En ullvest og restegarnsprosjekt

Tidligere var søndagsblogging en av ukens høydestunder. Det var mitt første møte med andre strikkere i en tid hvor strikking ikke var blitt trendy ennå. Strikkebloggen føltes nesten som en inngang til et eget samfunn. Så skjedde en del ting som gjorde at bloggen føltes som en plikt, og i lengre perioder noe jeg bare ikke har prioritert. Ved å frigjøre litt tid forsøker jeg også finne tilbake til litt av skrivegleden jeg hadde med bloggen, for jeg har savnet den. Så får tiden vise om det blir mandags- eller fredagsblogg fremover.

Bettys vest på restegarn. Jeg har fortsatt litt garn igjen, nok til et nytt prosjekt? 

Jeg føler at man begir seg ut på en form for balansekunst når man gjør deler av det som tidligere var hobby til jobb. Å sy bunader for andre har riktignok aldri vært hobbyen min, men søm av egne klær var i mange år ren terapi. Hver søndag lukket jeg meg inne på syrommet og nøt alenetid med symaskinen. Så fulgte håndarbeidsblogg som en avslutning på helgen. 

Utfordringen og balansekunsten ligger i at rekreasjonen i aktiviteten forsvinner når det blir jobb. Når du innfører tidsfrister, administrasjon og inntektskrav må du endre fokus fullstendig, og det kreves både selvdisiplin og bevissthet for å ikke ende opp med å jobbe hele tiden. Da går man fort lei, uansett hvor kjekt man har syntes det vært tidligere. 

Balanse kan være så mangt

Nå har balanse alltid vært noe jeg har søkt, enten det er i et strikkedesigndesign, male et bilde eller livet ellers. Så når jeg lager nye design, er balanse i fargene eller mønsteret noe av det jeg synes er gøy. For heldigvis så har jeg klart å beholde rekreasjonen i selve strikkingen, selv om jeg i aller høyeste grad opplever skalering av størrelser og skrive selve oppskriften som arbeid. Er det et ett hundre prosent hobby-prosjekt finnes det nemlig verken notater eller oppskrift til arbeidet. Enten det er strikk eller søm. Da er det bare mitt!

Så hender det at noe som er ment som ego-strikk likevel ender opp med oppskrift. Bettys vest skulle strikkes opp av restegarn, og jeg hadde ikke planlagt at den skulle bli noe mer enn et egostrikk- og restegarnsprosjekt. Jeg hadde fortsatt en del sølje i fargen #femøringen fra Værbitt garn, etter å ha strikket reveenkas kofte i lyse farger. Og fargen var jo lekker, den spenner fra lys gul, til svak rosa og brent oransje. Fargene glir fint i hverandre og gir en litt melert effekt. 

Rosene i Revevekas kofte er strikket i fargen Femøringen fra Værbitt garn. 

Som hovedfarge hadde jeg plukket frem noen nøster med koksgrå Finull. Selv om bandolærene var borte kom jeg frem til at de var like nok til at innfarging fikk være underordnet. Det at både bunn og mønsterfarge var litt melerte gjorde at mønsteret ble mer dempet. Mønsteret hadde jeg først tenkt å bruke i en kofte, men fant ut at det like godt kunne brukes i en vest. - Det er noe takknemlig med å strikke en vest, man slipper å strikke ermet nummer to som alltid tar fryktelig lang tid!

Snittet i vesten er inspirert av 40/50-talls mote. Kort, høy ribb, feminin og figurnær. V-halsen lagde jeg ganske dyp for å forsterke det feminine. De litt røffe materialene og fargene synes jeg gir en fin kontrast til snittet. Vesten er laget med en negativ overvidde for at den skal sitte godt på. Det vil si at vestens ferdige mål godt kan være litt mindre enn ditt eget. Den har fått mange knapper i front for at den ikke skal sprike om den er litt trang. Nå er den såpass fleksibel at det ikke har vært noe problem at min vest var flere cm mindre enn min overvidde.  Jeg holder på å strikke den opp i nye farger, - men herlighet den strikkelisten begynner å bli ganske urealistisk lang, så det kan ta litt tid før den blir klar. Men det stopper en jo ikke fra å få nye ideer, og at kreativiteten bobler litt er vel tross alt et godt tegn.

