med

Kåpemodellen har jeg brukt en gang tidligere, og jeg støtte sånn sett ikke på noen uventede hindringer. Nesten litt kjedelig... ? Det mest morsomme er vel heller hvor ulik samme modell kan bli ved å lage den i ulike farger. Disse sarte rosafargene var blitt valgt ut med tanke på at jeg hadde lyst til å sy noe lite og søtt, og man kan trygt si at prosjektet leverte til den forventningen.

Vatt gjorde sløyfen litt fyldigere.

I utgangspunktet har jeg fulgt mønsteret ganske slavisk. Endringene jeg har gjort er å bytte ut et spensel i ryggen med en sløyfe da jeg synes det er mye søtere og mer passende til en liten prinsessekåpe. Jeg droppet også lommene foran da jeg syntes det ble litt mye som skulle inn på en såpass liten flate. De litt blanke rosa knappene ble i grunnen pynt nok på forsiden. Jeg klippet også belegget sammen med forstykke, fremfor som en egen del, for å slippe å få en tykk kant i åpningen.

Knappene ble foret med dobbelt stoff for at underlaget ikke skulle skinne/ synes igjennom. 

Resultatet
Jeg får si meg fornøyd, for kåpen ble slik jeg hadde sett den for meg. Det mest overraskende var vel egentlig at den var såpass morsom å sy at jeg godt kunne tenke meg å sy flere av denne typen. Jeg vurderer derfor å sjekke ut om det kan være et marked for varme ullkåper til små barn, ved å legge den ut i butikken min på epla.no.

Sløyfen i "silke" stoffet ga en fin kontrast til den kompakte ullen. 

Et hyggelig møte
I en hverdag med travle og lange dager var det et hyggelig avbrekk når Siv, fra bloggen Snerte sneller , tok kontakt i forbindelse med at hun skulle på et lite Oslo-besøk i uken som gikk. Det ble et møte med en kjempesøt jente med mye engasjement og livsglede, hvor jeg tror vi begge gjerne skulle hatt litt mer tid. Jeg må også innrømme at jeg syntes det var spennende å møte noen som man føler at man kjenner etter å ha fulgt med bloggen deres gjennom lengre tid. Det morsomme var at både Siv og jeg hadde blitt advart mot å møte noen vi var blitt kjent med på nettet. I utgangspunktet et godt råd som jeg gjerne deler med mine barn....

Dessverre ingen bilder fra møtet, men flere kåpebilder, denne gang med oppbrett på ermene. 

Litt på halvt hold, men sjef i eget liv
Gode intensjoner om å sette av tid til trening, eller andre egne aktiviteter går fort fløyten når hverdagen krever sitt. Lange dager kombinert med lite søvn, er absolutt ingen suksessoppskrift på overskudd og kreativitet. Strikketøy utmerker seg for tiden med å ende opp som halvferdige eller i beste fall som påbegynt! I strikkekroken i stuen hersker det med andre ord et lite kaos av garn, tegninger, planer og lite progresjon.

Et av mange halvferdige arbeider som ligger i stuen og "støver" ned. 

Til tross for dette er jeg rimelig optimistisk. Et foredrag med Ingvard Wilhelmsen, Sjef i eget liv, ga meg en god påminnelse om hvor viktig holdning er. Alt handler egentlig om hvordan du tar det. Wilhelmsen er lege på hypokonder-klinikken i Bergen, som har gitt ham et godt  innblikk i hva vi ubegrunnet bekymrer oss for. Ikke minst hvor mye tid vi bruker på å bekymre- eller irritere oss over av ting vi ikke har mulighet for å kontrollere. En liten historie derfra har jeg lyst til dele, da det aner meg at flere enn meg som kan kjenne seg litt igjen i ting det er bortkastet å bekymre seg for.

Enkelte dager er så flotte at det knapt er mulig å bekymre seg. 

