Er du en kløpper i å redesigne strikkeplagg?

Vel, om du er en kløpper, den flinkeste eller bare synes det hadde vært artig å prøve på noe nytt og gøy, er du velkommen til å delta i konkurransen om Redesign av strikkeplagg. Denne høsten arrangerer Strikkefestivalen i Fredrikstad i samarbeid med ReByMe og Helles Syskrin en konkurranse i redesign av strikkede tekstiler. Påmeldingen er åpen så her er det bare å hive seg rundt og la inspirasjonen boble!

Det har samlet seg opp en del gjennom årene. Akkurat disse strikkede plaggene skal få slippe unna saksen. Ikke at det skortet på halvferdige og påbegynte prosjekter. 

Mange har blitt både flinkere og mer bevisst i forhold til sitt bruk av tekstiler. Vi handler mer brukt, arrangerer byttedager og syr om. Men det vi syr om er som regel av allerede ferdigproduserte klær. Mens strikkede tekstiler som er utvokst, har fått et ugreit møte med vaskemaskinen, eller rett og slett er så slitt at det ikke er så kjekt å bruke lenger blir ofte henvist til en plass i skapet, eller til Fretex for å brukes som fyll i ett eller annet. 

Og så lenge det ikke blir liggende i skapet er det jo greit. Men, det ligger som regel litt igjen i både skuffer og skap. For det er neppe bare meg som har en ladning med gamle ufoer liggende, som jeg ikke har hjerte til å la gi fra meg selv om jeg verken finner resten av garnet eller har noen illusjoner om at akkurat dette prosjektet kommer til å bli ferdig. Gjennom sommeren har jeg ryddet i garnlagre, og kommet over mye jeg faktisk ikke kunne huske å ha begynt på før jeg sto med det i hendene. 

Et halvferdig prosjekt etterlatt av datteren som skulle strikke seg skjørt? Antageligvis sluppet opp for garn, og der strandet det. Dette blir et av mine eksempler som skal være klare til lørdag 19.

Godt vasket

Så har vi kategorien, havnet i kokvask ved en feil. Oooopps, fort gjort, men vanvittig leit når det skjer. Men spare på det gjør vi jo ofte. Noen har lagre med utgåtte sokker som har sett sine beste dager, men som likevel holder godt fast på dem fordi skaftet har så fint mønster. Og kan disse deilige tekstilene som en gang rommet både forventninger og glede endelig komme til sin rett?

En halvstrikket bol kan bli et nytt handlenett, pulsvanter, bikini, eller en pute, puff, lampeskjerm, teppe, eller en del av en ny jakke? Hva det blir er helt opp til deg. 

Drar du kjensel på mønsteret? Fiona strikkeveske var opprinnelig en del av en jakke som aldri ble noe av fordi blåfargen gikk ut av sortimentet hos Rauma. Da må man jo finne på noe nytt. Til neste lørdag  skal de siste restene også få nytt liv og uttrykk. 

Konkurransereglene er ganske enkle. Utgangspunktet må enten være hånd-eller maskinstrikket, men ikke fabrikklaget. Ta bilde av utganspunktet ditt så juryen har en mulighet til å mene noe om graden av gjenbruk og forvandling. Du kan strikke, sy, hekle, lime, tove, tilsette perler og andre tekstiler og bånd. Poenget er å gjenbruke strikkede tekstiler som ellers bare ligger innerst i et skap et nytt liv.

Påmelding til konkurransen skjer til Strikkefestivalen, gå inn på deres sider for mer informasjon om alt fra konkurranseregler til påmelding. Selve kåringen skjer også på Strikkefestivalen 22-24.spetmeber, så bidraget ditt må være sendt eller levert til ReByMe innen den tid. Og ja, det blir premier!

Enda et halvferdig prosjekt. Dette tror jeg ikke er mitt, (på grunn av fargen), men fint synes jeg det var. Siden det er slutt på både garn og beskrivelse av ide, er det bare en ting å gjøre. Redesign!

Kick off og Workshop!