På vei hjem fra Strikkhelg på Geilo fikk jeg øye på denne gården. Jeg svingte bilen til siden og fikk knipset et bilde. Jeg ble betatt av fargene, teksturen og roen som hvilte rundt. Balanse. 💗

Oppskriften på Bettys vest finner du på både norsk og engelsk Ravelry. På oppskriftsiden finner du også informasjon om garn og størrelser. 

Oppskriften på Reveenkas kofte finner du også på både norsk og engelsk Ravelry. 

Har du andre spørsmål om strikkeoppskriftene mine, ta en kikk på siden under rettelser.

STRIKKEFASTHET

Hvem har ikke sittet med et nydelig garn som man gjerne skulle brukt til et bestemt design, men så stemmer ikke strikkefastheten med det som er anbefalt. Med litt øvelse kan du enkelt regne dette om til å passe «ditt» garn. Om det ikke gjøres kan resultatet bli dårlig passform og et plagg du ikke kan bruke. Strikkefasthet er et av de viktigste ”verktøyene” vi som lager strikkemønstre bruker for å regne ut størrelser på plagget. Så på spørsmål om strikkefasthet er viktig, er svaret ja! Det har stor påvirkning på resultatet. I min nye deltidsjobb får jeg ofte spørsmål om strikkefasthet og bytte av garn. Her har jeg forsøkt å samle noen av de spørsmålene som oftest går igjen.

Jeg lager prøvelapper i ulike kvaliteter, strikket med ulike pinner. Og noterer meg gjerne også hva slags pinner jeg har brukt. 

Pinnestørrelsen er VEILEDENDE!
Mange ser seg litt blinde på hvilken pinnestørrelse som er oppgitt på et garn. Det er imidlertid ikke det avgjørende for om et garn kan byttes med et annet. Stort sett alle garnleverandører oppgir en veiledende strikkefasthet på sine garn med en anbefalt pinnestørrelse. Det er viktig å presisere at den oppgitte pinnestørrelsen kun er veiledende, og ikke en fasit. Får du ikke det samme antall masker per 10 cm som det står i oppskriften så bør du skifte pinner. Får du for mange masker bør du gå opp en pinnestørrelse, og får du for få bør du gå ned.

De aller fleste garnleverandører oppgir en anbefalt eller veiledende strikkefasthet. Selv om mange garn har lik Strikkefasthet kan de likevel fylle maskene ulikt. Lengden på garnet kan gi en indikasjon på det. 

Omganger
Omganger per 10 cm er det også viktig? Ja! Dette er kanskje spesielt viktig på oppskrifter med Raglan- eller rundfelling. Om du strikker stramt og får flere omganger per 10 cm kan du risikere at genseren ikke bare blir trang over brystet, men også trang under armene. Og strikker du for løst får du ermehullene veldig langt ned.

Raglanfelling er en av de modellene hvor strikkefasthet på antall omganger betyr mye for resultatet.
Strikker du for stramt kan den oppleves trang under armene. 

Eksempel

La oss bruke en genser med en anbefalt strikkefasthet på 26 masker og 32 omganger som et eksempel. – 26 masker per 10 cm tilsier at det trengs 2,6 masker for å fylle 1 cm i bredden.  La oss si at du skal strikke en genser med en overvidde, (her måler du over brystet hvor du er bredest + noen cm  ekstra til bevegelse), og ender på f.eks 90 cm. Det vil si at du trenger 90 x 2,6 m = 234 m. La oss så gå ut i fra at mønsteret på genseren er regnet ut til 234 masker.

• Men hva om du strikker du litt løst, og har en strikkefasthet på 24 m, hvordan vil det påvirke genseren din? Regnestykket blir da 234/2,4= 97,5 cm. Genseren blir da 7,5 cm videre enn det du ønsker med det samme maskeantallet. Her er løsningen å gå ned en halv til en hel pinnestørrelse. 
• Har derimot garnet du ønsker å bruke denne strikkefastheten kan du regne 90 cm x 2,4m = 216 masker. Et eventuelt mønster må da regnes om til det nye maskeantallet.
• Hva om du strikker litt stramt, og har en strikkefasthet på 28 masker per 10 cm? Regnestykket blir da 234/2,8= 83,5 cm. Genseren gikk da fra å være en størrelse 38 til 34 som kanskje blir litt i trangeste laget? Her er løsningen å gå opp en halv til en hel pinnestørrelse.

