VESLEMØY PÅ BALL

Jeg har fått litt dilla på å strikke votter og pulsvarmere. Som regel kaster jeg meg over store prosjekter, som jeg bruker mye tid på. Et av disse litt større prosjektene ga meg ideen til Veslemøy-votten. Nå skal det også sies at noe av det forløsende skyldtes at jeg var i beit for en julegave. Under en hyggelig strikkeprat med min tante hadde hun delt sin begeistring for garnpakker, dermed var veien fra ide til handling kort. Så jeg satte meg ned og begynte å tegne et vottemønster, før jeg fant frem passende garn. Mønsteret falt i smak til og med hos designerspiren, så jeg hadde store forhåpninger om å treffe blink med julegaven.

 

Veslemøy, strikket i Tumi, 50 % ull og 50 % alpakka.

Designerspiren er mitt viktigste smaks-råd. Hun er rask til å se om jeg beveger meg mot «kjerring», og gir dertil tydelig beskjed. Disse vottene falt imidlertid i god smak, hvorpå hun tilbød seg å teststrikke et par votter. Mens undertegnede valgte litt rolige farger valgte designerspiren en røffere fargepalett, som også harmonerte bedre med inspirasjonskilden! Designerspirens farger, og votter er fortsatt under produksjon så bilder får komme på Instagram senere.

De burgunder vottene var det første paret ut. Først med 2 høyrevotter! 

Når jeg utvikler nye mønstre, bestreber jeg meg på å få noen andre til å lese igjennom manuskriptene mine før de utgis. Om jeg har mulighet får jeg også andre til å strikke igjennom oppskriften, og på det viset få verdifulle tilbakemeldinger. Å tegne et vottemønster regnet jeg egentlig som en relativt overkommelig oppgave. Jeg har tegnet et vottemønster tidligere, hvor jeg fikk hjelp til å strikke igjennom mønsteret, uten at det kom tilbakemeldinger på det.

Mansjetten på de blå vottene er strikket i to farger. Vottene er dekorert med maskesting og glassperler. 

Det jeg ikke hadde tenkt på da jeg selv skulle strikke meg igjennom mønsteret var hvor «vanskelig» det var å huske å strikke speilvendt! (I alle fall om du hadde et øye på TV-en samtidig, og forsøkte å få med deg "Love Actually", et must i julen). Jeg holdt dermed på å ende opp med 2 høyrevotter. Designerspiren som er en langt mer erfaren vottestrikker enn sin mor, flirte godt av opphavet. Dermed innså jeg at diagrammer til både høyre- og venstrevott måtte med i oppskriften. Det kunne jo hende at det var flere enn meg som ikke fulgte like godt med i timen?

Mansjetten er strikket i en farge, her har jeg til gjengjeld gått litt amok i perleboksen. Vottene er i tillegg dekorert med maske- og kjedesting. 

Dekorering
Mønsteret inviterer til dekorering. Det var i alle fall det jeg sa til meg selv mens jeg strikket det første paret med votter. Både maske- og kjedesting ble tatt i bruk, og et skikkelig dykk i perleboksen. Dykket var så omfattende at designerspiren kommenterte: Mamma, har du tenkt å bruke dem på ball? Det neste votteparet tonet jeg ned dekoren på. Med kun noen maskesting, og en langt mer beskjeden bruk av perler syntes jeg de også ble flotte. Kanskje ikke helt klare for ball, men i alle fall klare til bruk.

Veslemøy er allerede tatt i bruk. Riktig nok ikke på ball.

Godt nytt år
Det nye året er godt i gang med både prosjekter, og nye muligheter. 2016 kan man si mye om: Om den politiske situasjonen på verdensbasis, om krig og terror, om flyktningkrisen, om sosial uro, om mangel på medmenneskelighet, og om alle musikerne vi elsket som uventet tok farvel .. Men det var også historier om personlig mot, medmenneskelighet og starten på den emosjonelle revolusjon i 2016.

Den emosjonelle revolusjon, ref- Arendalsuka, Yale University 

For egen del var 2016 et begivenhetsrikt år, som for alvor viste at når snøballen først har begynt å rulle så kan det skje mye uventet. 2016 var også året hvor jeg virkelig for alvor forsto hvor ettertrykkelig jeg har lukket noen dører, og i ferd med å stake ut en helt ny kurs. Det har sjelden kjentes så riktig, selv om alt fortsatt flyter, kombinert med en kropp som fortsatt setter noen begrensninger. Hvem hadde trodd at frihet skulle kunne gi indre ro? En situasjon som egentlig burde være en selvmotsigelse for en selverklært kontrollfrik.