Men vi har selvsagt planlagt et liten kick off av konkurransen hos ReByMe i Fredrikstad med en workshop.. Befinner du deg i området lørdag 19.august, sett av tiden  Kl 12.00 - 16.00. Da er det åpent hus hos ReByMe hvor vi vil presentere konkurransen, snakker litt om gjenbruk, men det viktigste: Her kan du komme å få hjelp med ideer og tips til prosjektet ditt. Hos ReByMe er det også symaskiner, flotte arbeidsbord. Kaffe og litt og bite i er vi også blitt lovet. Supert om du kikker innom Facebooksiden til ReByMe om du har tenkt å ta deg en tur, så er vi sikre på at kaffen rekker til alle som kommer. Velkommen skal du i alle fall være!

Og Lurer du på hva de tre eksemplene skal ende opp som så er det bare å følge med!

Like god som ny

Selv om jeg for det meste syr om og reparerer bunader, må jeg innrømme at jeg har vært flinkere til å hente frem et helt nytt tekstil fremfor å redesigne gamle klesplagg. Nå skal det samtidig sies at jeg jeg gjennom årene har opparbeidet meg et anselig lager med både tekstil og garn, som jeg gjerne også vil gjøre noe ut av. Tid til ego-søm og egne prosjekter er en begrenset ressurs, så jeg prioriterer de prosjektene som føles lystbetont, og om det er noe jeg har lyst til å bruke og ta vare på. 

Skjorten har fått trukne knapper og små blomster plassert litt hist og her. Om jeg blir lei dem er det relativt enkelt å sprette og ta bort. 

Jeg synes det kan være noe herk å sprette sømmer på skjorter og kjoler, og være bundet av ferdige klippete biter og deler når jeg skal lage noe nytt. Men så var det dette med å ta vare på det man har og kaste mindre. Det er antageligvis flere enn meg som har sett horrible bilder av gigantiske berg i Chile bestående av kasserte klær, bare det siste året har rundt 40 000 tonn havnet der, og kanskje det som inspirerte til å frem sprettekniven på en skjorte som egentlig skulle kasseres. 

Trygt og godt

Rosa er i utgangspunktet ikke en av mine yndlingsfarger. Jeg liker fargen, men bruker den sjelden da fargen fremhever "vinterblek" selv midt på sommeren. De fleste av oss ender opp med de samme fargene vi føler oss komfortable og trygge med. Ofte kler vi dem, eller så tror jeg at vi også ubevisst tiltrekkes av noe vi søker eller trenger. Lenge før jeg satte meg litt inn i fargenes betydning brukte jeg farger helt bevisst i forhold til humør, behov for påfyll av energi eller for å roe meg ned. 

For en del år siden malte jeg en kveld i uken. I likhet med mine medstudenter hadde jeg en fast palett som jeg malte med. Noen malte bare med pasteller, mens jeg hadde gjerne rødt og oransje som hovedfarger i mine bilder. Læreren utfordret oss på å måtte male med farger vi ikke likte, og det var en krevende øvelse for flere enn meg. En kommenterte at hun ble nesten uvel av å male med sterke farger. Men det var også en lærerik øvelse. Jeg forsto at en del av de fargene jeg ubevisst hadde unngått gjorde bildene mine mer interessante, og ga dem en ny balanse. Det er noe i utrykket "Der hvor alle tenker likt tenker ingen". Om det blir for mye harmoni kan det bli litt kjedelig.

Ingrids kofte. Jeg tilførte brunt og en liten stripe med grønt for å balansere rosafargen. Jeg synes fargene harmonerte godt.  Oppskriften ligger på Ravelry. Foto: Are Knudsen.  

Det er likevel et stykke fra å tilføre en uvant farge i et bilde eller strikkedesign til å kun arbeide med dem. For en tid tilbake hadde jeg en kollega som elsket rosa, og i motsetning til meg kledde hun fargen svært godt. Hun utfordret meg på fargebruken i strikkedesignene mine, som har en overvekt av rødt og oransje. Nå er det ikke sånn at jeg ikke liker fargen rosa, den gir meg bare ingen energi. Men jeg tok utfordringen med å strikke med rosa, og resultatet ble koften Ingrid. 

Skjorten før. Lang og vid i ryggen. Jeg glemte å ta bilde av ryggen før jeg satte sprettekniven i skjorten.