Mønsterstrikk
For å komplisere det litt ytterligere er det ikke uvanlig å at man får ulik strikkefasthet på ensfarget strikk og mønstret strikk. Dette blir spesielt synlig på modeller med store ensfargede felter, som Mariusgensere eller Nancykofter. Her har jeg sett eksempler på at genseren har trukket seg sammen flere cm i toppen på både bol og ermer. Noe kan dampes ut, men ikke nødvendigvis alt. En løsning kan være å gå opp en halv til en hel pinnestørrelse fra de ensfargede feltene til de mønstrede feltene.

Mariusgenseren er en av de jeg har sett flere eksempler på ulik strikkefasthet på mønstret og ensfargede felter. Her er den strikket i en litt "glatt" kvalitet, noe som ga liten forskjell mellom de mønstrede og ensfargede feltene. 

Personlig opplever jeg at jeg kan ha større forskjell på mønstret og ensfarget strikk med kardegarn, kontra mer glatte garn. På kardegarnet (eks. Ask eller Finull) filtrer trådene seg litt i hverandre, mens med et glattere garn (eks. Merinoull, superwash-kvaliteter), sklir trådene mer over hverandre. Men som sagt, dette er kun en personlig erfaring og ingen fasit.

Blomstring i Setesdal med rundfelling er strikket i et kardegarn.
På en modell med rundfelling vil antall omganger ha en stor betydning for resultatet. 

Prøvelapper
Jeg vet det! Å strikke prøvelapper er ikke det morsomste man gjør. Men gode prøvelapper kan medføre at du slipper å sitte igjen med et plagg, du har brukt mye tid og penger på, som du ikke kan bruke. Og da er kanskje den tiden du hadde brukt på å strikke et par prøvelapper en god investering, og kanskje litt mer lystbetont?

Også til fargesammensetninger kan prøvelapper være praktisk. Her er en av prøvelappene jeg laget til Josefine.

Bytte garn
Forskjellen på strikkefasthet vil være tydelig om du strikker et mønster med et tykt garn med få masker per 10 cm, kontra med et tynt garn med mange masker per 10 cm. Rent praktisk betyr det at du istedenfor 10 "blomster" rundt brystet får 14 fordi du må ha flere masker for å få den samme vidden. Det mest praktiske er derfor å bytte til et annet garn med tilsvarende strikkefasthet.

Jeg testet ut mange fargekombinasjoner før jeg landet på den duse blåtonen som bunnfarge.

Selv om mange garn har lik strikkefasthet kan de likevel fylle maskene ulikt. Lengden på garnet kan gi en indikasjon på det. Noen garn er beregnet strikket tett, andre løsere. Som mønstermaker er det ikke tilfeldig hvilket garn vi velger til våre design. – Men, noe av det som er så fantastisk og fint med strikking er at en står fritt til å velge farger, materialer etc. basert på smak, preferanser og behov. Har du lyst til å strikke Josefine jakken i knall grønt bomullsgarn så gjør du det. Men du, pass på strikkefastheten.

HUND FOR SIN GENSER

Til tross for at jeg antydet at det ville bli lite strikk de neste ukene, men derimot mye bunadssøm i forrige innlegg, så ble det jammen meg et innlegg om strikk igjen! Litt pausestrikk mellom økter i systuen har det blitt. Man blir nemlig både sliten i øyne og støl i nakke og skuldre av å sitte bøyd over håndsøm. Og med behov for hyggelige pauser var det endelig tid for å få Alberts Setesdalsgenser på pinnene.

Albert i ny Setesdalsgenser. Nå spørs det om han egentlig ikke heller foretrekker å løpe for å holde varmen?

Albert fryser nemlig fortsatt fort om gradestokken kryper under null. Som valp har han fortsatt ikke fått full vinterpels, og trenger litt hjelp til å holde varmen. Nå skal det sies at den firbente løser kuldeproblemet med å løpe, fra det øyeblikket han kommer ut av døren og til vi er tilbake, med matmor heseblesende rett bak. Jo da, hunden kan gå pent om han vil, men i kjent "stri som en dachs"- stil er det ikke så ofte han vil.  Jeg har mer enn en gang tenkt en takknemlig tanke over at Albert er dachs og ikke Grand Danois.

Stor forandring fra tre til syv måneder! Den første genseren ligger nå som hyllevarmer da den har blitt for liten.