Barna våre står på første plass over hva vi bekymrer oss for. En dame som besøkte klinikken hadde bekymret seg for barna sine i over 40 år. "Gutten" (nå 41 år) måtte fortsatt ringe sin mor hver gang  han skulle på reise og ut å fly, for å fortelle sin mor at det hadde gått bra denne gangen også, så fort flyet hadde landet. Legen hadde spurt kvinnen om hun var en Gud, siden hun trodde at hennes bekymring alene holdt flyet oppe fra Oslo til Thailand, eller hvor nå "gutten" eller noen av de andre barna reiste på ferie. Om hun virkelig trodde at flyet ville falle ned dersom hun sluttet å bekymre seg. Slik hadde hun selvfølgelig ikke sett det og måtte leende konstatere at, ja hun måtte jo ha makt, " Det hadde jo gått bra med alle hittil".... Kvinnen innså selv det absurde ved bekymringen, og klarte å la være å be sønnen om å ringe neste gang han skulle ut på reise.

"Gör som du vill, det är det bästa. Det har jag alltid tyckt! "(Pippi)


Faktaboks
Design: Burda 9501
Materialer: 100 % ull og viskose forstoff
Fra lager: nei  (liten glipp)
Forbruk: ca 0,8 m ullstoff. Dette krympet ca 11%. Selve forbruket var 0,7 m, men jeg trengte 0,8 m for å få nok stoff etter vask. 0,7 m forstoff
Farge: rosa
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 8 knapper
Størrelse: 3 år

Det enkle er ofte det beste

Det er i alle fall det reklamen hevder, og jeg må innrømme at det er de enkle og praktiske tingene som blir favoritter i hverdagen. Planen for helgen var å sy en helt enkel topp i et silkestoff jeg hadde kjøpt i romjulen. Formening om om hvordan jeg skulle sy toppen hadde jeg nemlig ikke klart for meg før nå. Forhistorien er at jeg hadde gått og "siklet" på dette broderte silkestoffet i lengre tid, men klart holde fingrene fatet helt til jeg fikk 20 % rabatt på stoffet. Da var all motstand, til tross for stiv pris, blåst bort.

Silketopp og ullskjørt, i petrol/ sjøgrønt. 

Som nevnt i forrige innlegg har jeg trædd overlock- og symaskin for å sy med pertol, eller sjøgrønt som noen vil kalle det. Jeg føler litt på at jeg kan ha villedet en del lesere i forrige innlegg med fargen, da farge-gjengivelsen på bildene er for å si det pent unøyaktig. Jeg har heller aldri arbeidet med stoffer som til de grader skifter farge etter hvilket lys man ser det i. Kåpen fra forrige innlegg varierer fra blå på bilder, til pertol/sjøgrønn (i lampelys) til helt grønn avhenigig av hvilket lys jeg ser den i.

Vanskelig å finne tilbehør i den samme fargen . Usynlig glidelås er heldigvis et godt alternativ. 

Uansett hva man måtte kalle barnet så har jeg lagt opp til en liten produksjon i denne fargen, ut fra ren bekvemmelighet. Etter litt fundering hadde jeg som sagt kommet frem den modellen jeg ønsket for toppen, hvor valget falt på en helt enkel og klassisk modell, med båthals. Valgmulighetene var begrensede, da jeg kun hadde kjøpt 50 cm av herligheten. For selv med 20 % var dette ingen billig utskeielse.

Foret ble først klippet i beige, før jeg oppdaget at de gylne broderiene var vrangen. 

Den neste overraskelsen var at den siden jeg hadde antatt var retten viste seg å være vrangen. På vrangen var blomstene brodert i ulike farger, blant annet gyllent, mens det på rettsiden var broderi i en og samme farge, en mørkere petrol/sjøgrønn. Løse tråder på vrangen gjorde det umulig å velge vrangsiden som rettside, noe som gjorde toppen mindre "morsom" enn det jeg hadde regnet med.

Vrange og rettside. Ikke helt hva jeg hadde sett for meg.

Modellen som ble valgt var den samme overdelen jeg brukte i den blå/turkise silkekjolen. Med ton- i ton broderier ble dette litt i tammeste laget, noe som gjorde at jeg  prøvde meg litt frem og tilbake med ulike måter å gjøre den litt mer interessant på. Til slutt endte jeg på en krave som løsning på denne utfordringen.

Kraven hjalp til med å holde båthalsen på plass. 

