Shop til you drop i NY

Enkelte steder utvikler man nesten en kjærlighetsforhold til. Jeg har det med Italia etter mitt første møte med landet som 5 åring. Hvert besøk oppleves omtrent som å komme tilbake til et nært og kjært sted med kjente lukter og lyder. Nå kan det også henge sammen med at jeg etter videregående tilbragte 1 år i Italia, og er for alltid farget etter det. Danmark har også kommet på listen over utvalgte steder, det tok imidlertid litt lenger tid. Min første ferie i Danmark ble tilbragt i en trang campingvogn, som et følgende av et sammenhengende regnvær i 14 dager. Først mange år senere fikk jeg oppleve Danmark på sitt beste, og har siden vært en trofast årlig gjest. - Men nå har jeg altså funnet en ny kjærlighet: New York!

Times Square, midt i hjertet av Manhattan

Med voksne barn som egentlig føler at de er ferdige med familieferie sammen med mor og far gjelder det å sukre tilbudet litt for å få til den siste familieferien. New York har også vært et av de stedene jeg har drømt om å reise til siden jeg var liten pike, men har opplevd som litt uoverkommelig av en eller annen grunn. New York har imidlertid aldri mistet glansen som ønsket reisemål. Så når SAS relanserte sin direkterute fra Oslo til NY var løsningen på den siste familieferien klar. Det var ingen som var vonde å be for å si det sånn.

Første tur på Broadway

Turen over gikk mye fortere og med mindre ubehag enn vi hadde forventet, selv på economy klasse. Registrering og henting av bagasje gikk som smurt, og til tross for tidsforskjell var vi såpass gira at vi nok glemte at vi burde være trette, selv om vi egentlig først kom i seng i 4- tiden (norsk tid) den første kvelden. Vi bodde sentralt i et greit hotell på 51 og 8 gate, like i nærheten av Times Square og Brodway som er selve shoppinggaten. Det er bokstavelig talt butikker nedover hele byens lengste gate, som også fungerer som en grei rettesnor for hvor du befinner deg i byen. Til tross for byens størrelse, nå må det sies at vi holdt oss på Manhatten, så var det enkelt å både ta seg- og finne frem.

Utsikt fra Empire State Building

Ja så var det shopping, herlighet vi hadde trengt en uke til! Vi hadde 6 ½ dager til rådighet, og vi ønsket å få med oss de viktigste severdighetene når vi først var "over there". Det innbefattet steder som Ground Zero, Statue of Liberty, Empire State Buliding, Macys (hm sto ikke den på listen), Soho, Little Italy, China Town, Times Square for å nevne noe. Vi hadde selvfølgelig også fått med oss Purl Soho som et must for garnentusiaster. Vi var på forhånd advart om at det var dyrt og at vi måtte passe litt på.

Purl Soho, Innbyr til å gå litt amok? I alle fall konk..

Og ganske riktig, her kunne det fort endt med tom reisekasse om jeg ikke hadde hatt med meg den litt mer fornuftige designerspiren som leste på prislappene. En viss kontakt med virkelighet slo derfor heldigvis inn, og mor dro generøst kredittkortet på vegne av både seg selv og designerspiren, for hun forsto fort at reisebudsjettet til den yngste ikke hadde slike rammer. Godsakene vi kom ut med besto av håndfarget silke og kashmir, klart det måtte koste. - Det eneste jeg er sikker på er at disse kvalitetene får man ikke tak i hjemme og dermed herved definert som et kupp! Kan bare ikke få bestemt hva det skal bli, for dette garnet sløser man ikke med..

Det grønne garnet er allerede påbegynt av designerspiren.
Bruntonene er ikke overraskende innkjøpt av undertegnede. 

Litt skoinnkjøp klarte vi å få skviset innimellom alle severdighetene. Egentlig også som en nødvendighet for det ble mye gåing. Vi var på bena fra kl 10 til 00, hvor jeg besvimte før jeg traff hodeputen om kvelden. Det ble lite nattklubbesøk for å si det sånn. Sårbeint og utslitt var en bedre beskrivelse av formen når kvelden kom.

