Dilla på Fana?

Etter 2 boleroer i Fana-mønsteret oppstår nå Fana-mønsteret i en kjole. Til alt overmål i sukkertøys-farger, men ikke mindre gjenkjennelig av den grunn. Fargevalget og størrelsen avslører ganske raskt at dette ikke er strikket til meg selv, men til en liten niese. Jeg er såpass trygg på at mor til denne niesen ikke er en av bloggens faste lesere, at jeg likegodt presenterer den lille prinsessens fødselsdagspresang her.

Fana- denne gang presentert i kjole str. 4 år.

Jeg tror noe av grunnen til at jeg har fått "dilla på" Fana-mønsteret er to ting. Det ene er at det skjer noe hele tiden når du strikker Fana. Bortsett fra stjernemønsteret er det meste helt på autopilot, dvs. ingen tvinning av tråder bak på arbeidet og rimelig repetivt. TV-titting og strikking er med andre ord fult forenlige med Fana-strikk.

Brodering og kanter kombinert med egne fargevalg gjør det mulig å sette sitt preg på plagget. 

Den andre grunnen for begeistringen er nok muligheten for å gi den et personlig preg. Det siste er nok mulig med flere av våre tradisjonelle kofte-mønstre, men de har jeg altså ikke begitt meg ut på. Mulig de kommer senere. Kjenner jo nå på at jeg muligens har strikket mitt siste Fana-plagg på en stund, selv om dekoreringen har vært utrolig morsom.

Modellen er hentet fra den samme boken som boleroene: Lekre masker og lekne sting.

Nå skal det sies at jeg synes kjolen var så fin når den var ferdig strikket at jeg faktisk vurderte om den var vel så fin uten ekstra påbroderte blomster og annen pynt. Et rikholdig lager av restegarn etter Arne og Carlos strikkedukke-produksjon var imidlertid avgjørende. Det er ikke så ofte jeg strikker med rosa og her hadde jeg en god mulighet til å få avsetning på litt av restegarnet.

Bruker man en knapp i nakken på str. 4 år, eller når slutter man med det?

Det er såpass lenge mellom hver gang jeg strikker i str.-barn så jeg opplever at niesene vokser merkelig fort mellom hver gang jeg finner frem pinner og garn til et nytt niese-prosjekt. Mens egne barn har rukket å bli voksne er det fint lite jeg har å sammenligne med når jeg lurer på hvor stort er egentlig et barn på 3-4 år? Heldigvis finnes det mønstre på nett med målskjemaer som er en god hjelp. Mønsteret gikk nemlig kun opp til str 2 år og måtte dermed økes både i høyde og bredde. Men hvor mye skulle det økes? Og bruker man fortsatt knapp til lukning i nakken på str 4 år?

Broderingen går rundt hele kjolen.

Under tvil kom knappen med. Et målskjema funnet på garnstudio.no ble redningen og veiledende for utregning av størrelsen. For ikke bare strikket jeg det i 2 størrelser større enn det mønsteret oppga, så hadde jeg selvfølgelig også valgt et annet garn med en annen strikkefasthet. Nå jeg må egentlig bare krysse fingrene for at den ikke er strikket for liten. - De små i familien vokser som kjent fortere enn det jeg klarer å følge med på.

Broderingene rundt livet følger rundt hele plagget. Blomstene på skjørtet er derimot kun på forsiden. 

Resultatet
Etter å ha strikket de siste prosjektene i alpakka-garn virket rent ullgarn ganske stivt. Designerspiren som holder på med et arbeid i samme kvalitet forsikret imidlertid om at garnet var langt fra stivt og at det ville bli mykere ved bruk. Jeg håper den lille vil synes kjolen er myk nok. Falk holder i alle fall fasongen godt. (Det ergrer meg bare veldig at Dale flagger produksjonen sin ut av Norge). Men, den endelige vurderingen av resultatet får jeg først om noen måneder når den lille mottar gaven sin. Jeg tror jeg har truffet riktig på fargevalget. Så gjenstår det å se om modellen faller i smak. - Jeg kunne jo alltids legge ved en liten prinsesse-krone i håp om at det kan øke gavens popularitet?

En stille stund i en hektisk hverdag - nyt!

