31. desember 2011

Mens vi venter på rakettene

Egentlig har jeg aldri vært spesielt begeistret for raketter og nyttårsaften. Til det har jeg sett litt for mye uvettig omgang med alkohol og raketter som fort kunne ha endt i tragedie. Begeistringen for fyrverkeri har heller ikke økt med årene, da jeg er eier av en liten skuddredd hund. Hun har tilbragt mer enn en nyttårsaften skjelvende gjemt bak badekaret. Heldigvis ser det ut til at hun blir litt tryggere for hvert år, i tillegg til at vi har funnet ut at bilkjøring er det beste botemiddel mot fyrverkeriredsel. Så da kan dere jo gjette hva vi har gjort i dag. :)
Egentlig et skikkelig partyskjørt?

Endelig har jeg også fått tilbragt litt tid i syrommet, omgitt av (altfor mye) inspirasjon og halvferdige arbeider. Denne gangen var det ferdigstillelse av et skjørt som har stått på ønskelisten fra et Burdablad fra 2010 som har vært inspirasjonen. I sømbeskrivelsen sto det angitt med middels vanskelighetsgrad. Om dette var et middels vanskelig prosjekt, kommer jeg ikke til å forsøke meg på et avansert! Har følt meg som en skikkelig nybegynner og kløne! I og for seg hadde ikke selve ideen vært så utfordrende om skjørtet ikke skulle syes i chiffon. Jeg hadde innkjøpt en silkechiffon på Oslo sømsenter, som går i nyanser fra gult til brun-rødt. Som for og underlag hadde jeg valgt et gult forstoff, som jeg syntes fikk frem friskheten i chiffonen. Problemet var bare det å sy og arbeide med chiffonen..

Vanskelig å både klippe og sy.

Jeg har veldig sansen for å kombinere ulike kvaliteter; som skinn og kraftig ull, eller tynne chiffonkvaliteter med f.eks. ull eller Tweed, da jeg liker uttrykket det gir. Både røft og feminint på en gang. Nå har jeg alltid hatt enorm respekt for chiffon, da det har stått for meg som et meget krevende stoff å arbeide med. - Noe det er! Det er lite stødig og drar seg, noe som gjør det vanskelig å klippe rett. I tillegg er det veldig lett å dra tråder ut av og etterlater store hull ved feilsying osv. Som jeg skrev i forrige innlegg så hadde jeg atpåtil en lite hyggelig opplevelse med overlock-maskinen min, noe som medførte at jeg måtte ut og handle inn mer av herligheten. Hadde dette vært et rimeligere stoff hadde jeg antageligvis skrinlagt hele skjørtet, da frustrasjonsnivået har vært en god del høyere enn normalt.



Skjørtet er klippet i 2 deler, med innlegg foran og bak. I siden er det satt en usynlig gildelås, her hadde jeg liggende en glidelås med "spesialfarge" fra NY. Skjørtet er foret, hvor dette danner farge-bakgrunnen for skjørtet, men er ca 3 cm kortere enn chiffonen. Nederst på skjørtet i silkechiffon har jeg sydd på sirkler på 18 cm (48 stk) og 9 cm (32 stk), som jeg først brettet 2 ganger før jeg brettet en tredjedel frem og den andre tredjedelen bak. Slik sydde jeg dem på for å få til en rysjeeffekt nederst på skjørtet.
Planen er å kombinere med ullgarn fra fibre Company
bestilt på nettet fra happyknits.

Egentlig hadde jeg planer om å sy dette skjørtet av et av stoffene jeg hadde med fra NY, men er nå mer engstelig enn noen gang for å sette saksen i silkechiffonen jeg hadde med fra NY, når jeg nå ser hvor vanskelig det er å arbeide med. Nå ja, det får bli en utfordring til 2012, for nå er det vel på tide å ønske alle et riktig godt nytt år. Jeg gleder meg til å følge med på hva som skjer i Bloggland hos dere i 2012!


Faktaboks 
Design: Inspirert av Burda 7/ 2010
Materialer: Silkechiffon og forstoff
Fra lager: Nei
Forbruk: 2,5 m silkechiffon, 0,6 m forstoff
Farge: Silkechiffon går i sjatteringer fra gult, oransje og brun-rødt. Gult antistatisk forstoff.
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Tilbehør: Brun-oransje usynlig glidelås og hempe til å lukke skjørtet med
Størrelse: 36

28. desember 2011

Skal jeg ta det som et tegn?