En etasje  = Et helt kvartal med bare sko inne hos Macy's

Jeg må nesten beskjemmet innrømme, som innehaver av svart belte i shopping, at Macy's holdt på å ta knekken på meg. 11 etasjer  i et helt kvartal, uten noen form for etasjeoversikt. Løsningen ble altså å undersøke alle de 11 etasjene før jeg tilfeldigvis ramlet inn i skoetasjen i 6 etg? og fikk med meg et par sko, takknemlig for at dollarkursen er i vår favør om dagen, før vi vaklet ned til en etasje hvor vi hadde sett en Ben & Jerrys isbar og flatet ut der. Etter det bestred jeg guidene som påsto at de hadde ALT på Macy. Feil! De har 11 etasjer med dametøy, et lite hjørne med herreklær og that's it!

Nine West, og faktisk gode å gå med...

Turen gikk videre til garment district, rundt 37 gate. Dette er distriktet for stoff- og sytilbehør og selvfølgelig verdt et lite besøk. Her hadde jeg heldigvis på forhånd med meg adressen til Mood fabrics. For de som har sett Project Runaway på TV 3, vil ha sett denne stofforretingen hvor designerspirene henter sine materialer. Adressen stemte, men alt vi så var en kontorbygning. Vi listet oss inn for å kikke på etasjeoversikten, og ganske riktig i 3 etg lå det en Mood fabrics. Vi ble møtt av en heismann som fulgte oss opp, i en gammeldags heis med et sånt hjul man setter i rett etasje.

Hylle på hylle, i 3 etg

Det første som møtte oss vel ute av heisen var en stor farget fyr som så ut som han arbeidet som utkaster på et eller annet utested, som lente seg mot oss og sa: Give me your bags! Vi forsto raskt at vi ikke var i en posisjon til å forhandle og ga fra oss alle våre poser til det vi håpet var the door man. Og dermed var vi inne: Velkommen inn til stoffhimmelen. Det som åpenbarte seg var 3 etasjer med stoffer og sytilbehør! Etter litt hyperventilering og en liten tåre i øyekroken begynte en frentisk jakt. Gutta hadde gitt oss en time, og jeg forsto raskt at her var en time en dråpe i havet. Heldigvis skjønte også husbonden dette, så han ringte ganske kjapt og ga beskjed om at gutta hadde funnet en Pub, - vi kunne ta den tiden vi trengte.

Her må man ha god tid..

Sytilbehør var latterlig billig. Glidelåser som man betaler 40-50 kroner for hjemme kostet 1 dollar, altså under 6 kroner. Stoffhaugen ble likevel anselig, og de gliste ganske bra når jeg dro frem kredittkortet. Og hadde dette vært det eneste besøket hadde det sikkert vært vel og bra, men man klarer jo ikke fordøye 3 etasjer på en gang, så det ble det ikke ett, men to besøk til. Det "morsomme" var at vi ble umiddelbart gjenkjent som the norwegians når vi kom dit for andre gang.

Litt av knappefangsten

The doorman som hadde skremt vannet av oss første dagen viste seg å være noe av det hyggeligste vi hadde truffet, selv om det skal sies at det sikkert også hadde noe med at han åpenbart hadde et godt øye til designerspiren. Hver gang hun rundet hjørnet han satt ved, spratt han opp og lurte på om hun hadde det bra. (Han gjorde ikke det når jeg kom, hm men derimot sjefen for knappedisken som var 30 år eldre..)

Sateng med gulltrykk som ikke forsvinner i vask!

Første gang vi var der var de også fryktelig strenge med at vi benyttet rett disk til rett produkt. Du kunne bare prøve deg på å gå til knappedisken med et bånd, eller med knapper til disken for bånd, eller be noen som klippet stoff om hjelp til bånd etc. Og trakk du ut for mange knappeesker på en gang,- vel det gjorde man altså ikke.