Den første genseren jeg strikket til Albert vokste han raskt ut av. Arvegenseren etter den forrige firbente har han fortsatt ikke vokst seg inn i. Jeg er også litt i tvil om han kommer til å gjøre det i det hele tatt, da Albert ser ut til å bli en liten dvergdachs, mens den forrige var i den andre enden av skalaen. Dessuten var den forrige følgesvennen en tispe, så genseren blir litt for lang under magen til en hannhund. En god anledning til å lage noe nytt med andre ord.

Mariusgenseren etter vår forrige følgesvenn er altfor stor, og heller ikke tilpasset for en hannhund. 

Tidligere har jeg strikket i ikke superwash-behandlet ull, og i en ull og alpakka blanding. Denne gangen ønsket jeg å forsøke en superwash-kvalitet for å kunne vaske genseren på litt høyere temperatur. Dachsen med sine korte bein drar med seg utrolige mengder med skitt fra bakkenivå. Møkkete snø er nemlig veldig møkkete! Om det er sand, eller eksos som er synderen vet jeg ikke, men det sitter godt i strikkegensere.

Ved kram snø er ikke strikkegensere alltid like praktisk! Selv om Albert selv var helt tørr under genseren da vi kom inn.

Valget falt på Petter fra Rauma, en for meg ny kvalitet. - Garnet var helt greit å strikke med, og resultatet ble jevnt og pent. - Personlig er jeg ikke storbruker av superwash-kvaliteter, og ville antageligvis heller valgt en annen kvalitet som f.eks. Mitu om behovet for ekstra vask ikke var viktig.

Resultatet ble jevnt og pent med Petter. Etter prøverunden ser det også ut som om genseren holder fasongen godt. 

Utregning av mønsteret var nesten det som tok mest tid. Å ta mål av en hund hvis kjælenavn er "Lille ADHD" byr nemlig på noen utfordringer. Men gode mål er viktig om genseren skal sitte godt. Dachsen har et høyt og litt utstående bryst som krever ekstra tilpasning. Som sist løste jeg det ekstra plassbehovet for brystet med forkortede pinner. Genseren må heller ikke hemme bevegeligheten til hunden, eller bli for stor eller vid over magen. Gensere til Hannhunder krever gjerne også litt ekstra planlegging så de ikke tisser på genseren sin.

Genseren avsluttes før det kritiske punktet midt under. I tillegg har jeg laget genseren ettersittende, uten å være trang for å unngå "uhell". Strikken bak tres rundt halen for å holde genseren på plass også under lek. 

Selve genseren var lettstrikket, den største utfordringen var faktisk å få prøvet genseren på underveis. Det gjenstår fortsatt å se om Albert er overbevist om at tur i rolig tempo med genser er å foretrekke fremfor løping uten genser. Undertegnede derimot ser derimot frem mot spaserturer i rolig tempo.

MODELL OG MATERIALER
Design: Alberts Setesdalsgenser/ Oppskrift i boken Strikk til alle tider

og på Ravelry 
Materialer: Petter fra Rauma garn
Fra lager: ja
Farge: 100 g Koksgrå og 50 g naturhvit
Strikkefasthet: 22 m x 30omg 3,5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Sponset av Rauma
Tilbehør: 15 cm av 8 mm bred strikk
Størrelse: Dvergdachs, 7 mnd

EN DAG I STUDIO

Da jeg utga mitt første strikkedesign ante jeg lite om hva jeg hadde begitt meg ut på. Som vanlig tenkte jeg antageligvis, Hvor vanskelig kan det egentlig være? Og som før oppdaget jeg at det var både vanskeligere og mer omfattende enn det så ut til. Det er kanskje flere enn meg som har forsøkt å klippe sitt eget hår, og smådesperat ringt frisøren sin dagen derpå. - Min frisør sukket oppgitt, ved et tilfelle av forsøk på selvfrisering, at hun håpet virkelig ikke at jeg fortalte noen hvor jeg klippet meg.

Å være på photoshoot er en av de tingene som alltid er gøy, selv om tempoet tidvis kan være svært høyt.

Å utvikle strikkedesign er noe av det mer givende jeg gjør. Jeg har likevel lyst til å gi et lite innblikk i hva som ligger bak et design. For det er som sagt ikke bare "å riste et nytt design ut av ermet". For det første er det omfanget av faget, (kultur, materialer og teknikker), alt arbeidet som ligger bak utviklingen av et design (prosessen fra idé til ferdig design, materialvalg, dokumentasjon, skalering i flere størrelser, korrektur, test-strikk), og alt etterarbeidet (grafisk, fotografering, markedsføring, regnskap og administrasjon), som følger med en utgivelse. Fra en idé oppstår til den er klar til publisering kan det fort gå et halvt til ett år. Det er med andre ord en stor forskjell på å ha det som en hobby, og det å utgi ferdige strikkemønstre.

