28. april 2013

En forsmak på sommeren?

Vi hadde en liten deilig forsmak på sommeren i går, med opp mot 20 c i solkroken på terrassen. Jeg rigget meg til med strikketøy og is-te på terrassen, hvor vi bestemte at vi måtte jo grille i løpet av helgen når været var så fint! Husbonden står i skrivende stund ute i kjølige 7 c, vind og regn og forsøker etter beste evne å holde maten varm... Eller jage bort pingvinene som han beskriver det. Ikke mye som lenger minner om en forsmak på sommeren med andre ord. Selv har jeg den langt mer takknemlige oppgaven med å sørge for tilbehøret, godt installert innendørs. Det er lite som tyder på at middagen blir inntatt under åpen himmel i dag.
En sommerkjole har sett dagens lys, etter å ha ligget på vent siden i fjor.
Det var nå en gang mer enn utsiktene til mat under åpen himmel som inspirerte til sommerlige aktiviteter. Et blomstret linstoff innkjøpt i London i fjor vår har stått på "to-do"-listen siden det kom hjem. Planen var i utgangspunktet å sy en omslagskjole av stoffet, uten at jeg helt husker hvorfor. For det var på langt fra nok stoff til en slik løsning. Ikke at jeg er ukjent med den problemstillingen. Løsningen ble en favoritt fra i fjor, en modell som jeg sydde ikke bare en, men 3 ganger.
3 kjoler sydd fra samme utgangspunkt, men med små justeringer i modellen.
Alt så dermed ut til å skulle gå relativt knirkefritt. Utfordringen lå heller i hvordan jeg kunne gi kjolen det lille ekstra uten å overskygge det nydelige stoffet. Det er vanskelig å få frem på bildene, men vevingen og glansen i stoffet gjør at det ser litt mer enn bare "vanlig" lin ut. Etter som jeg husker var ikke stoffet spesielt rimelig heller, så jeg antar at kvaliteten er deretter.
Kjolen er helforet med et viskosefor.
Selv om det krøller, - for lin er nå en gang lin.. Dyr eller billig så krøller den, selv om det er stor forskjell på lin. Noe lin faller tyngre og kan dermed krølle mindre som en følge av tyngden i stoffet. Denne linen er heller ikke så stiv som for eksempel den linen jeg benyttet til å sy linskjørtet av i forrige uke, som er av en rimeligere type. - Hele kjolen er skråklippet, det samme er foret for å sikre en bedre fall, noe jeg ser var et godt valg. Det eneste som kan være et aber er at kjolen har en tendens til å dra seg litt mer opp når man sitter, noe man altså bør være litt oppmerksom på.
Kjolen er sydd godt inn i ryggen for å få mest mulig fasong, samt at det gjør at skjørtet bak får litt ekstra "sving". 
Modellen fordrer at det skal være et bånd under bysten. Jeg ønsket å trekke ut en av fargene i stoffet, og kom etter mye prøving og feiling frem til at en tynn rød rolur var det som skulle til. Brunt tok for mye oppmerksomhet fra stoffet, det samme ville en bredere stripe i rødt under bysten gjøre. Rysjer nederst på skjørtet ble også forsøkt, men forkastet etter innspill fra designerspiren som nok synes mor kan "ta litt av" når det gjelder bruk av rysjer.
Den røde roluren ble den eneste pynten på kjolen. 
Ermeløs eller hodeløs?
Innforingen i halsen ble gjort i samme stoff som kjolestoffet, da jeg ikke hadde noe rødt stoff for hånden som hadde kunnet passe i fargen. Klok av skade, turde jeg ikke å bevege meg ut for å lete etter kun 20 cm med rødt stoff, da det har en tendens til å bli svært dyrt. Overraskelsen var vel heller at jeg glemte å sy ermer i kjolen! For planen var opprinnelig å sy en enkel kjole med korte ermer. Dette kom jeg først på når jeg så at jeg hadde uvanlig mye stoff igjen når jeg var ferdig. Vel sånn kan det altså gå enkelte ganger.
Kjolen kan fort bli litt i korteste laget når man sitter, men med en "drage-hund" på fanget ordnet det meste seg.
Kostymet til Maja ordnet designerspiren til Halloween i fjor.... Hvorfor hun har fått det på i dag må fåglarne vite.
Resultatet
Hva skal jeg si. Kjolen endte opp som både ermeløs og sommerlig - og kanskje litt mer fest enn jeg hadde tenkt. Godt man da har en passende bolero fra i fjor som kan gjøre den litt mer anvendelig, og litt mindre fest. Alt i alt synes jeg at stoffet er såpass nydelig at jeg ikke tviler på at kjolen kommer til å bli brukt. - Jeg blir bare litt mer avhengig av en bolero enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt. Og skulle det bli helt feil har jeg, hold dere fast: nok stoff til å sy ermer i den.
Boleroen fra i fjor kommer godt med når man "glemmer" å sy på alle delene.
Strikk på ville veier
At det oppsto forviklinger med tog-strikk må sees på som mindre problemer i forhold til de forviklinger som oppstår når jeg nå i større grad har gjenopptatt strikking foran TV-en. En bolero etter eget mønster burde etter alle solemerker ha vært ferdig for lengst, med tanke på hvor lang tid jeg har brukt på den. Stadige og like ubegripelige feilstrikk ser ut til å ramme prosjektet, som mer og mer ligner på en never ending story. Sist så oppdaget jeg at jeg hadde strikket det ene forstykket 2,5 cm lengre enn det andre. Rillekantene på alle delene har jeg også klart å rote med... Og slik ser det ut til å fortsette...
Her burde jeg oppdaget at den ene delen var lengre enn den andre, istedet for å forsøke å strekke delene til å passe sammen. 
Det er den kommende turen til NY med lovnader om påfyll i lageret som er inspirasjonen til å sy opp og strikke ned en stor lagerbeholdning. Vi følger spent med på værmeldinger og krysser fingrene for både sol, varme og mulighet for bare legger. - Selv om opptil flere (garn og sko)butikker er krysset av som viktige steder å besøke, har vi fortsatt et håp om å kunne sitte i Central Park, spise is og dingle med beina en deilig dag i mai.