Et impulskjøp

Så var det denne skjorten da. Jeg har ingen annen forklaring på kjøpet enn at jeg var litt i siget etter å ha strikket Ingrid, en kofte jeg stort sett aldri bruker fordi jeg føler meg blek i den. Den rosa rutede skjorten ble brukt til litt uvørent bruk over en t-skjorte, inntil den fikk en omgang i tørketrommelen og ble litt kort på ermene. Den kunne fort ha endt opp som ny malerskjorte, men av en eller annen grunn holdt noe meg igjen fra å innvie den til et liv med malingsflekker. 

På toppen av det hele syntes syntes jeg også at skjorten var litt lang og uformelig, (nå med litt for korte ermer), og ønsket en mer feminin fasong. Så hva skulle jeg gjøre? Gi den til Fretex, bruke den til oppussing, eller gi den en sjanse til? Det at den var laget i 100 prosent bomull, og TV-innslaget om søppelhaugene ble avgjørende for at jeg bestemte meg for at den kunne bli et hyggelig helgeprosjekt. 

Ryggen måtte heises opp i tillegg til at jeg laget flere innsnitt. 

Det første jeg måtte overvinne var behovet for å få rutene til å stemme. Det stemte verken med hvor midt bak var plassert, eller i sidesømmene. Det var ikke nok tekstil til å rette på dette. - Ting som dette er kanskje en av grunnene til at jeg foretrekker å gjøre tilskjæringen selv. 

Sprettekniven ble flittig brukt. Jeg løsnet ryggstykket som hadde en motfold midt bak. Beklager, jeg glemte å ta bilde av ryggen før jeg begynte å sprette den fra hverandre. Lommen foran ble sprettet av, så åpnet jeg kraven og mansjettene. I tillegg kuttet jeg av ca 8 - 9 cm på lengden av skjorten. Bredden på ryggstykket var såpass bredt at jeg laget fire innsnitt, to som gikk fra toppen og helt ned, og to litt mindre på hver side. Ryggstykket måtte i tillegg heises litt opp, da det var  skåret i en bue opp for å få ekstra volum i ryggen.  

Kraven ble sprettet opp for å få satt inn en liten rysje. Det ga skjorten et feminint uttrykk. Det samme ble gjort på ermene for å forlenge dem med et par cm. 

På forstykkene laget jeg et par innsnitt før jeg la opp skjorten i sin nye lengde. De avskårne delene ble skåret opp i mindre remser som jeg brettet og sydde fast som en rysje på kraven. For å få nok tekstil til å lage rysjer til mansjettene laget jeg dem litt smalere enn på kraven. Her brukte jeg den av sprettede  lommen, i tillegg til siste rest fra den avskårne lengden. 

Nesten ferdig med omsøm, men har man en spennende lydbok man gjerne vil høre slutten på....

De aller siste stoffrestene brukte jeg til å lage trukne knapper da jeg synes det kledde skjorten. De siste detaljene får jeg forklare med avslutningen på en spennende lydbok, for jeg broderte til slutt noen små blomster tilfeldig plassert i rutene før jeg anså meg som ferdig. Nå er det bare tiden som vil vise om den igjen blir tatt i bruk til hverdags, eller om den ender sitt liv som malerskjorte. Men den ble i alle fall et hyggelig helgeprosjekt. 

Jeg satte et bånd i overgangen mellom skulder- og ryggdel da tekstilet virket litt skjørt etter oppspretting. Båndet ga litt stødighet. Det samme båndet ble satt øverst på mansjettene. 

På riktig vei

Det nye året har startet godt med tanke på at jeg har vært mer bevisst tiden jeg bruker på arbeid og blitt litt flinkere til å sette grenser. For det vil alltid være noen som har behov som er "mye viktigere" enn mine. Balansen handler om å finne løsninger uten å sitte igjen med en følelse av å bli utnyttet, eller gå på akkord med egne behov og verdier. Det positive er at bevisstgjøring og noen enkle grep har gitt mer tid til egne prosjekter. En bedre "work life balance" bærer frukter for energien og kreativiteten, som var på sparebluss i fjor høst, er nå på god vei tilbake. Det samme er lysten til å finne tilbake til aktiviteter som tidligere fylte meg med energi. 