Bak utgivelsen av et design ligger også mye administrasjon som ikke alltid faller like lett for en kreativ person. Men det må holdes styr på kostnader til materialer, korrektur, grafisk design, oversettelser, studioleie etc. etc.

Jeg opplever det likevel som berikende arbeid fordi det er interessant. Jo da det er både slitsomt og litt skummelt fordi det er så personlig, men det er samtidig også en arena for evig læring. Design handler jo mye om å være nysgjerrig, tålmodig og være åpen for å prøve og feile.

Det gjensto fortsatt neon modeller som skulle gjøres klare til fotografering. Listeskriving, og planlegging. 

Men noe jeg alltid synes er et høydepunkt i prosessen: er å gå i studio og få tatt proffe bilder av modellene mine. Å få se designene mine på stylede flotte fotomodeller, er uten tvil en givende del i prosessen.

Mens noen stress-strikket, - jeg strikket blant annet kraven 3 ganger før jeg ble fornøyd, tok andre det hele med stor ro. 

Da jeg er så heldig å ha en dyktig fotografbror, Are Knudsen, er vi avhengige av å kunne legge photoshooten til en helg eller ferier. I dette tilfellet var også tilgang på fotostudio en utfordring. Kombinasjonen av mitt ønske om å få tatt bilder i januar, fotografens fullspekkede timeplan og nesten fullbooket studio, ga oss kun 2 timer til rådighet. Her gjaldt det å planlegge godt!

Det siste designet kom først av pinnene kvelden før. Nå strikkes det opp igjen i en ny farge. 

Bak en photoshoot ligger det også mye planlegging. Og tidvis en del hurtig-/stress-strikking! Denne gang var således intet unntak, da jeg hadde 2 modeller som fortsatt lå halvferdige da vi satte dato 1,5 uke frem i tid. Utfordringen med så kort tid, er behovet for å prøve og feile på veldig begrenset tid. Men det gikk, og jeg må si meg fornøyd med resultatet, selv om jeg nå strikker opp den ene modellen i en ny farge med noen små justeringer på det ene ermet. De vil neppe ha noen effekt på utseende, men noe for komforten.

I garderoben ble det sminket og stylet etter beste evne.

Den knappe tiden medførte at jeg også måtte droppe noe av tilbehøret jeg hadde planlagt å sy til photoshooten, men fest-skjørtet jeg tok meg tid til å sy kvelden før kunne ikke brukes. En skikkelig nedtur da stoffet var en medbragt skatt fra fjorårets San Fransisco-tur! Men det ble for blankt! Med litt improvisasjon fant vi et annet alternativ. Jeg lærte dermed også at blanke klær ikke alltid blir like fint på bilder som live!

ra

Til tross for det som ser ut som kaos, hadde jeg takket være gode lister god kontroll på rekkefølgen.

Både designerspiren og en niese stilte sporty opp som modeller, noe som gjorde denne photoshooten til en liten familie-aktivitet. I forkant laget jeg lister over antrekk, fra strømper til sko, modell og design, for å få utnyttet tiden maksimalt. Målet var å få tatt et bilde av begge fotomodellene i alle designene. Men til tross for effektive klesskift, dyktig fotograf og modeller, strakk ikke tiden til alt jeg hadde planlagt. Nå kan jeg sikkert også beskyldes for å være en tidsoptimist. Jeg må likevel si meg  godt fornøyd med at vi fikk tatt bilde av alle designene. Nesten i mål med 13 ulike plagg på 2 timer, synes jeg faktisk er en aldri så liten prestasjon!

Noen tidligere utgitte modeller ble også tatt med denne gangen, da vi ikke rakk dem forrige gang. Jeg har bestemt meg for å strikke Vivendel  opp i flere farger da jeg er svært glad i den korte omslagsmodellen. 

Mens jeg fortsatt venter på de første bildene fra fotografen til sortering, arbeider jeg videre med skalering og dokumentering av de modellene som knapt rakk å komme av pinnene før fotograferingen. Er par av dem skal etter planen også ut på test-strikk i løpet av kort tid. Så følg med, snart kommer både nye modeller og blogginnlegg!