ET VILMA-SKJERF

I forbindelse med Kirkens Bymisjons oransje-skjerf kampanje spurte Tusenideer.no om jeg ville være med på kampanjen ved å strikke et skjerf, og å blogge om det hos dem. En forespørsel jeg vanskelig kunne takke nei til. Selv om kirkens bymisjon har en oppskrift på skjerfene, fikk vi frie hender til å utforme våre egne skjerf. Vi ble oppfordret til å bruke skjerfene i november og desember i solidaritet med dem som gruer seg til jul. Alle skjerfene skulle være ferdige til 1. november, dagen da Kirkens Bymisjon farget flere byer over hele landet oransje.

Det oransje skjerfet mitt, strikket i forbindelse med #gledensomgruersegtiljul kapanjen.

Stort sett strikker jeg gjerne større ting som jakker og gensere, selv om jeg i det siste også har laget mindre plagg. Som votter, hals og pulsvanter. Skjerf kunne jeg faktisk ikke huske sist jeg strikket. Oppgaven ble ikke mindre morsom av den grunn.

1.november knøt man skjerf rundt stolper og statuer slik at dem som trengte det kunne ta det. 

Materialer
Vi fikk tilsendt 4 knall-oransje nøster med Freestyle fra House of Yarn som var med som sponsor. Så var det opp til oss bloggerne å se hva vi kunne få ut av dem. - Nå har jeg i ettertid sett at flere av oss som deltok heller brukte eget garn, noe jeg også kommer til å gjøre ved neste års kampanje. Skjerf er nemlig et perfekt prosjekt for restegarn!

Skjerfet var lettstrikket, morsomt  og relativt raskt å strikke. Hyggelig var det også å kunne bidra til en god sak.

Designet
Så det store spørsmålet, for med kun 4 nøster og ca 300 meter til rådighet var det begrenset hva jeg kunne finne på. Materialkrevende mønstre som flettestrikk ble derfor raskt utelukket. Patentstrikk synes jeg er kjedelig å strikke, og kunne følgelig heller ikke se for meg at jeg skulle strikke 1.5 meter med den teknikken. - Men det burde være enkelt, noe som kunne strikkes foran TV-en, samtidig som det hadde litt variasjon i seg. I alle fall nok til at du ser at det vokser, ellers kan et skjerf fort føles som et evighetsprosjekt.

Det røde skjerfet er strikket i et annet garn, og holdt ikke helt samme strikkefasthet. Det ble derfor litt mindre. 

Jeg vurderte også hullstrikk for å gjøre det litt feminint, men syntes ikke garnet og fargen fungerte godt med den strukturen. Oppgaven gjenstod fortsatt: hvordan kunne jeg gjøre det litt feminint og morsomt? En form for rysjekant med en svak økning ble løsningen. Den lille økningen gjorde at jeg fikk en opplevelse at arbeidet vokste: du vet når du er halvveis og nesten ferdig. Valg av garn, og rysjekanten syntes jeg nå harmonerte godt med hverandre. Litt rufsete i kantene, men likevel flott! Skjerfet ble et både hyggelig, morsomt og meningsfylt arbeide. Å strikke for en god sak kommer jeg garantert til å gjøre igjen.

Det røde skjerfet blir nok favoritten blant de to, men flere skjerf er allerede underveis. 

Mønsteret
Jeg ble så begeistret for fasongen at jeg ønsket å strikke opp ett til. I tillegg fikk jeg god strikkehjelp av Siv fra bloggen "Snertne Sneller" som hjalp meg med tips og gode innspill på hvordan jeg kunne forenkle forklaringen. - Det er noe med at når man har strikket siden man er 5 år, så ligger det en del "taus kunnskap" bak det man gjør. Det er litt som å kjøre bil, det er mye du gjør på automatikk som du ikke alltid ville tenkt på å forklare til en nybegynner. Ekstra øyne er derfor gull verdt!

Perler og glitter, kanskje det likevel blir litt hullstrikk i Vilma etterhvert?

Da jeg syntes at Freestyle ble litt stivt, strikket jeg det neste i en blanding av Isager alpakka og et håndfarget garn fra Malabrigo, en liten skatt jeg fikk med meg fra San Fransisco. Dette skjerfet ble mykere, og fikk et annet spill da det håndfargede garnet sørget for at det ble litt liv i fargene. Jeg har allerede plukket ut garn til to nye skjerf. I det ene blir det eksperimentering med perler og gulltråder? Det andre skjerfet blir strikket i et håndfarget garn som igjen skal sørge for litt ekstra liv i skjerfet. Det beste er vel at også dette er et garn som ble tatt med som et ferieminne hvor jeg nå endelig har funnet det rette prosjektet! Du vet, den følelsen ...

MODELL OG MATERIALER
Design: Vilma, tilgjengelig for gratis nedlasting på Ravelry ut desember 2016
Materialer: Freestyle, evt Mitu, Isager alpakka og Malabrigo
Fra lager: ja
Farge: Oransje eller rød
Strikkefasthet: 18 m og 22 omg på p 5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Sponset fra House of Yarn/Sommerfuglen i København og IKnit i San Franssisco
Tilbehør: -
Størrelse: 150 cm lengde, ca 32 cm bredde

Men den skulle jo vært oransje....

Jeg har tidligere fortalt om garnkjøp i Italia hvor jeg endte opp med et litt kjedelig brunt garn fremfor et litt morsomt oransje garn som jeg hadde sett meg ut. Det vil si at når jeg tenker meg om så har jeg denne erfaringen fra 2 Italia besøk, både i Alba og i Roma. Man skal med andre ord være utrustet med mer enn bare et par gloser på italiensk i vokabularet om man skal ha noen sjanse i å være uenig med de som ekspederer i garnbutikker. Mitt vokabular på italiensk er som kjent rimelig beskjedent.