Den første delen av juleferien er allerede både overlevd og overstått. Damaskduken er som vanlig nedsølt etter alle kunstens regler, etter å ha vært med på å pynte til både julemiddag og andre hyggelige måltider som hører høytiden til. Planen om å tilbringe hele romjulen i syrommet er foreløpig avløst av andre behov og ønsker. For første gang på 23 år har jeg takket nei til et fast juleselskap hos Svigers på 1.juledag rett og slett fordi jeg var sliten! Dermed kunne 2 dager tilbringes på sofaen med en god bok istedet for å være sosial, eller å være kreativ foran symaskinen. - Og det kjentes utrolig godt!

Strikkedukker fra sofaen.
Når jeg omsider tok turen ned i syrommet for å fortsette på det som har vist seg å være et ganske ambisiøst prosjekt, et skjørt i tynn silkechiffon, gikk det ikke helt som planlagt. Overlock maskinen min ville absolutt ikke samarbeide og tygget skjørtestoffet med stor appetitt. Etter et desperat forsøk på å redde restene forsto jeg raskt at dette var et tapt arbeide, da skjørtet kom til å bli altfor trangt etter symaskinens herjinger med stoffet. - Uten at det har noen sammenheng med kakespising og tilbringing av tid på sofaen. Turen til Oslo sømsenter sammen med designerspiren neste dag var derfor et nødvendig avbrekk. Heldigvis hadde de mer av stoffet jeg arbeidet med,og må bare konstatere at ikke alle sømprosjekter er like hyggelige for lommeboken. - Men å ta det som et tegn om at jeg burde tilbringe flere dager på sofaen lot jeg meg ikke friste til.

Den tynne silkechiffonen byr på utfordringer.
Litt garn kommer alltid med når man beveger seg utendørs i nærheten av et kjøpesenter. Denne gangen var det egentlig med med nød og neppe at det kom noe i posen, for vi støtte på en ordentlig surmaget dame på Strikkedilla på Oslo City, som tydeligvis mye heller ville hatt juleferie. Synd, fordi jeg vanligvis får veldig god service der, men altså ikke denne gangen. Et sølvgarn ble likevel innkjøpt til videre dukkeproduksjon, som har gått litt tregere enn planlagt. Når det viste seg at selve sølvgarnet rakner, og man drar tråder ut av det bare man ser litt hardt på det, begynte jeg å lure på om det var på tide å finne frem en av de andre fire bøkene jeg fikk til jul og installere meg på sofaen likevel?

Silkegarnet rakner og lager ugagn i strikketøyet.
Trening og turgåing har det også blitt lite av. Snøen som kom i begynnelsen av desember er erstattet med islagte veier og kaldt regn. Selv bikkja snur i døren, og viser til en imponerende selskapsblære, i sin iver etter å slippe unna uværet utenfor. Og selv om man har fri, er det enkelte oppgaver som ikke forsvinner. Som for eksempel oppvask eller klesvask. Damaskduken har fått flekker selv Vanish har måttet gi tapt for, og ungdommen dusjer og skifter visst nok ikke sjeldnere selv om de har ferie.

Dørhåndtak til vaskemaskin brukket tvers av, tolk det den som kan?

Først da hele dørhåndtaket på vaskemaskinen brakk tvert av, og gjorde det umulig å få åpnet døren, tenkte jeg at det faktisk kanskje var noen som forsøkte å si meg noe likevel? Akkurat nå har jeg funnet frem litt av dagens julebakst, en god bok, og beveger meg i retning av sofaen.


Lettlest,og hyggelig romjulslesning.
Med ønske om en fortsatt god jul. :)

22. desember 2011

En liten førjulshilsen

I skrivende stund er jeg i ferd med å gå over i ferie/ julemodus og ønsker å dele en liten førjuls-hilsen til mine lesere/ besøkende i Bloggland. Da både julepresanger og juletre er innkjøpt, betyr det at det meste er klart for å gå inn i juleferie. Julepresangene jeg hadde en ambisjon om å produsere ble langt færre enn planlagt, men tenker at tanken var god, det var bare forutsetningene (tiden) som ikke var til stedet. Dermed er det kun 2 dukker som får et nytt hjem denne julen, istedet for 5. Mens det nesten kun gjenstår å anskaffe marsipangrisen til "hvem finner mandelen i grøten" premie, vurderer jeg hvor mye av huset som bør være rent til gjestene kommer den 24 de. For egentlig har jeg nå bare lyst til å krype ned i syrommet mitt.