Liten tvil om hva som har vært og er favoritt og energifargen. Mon tro om 2017 har andre planer?

Om et par uker er vi klare med ny photo-shoot av flere nye strikkemodeller. Jeg gleder meg til å kunne utgi dem utover våren. Våren og i og for seg hele 2017 kommer nok også til å bære preg av Bunadssøm, da jeg allerede begynner å få fylt opp ordrebøkene, har planlagte samlinger i forbindelse med påbegynte fagbrev, samtidig som jeg snuser på ytterligere videreutdannelse til høsten. Snøballen ruller videre. Godt nytt år, og takk for følget i 2016. Jeg håper dere også blir med i 2017.

MODELL OG MATERIALER
Design: Veslemøy-votter
Materialer: Tumi fra Rauma garn
Fra lager: ja
Farge: Burgunder, gammelrose og naturhvit /Petrol, lys blågrønn og naturhvit
Strikkefasthet: 24 m x 32omg 3,5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Sponset fra Rauma garn
Tilbehør: glassperler kjøpt hos Panduro
Størrelse: dame

PÅ FRIERFERD

Over 500 forskjellige par med selbuvotter henger utstilt på Sverresborg i Trondheim frem til 22. januar 2017. Om du skulle være både strikkeinteressert og i området ville jeg varmt anbefale å ta turen innom utstillingen. Lenge hadde jeg tenkt å besøke en god venninne i Trondheim, og da det i samme by ble satt opp en utstilling med Selbuvotter - vel da hadde jeg dobbelt så god grunn for å snarest komme meg avgårde.   

Over 500 forskjellige selbuvotter er utstilt på Sverresborg frem til 22. januar 2017.

I flere år arbeidet jeg i en bedrift hvor vi hadde kontor i Trondheim, en by jeg jeg etterhvert ble svært glad i. Byen er litt roligere enn Oslo, sjarmerende, vakker og full av historie. Spesielt begeistret har jeg vært for gamlebyen i Trondheim, Bakklandet hvor jeg har hentet inspirasjon til flere av mine design. Men nå var det altså votter som var formålet for dette besøket.

De gamle bryggehusene er et kjent syn langs Nidelven i Trondheim. 

Seterjenta Marit
I følge historien var det Marit Emstad, ei ung jente fra Selbu, som var opphavet til det vi kaller totrådsbinding, og som har fått æren for å ha strikket de første "rosevottene". Historien forteller videre at Marit og hennes søstre vakte oppsikt på kirkebakken med de vakre vottene sine. Totrådsbindingen spredte seg følgelig som en farsott i bygda, og det samme gjorde mønsterutviklingen. Flere mønstre fikk navn etter personer og gårder. Etterhvert ble imidlertid mange av mønstrene kraftig forenklet.

68 damer og 5,5 kg garn. Selbuvotten fikk sin plass i Guinnes Book of Records som verdens største selbuvott i 2014. 

Vottestrikk som næring
Vottestrikkingen utviklet seg til en viktig næring for det som hadde vært ei fattig bygd. Produksjonen i 1937 utgjorde 90 000 vottepar, noe som tilsvarer at Husflidsentralen på Selbu mottok omtrent 290 vottepar per dag. Husflidsentralen hadde blitt opprettet rundt 1934 for å sørge for kvalitetskontroll av Selbuvottene. Etter å ha opplevd at kvaliteten hadde vært ymse hos enkelte produsenter, noe som kunne true merkevarens gode navn og rykte, så man seg nødt til å sette inn kvalitets-tiltak.

Rekonstruksjon av gamle votter og funn ligger til grunn for utstillingen. 

Åttebladsrosen
De fleste av oss forbinder nok Selbuvotter med den tradisjonelle åttebladsrosen.  Åttebladsrosen symboliserer forøvrig "Det evige liv", og var et populært motiv. Før krigen var også selbuvotter med dyremotiv svært populære. Noen av dem må sies å være ganske eksotiske, se for eksempel votten helt til høyre på midterste rad!