Faktaboks 
Design: Burda 7628, Miss petit
Materialer: 1,2 m lin og 1,2 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: lys beige med røde blomster og brune detaljer
Kjøpt hos: Misan i London
Tilbehør: 1 glidelås 55 cm, vliselin
Størrelse: 36

26. april 2013

Snart kommer Spirit....

Det er igjen noe å glede seg til for alle Kim Hargreaves fans. En hyggelig email varslet om at det igjen var på tide å oppdatere en etterhvert anseelig samling med bøker fra Hargreaves. For selv om jeg forsøker å holde igjen på innkjøp av mer garn, (før vi reiser til NY), har jeg ikke pålagt meg de samme begrensningene for innkjøp av nye strikkehefter.
Som vanlig er de fulle av fristelser for en strikker. 
Modellene er for det meste laget i lyse og sommerlige farger, med noen nye elementer i designet. Jeg har allerede plukket meg ut noen favoritter som jeg håper å få på pinnene i løpet av våren. Jeg bør i alle fall ikke mangle garn til prosjektene. Utfordringen ligger da heller i at 90 % av lageret består av ull- eller alpakkablandinger. Kanskje ikke det beste utgangspunktet for sommerklær?
Poise, en av favorittene fra Spirit.
Jeg ser nå en konsekvens av at pendlingen holder på å ta slutt, nemlig mindre fast strikketid. Jeg har kjørt de siste ukene til og fra jobb, og selv om jeg fortsatt bruker godt over timen på reiseveien så har jeg ikke lenger den samme timen til å strikke. Det er tross alt et stykke igjen til jeg er komfortabel med å strikke og kjøre bil på samme tid, selv om jeg skulle sitte fast i bortimot stillestående bilkø. Jeg registrerer dog at enkelte gjør det utroligste ting mens de kjører bil. Sminker seg eller leser avisen for å nevne noe.
Sunny, passer godt til navnet sitt i denne okergule fargen. Strikket i Panama fra Rowan.
Med ny jobb og kortere reisevei rett om hjørnet håper jeg dog på mer strikketid på terrassen i sommer. Den nye lille røde bilen ankom for et par dager siden, og det er liten tvil om at et nytt vennskapsbånd er knyttet. Lånebilen hadde mye mer fancy utstyr, men den lille røde er bare så mye morsommere å kjøre. Så liten og nett at lukeparkering i Oslo gikk som en lek, selv uten ryggekamera. GPS-en skulle jeg dog gjerne ha beholdt når jeg forviller meg rundt i Oslos gater, uten å være utstyrt med all verdens av retningssans.
Shatter, står også på listen over mulige prosjekter for sommeren. 
Gode nyheter kan vel ikke deles for ofte? Nyheten om boken ga i alle fall meg en veldig god start på dagen. Boken Spirit kan kjøpes direkte fra siden til Kim Kargreaves. God inspirasjon. :)