Gullhår og Ulla får nye hjem til jul hos 2 små prinsesser.
Vel ikke helt ennå, for treet skal pyntes og duker skal strykes. Og midt oppe i alt dette en liten julepresang digresjon: Jeg er gift med en flott, tålmodig, snill og veldig praktisk mann. Det vil si at han ikke er spesielt romantisk anlagt i likhet med svært mange menn. I mange år var jule- eller fødselsdagspresanger uten unntak noe med elektrisk ledning som gjerne kunne brukes på et kjøkken. Skuffer og skap på kjøkkenet ble raskt temmelig overfylt, og jeg gjorde det etterhvert klart at jeg tok over ansvaret for presanginnkjøp til meg selv. En ganske så smart ordning syntes jeg, hvor jeg informerte ham på forhånd om hva han så generøst hadde kjøpt til sin kone det året. Ut med elektriske boksåpnere og inn med silkeskjerf! Av og til har han likevel kjøpt en liten ting som skulle ligge som en overraskelse under treet, riktig nok fortsatt alltid innkjøpt hos en elektro forhandler.

Maja i ny julegenser, strikket av designerspiren.
Så da jeg i går fortalte husbonden om den fantastiske silkenattkjolen han hadde innkjøpt til sin kjære ble han ganske lei, for han hadde nemlig kjøpt akkurat den samme nattkjolen bare 2 dager tidligere. Så den gangen han virkelig slår til, klarer jeg altså jeg å spolere overraskelsen, - for det hadde det virkelig vært! Mye kred for et fantastisk initiativ har han fått, og overraskelse under treet eller ikke, en god jul i heimen blir det uansett.
God jul alle sammen. :)


Ps. Er det noen som har erfaring med å handle fra happyknits.com? Blir muligens litt romjulshandel om det ikke kommer noen negative tilbakemeldinger..?

18. desember 2011

Hvordan skal man rekke alt?

Eller skal man rekke alt? I disse førjulstider er vi ofte lite snille med oss selv, der vi løper fra det ene julearrangementet etter det andre bare avbrutt av julehandel, julebakst, julevask.... Bare for å nevne noe. Med mine arbeidstider har juleforberedelsene i heimen vært relativt sparsomme og designerspiren har klaget høylytt over fraværet av jul. Hun forsto heldigvis tegningen og tok saken i egne hender ved å selv lete frem esken med julepynt mens resten av familien (les mor) sviktet. Mitt bidrag til julepynt har vært å instruere husbonden om hvor han kunne finne julestjerne og lys mens jeg arbeidet med en presentasjon til et møte dagen derpå. Takket være husbonden og designerspiren har det altså blitt antydning til jul her også.

Juleutstillingen på Illum var en opplevelse i seg selv. 
Midt i denne julestrien dro husbonden og jeg 3 dager til København og bare gjorde ingenting! Vi hadde planlagt kun en aktivitet som vi IKKE gjorde, og slik gikk den helgen. Vi ruslet, spiste, drakk litt rødvin og handlet inn noen julepresanger før vi ruslet, spiste... oss videre. En slik helg burde vært på blå-resept før jul. Bort fra alt mas og det som kan minne om jobb og plikter er det mulig å puste i normalt tempo mens skuldrene kommer ned under øre-høyde. Litt alenetid for voksne er heller ikke å forakte i en hektisk hverdag.

Julestemning så det holdt :)
Så mens husbonden fant seg en stol og så bare sånn passe utilpass ut blant mohair, ull, alpakka og silke, fikk jeg rom for å kjenne på at jeg savner tid til kreative sysler. For de som ikke gjettet det, var vi innom et par garnbutikker på våre rusleturer. Vi fikk også med oss et par -tre julemarkeder noe som er koselig å få med seg når man ikke har dårlig tid. Mye artig håndverk og egenproduserte varer.