Prisen strikkerne fikk for et par strikkede votter i 1958 var 80 øre per stk. 90 øre dersom de hadde dyremotiv.

Bryllupsfeiring
Votter hadde tradisjonelt en viktig rolle til både hverdag og høytid. Til bryllup gjaldt det å begynne strikkingen i god tid før den store dagen. For bruden skulle strikke strømper til sin kommende mann, svigerfar, brødre, svogere og alle fadderbarn. Svigermor og svigerinner skulle ha nytt kjoletøy, noe den kommende bruden måtte bytte i butikken mot strikkede varer. Alle mannlige gjester skulle ha hvert sitt vottepar. Dette slapp heldigvis bruden å strikke.

Ingen tvil om at selbuvotter kan være så mye mer enn bare sorte og hvite. 

Dette skulle de kvinnelige gjestene sørge for. Vottene ble hengt opp på brudens sengekammer til beskuelse for alle gjestene under bryllupsfeiringen. Det var selvfølgelig viktig å gjøre et godt inntrykk, kanskje hadde man en spesiell ung mann i tankene når man strikket, så det ble lagt ned mye arbeid i mønster og utførelse i strikkingen. Denne skikken bidro sterkt til at strikketradisjonene ble vedlikeholdt og at nye mønstre oppsto. Utenom bryllup fungert også votter som kjærestegaver, hvor det selvfølgelig var viktig å imponere med intrikate mønstre og godt håndverk.

Vottene kunne strikkes i ubleket hvitt og sort før de ble farget røde til fest. Brudeklær som stakk og trøye var også ofte røde. Disse ble derimot ofte farget sorte etter bryllupet.  

Røde stasvotter
På slutten av 1800-tallet var det tradisjon med røde stasvotter til høytid og fest, som bryllup og dåp. Vottene ble i hovedsak farget røde etter at de var strikket i ubleket hvitt og sort garn. Farger kom sterkere inn i Selbuvottestrikkingen utover 1930-tallet, da fortrinnsvis i rødt, hvitt og blått.

Vottene ble fortrinnsvis strikket i nasjonalfargene. 

Mønstre
Det er et utall av mønstre og kombinasjoner som er laget. I forbindelse med utstillingen ble det strikket opp 500 par med votter, rekonstruksjoner eller som man hadde funnet mønstre på. Mønsteret inni vottene, grepsmønstre, er mindre enn på utsiden av votten. Disse er også ofte symmetriske. Tommelen har derimot et eget mønster. På mansjetten, så er det kun mønster dersom det er en herrevott. Damevottene har en vrangbord, gjerne med striper, og kanskje en blondekant?

Variasjonen i det som kalles gripeflaten er stor. Blant mønstene finner man fargerike navn som Litj - H-en og Spyttklysa!

Håndstrikkede votter, vanter, strømper og skjerf omsettes fortsatt av Selbu Husflidsentral AS. Om du på bakgrunn av dette innlegget føler for å teste ut en potensiell svigerdatters strikkeferdigheter, eller om du føler deg inspirert til å strikke deg et nytt par votter vet jeg ikke? Men forhåpentligvis syntes du som meg at det var litt interessant?

Påfyll og inspirasjon langs pilgrimsleden  til Nidaros, ved Lade i Trondheim. 

DU BRUKER VEL FORTSATT LUE

Hva gjør man når ideene overgår kapasiteten? Man må simpelthen be om hjelp! Det skal ikke benektes at undertegnede kan ha tendens til å bli litt vel ivrig og nerdete når det gjelder håndarbeide. Selv om jeg synes det egentlig handler om å ha en genuin interesse for noe, og det å ha en nysgjerrighet på det man holder på med. Og nysgjerrighet driver en som kjent ofte videre.

Det er fortsatt vinter og både lue og votter kommer til å være en del av bekledningen en god stund fremover.

 Jeg har tidligere fortalt om arbeidsmetoden «bilde i bevegelse». En arbeidsmetodikk jeg har hentet fra maleri, og nå overført videre til tekstil. Kort fortalt går den ut på å starte med en idé, eller noe du er nysgjerrig på, som du har lyst til å leke med eller utforske. Dette kan være en form, farge, følelse, detaljer fra en keramikkflis, lys og skygge, kontraster etc. Basert på dette lager du et førsteutkast. Fra førsteutkastet finner du noe nytt som du har lyst til å arbeide videre med. Og slik fortsetter du til du har en del arbeider, som du kan gjøre en evaluering av før du så setter det hele sammen til noe nytt. Det interessante ved en slik arbeidsmåte er at ofte kan det komme noe uventet ut av disse arbeidene, samtidig som den opprinnelige ideen fortsatt er fremtredende.