Om å tro mer på det man gjør
Et av prosjektene mine i år er å tro mer på det jeg gjør. For meg handler det om å ha mot til å følge sin egen intuisjon når jeg er i tvil om at det jeg holder på med er bra nok. Det handler ikke om at jeg ikke skal være åpen for andres innspill. Tvert i mot, så opplever jeg andres innspill som berikende på flere måter. Om så bare for å bli utfordret på å "argumentere" bedre for det jeg har tenkt i utgangspunktet, eller som læring? Og læring, det er noe jeg setter pris på.

Neste prosjekt ut, denne gang med design fra Leila Hafzi. 

Det handler vel i bunn og grunn om å akseptere sitt eget uttrykk. På male- og tegnekurset jeg går så ser jeg klart og tydelig at jeg har et klart uttrykk som tvinger seg frem uansett hva oppgaven er. Det gjelder ikke bare form og farge, men også stemning! En morsom erfaring å ta med seg. Har du tenkt på hvordan man kan få energi av å arbeide med enkelte farger, mens andre ikke gir deg noen ting?

“Faith is a place of mystery, where we find the courage to believe in what we cannot see and the strength to let go of our fear of uncertainty.” 
― Brené Brown, The Gifts of Imperfection: Let Go of Who You Think You're Supposed to Be and Embrace Who You Are

For min del er det å tørre å feile viktig, samtidig uten å føle at jeg ikke strekker til. Jeg har tenkt på det litt som å sammenligne f.eks. ulike malere opp mot hverandre. Hvem er best? Der vil de fleste strides, da det kommer an på smak og hva som treffer en personlig. Men hva om alle hadde vært like i sitt uttrykk? Da hadde ingen hatt noe som gjorde dem unike. Veldig kjedelig om du spør meg. Det er litt som Brené Brown sier, Uperfekt men bra nok. - Eller var det det å være feiltastisk som var målet?

Faktaboks 
Design: Kjole i Fana-mønster fra boken: Lekre masker og lekne sting
Materialer:
Til kjole: 350 g Falk fra Dale garn, 200 g rosa, 150 naturhvit (50 g =106 m/forbruk 742 m)
Til kanter og brodering: rester av Falk fra Dale garn
Fra lager: ja
Farge:  Naturhvit 1017 og rosa 4536
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Strikkefasthet: 22 m = 10 cm på p. 3,5
Tilbehør: 1 knapp til lukning
Størrelse: 4 år

Mini-Marius

Blant alle bøkene jeg fikk til jul kan det synes som om Marius strikkeboken kommer til å bli den mest leste denne vinteren. Den er stappfull av inspirasjon og oppskrifter, en god kombinasjon for "noen" som har et stort behov for å bedrive litt lager-tømming i 2013. Jeg er fortsatt ikke sikker på om det blir Marius-mønstrede pynteputer i stuen eller trekk til vinkartonger, men bevares, det er veldig mye annet som frister å sette på pinnene.

Marius selekjole til en liten prinsesse (niese).

Mine egne barn manglet hverken strikkegensere eller hjemmesydd tøy når de var små. Det er både morsomt å hyggelig å lage klær til barn, inntil de kommer i den alderen hvor alt er feil eller de helst vil se ut som alle andre. Et annet hyggelig aspekt ved å lage barnetøy er at de er raske å lage, i forhold til voksenstørrelser. Nå begynner det å bli en del år siden undertegnedes barn befant seg i den kategorien, så jeg blir nesten litt nostalgisk når jeg har noe til småfolket i familien på pinnene. Denne kjolen var så intet unntak. Den skulle egentlig ha blitt til votter og en lue i det nye VM-mønstret, men i kjent stil så endres planer. Med en ny og spennende strikkebok i fanget røk planene om votter og luer ganske raskt, for å bli erstattet av et ønske om å strikke en kjole istedet for.

Alt fra Bamse-gensere, til mobiletuier, vinkartong-trekk.. 

Kjolen er strikket etter mønsteret i boken, som jeg har fulgt mer eller mindre slavisk, med unntak av en ekstra stripe med naturhvitt før det røde hovedfeltet. Fargevalget er også mitt, det samme er valg av garn, da jeg strikker med garn fra Dale istedet for Sandnes garn som er anbefalt i boken. Garnvalget er vel egentlig kun en smakssak så lenge strikkfastheten stemmer, når man likevel avviker fra de tradisjonelle "Marius"-fargene.