Julemarkedene lå tett i København
På Nørrebro fant vi et ganske stort marked med mye egenproduserte matvarer fra små produsenter. I slike tilfeller blir man minnet på noen av forskjellene mellom Norge og Danmark, hvor du kan kjøpe smaksprøver på for eksempel Cognac på markedene. Eller at du kan sette deg ned på hvilket som helst spisested og bestille et glass vin, mens man i Norge må lete lenge etter noe som kan minne om rødvin på en kaffebar.

Juleambisjoner
Tilbake til spørsmålet om man skal rekke alt. Personlig har jeg justert ambisjonsnivået for juleforbredelser for lenge siden. Mens barna var små og hvor jeg ennå var hardt angrepet av "flink-pike", klarte jeg tilsynelatende alt: syv sorter, full jobb med mye reising, deltids-studier og selvfølgelig noen verv på barnas skole i foreldreutvalg eller mer.
Mange morsomme juledekorasjoner, noen mer utradisjonelle enn andre
Julepynten var oppe til 1.desember og alt var tilsynelatende på stell. Noe det absolutt ikke var, for midt oppe i all denne "flik-pike" var det hverken tid eller plass for meg og mine behov. Jeg husker jeg unnet meg en time hos hudpleier en gang i måneden, hvor jeg sovnet omtrent før hun fikk fjernet maskaraen. Etter en times tid ennå med rester av ansiktsmaske i håret vaklet jeg søvntung hjem for å være flink litt til.

På Faraos Sigar like ved Jorks passage fant vi butikken med det rarer i for alle spillentusiaster.
Det var i denne perioden jeg mistet både evnen og gleden over det kreative, hvor alt bare var helt tomt, og hvor jeg omsider forsto at store endringer måtte til. Krav og ambisjonsnivå måtte justeres, og en erkjennelse av at Berthas pepperkaker kjøpt på ICA faktisk kunne være bedre enn den hjemmelagde varianten. Ikke at jeg har avlyst julen, jeg har bare dempet ambisjonsnivået og lært at det beste jeg kan gjøre for meg selv er å si oftere nei og øve meg på å ha mindre dårlig samvittighet. Som et resultat av det er julen blitt mye koseligere, for det er triveligere å feire jul med noen som er blid og ikke fullstendig utslitt, selv uten nystrøkne julegardiner og med butikk-kjøpte pepperkaker.  Men nå skal jeg snart ha juleferie. Trenger jeg å si at jeg gleder meg?

Kaffen var min...

4. desember 2011

Dronningen av halvferdig

Akkurat nå føler jeg meg som dronningen av halvferdige prosjekter, etter et langt fravær fra både Bloggland og syrommet. Ikke at det har skyldtes mangel på inspirasjon, men derimot mangel på tid. I mitt fravær fra kreative sysler har jeg blant annet tilbragt en helg på Pippi-kurs med 16 livsglade damer som det var utrolig hyggelig å få treffe igjen. Ikke minst har det vært utrolig inspirerende å se hvor mye disse fantastiske damene har klart å få til i løpet av dette året, kun fordi de har satt seg mål og tenkt: "Hva er det minste jeg kan gjøre for å komme ett skritt nærmere..."
Etter å ha ligget på syrommet i ukevis ble den omsider ferdig.
Et dødsfall i omgangkretsen har også tatt en del energi, noe som er ganske naturlig. Selv om det på en måte ikke var overraskende, slår det likevel ned som en bombe når det først er et faktum. Og midt oppe i alt dette har vi også feiret at designerspiren har rundet 18 år med fest tre hele dager til ende. Plusser man på 50 +/- timers arbeidsuker og tre timers pendling hver dag, sier det seg selv at tid for personlige sysler lider dårlige kår. Egentlig er jeg mest fornøyd med at jeg fortsatt er oppegående og har innvilget meg selv en liten time out denne søndagen, selv om jeg egentlig burde fokusert på ikke en, men to deadliner.

Overdelen er i skai, underdelen i en elastisk blandingskvalitet.
Jeg kommet til det punktet hvor jeg kjenner litt for mye på hvor frustrerende det er å ikke ha tid til det som gir meg energi, og har skjønt at jeg må dra i nødbremsen om jeg ikke skal gå fullstendig lei eller tom. Akkurat det tjener absolutt ingen på, aller minst jeg. Tydeligere signaler om at balansen i livet er feil kan man vel ikke få, når det som skal være kos blir stress.