Et lite utvalg av tekstiler og strikk som jeg håper å få gjort om til noen nye plagg i løpet av vinteren.

Noe av det jeg har savnet er gleden ved å planlegge nye tilskudd til garderoben. Gleden over å finne det perfekte stoffet, forventningen til timene som skulle tilbringes på syrommet, og noen dyrebare timer i flytsonen. Om sommeren kjøpte jeg både garn og tekstiler som matchet og kunne brukes om hverandre til høstens garderobe. Hver helg satte jeg av noen timer, (de var hellige), til å sy høstens nye klær. 

Strikke gjorde jeg på toget, om kvelden etter at barna hadde lagt seg, eller mens jeg satt og ventet utenfor dansestudioet mens datteren trente. Det å lage mine egne oppskrifter ble for meg en måte å koble ut omverden på samtidig som jeg fikk brukt kreativiteten min. Nå tilhører jeg vel de som helst aldri leser bruksanvisninger eller oppskrifter. Jeg har nå hentet frem både garn og tekstiler med et lite håp om å få gjort noe ut av dem i løpet av vinteren. Neste prosjekt er allerede klippet! Og det er om jeg skal si det selv, en ganske god gulrot for å fortsette med de nye gode vanene og rutinene. 

To gamle bukser i ett skjørt

Som regel foretrekker jeg å starte med blanke ark, eller nærmere bestemt tekstiler i metervare. På det viset har jeg kun metervarens kvalitet og mengde å forholde meg til som begrensede faktorer. Men av og til kan redesign vise seg å være minst like morsomt. Jeg henter stadig mer inspirasjon til både strikk og søm på Pintrest. Her finner jeg både linker til strikke- og heklemønstre, samt tutorials til mønsterutforming for nevne noe. Andre bruker Pintrest til antageligvis helt andre formål. Uansett, dette ble en lang introduksjon til hvor jeg fant inspirasjonen til ukens sømprosjekt.

Legg til bildetekst

To avlagte, gamle og velbrukte jeans ble funnet frem til dette formålet. Jeg hadde på sjekket forhånd at jeansene lignet ganske greit på hverandre i fargen før jeg startet. Jeg kunne ha valgt et kontraststoff, men ideen var å sy hele skjørtet  i jeans. En blonde ble også vurdert, men vraket da jeg antok at den ville bli grå etter noen få vask. For selv om de gamle jeansene ikke lenger slipper farge, så ville jeg ikke lagt dem i hvitvasken, men fortsatt vasket dem samen med andre fargede plagg.

Buksen ble sprettet opp i sømmen i midten. Resten av buksen ble brukt til å tette hullet, så det ble et skjørt.

En av de tingene jeg ikke er så begeistret for ved redesign er oppspretting av sømmer. Og sømmer i jeansbukser er ikke av de letteste å sprette opp. Selve metoden for å forvandle en bukse til et skjørt er egentlig ganske enkel. Du spretter opp sømmen mellom bena, klipper to trekanter av resten av buksebena som du setter inn som en slisse. Om du ønsker et enkelt skjørt kan du egentlig si deg ferdig nå. - Eller så kan du applikere, eller sette på kapper, lage blomster?

Skjørtet kan godt legges opp nå, og ansees som ferdig. Eller du kan applikere på blomster, sy på en heklet kant?

Jobben med kappene var nesten den mest tidkrevende av alt. På grunn av jeansstoffets tykkelse og stivhet ble det en ganske tung jobb å både lage og fordele rynkene jevnt. Da stoffet er såpass tykt er det også greit å huske at det fort kan bli for mye rynker, og veldig tykt for symaskinen å kjempe seg igjennom. Deler av blomsten måtte jeg sy fast for hånd da det ble for kronglete og tykt for symaskinen å både komme til eller igjennom stadig flere lag med stoff.

Jeg lot kappene gå helt rundt på skjørtet da jeg syntes det fungerte bedre enn å kun legge dem foran. 