Kjolen er nesten lik foran og bak, kun med unntak av et par knapper til lukking på forstykket. 

Resultatet
Vel, akkurat det må egentlig noen andre mene mest om, da mottageren er en 2 år gammel liten prinsesse. Jeg håper den passer, for da jeg selv ikke lenger har småfolk i huset måtte jeg stole på målene i oppskriften. Sånn i utgangspunktet synes jeg den heller virker litt stor enn liten, men på den annen side blir jeg alltid like overrasket over hvor mye småfolket har vokst iløpet av den perioden jeg ikke har sett dem.

Allerede på vei i posten et sted.

På pinnene
På pinnene har jeg allerede neste Marius-prosjekt, og noe sier meg at det kommer til å bli mer enn et par prosjekter herfra i løpet av vinteren. Problemet er egentlig at jeg kun har 2 armer, litt for lite tid og altfor mange ideer til å få gjennomført alle. Prioriteringer må til, noe som er vanskelig når man har lyst til alt på en gang. Men igjen, for å se det positive i det, så er dette mye bedre enn å ikke ha noen inspirasjon eller skapertrang.

Kanskje ikke så lett å se hva dette skal bli? 

Utferdstrang 
Jeg kjeder meg fort, som sikkert er en av årsakene til mengden av stadig nye påbegynte prosjekter. Samtidig så har jeg et stort behov for påfyll av inspirasjon, noe jeg gjerne henter på reise. Ofte planlegger jeg neste reise nesten før jeg har rukket å pakke ut etter en akkurat avsluttet en. Det var derfor med tungt hjerte vi ikke så noen annen mulighet enn å avlyse en planlagt helg i Brüssel etter en del uventede utgifter i desember, (flere besøk hos dyrlege og bulking av bildør), som innebar solide innhugg på lønnskontoen. Den 22 desember snudde Sas-julekalender den saken til optimisme, hvor vi uten stort besvær endret reisemålet til München. Oppsparte bonuspoeng og et julekalendertilbud viste seg å være en svært god kombinasjon. Vi fleiper riktig nok med at vi må bo på herberge og leve på "bier und Bratwurst", men nå er husbonden glad både øl og pølser så jeg tror ikke det kommer til å bli det største problemet.

Helgens meny?

Når vi først besøker en ny by vil vi selvfølgelig gjerne ha med oss noen suvenirer hjem (les garn), så om noen har noen spennende tips om hvor vi bør legge ruten er jeg takknemlig for tilbakemeldinger. Jeg har forsøkt å søke litt via nettet og hos andre strikkebloggere, men svært få oppgir navn på butikkene de har vært innom. - Jada, jeg vet at jeg har et mer enn velfylt lager kombinert med et begrenset reisebudsjett, men det må da være lov å "kikke" på de lokale spesialitetene, eller?

Sånn kan et tastatur på en 3 dager gammel pc altså se ut...

Fortsatt ikke (beste)venner
Forholdet mellom den nye pc-en og meg? Vel, vi er ikke like uvenner som til å begynne med, men har fortsatt en lang vei å gå før vi er BFF (best friends forever). For å toppe det hele løsnet Å-tasten allerede 3 dag! Jeg har ikke klart å få satt den på ennå, og har forstått at det ikke er gitt at de klarer å hjelpe meg i butikken heller. Det betyr at Pc-en må sendes inn til rep i x-dager/ uker for å få løst den saken. Dagens anbefaling er derfor: ikke kjøp Samsung pc. Nesten så jeg likevel begynner å vurdere om en Mac hadde vært et bedre alternativ.

Faktaboks
Design: Marius strikkebok
Materialer: Falk fra Dalegarn
Fra lager: ja
Forbruk: 250 g/ 150 g rød, 50 g sort og 50 g naturhvit
Tilbehør: 2 knapper
Farge: rød  4137, sort 0090 og naturhvit 0020
Strikkefashet: 22 m og 30 omg på p 3,5 = 10 cm.
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 2 år