Blitt alt for lite tid til te og kos.
Kjolen som er avbildet øverst i innlegget ble påbegynt for det som oppleves som en evighet siden. Stoffet til kjolen ble innkjøpt på en jobbtur til Stord. Skinnimitasjonen i overdelen var en rest etter noe som ble innkjøpt på en jobbtur til Stockholm en gang i fjor vinter. Det var vanskelig å sy i skinnimitasjonen, da denne var seig! I tillegg var kjolestoffet veldig elastisk så det dro seg når jeg sydde i det. Alt i alt er jeg sånn midt på treet fornøyd, men har nok en følelse av at den ikke blir noen ny favoritt.

Dukkekjoler har fått ligget urørt i mange uker.
Strikkedukkene til nisene er blitt et stressmoment som egentlig bare skulle vært kos. Jeg som hadde lagt opp en romslig dukke-produksjonsplan, ser nå at den er mer enn halvert og lurer på om jeg må bite i det berømte eplet og avlyse alle selvlagede julegaveambisjoner. Et par silkeputer som skulle vært på plass før designerspirens 18 års feiring har også fått ligger urørt i deler på syrommet, og fikk først plass i sofaen 1 uke etter at festen var over.



Stadig nye togstrikketøy ser også dagens lys. Når jeg kommer til det punktet hvor det blir for mye telling osv, må jeg begynne på et nytt. For inneklemt med både stor håndveske, som er ganske fullstappet av nødvendigheter, og en PC-bag er det grenser for hvor mye jeg klarer å balansere av garnnøster og mønstre.

Påbegynt i september, men fullført i ????
Når det gjelder togstrikk opplevde jeg for noen uker siden en hyggelig episode. - Forresten har jeg lagt merke til at når jeg sitter med strikketøy er det i ni- av 10 menn som setter seg ved siden av meg? Når jeg derimot sitter med nesen i en bok er kjønnsfordelingen 50/50? Pussig... Kanskje strikketøy utstråler trygghet og moderlighet, - hvem vet? Uansett, så satt jeg en mandag morgen og strikket med et nytt favorittgarn; Rowan felted tweed.

Innkjøpt på yarn.com.
Jeg la merke til tre unge gutter som jeg tippet til 15-16 års alderen som kikket veldig bort på meg. Jeg hadde lagt merke til denne trioen tidligere, for de var en livlig gjeng. Når plassene rundt meg ble ledige ved stopp på Oslo S, nærmest stormet guttene bort til og satte seg rundt meg. De lurte veldig på hva jeg holdt på med, og enden på visen var at jeg holdt et lite strikkekurs for tre 15 år gamle gutter kl 7.30 en mandag morgen. Når vi ankom vår felles ankomststasjon takket de alle tre høflig for en hyggelig samtale, og ønsket meg en fin dag videre. Om ikke det kvalifiserer til en fin start på dagen, så vet ikke jeg. :)

Togstrikk no. 2, Strikket etter mønster fra Rowans vinterhefte 2011.
I juleferien har jeg store planer om å ta fri, hvor jeg ønsker å senke skuldrene og la kreativiteten få blomstre en stakket stund. Mens syrommet har fått stått urørt, har jeg faktisk klart å begrense meg ganske bra når det gjelder økning av lagerbeholdningen. Kun et par små glipper. Jeg oppdaget Yarn.com hvor jeg kom over et par virkelige godbiter. Jeg testet ut et parti med garn som jeg kjente prisen på her hjemme, og må dessverre konstatere at selv om yarn.com operer med gode priser så spises det opp av toll m.m. Men så er det veldig hyggelig å få pakke i posten da....

Ren ull som vanlig. Skulle egentlig bare ha en glidelås.
Faktaboks 

Design: McCalls 6397
Materialer: Syntetisk skinn, ukjent blandingskvalitet i stoffrest
Fra lager: Både ja og nei
Forbruk: Rest av skinnimitasjon og 90 cm restestoff
Farge: Sort og sort og grå stripet. Smalt ripsbånd ca 1 m, 90 cm forstoff
Kjøpt hos: Sybutikken på Stord
Størrelse: 36