Silkekvaliteter.

Når vi kom for tredje gang, litt flaue over å være helt uten selvkontroll ble vi hilst velkommen som gamle venner. Når jeg litt usikker kom med flere knappeesker og bånd til feil disk fikk jeg høre; "Honey you can mess all you want, it's a delight to have you here". Når jeg sjekker kontoutskriften på MasterCard-et mitt skjønner jeg i grunnen hvorfor, men for en lykke! Hadde jeg hatt tid skulle jeg gjerne rukket et fjerde besøk...

Fuskepels i helt fantastiske kvaliteter

Må innrømme at jeg gruer litt til å ta fatt på alle de flotte stoffene vi fikk med oss. Det er litt av den samme følelsen med garnet; redd for å gjøre noe feil eller sløse. Eller at jeg ikke vil bruke opp opplevelsen, for det kan være veldig lenge til vi kommer tilbake.

Silkechiffon i samme farge som garnet

Hsubonden og gromgutten forsto at behovet for shopping var ulikt fordelt innen familien, og satte seg på bussen til Harlem mens jentene satte seg på subwayen på vei til Tribeca og Soho, der alle de litt kule butikkene var. Det gikk stort sett i sko og make-up, og jeg må bare innse at hadde vi hatt mer tid ville vi hatt overvekt på bagasjen. Presanger til hundepassere ga unnskyldning for en tur innom en gigantisk lekebutikk på Broadway. 4 etasjer med eget innendørs pariserhjul  i butikken, og et 2 etasjes Barbiehus i fullskala gjorde et visst inntrykk.

Dette var gøy også for store jenter.

Egen Willy Wonka avdeling fra Charlie og sjokoladefabrikken med sjokoladedufter gjorde oss ganske øre og lattermilde. Jeg var rimelig sikker på at hadde designerspiren vært 10 år, hadde dette besøket blitt styggdyrt! Vi hadde 4 kofferter på 19,x ..kg, så det var kanskje like greit at vi ikke hadde mer tid uten selvkontroll.

Ingen Ross, men derimot T-Rex på naturhistorisk museum.

Mine beste minner? - Vanskelig å velge ut ett for det var så mange. Utrolig morsomt å se alle disse tingene som vi har sett i filmer og på TV. Vi måtte selvfølgelig innom naturhistorisk museum hvor Ross fra Friends jobbet, se Flat iron building som Spiderman svingte seg fra i film nr 2.

Flat Iron Building, kjent fra flere filmer

Spiderman fant vi forøvrig igjen på Broadway. Først ganske fomlende med mobiltelefonen og litt klumpete hansker som ikke egnet seg for små knapper.

Klar til action

Men lynrask til å posere når han forsto at det var kameraer og turister i nærheten. Selv om vi bodde i Theatre district fikk vi ikke med oss noen show, men det er ingen hemmelighet at gutta hadde vært vanskelig å overtale til akkurat det. Tydeligvis en jentegreie?

Og i full utfoldelse

Besøkene i China Town med levende ål i butikkene, og middag med påfølgende fortune coocies i en litt luguber restaurant hvor kvitteringen var håndskrevet på kinesisk, var kuriositeter som var morsomme å få med seg.

Little Italy besto for det meste av restauranter

Little Italy var koselig, men favorittområdet var nok rundt Tribeca, Soho og Greenwich Village, hvor de filmet leiligheten til Carrie i Sex and the City. Området rundt Times Square var fantastisk sydene av liv og en opplevelse i seg selv, men alt i alt tror jeg det var menneskene som gjorde størst inntrykk på meg. I en millionby med et yrende liv, sto du aldri lenge på et gatehjørnet før noen kom bort og spurte om alt var ok, eller om du trengte hjelp. Uansett hvor vi beveget oss ble vi møtt med høflighet og en stor vilje til å hjelpe. Om jeg skal tilbake? You bet. I'm in love. :)

Lunsj i Little Italy :)