21. april 2013

Vårtegn

Snøen har ligget tung her til inntil for en uke siden. Så mye snø har vi hatt at jeg begynte å forberede meg på 17.mai-tog i skisporet - med bunad! Forrige helg ble vi "belønnet" med regn og atter regn, og i løpet av en uke var snøen et tilbakelagt kapittel også her. - Og plutselig ble det vår. Små grønne tuster tittet frem, lokalavisen presenterte bilder av barn med blomsterknopper i nevene og våren kunne endelig erklæres for åpnet. Med en russ i huset så merker vi at det nærmer seg mai, og så skal det sies at med en videregående skole i nabolaget er dunke-dunke-musikk et sikkert vårtegn uansett hva gradestokken måtte si. .
Linskjørt i vårfarger. 
Nok utenomsnakk, for prosjektet som skal presenteres  er et resultat av en liten shoppingglipp på (hvor ellers) Lillestrøm sysenter. Denne gangen var det ikke påfyll av tråd som bragte meg på villspor, men leting etter litt jeansstoff som skulle supplere noe fra lageret. Det var ingenting å si på utvalget av dongeri eller jeansstoffene, men de traff ikke fargen på det jeg skulle bruke det til. På vei ut nærmest snublet jeg over linstoffene. - Vårfarger og tanken på varme dager var nok til å finne et egnet prosjekt. Husbonden og jeg har tross alt planlagt Italia-ferie i år, og dermed sikret oss noen soldager. Og hva er vel mer komfortabelt enn lin i varmen.
Skjørtet er helt enkelt i fasongen. Klippingen er årsaken til det fine fallet. 
Mer overtalelse trengte jeg ikke, og linstoffene fant seg raskt til rette i handleposen. Jeg vurderte flere modeller, enkelt rett med eller uten rysjer, klokkefasong, A-linjet m.m. Tul slutt endte jeg opp med en lett utskrådd modell, klippet på skrå i stoffet for å få mer fall i skjørtet. Ved å klippe det på skrå i forhold til vevingen vil man som regel få litt mer liv eller fall i stoffet. Det krever litt mer stoff, ca 20-30 cm, men  jeg hadde tatt med de ekstra cm for å kunne klippe rysjer om det skulle være aktuelt.
Skjørtet er foret med et lyst beige for i en viskosekvalitet. 
Linningen ble klippet bred, og på det viset unngikk jeg å lage innsnitt. Ikke at det hadde betydd noe særlig, men det gjorde jobben litt enklere. Skjørtet ble samtidig foret med et enkelt lyst viskosefor. Dette ble ikke skråklippet, noe jeg i ettertid tror hadde vært smart. Et skråklippet stoff oppfører seg litt annerledes, det blir litt mer elastisk på en måte, og trekker seg opp på en annen måte enn et skjørt som er klippet etter trådretningen. Foret måtte dermed lages litt kortere enn hva jeg normalt ville gjort.
Skjørtet fungerer godt sammen med rustfarger. 
Jeg tror jeg hadde veldig store forventninger til skjørtet, fordi jeg syntes stoffet var så flott. Da det var ferdig var jeg langt fra like overbevist om at det kom til å bli vårens/sommerens store hit. Ulike bånd ble testet ut, men syntes ikke at det var noe som overbeviste. Sort ble for hardt, brunt ble litt kjedelig, rust fungerte i fargen, men ble fort litt for dominerende. Bånd ble testet ut i kanten på linningen, nederst på kanten m.m. uten at jeg klarte å finne det som løftet plagget. Rimelig frustrert endte jeg opp med å sette en sløyfe i kanten på linningen. Jeg har ikke "giftet meg med den, men den sitter der inntil jeg har funnet den endelige og ultimate løsningen. 
Ser at sløyfen er et fremmedelement, men får sitte der men jeg savner den berømte prikken over i-en .
Resultatet
Skjørtet ble en liten nedtur i forhold til forventningene. Lin krøller! Er egentlig veldig glad i lin, men "glemmer" fra år til år hvor mye det krøller. Jeg trodde det rett og slett også skulle bli finere, fordi jeg syntes stoffet var så lekkert i butikken. Nå kjøpte jeg også lin i en matchende farge sammen med skjørtestoffet, for å sy en jakke til, så jeg håper kombinasjonen av disse 2 plaggene kan fungere og bli godt brukt utover vår- og sommeren. - Om noen har noen forslag til hva som kan løfte skjørtet ytterligere mottas de med takk.
Det rustfargede stoffet ble kjøpt inn som jakkestoff, til bruk sammen med skjørtestoffet. Garnet er en herlighet i alpakka...
Drivhus og loppefunn
Planting og oppstart i drivhuset er et annet sikkert vårtegn. I fjor hadde vi stor suksess med reddiker, tomater, agurker og salat, i tillegg til en rekke urter. Vi slet derimot med å få til paprika, chili og melon. Om andre mer erfarne drivhusbrukere har noen gode tips om hva som fungerer godt i drivhus, helst noe spiselig, så mottas de også med stor takk. Akkurat nå er vi mest spent på om sitrontreet kommer til å klare seg etter at det sto i stuen i flere uken, hvor bikkja brukte vanningsskålen som vannskål. Det utspant seg en daglig kamp om vannet med andre ord.
De førtste urter og grønnsaker er allerede på god vei etter å ha startet våren i vinduskarmen i stuen.
Med våren kommer hører også loppemarkedene til, hvor du både skal være tidlig ute og ha en klar oppfatning om hva du er ute etter. Husbonden kunne fortelle om elleville tilstander, hvor folk løp inn og sikret seg stoler eller bord de tydeligvis hadde sett seg ut på forhånd. Det hadde vært albuing, knuffing og krangling om hvem som hadde sett noe først. Designerspiren som kom hjem med favnen full av bøker kunne fortelle at hun nesten hadde blitt albuet ned av en eldre dame, som hadde holdt stø kurs mot porselenet. Med andre ord, er loppemarked nesten for risikosport å regne?
Her er det en som har forstått hva som gleder mer enn blomster. 
Loppefunnet denne helgen gjorde husbonden. Egentlig var "bestillingen" et gammelt instrument som jeg kunne henge på veggen. Istedet for veggpynt kommer husbonden hjem med en gammel Singer symaskin med tilhørende bord. En lapp var festet til bordet hvor det sto: Min tipp-oldemor hadde sitt levebrød av denne symaskinen. Den ser faktisk ut til å fungere, og i skuffen under bordet kunne vi finne deler og det man måtte trenge av ekstrautstyr. Den kommer neppe til å erstatte overlocken med det første, men glad for loppefunnet ble jeg så absolutt.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: lin-blandingskvalitet
Fra lager: nei
Forbruk: 0,8 m linstoff, 0,5 m forstoff
Tilbehør: glidelås 25 cm, vliseline
Farge: lys beige med mønster i sort, rust og lilla
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: S/36