Resultatet
Godt fornøyd faktisk, kombinert med god samvittighet over at to avlagte jeans har fått nytt liv. De gamle jeansene var lagt bort på grunn av slitasje (en åtte år gammel favoritt) og en med feil passform. Jeg opplever at jeg har fått det godt til i forhold til inspirasjonskilden, med noen unntak som jeg velger å se på som forbedringer.

Maja er aldri langt unna når vi skal ha Photo session. Hun er dog ikke alltid den enkleste å gi instruksjoner: i eller utenfor bildet. 

Originalen hadde kun kapper foran, og hadde en lengde til omtrent midt på leggen. Jeg har laget mitt skjørt litt kortere, omtrent midt på kneet, og dermed også litt nettere. Jeg synes også at det sto seg bra å legge kappen rundt hele skjørtet. Jobben var stort sett enklere enn jeg hadde forutsett, bortsett fra rynkingen av kappene. - Men for min del var kappene og blomsten selve motivasjonen for å sy skjørtet.

Jeg elsker jeansplagg, de tåler å bli brukt og kan enkelt pyntes opp og ned, og dermed romme både hverdag og fest. 

Inspirasjon og fristelser
Sidsel J. Høivik har kommet ut med en ny inspirasjonskilde av en bok: Vakker strikk til alle årstider. Den er som vanlig fylt med fargegleder og mange flotte design. Den åpner dog for et luksusproblem, hvor skal man begynne? Fristelsene er rett og slett for mange. - Og som om listen over planlagte prosjekter ikke var lang nok fra før. Boken er i alle fall en mer enn god nok som høstkos- og lektyre for en selverklært strikkenerd.

Modell og materialer
Design: Inspirert av skjørt funnet på Pintrest. En fullstendig veiledning på hvordan jeg har gått frem for å sy skjørtet kan du finne her.
Materialer: 2 gamle jeans
Fra lager: ja
Farge: jeansblå
Kjøpt hos: -
Tilbehør: brukt ekstra sterk sytråd i alle sømmer
Størrelse: 36

Redesign - eller bare litt kortere?

Historien starter med at kvelden før jeg skulle ut på en jobbreise for å holde et foredrag oppdaget jeg at det var flere store flekker på "dressen". I likhet med mange menn har jeg bare "dressen". Jeg har en pen sort drakt som er redningen hver gang jeg må se litt mer enn vanlig konservativ og presentabel ut. Også kalt en power suit. Nåja, det hjelper lite med power suit om den er full av flekker. Jeg kunne ikke annet enn å lure på når de måtte ha kommet på, og om jeg hadde gått rundt med jakken full av flekker uten å vite om det... Da kan man snakke om presentabel..

Helt enkelt: Sommerkjole i viskose.

Nåja, gjort er gjort og spist er spist, denne anledningen måtte reddes. 5 min før butikkens stengetid ble et passe konservativt skjørt med tilhørende topp (trodde jeg) rasket med til kassen. Det viste seg at toppen var langt fra konservativ, men til alt hell hadde jeg med en krise-topp på turen. - Jeg har lært på den harde måten at om man kun har med seg en overdel er man garantert å søle kaffe på den. Gjerne på et veldig synlig sted.

Originalen. Lang og egentlig ganske fin på hengeren. 

(Dette begynner å bli en fryktelig lang innledning på hvordan jeg kom over kjolen jeg nå har redesignet). Tilbake i butikken for å bytte toppen kom jeg over denne kjolen, og falt umiddelbart for stoffet. Jeg tenkte at den var et like godt bytte mot genseren som noe annet, - det vil si at jeg heller ikke denne gangen brød meg om å prøve den på før jeg kjøpte den. T-skjorten ble dermed byttet mot en lang kjole. - Som skulle vise seg å heller ikke passe.

Enkel, men litt for uformell og sommerlig. - med mindre jeg hadde ønsket en sol-kjole?

At den var for lang hadde jeg gjettet meg til på forhånd, men at den hadde en utringning som nesten gikk nedenfor BH-en min, nei tenk det hadde jeg ikke gjettet meg til. At den også ble formløs, og minnet mer om en sekk enn noe langt og elegant gjorde heller ikke saken bedre. - Men jeg hadde ikke lyst til å gi den opp, det var tross alt stoffet i den som hadde tiltrukket meg - ikke modellen i seg selv.