Den neste utfordringen var da at jeg ikke hadde nok stoff til å få kraven til å strekke til rundt hele åpningen, da denne var klippet vid for å få til en båthals. Løsningen ble å sy kraven kun på forstykket. Den stive kraven hjalp også til med å holde halsskjæringen på plass, så sånn sett så kraven ut til å være en god løsning både på et praktisk- og et estetisk problem.

Broderiene i stoffet var ikke venn med verken overlock- eller symaskinen, 

Etter å ha sydd toppen så syntes jeg det absolutt manglet noe. Hva kunne det nå være? Tanken var å bruke toppen til et enkelt sort skjørt, men jeg syntes det ble litt hardt. Heldigvis hadde jeg ved en tilfeldighet (håper ingen trodde på det) også fått med meg litt tynt ullstoff i nesten samme farge når jeg bunkret opp et allerede velfylt lager i romjulen. Og vips så ble et helt enkelt blyantskjørt utpekt som det naturlige "tilbehør" til toppen.

Helt enkelt bak. Ingen krave, kun en liten splitt i skjørtet pga . dets smale fasong. 

Jeg skulle ønske jeg kunne si at sømmen av skjørtet var ren plankekjøring, men den gang ei. Jeg hadde valgt meg ut et nytt mønster som virket greit nok, uten å sjekke at mønsterstørrelsene først begynte på str 38. Dette var et Miss petit mønster, som pleier å være midt i blinken fordi de er laget spesielt med tanke på oss som ikke ruver i høyden. At det skulle begynne på en størrelse større en min vanlige størrelse oppdaget jeg først når jeg hadde sydd skjørtet sammen og lurte på hva som hadde skjedd.

Helt enkelt ullskjørt, sydd i en blyantmodell.

Før jul hadde jeg nemlig en drøy uke med feber, hoste, hals- og bihulebetennelse, noe som resulterte i tap av matlyst og påfølgende vekttap som jeg ikke har helt fått skikkelig justert for ennå. Men at det skulle ha gitt så store konsekvenser nektet jeg å tro. Når feilen ble oppdaget var det ingen annen løsning enn å sprette opp og justere. Justere gjorde jeg så grundig på foret, at når de savnede kiloene bestemmer seg for å komme hjem igjen vil det blyantsmale skjørtet bli hengende til pynt i klesskapet.

Kun en liten splitt bak, for å kunne sikre bevegelse, ellers er det ikke modellen for de store stegene. 

Den smale og klassiske modellen ble valgt ut både fordi jeg ville at den skulle passe til silketoppen, men også til strikkeprosjekter jeg har i tankene i nettopp disse fargene. Det pågående strikkeprosjektet tegner dessverre til å bli et evighetsprosjekt, da det både strikkes på tynne pinner og velges bort til fordel for lesestoff på toget om morgenen.

Linningen lukkes med en hempe, da jeg ikke hadde en passende knapp. 

Både toppen og skjørtet ble foret med et grått forstoff, da både petrol- og/eller sjøgrøntfarget forstoff tilhører sjeldenhetene. Mulig vi kan få tak i det i NY? Designerspiren og jeg har startet nedtelling til jenteturen i mai, og innkjøpslisten krever snart 2 kofferter per person.... Var det noen som sa noe om å spare, og shoppingstopp...?

Mulig neste prosjekt. Det "blå" garnet er egentlig mye mer grønt, men farge-gjengivelsen er ikke optimal. 

Resultatet
Jeg får si meg fornøyd, selv om skjørtet tegner til å kunne få en litt kortere levetid enn det jeg hadde tenkt. Jeg er dog spent på hvordan fargen arter seg i dagslys, (petrol, blå eller grønn), men regner med at i alle fall toppen er et plagg som i hovedsak kommer til å bli brukt om kvelden, og da er den veldig fin.

Å bli fotografert kan være litt av en øvelse. 

