Mykere enn dette blir det nesten ikke

I alle fall ikke når vi snakker om skinn. Skinnet fikk jeg tak i like før jul da jeg var på jakt etter julepresang til husbonden, og kom over noen uimotståelige stykker i kalveskinn. Selv om jeg i utgangspunktet hadde blinket meg ut et mokkabrunt skinn, så var mykheten i det vinrøde skinnet noe helt for seg selv. Nå ville historien at jeg likevel kom ut av butikken med kun det brune skinnstykket, sammen med julepresang til husbonden, og følte meg riktig så "flink". Nå ja, det varte i hele 3 dager før jeg kapitulerte og ringte butikken og spurte tynt etter det vinrøde skinnstykket. Og tenk, de var mer enn villige til å legge det til side for meg.

Skinnskjørt i kalvenappa, nesten for mykt...

I utgangspunktet skyldtes valget av det brune skinnet, fremfor det vinrøde, størrelsen på skinnstykket. En ting er størrelsen i fot, men også fasongen på skinnstykket som avgjør hva man kan få ut av det. Det ble tidlig klart at om jeg skulle klare å få et skjørt ut av dette stykket, måtte det skje i flere deler enn noe av det jeg har sydd tidligere.

Liming av alle sømkanter må til for at det skal bli pent på utsiden, i mangel av å kunne presse sømmene ned. 

Skjørtet ble faktisk klippet allerede i romjulen, men fått bli liggende i haugen over planlagte prosjekter som jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med. Forstoff i skjørtefargen var en greie for seg selv, og ikke hadde jeg nok skinn til et pent innlegg i linningen. Det nydelige skinnet lå lenge an til å bli et dyrt impulskjøp, om jeg ikke hadde kommet over garn og stoffer i de samme farge- sjatteringene i garn og stoffer når vi var i München.

Et silkebånd ble sydd på for å forsterke hold i linningen. 

Da jeg hadde ferdigstilt toppen i forrige innlegg var tiden endelig moden for å ta frem de oppklippede skinnstykkene igjen. Etter litt fundering ble det klart at jeg ønsket en litt annen modell enn det jeg hadde lagt opp til, og med litt "mikling" så det ut til å la seg ordne. I utgangspunktet hadde jeg klippet til et skjørt i A-fasong, men hadde nå lyst til å lage et skjørt i blyantfasong med en liten splitt bak. Dette ble løst ved at jeg skjøtet på den innerste splitten, og fikk slik en tilstrekkelig gå-splitt i skjørtet.

Gå splitten var en uventet utfordring. Den er forsterket med både lim og ekstra sting for å holde fasongen. 

Forstoffet ble valgt ut fra at det var noe av det mer nøytrale jeg hadde liggende i hyllene. For å forsterke linningen, i mangel av et belegg valgte jeg å sy på et silkebånd i kanten på skjørtet for å forsterke kanten og holde fasongen på denne, da skinn har en egen evne til å vide seg ut ved bruk.

Forstoffet ble valgt ut fra hva som fantes i lageret. Hemper ble sydd på  fall av mangel på skjørtehengere. 

Den virkelige utfordringen
Lå i at jeg først kom på at jeg ønsket en annen fasong etter å ha sydd sammen delene først. Å sprette opp sømmer i skinn kan sammenlignes med å sprette opp sømmer i den fineste silke. Forskjellen er at det jevner seg ikke ut om du skyller opp stoffet, - noe du absolutt ikke gjør med skinn! Har du laget hull, har de en lei tendens til å bli der. Ulempen med at skinnet var så fantastisk mykt var at det også var tilsvarende sart. Det skulle omtrent ingenting til før jeg hadde "trevlet opp", eller ødelagt skinnet. En feilsøm ved glidelåsen holdt på å sette en stopper for hele prosjektet.

Med så mykt skinn var det nesten umulig å ikke lage sår i skinnet ved feilsøm. 

Løsningen ble tekstilmaling. Etter en runde på Panduro i håp om å få tak i maling til skinn endte jeg opp med et par flasker tekstilmaling. Det blir ikke like blankt som maling til skinn, men kan fungere i nødsfall som dette. Etter å ha blandet frem en farge som kunne fungere penslet jeg forsiktig før jeg gned det inn i skinnet på de mest utsatte feltene. Alle steder hvor jeg hadde sprettet opp en søm hadde etterlatt seg arr i en eller annen form. Noen til å leve med, andre ikke. Skinnet var såpass sart, at selv knappenålene hadde laget merker i skinnet.

Tekstilmaling ble redningen for "arr" og merker i skinnet

Resultatet
Som regel synes jeg at resultatet er finere på dukken enn på undertegnede, men jeg ser her at dukken mangler litt rumpe til å fylle ut skjørtet. Akkurat på det området har jeg mer å stille opp med enn dukken. Jeg er ikke er helt fornøyd med splitten bak, i tillegg til at linningen ble litt høy bak. Linningen har jeg allerede justert for, uten at jeg har foreviget det med kameraet. Splitten bak derimot er en bekymring ene og alene som en følge av at skinnet er så mykt og føyelig, hvor jeg faktisk gjerne hadde sett at skinnet godt kunne vært litt stivere akkurat her. Dette har jeg forsøkt å løse med litt lim og noen ekstra sting i håp om å holde ting på plass uten å lime/sy det helt igjen. Tid og bruk vil vise om det kommer til å fungere.

Mulig vårantrekk?

Jeg liker fargen godt, som best kan beskrives som vinrød med en del brunt i seg. Det er med andre ord en varm og god farge, som godt tåler å bli kombinert med mørkebrunt som det allerede finnes en god del av i undertegnedes garderobe. At det også passer godt sammen med boleroen er jo heller ingen ulempe, kanskje jeg likevel gir det en B-?

Faktaboks
Design: basert på Burda 7161, etter å ha vært klippet i en A-fasong
Materialer: kalvenappa og forstoff
Fra lager: ja
Forbruk: 8,2 fot skinn og 0,5 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås, ca 75 cm silkebånd
Farge: Vinrød
Kjøpt hos: Jørn Jensen i Lillestrøm
Størrelse: S/36