Tilbake til hverdagen?

Det er vanskelig å forestille seg at ting skal kunne bli som før. Vi har mistet litt av vår uskyld etter det som hendte på fredag; Angrepet på selve hjertet av vårt demokrati, og vårt håp: ungdommen vår. Fortsatt preges nyhetsbilde av grufulle bilder fra gjerningsstedene, og sterke vitneutsagn fra overlevende. Fortvilte foreldre som har sendt det kjæreste de har på leir, hvor deres største bekymring burde være om avkommet kom til å fryse eller få nok mat. 

Det er ikke fritt for at det har vært en helg til ettertanke, hvor man samler sine nærmeste rundt seg. Midt oppe i alt dette må livet gå videre. For selv om jeg hadde en klump i magen når eldstemann dro på gutte-tur til Gøteborg med kompiser i dag, må jeg tørre å gi slipp og leve som før. Ellers har terroren vunnet og fratatt oss det frie og åpne samfunnet vi er så stolte av. Jeg synes den unge AUF jenta sa det så fint: Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.

Ren terapi på pinner

Så skal vi altså tilbake til hverdagen, med klesvask, matlaging, prating med naboen over gjerdet, tur med hunden, handle mat etc. Alle disse trivielle tingene vi omgir oss med, men som også skaper rammer og trygghet i hverdagen som det forutsigbare. Jeg kom til å tenke på at jeg har skrevet en del om at jeg synes vi har så altfor mye hverdag, - nå kjenner jeg at jeg lengter etter den!

Passformen passer dessverre dukken bedre enn originalen

Strikketøyet har vært mellom hendene gjennom helgen, og fungert som god terapi. Det som skulle være et koselig sommerprosjekt i glade farger ble i stedet et ”må ha noe i hendene” prosjekt som havnet på litt ville veier. Datteren og jeg var i Oslo på fredag for å kjøpe knapper til denne jakken, og det føles rart å tenke på at akkurat da vi kom glade og opprømte ut av garnbutikken med hver vår lille fangst, hørte vi at det smalt.

Blanke knapper for å ta igjen glitteret i effektgarnet

Litt av årsaken til at det har gått på ville veier med dette prosjektet, er nok fordi jakken har hatt sin misjon som terapi denne helgen. Da jakken, som er egendesignet, pleier det å fordre mye prøving og feiling med tilhørende omstrikk. Her har det vært lite omstrikk, og mer preget av: Bare strikk videre! Planen var å finne en morsom måte å kombinere effektgarnet sammen med Muskaten. Jeg hadde ikke lyst til å strikke i striper, løsningen ble derfor å lage korte ermer i kontrastfargen. Jeg oppdaget dessverre ikke før begge armene var ferdig strikket at de var laget altfor store. Omstrikk har som sagt vært uaktuelt, da alt har gått på autopilot. 

Ermene er litt store, men en bagatell når resten er trangt

Løsningen ble å snurpe ermene sammen på toppen ved hjelp av halslinningen. Det hjalp, men løste ikke problemet helt da det fortsatt er litt mye volum i overgangen fra bolen og ermet. Den viktigste mangelen er likevel den totale passformen; Den er i trangeste laget rundt livet. Kombinert med litt mye volum rundt overgang mellom erme og bol og litt store ermer kan man tenke seg at denne ikke kommer med på skrytelisten. Jeg må enten underkaste meg en streng diett, med trening av biseps i håp om bedre passform, eller pakke den bort i håp om at den kan falle i smak hos en av niesene om noen år? Jeg tror jeg vet hva jeg velger. Jeg velger meg livsglede.

Faktaboks:

Design: Egen
Garn: Muskat og Broadway
Garn fra lager: Nei
Forbruk: Muskat 300g (600 m) og Broadway 50 g (100 m)

Farge: Muskat no. 21 lakserød, Broadway no.196 rød/rosa 

Køpt hos: Strikkedilla, Oslo City
Pinne: 3 og 3 ½

Størrelse: S