Da modellen ble mye smalere var det behov for en glidelås i ryggen.

Da jeg denne gangen ikke hadde planer om å sy noe av kjolen, kun legge den opp, hadde jeg følgelig kjøpt kjolen i rett størrelse. Med den konsekvens at det var mindre stoff å "leke" med. Spesielt når jeg oppdaget at det overhodet ikke var tatt hensyn til at mønsteret skulle stemme noen steder. Så når jeg skulle klippe nye deler og få mønsteret til å stemme ble det begrenset hvor mye jeg kunne "leke" med modellen.

Kjolen er kuttet like under bysten for å gi en illusjon av en smal (og mer markert) midje.

Modellen, - hvordan jukse seg til en midje
Valget falt dermed naturlig på en ganske lik modell som originalen, bare kortere og smalere. Jeg klippet først overdelen helt uten ermer, for det slo meg at dette egentlig var et flott "strandkjole"-stoff. Skjørtet ble laget uten rynker, jeg har egentlig en lite markert midje, den kommer best frem når jeg kan jukse den frem optisk ved å legge linningen litt høyt eller ikke så langt under bysten. Når jeg kombinerer det med å lage et svakt utskrådd eller fasongsydd skjørt vil det fremstå som om jeg har mer midje enn det jeg har i virkeligheten. En modell med mye rynker rundt livet vil ha motsatt effekt, og få meg til å se mer firkantet ut.

Snorene i ryggen ble en liten detalj. Det var ikke nok stoff til å finne på mer gøy..

Jeg valgte likevel å sette ermer i kjolen da jeg syntes det ble for mye "solkjole" preg over den, og syntes at den med ermer ble litt mer "brukervennlig". Snorene som var under livet på kjolen var festet i en strikk og derfor ganske korte. Jeg hadde likevel ikke lyst til å kaste dem, og festet dem i siden for å knyte dem i ryggen på kjolen. Jeg forsøkte først å sette snorene som pynt foran, men syntes ikke det hadde noen hensikt. De ble litt borte i alt mønsteret.

At den var lang var jeg forberedt på, men at utringningen var så dyp var en overraskelse. - Selv til festbruk.

Resultatet
Denne gangen hadde jeg i alle fall sjekket kvaliteten på stoffet før jeg kjøpte kjolen. 100 % viskose er langt å foretrekke fremfor 100 % polyester. Og den er ubetinget behagelig å ha på. I originalkjolen var det et lite underskjørt. Jeg har valgt å ikke fore kjolen, da jeg synes den ville bli for stiv. Jeg har ikke fått sjekket om kjolen er veldig gjennomsiktig i sollys, og er derfor åpen for at den kanskje bør brukes med en underkjole på solrike dager. Og til sist, denne modellen sitter i alle fall mye bedre enn originalen.

Kortere og litt mindre fest. - Kanskje like greit. 

Gir eller tar energi?
Jeg har av og til en migrene som setter meg ute av spill, gjerne i kombinasjon med at det er helg og jeg endelig skal slappe av. Jeg er dog ikke dummere enn at jeg ser at den gjerne kommer etter en periode med mye stress og lite søvn, og når eieren av kroppen ( i dette tilfellet undertegnede) ikke lytter til kroppen så sier den til slutt i fra. Denne helgen har ikke vært noe unntak. Det har fått meg til å tenke på at det er stor forskjell på å bli "gira" og det å få energi. Selv om de sikkert lett kan forveksles.

På vei fra kontoret i Stockholm. byen er absolutt verdt et besøk.

I jobbsammenheng kan jeg gjerne bli det jeg kaller "gira", tilsynelatende like full av energi som en Duracell-kanin hvor jeg kan holde det gående ganske lenge uten hvile eller pauser. Ofte kan jeg være så "oppe i" det jeg holder på med at jeg knapt husker å spise. Men når det kommer til stykke tapper det å være "gira" meg for krefter. - Jeg må ha hvile etter en slik periode. Hvile får jeg derimot når jeg trener, sitter med strikketøy eller foran symaskinen. Jeg tror nemlig at jeg aldri er mer tilstede enn i akkurat disse øyeblikkene. Det er ikke bare den fysiske kroppen som trenger hvile, - også hodet må hvile. Jeg har i alle fall behov for tid og rom for refleksjon.