Ikke så imponerende, ikke er den komplisert og ikke er den oransje. ...

Nå er det ikke bare fargen som er flausen denne gangen. Det skal også sies at jeg er nesten litt flau over å vise frem et så enkelt skjerf til en så garvet sjal-strikke-gjeng som jeg vil kalle et flertall av de som stikker innom her. Det er nå likevel mitt første sjal, noe jeg må si meg fornøyd med å ha klart å fullføre.

Fargen er vel egentlig heller ikke den beste til undertegnede,
men det passer sikkert fint til det andre brune jeg har i garderoben?

Det kunne vel nesten ikke ha vært gjort enklere: rillestrikk, økning i midten og sidene med en enkel hullrad i hver ende. Så har jeg strikket helt til det ikke var mer garn igjen til annet enn et par dusker som ble satt på i hvert sitt hjørne. Det vil si, jeg syntes det ble litt mye med dusker i alle 3 hjørnene da sjalet ikke er spesielt stort. Det er ca 1,5 m langt og 65 cm høyt.

Mye vanskeligere enn man skulle tro å ta bilder av seg selv. Skal ikke klage på foto-innsatsen til designerspiren igjen.

Resultatet
Det kunne godt ha vært litt lengre, men nå slapp jeg opp for garn og da var det lite å gjøre med den saken. Å reise tilbake til Alba for ett garnnøste hadde jeg neppe fått gehør for. Sjalet er til tross for den litt kjedelige fargen allerede tatt i bruk i sofakroken. Det føles nemlig fortsatt litt for tidlig til å fyre i peisen, men da fungerer sjalet fint som varme over skuldrene sammen med en kopp te og stearinlys i de tidlige høstkveldene.

De grønne trikkene preger bybildet i Helsinki

Som en sporhund etter garn..
Jeg har vært på jobbreise til Helsinki og Stockholm i løpet av uken. Da jeg aldri hadde vært i Helsinki tidligere fikk jeg overtalt sjefen til at vi la overnattingen der istedet for i Stockholm. Sjefen kommenterte tørt at det å se butikker i Helsinki neppe ville kvalifisere til å se byen, et utsagn jeg stilte meg ganske uforstående til. Etter en lang dag på kontoret fikk jeg 45 min fri til "sightseeing". Jeg var sluppet "fri" på Stockman, et av Helsinkis større butikker, ala Steen & Strøm i Oslo. Som en sporhund fant jeg raskt frem til - ja dere gjettet antageligvis riktig: garn- og stoffavdelingen.

Tomhendt hjem fra Stockman.

Jeg hadde håpet å finne et godt utvalg av Marimekko-stoffer der, men fant til min skuffelse kun et veldig lite utvalg, og ga det fort opp. Til tross for at de hadde både salg på og en del spennende garnkvaliteter endte jeg opp tomhendt, da de kun hadde noen få nøster i de fargene jeg syntes var interessante. Snakk om nedtur...

Her var det egentlig veldig greit at jeg ikke hadde mer tid....

Sjefen skjønte nok skuffelsen (han begynner å kjenne meg) for han ga meg 1 time fri i Stockholm til å gjøre byen. Da bar turen rett til en av forvorittbutikkene; Sidencarlson, hvor jeg sist hadde stått å røsket i døren før åpningstid i desperat jakt etter et sommerfuglstoff. En rask kikk på utstillingsvinduet avslørte at dette kom til å bli dyrt. Sidencarlson er ikke et billig sted å handle. De har til gjengjeld ull fra Italia, og silke (som navnet avslører) i de fleste kvaliteter og farger.

Favorittene var nok det rutete stoffet og den rust-oransje silken.
Et brunt ullstoff til bukser syntes jeg også var et aldri så lite kupp.

Her skal jeg være ærlig nok til å innrømme at hadde jeg hatt mer tid kunne det fort blitt havregrøt til middag de neste ukene. Så takket være sjefens tilmålte tid var det en målrettet og svært effektiv handel som ble gjennomført. Alt i de faste og vante fargene, rust-oransje og brunt. For selv om jeg syr selv er det nemlig ikke så ofte at jeg kommer over akkurat de fargene jeg er ute etter. Ofte styres stoffbutikkenes utvalg av hva som er sesongens mote, fremfor å sikre et godt utvalg i en større del av fargeskalaen. Her synes jeg at Sidencarlson treffer godt med variasjonen i utvalget av farger og kvaliteter.

Spiste godt gjorde vi alle fall. 

Garnbutikker derimot har som regel hele fargeskalaen uansett sesong, så egentlig synes det litt merkelig at stoffbutikkene legger seg så tett opp til motebildet. Litt av vitsen med å sy selv er da virkelig at man ønsker noe annet enn det man finner i kjedebutikkene? Nå ja, neste uke bærer det av sted med 2 dager på jobb i København. Da får jeg igjen krysse fingrene for en time i frihet, - jeg har nemlig helt tilfeldigvis booket hotell i nærheten av Sommerfuglen....

Faktaboks 
Design: eget.
Materialer: Katia  Peru, 150 g 330 m
Fra lager: ja
Farge: brun/muldvarp
Kjøpt hos: Alba, Italia
Tilbehør: 0
Pinner: 6,5
Strikkefasthet: 16 m = 10 cm
Størrelse: 150 x 65 cm