Men den skulle jo vært oransje....

Jeg har tidligere fortalt om garnkjøp i Italia hvor jeg endte opp med et litt kjedelig brunt garn fremfor et litt morsomt oransje garn som jeg hadde sett meg ut. Det vil si at når jeg tenker meg om så har jeg denne erfaringen fra 2 Italia besøk, både i Alba og i Roma. Man skal med andre ord være utrustet med mer enn bare et par gloser på italiensk i vokabularet om man skal ha noen sjanse i å være uenig med de som ekspederer i garnbutikker. Mitt vokabular på italiensk er som kjent rimelig beskjedent.

Ikke så imponerende, ikke er den komplisert og ikke er den oransje. ...

Nå er det ikke bare fargen som er flausen denne gangen. Det skal også sies at jeg er nesten litt flau over å vise frem et så enkelt skjerf til en så garvet sjal-strikke-gjeng som jeg vil kalle et flertall av de som stikker innom her. Det er nå likevel mitt første sjal, noe jeg må si meg fornøyd med å ha klart å fullføre.

Fargen er vel egentlig heller ikke den beste til undertegnede,
men det passer sikkert fint til det andre brune jeg har i garderoben?

Det kunne vel nesten ikke ha vært gjort enklere: rillestrikk, økning i midten og sidene med en enkel hullrad i hver ende. Så har jeg strikket helt til det ikke var mer garn igjen til annet enn et par dusker som ble satt på i hvert sitt hjørne. Det vil si, jeg syntes det ble litt mye med dusker i alle 3 hjørnene da sjalet ikke er spesielt stort. Det er ca 1,5 m langt og 65 cm høyt.

Mye vanskeligere enn man skulle tro å ta bilder av seg selv. Skal ikke klage på foto-innsatsen til designerspiren igjen.

Resultatet
Det kunne godt ha vært litt lengre, men nå slapp jeg opp for garn og da var det lite å gjøre med den saken. Å reise tilbake til Alba for ett garnnøste hadde jeg neppe fått gehør for. Sjalet er til tross for den litt kjedelige fargen allerede tatt i bruk i sofakroken. Det føles nemlig fortsatt litt for tidlig til å fyre i peisen, men da fungerer sjalet fint som varme over skuldrene sammen med en kopp te og stearinlys i de tidlige høstkveldene.

De grønne trikkene preger bybildet i Helsinki

Som en sporhund etter garn..
Jeg har vært på jobbreise til Helsinki og Stockholm i løpet av uken. Da jeg aldri hadde vært i Helsinki tidligere fikk jeg overtalt sjefen til at vi la overnattingen der istedet for i Stockholm. Sjefen kommenterte tørt at det å se butikker i Helsinki neppe ville kvalifisere til å se byen, et utsagn jeg stilte meg ganske uforstående til. Etter en lang dag på kontoret fikk jeg 45 min fri til "sightseeing". Jeg var sluppet "fri" på Stockman, et av Helsinkis større butikker, ala Steen & Strøm i Oslo. Som en sporhund fant jeg raskt frem til - ja dere gjettet antageligvis riktig: garn- og stoffavdelingen.

Tomhendt hjem fra Stockman.

Jeg hadde håpet å finne et godt utvalg av Marimekko-stoffer der, men fant til min skuffelse kun et veldig lite utvalg, og ga det fort opp. Til tross for at de hadde både salg på og en del spennende garnkvaliteter endte jeg opp tomhendt, da de kun hadde noen få nøster i de fargene jeg syntes var interessante. Snakk om nedtur...

Her var det egentlig veldig greit at jeg ikke hadde mer tid....

Sjefen skjønte nok skuffelsen (han begynner å kjenne meg) for han ga meg 1 time fri i Stockholm til å gjøre byen. Da bar turen rett til en av forvorittbutikkene; Sidencarlson, hvor jeg sist hadde stått å røsket i døren før åpningstid i desperat jakt etter et sommerfuglstoff. En rask kikk på utstillingsvinduet avslørte at dette kom til å bli dyrt. Sidencarlson er ikke et billig sted å handle. De har til gjengjeld ull fra Italia, og silke (som navnet avslører) i de fleste kvaliteter og farger.

Favorittene var nok det rutete stoffet og den rust-oransje silken.
Et brunt ullstoff til bukser syntes jeg også var et aldri så lite kupp.

Her skal jeg være ærlig nok til å innrømme at hadde jeg hatt mer tid kunne det fort blitt havregrøt til middag de neste ukene. Så takket være sjefens tilmålte tid var det en målrettet og svært effektiv handel som ble gjennomført. Alt i de faste og vante fargene, rust-oransje og brunt. For selv om jeg syr selv er det nemlig ikke så ofte at jeg kommer over akkurat de fargene jeg er ute etter. Ofte styres stoffbutikkenes utvalg av hva som er sesongens mote, fremfor å sikre et godt utvalg i en større del av fargeskalaen. Her synes jeg at Sidencarlson treffer godt med variasjonen i utvalget av farger og kvaliteter.

Spiste godt gjorde vi alle fall. 

Garnbutikker derimot har som regel hele fargeskalaen uansett sesong, så egentlig synes det litt merkelig at stoffbutikkene legger seg så tett opp til motebildet. Litt av vitsen med å sy selv er da virkelig at man ønsker noe annet enn det man finner i kjedebutikkene? Nå ja, neste uke bærer det av sted med 2 dager på jobb i København. Da får jeg igjen krysse fingrene for en time i frihet, - jeg har nemlig helt tilfeldigvis booket hotell i nærheten av Sommerfuglen....

Faktaboks 
Design: eget.
Materialer: Katia  Peru, 150 g 330 m
Fra lager: ja
Farge: brun/muldvarp
Kjøpt hos: Alba, Italia
Tilbehør: 0
Pinner: 6,5
Strikkefasthet: 16 m = 10 cm
Størrelse: 150 x 65 cm