Jeg liker fargene i denne modellen. Selv om fargene er tradisjonsrike, er de også med på å gi et frisk og moderne preg.

Når jeg nå har benyttet denne arbeidsmetodikken til blant strikking sier det seg selv at det å arbeide frem en serie med arbeider krever både friske armer og tid. For strikking tar tid, og kan være en utfordring når man er i en prosess hvor du gjerne skulle vært ferdig i går! For slik å kunne evaluere og hente ut neste inspirasjon. – Spesielt utfordrende når armene tidvis streiker.

To ulike jakker laget etter samme inspirasjonskilde. Den ene med formål å være sporty og frisk, den andre rolig og klassisk. 

Serien - Bakklandet, har for meg vært morsom å arbeide med på dette viset. Hvor den startet med inspirasjon fra gamle tekstiler og tapeter som jeg ønsket å kombinere med noe nytt og moderne. Ut fra den ideen laget jeg to ganske ulike jakker, over det samme temaet. Det interessante har vært å sette motivet inn i ulike former og farger, og se hvordan dette påvirker uttrykket. Og da kom det jo selvsagt raskt opp flere ideer. Vi snakker tross alt om bilde(r) i bevegelse.

Jeg hadde opprinnelig tegnet striper på luen, men er glad jeg likevel slo den ideen fra meg før jeg leverte mønsteret videre. 

Heldigvis stilte designerspiren sporty opp og hjalp meg ved å strikke lue og votter. En erfaring som også skull vise seg både nyttig og lærerik. For vanligvis vil jeg komponere/designe og justere mens jeg strikker. Grov-designet er alltid på plass, men med « Den første ideen er sjelden den beste» som et av mine mottoer sier det seg selv at jeg er åpen for at mye kan og skal skje underveis. Det er noe med å ha friheten til «Jeg tror jeg legger på et par ekstra striper med oransje i midten». I dette tilfellet måtte alle elementene være ferdig uttenkt i det jeg leverte fra meg mønsteret.

Selv om jeg har strikket mye votter tidligere, tror jeg dette er mitt første votte-mønster?

Resultatet
Jeg hadde opprinnelig planlagt å brodere og pynte både luer og votter. Det er mulig jeg kommer til å gjøre det på et senere tidspunkt, men da jeg fikk dem levert av designerspiren syntes jeg de var både dekorative og fine. Uten perler og broderier ble de også litt mer sporty. Den største læringen ved dette prosjektet var å skulle levere fra meg designet uten mulighet for justering underveis. Jeg har likevel levert ytterligere to design til snille hjelpere, noe som gir meg mulighet til å utforske og arbeide videre med nye skisser. For selv om jeg begynner å se enden på «Bakkland- serien», har den vært en så morsom måte å arbeide på at den garantert kommer til å gjentas.

Designerspiren er allerede i gang med neste prosjekt ut for mor. Selv om jeg kjenner at jeg selv gjerne skulle hatt flere  timer foran symaskinen. Det er ingen tegn på ide-tørke med andre ord.  

Dagene flyr
Jeg skjønner egentlig ikke hvor tiden blir av, men det er kanskje et godt tegn? Spesielt da jeg bruker mye tid på det jeg liker aller best: håndarbeid. Selv om jeg gjerne skulle hatt et par ekstra armer og timer i døgnet. For det er faktisk med et visst vemod jeg må innse at jeg savner mer tid foran symaskinen. Strikke og sy på en gang fungerer svært dårlig. Jeg er likevel spent på mottagelsen av mitt strikkedesign, Telesving, som kommer ut i Familien i morgen, 7. mars. Flere design kommer etterhvert på trykk, datoer for publisering kommer jeg tilbake til. Men neste helg, da er det tid for Oslo strikkefestival. Kanskje ikke så rart at tiden flyr?


Modell og materialer
Design: Sofie votter og lue, tilgjengelig på Ravelry
Materialer: Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull
Fra lager: ja
Farge: rød, natur o oker
Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: -
Størrelse: -