Maja er lykkeligst når matmor er hjemme. Hun vil i alle fall ikke bli "glemt" neste gang jeg skal på tur..

Men det kan være vanskelig å gire ned. Det er vanskelig å være på et sted med høyt tempo og samtidig ikke være en del av det. Forventninger fra høy-tempo omgivelser kan nok fort oppleves like krevende som de vi setter til oss selv. Resultatet er at vi ender opp med å jage etter det neste, fremfor å nyte og reflektere over nuet og hva vi har oppnådd. Av og til lurer jeg på om vi kommer til å sitte på gamlehjemmet og lure på om vi gikk glipp av hele livet, fordi vi hele tiden jaktet på noe nytt og bedre, fremfor å stoppe opp og være fornøyd med det vi har. Løsningen på jaget er kanskje å redefinere egne forventninger til oss selv, og tørre å skuffe. Ved å utfordre oss selv, former vi også vår egen vei.

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 1 stk kjole fra HM i 100 % viskose/ tilsvarer ca 1 m tekstil
Fra lager: nja
Farge: mønstret, blå, turkis, hvit
Kjøpt hos: HM
Tilbehør: 1 stk glidelås 50 cm
Størrelse: 36

Redesign eller full "make over"?

Det hører med til sjeldenhetene at jeg handler klær i en annen form enn i metervis eller i gram. Til unntakene hører f.eks. sportstøy, jeans og enkle t-skjorter. Men så er det også grenser for hvor mye jeg har behov for, i alle fall av treningstøy. Jeg er ikke akkurat kjent for å overbruke medlemskapet mitt på SATS. Så i motsetning til turer i garnbutikker sammen med designerspiren, kan besøk i klesforretninger kvalifiseres som trygt. – Jeg ender nemlig alltid opp med å sjekke kvaliteten (for mye syntetiske materialer og sømmer), og finner alltid noe å sette fingeren på.

Sommerkjole i velbrukt modell. 

På vei ut av HM-butikken var det likevel et plagg som fanget min interesse. Det vil si det var ikke plagget, men fargen. Om jeg skulle plukke ut en favorittfarge må det være en blanding av rust og cognac. Det var denne fargen som hadde fanget min interesse. Plagget var en enkel kjole med strikk i livet uten ermer. Ikke noe jeg fikk pustebesvær av, men fargen derimot gjorde meg interessert. 

Utgangspunktet, kjolen fra HM. 

Etter å ha vurdert for og imot, denne fargen er nemlig ikke så enkel å få tak i, bestemte jeg meg for å kjøpe den største størrelsen de hadde og satse på redsign (eller make over). – Jeg ville gjøre den om til en av mine favoritt modeller. Etter som jeg husker laget jeg ikke mindre enn 3 kjoler i denne modellen i fjor.

Mye mer stoff på en kjole enn jeg hadde forventet.

Med så store stykker var stoffbergeningen relativt enkelt. Jeg hadde faktisk mer stoff til rådighet enn det jeg pleier ved sømprosjektene mine, som heller pleier å preges av stoff-knapphet. Jeg oppdaget da til min store skuffelse at stoffet var en ren syntetkvalitet. Egentlig en skikkelig nedtur, men ikke nok til å skrinlegge prosjektet.

Fra HM til Helles....

Det skulle vise seg at stoffet heller ikke var noen fornøyelse å arbeide med. Det strakk seg eller trakk seg sammen etter eget forgodtbefinnende, og var så hardt at tråden på den vanlige symaskinen røk! Selv ikke overlockmaskinen håndterte stoffet spesielt godt, selv om tråden ikke røk her. Den neste overraskelsen var at selv om stoffet absolutt var en jersey så var den på ingen måte spesielt elastisk. Det vil si at selv om jeg hadde lagt inn gode klippemål på alle delene, ble plagget litt trangt. – De andre kjolene jeg har sydd i samme mønster er sydd i langt mer elastiske materialer.