Fotograferingen
Det er ingen liten øvelse å skulle bli fotografert til "ære" for bloggen: "Hold inn magen", "ikke hold armene sånn", "nei da ser du tykk ut", "nei ikke sånn, da ser det ut som du har muskler!" (som om jeg ligner på Bjørgen..). Jeg har hørt at damer over 40 er de verste modellene da de er så kritiske.
Prøv å kombinere det sammen med en 19 år gammel fotograf! Om det ser ut som om jeg holder pusten stemmer det sikkert. Husbonden så på sport og var rimelig uberørt av hele seansen, men ymtet frempå om en mulig utvidelse av arbeidsbord. Til Påske? Vi krysser fingrene. God vinterferieuke til de av dere som har det.:)

Faktaboks
Design silketopp: eget
Design skjørt: Burda 7161
Materialer silketopp: brodert 100 % silke og forstoff
Materialer skjørt: 100 % ull og forstoff
Fra lager: ja
Forbruk: topp 0,5 m silke, skjørt 0,6 m ullstoff og tilsammen 1 m forstoff
Farge: Petrol/ sjøgrønn og grått forstoff
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 2 usynlige glidelåser 25 cm, viseline
Størrelse: 36

Den bør i alle fall være varm

Dette er egentlig historien om kåpen som ikke ble ferdig. Jeg har tidligere sydd 2 kåper til meg selv, en i fjor, og en for mange år siden. De hadde begge det til felles at til tross for at de var laget i et "godt" ullstoff, så var de lite tess når gradestokken krøp langt nedover de blå tallene. Jeg kunne egentlig ikke forstå hvorfor ferdigkjøpte kåper skulle være så mye varmere enn mine, men kom til at det var de jo egentlig ikke. Jeg bare hadde antageligvis bare mer klær under dem?

Ullkåpe også til kalde dager.

Under et besøk i København for mange år siden, mens City sysenter faktisk lå i København sentrum, kjøpte jeg med meg et par meter med en tykt og godt beige ullstoff. Kvaliteten kunne minne litt om en tovet ullkvalitet, og kunne være løsningen på mitt kåpeproblem. Det vil si at jeg hadde glemt at det lå i lageret, og overså det glatt i fjor når jeg laget en mørkebrun (og litt for tynn) ullkåpe. Godt i gang med å sy meg inn- og nedover i lageret, som et av målene for 2013, kom ullstoffet frem i lyset igjen. Alt lå dermed godt til rette for at det endelig skulle bli til selve "ullkåpen".

Lommeforet er det samme som i jakken. Mulig at det bakerste foret burde vært laget  i kåpestoffet. 

Problemet var fargen! Det ble ganske tydelig at lyset i butikken må ha vært mildt sagt villedende, for det Cognac-fargede foret jeg hadde kjøpt til passet overhodet ikke sammen med kåpestoffet. En tur til Lillestrøm sysenter for å finne et nytt forstoff virket uunngåelig, til tross for at jeg helst ikke bør nærme meg slike butikker, da viljestyrken er svak i møte med fristelser i form av tekstiler. Vi lette etter beste evne etter noe som kunne matche det beige ullstoffet, før ekspeditøren utbrøt: "Fargen er jo helt gråbeige! Er du sikker på at dette er noe du har kjøpt med vilje?" Jo da, det stemte. Fargen var så grå og kald at den egentlig ikke var fin sammen med brunt en gang. Vi la den bortover stoffrullene og kom til en petrolfarget ullkvalitet som kunne fungere. Kunne jeg kanskje finne på en smart kombinasjon?

Foret er av typen "jålefor", flott til kåper og jakker. 

Kortversjonen er et jeg kom hjem med 2 meter petrolfarget ullstoff, og la det beige ullstoffet tilbake i glemselens hyller. Herfra kunne det gått som smurt om jeg ikke hadde valgt å vaske stoffet før jeg satte saksen i det. Stoffet krympet med 11-12%, som medførte at alle planene jeg hadde hatt om en dobbeltspent kåpe med mye vidde måtte legges på is. Etter å ha bestukket designerspiren og fått forsikret meg om at det fortsatt fantes en liten rest i butikken, fikk jeg denne gangen sikret meg tilstrekkelig med materialer til å sette de opprinnelige planene ut i live.

Knappene var en utfordring når stoffet var såpass tykt. 

Problemet med å kun ha mønsteret i hodet, og samtidig ikke være utdannet innen søm og mønstertegning er at det medfører en del prøving og feiling før man finner fasongen. I utgangspunktet kan jeg synes at det kan være en spennende utfordring. Som Siv kommenterte, så må det innrømmes at jeg ofte synes at utfordringen i seg selv er halve moroa. Denne gangen ble det mye jobb rett og slett fordi arbeidet ble så stort, tungt og til tider uhåndterlig.