Kjolen er litt trangere over ryggen enn jeg setter pris på, men kan fortsatt brukes. 

For å løse det mest akutte plassbehovet valgte jeg å la forstykkene dekke hverandre litt mindre enn jeg har gjort tidligere. De dekket hverandre akkurat nok til å ikke kvalifisere til en veldig generøs utringning. Eller for dristig om man vil. Jeg hadde opprinnelig planlagt å legge opp ermer og kanten nede, men lot det være når jeg så hvordan alle sømmer enten trakk seg sammen eller strakk seg. En enkel rullefald ble da løsningen, selv om det var vanskelig å få pent også med overlocken.

Rullefald nederst på ermer og på skjørtet. 

Resultatet
Hvor fornøyd jeg er? Faktisk litt usikker. Jeg ser at stoffet ser litt gjennomskinnelig ut når jeg trer det på dukken og vil muligens bruke en underkjole under. Forhåpentligvis vil det bare få kjolen til å sitte enda bedre. Et par av sømmene ser ut til å krype oppover, til tross for at det ser helt fint ut etter at jeg har gitt det en omgang med strykejernet. Jeg håper at det gir seg etter hvert ved bruk, godt hjulpet av tyngdekraften. I tillegg kommer det uomtvistelige faktum at kjolen er litt trangere enn jeg liker, i tillegg til at den er laget i et syntetisk materiale. Om den likevel skulle vise seg å være behagelig ved bruk, blir ingen gladere enn jeg. - For jeg synes jo i all beskjedenhet at min versjon er finere enn originalen.

Resultatet etter make over, - eller redesign.

En inn = en ut?
Jeg vet at det er de som har en regel om at skal noe inn i klesskapet må noe annet ut. Jeg skulle ønske jeg var like flink. Samtidig har dette prosjektet minnet meg om at redsign er noe jeg antageligvis burde bli mye flinkere til å gjøre mer av. Både av hensyn til min egen økonomi, - hverken garn eller tekstiler er gratis, - men også av hensyn til miljøet. Med dagens klespriser har det utviklet seg en "bruk og kast" mentalitet jeg ikke setter pris på.

Det er godt å sette av tid for ettertanke. 

Med fare for å høres fryktelig gammel ut, men da jeg vokste opp hadde svært mange av oss hjemmesydde klær. For det å kjøpe klær i butikken var dyrt. Det var noe jeg fikk til 17. mai og kanskje til jul. Ellers gikk alt i arv. Gardinstoffer ble omgjort til kjoler, - man kastet ikke gammelt tøy med mindre det var utslitt. Man til og med stoppet sokker! Hvem gjør det dag?

Bilde fra male- og tegnekurset mitt. 

Jeg tenker også at vi godt kunne ha tålt litt høyere klespriser. De fleste av oss er klar over at klærne vi kjøper ikke er laget under forhold vi ville ha akseptert i Europa, 18 timers dager og luselønn. Vi kunne med fordel ha vært litt mer solidariske med tekstilarbeiderne enn det vi er. For hvor mange t-skjorter trenger vi egentlig? Kunne vi kjøpt færre til en litt høyere pris? Derfor stiller jeg meg fortsatt tvilende til politikere som vil at vi skal arbeide mer for å øke kjøpekraften. (Å jobbe mer er uansett uaktuelt for min del).

Er økt kjøpekraft ubetinget bra, og den arven vi egentlig ønsker for miljøet og kommende generasjoner?

Kanskje vi heller skulle ha sørget for at de som leverer våre varer arbeider under akseptable forhold først, før vi snakker om at vi trenger å fylle opp klesskapet ennå mer? Jeg vil i alle fall starte med å sjekke ut om butikken jeg handler hos har en samfunnsansvaraplan og stiller krav til sine underleverandører, og heller boikotte verstingene i bransjen. Og etter det (lille utbruddet) ønsker jeg dere en fortsatt god og kreativ helg.

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 1stk kjole fra HM i 100 % polyester
Fra lager: nja
Farge: rust
Kjøpt hos: HM
Tilbehør: intet
Størrelse: 36