Tungt og uhåndterlig under symaskinen ble det etterhvert som kåpen ble satt sammen. 

Mye håndsøm
Husbonden har lovet meg en ny arbeidsbenk, men (med all sporten på TV er) det lite som tyder på at den kommer til å se dagens lys før påsketider. Så uhåndterlig og trangt ble det under og rundt symaskinen at jeg overveide flere ganger å sy knapphullene for hånd. Symaskinfoten gravde seg bakover og ned i stoffet, og dro stoffet rundt knapphullene. Heldigvis fikk jeg det til på et vis, blant annet ved å stramme over- og undertråd og samtidig øke trykket på stoffmateren. Men omfanget på kåpen gjorde at det ble langt mer håndsøm enn jeg vanligvis ville ha gjort på en jakke eller kåpe i en tynnere kvalitet.

En litt god krage er godt i en vinterkåpe.

Stoffet var også såpass tykt at det var vanskelig å lage de trukne knappene. Press med full kroppsvekt var nødvendig for å få satt dem sammen. Med andre ord ingen oppgave for pingler. Kraven hadde jeg egentlig bare tenkt at skulle være litt god og høy, slik at jeg kunne lukke den litt i halsen når det er kaldt. Bortsett fra et par feil ved første måling, ble den egentlig akkurat slik jeg hadde håpet den skulle bli.

Enkel i snittet,feminin og med mye vidde. 

Resultatet
I utgangspunktet har kåpen blitt mer eller mindre slik jeg hadde forestilt meg den, om man ser bort fra den lille detaljen om at den egentlig var planlagt i beige. Armene er litt videre enn jeg hadde tenkt, men valgte å beholde dem slik, da det gir mulighet for en tykk genser eller jakke når gradestokken beveger seg mye under 10 kuldegrader. Sånn sett har jeg sydd kåpen såpass "romslig" nettopp for å kunne ha plass til ekstra polstring når selv tovet ull ikke makter å holde kulden ute.

Den holdt varmen i test-runden. 

Nye prosjekter
Selv om en viss form for shoppingstopp er innført, er det ingen mangel på nye prosjekter som ligger klare til klipping. Akkurat nå så er jeg inne i en petrol/ turkis periode ene og alene fordi jeg ikke orker å bruke tid på å tre om overlock-maskinen. Selv om man egentlig bare skal kunne knyte fast tråden med neste farge og "dra til", så synes jeg det i 8 av 10 ganger ender med et eller annet krøll som gjør at jeg bruker "halve" kvelden på å finne ut av problemene. At også det pågående strikketøyet går i den samme fargen skyldes mer en tilfeldighet, men dere er altså herved "advart" om at det blir lite variasjon i fargene de neste ukene.

Vidde i kåpen gjør den litt mer feminin og passer godt til bruk sammen med skjørt. 

Morsdag og sånt
Vi pleier egentlig ikke å gjøre så mye ut av morsdagen, bortsett fra at vi ser det som en god anledning til å spise kake. Uansett hva man måtte mene om handelsstandens materialistiske tilnærming til dagen, så synes jeg det er hyggelig å få hilsen fra barna i form av selvlagde gavekort på alt fra vask av kjøkken til fot-massasje. Må innrømme at det er et par av gavekortene jeg gleder meg til å løse inn...

Hjemmelagde gavekort, fra de som vet hva mor egentlig ønsker seg. 

Boller med krem når Fastelaven havner på samme dag som morsdagen er heller ingen dårlig løsning. Kvelden kommer etter alle solemerker til å bli en fest for alle med et snev av søthunger. Ønsker dere alle en fortsatt god Fastelaven og morsdag.


Faktaboks
Design: eget
Materialer: 100 % ull og kåpe-forstoff
Fra lager: ja (dette prosjektet holdt jeg på med så lenge at det ble en lagervare)
Forbruk: ca 2,5 m ullstoff og 2 m forstoff
Farge: Petrol
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 8 knapper
Størrelse: 36