19. april 2013

Prinsessekjole i jeansstoff - en selvmotsigelse?

Jeg ga tidlig opp å diskutere med designerspiren hva hun skulle ha på seg når hun var liten. De fineste prinsessekjolene ble hverdagsklær, godt beskyttet av en praktisk parkdress som tålte det meste av ytre prøvelser. Ikke at jeg hadde hjerte til å nekte henne å bli en kjolebruker heller, da jeg selv helst ikke går i annet enn skjørt eller kjoler så langt det er praktisk. For at jeg skulle slippe å skifte til bukser når jeg kom hjem fra jobb, og bikkja skulle ut, kjøpte jeg et par ekstra lange ullstrømper og forede vintersko med høyt skaft.
Prinsessekjole i jeansstoff - en selvmotsigelse?
Så hva er vel mer naturlig da enn å fortsette trenden, og sørge for at småfolket i familien også har tilstrekkelig tilgang på kjoler? Stoffet ble innkjøpt (helt utrolig) faktisk for dette formålet, en jeanskjole med rysjer til en av niesene. Ikke ofte at planer ikke endres, så dette burde neste vært feiret! Mønsteret til kjolen utarbeidet jeg på bakgrunn av en enkel topp i et Burda-blad. Toppen justerte jeg litt på i lengden og bredden, i tillegg til at jeg valgte å lage en splitt foran.
Kjolen fikk et belegg rundt halsen på grunn av splitten på forstykket. 
Skjørtet tegnet jeg på bakgrunn av vidden på toppen, i tillegg til at jeg hadde ca målet på høyden til mottakeren som utgangspunkt. Etter dette skråklippet og buet jeg skjørtet litt oppe og nede. Kjolen er ikke foret da jeg synes det er unødvendig på en jeanskjole. Rundt ermene brukte jeg vanlig bomull-skråbånd for å få pene kanter, og rundt halsen laget jeg et belegg for å få splitten pen. De som har fulgt bloggen min en stund, vil kanskje dra litt kjensel på modellen, som er til forveksling lik en jeanskjole jeg sydde til meg selv i fjor.
Min kjole har blitt hyppig brukt, og håper at modellen kan gjøre suksess igjen. 
Jeg hadde egentlig planer om å sette på 2 rader med rysjer på denne kjolen, som på min. Denne gangen var det ikke mangel på stoff som var hinderet, for jeg kunne nok ha fått det  til om jeg hadde planlagt litt annerledes når jeg klippet kjolen. Det jeg imidlertid oppdaget ganske raskt var at dette jeansstoffet var både tykkere og litt stivere enn det jeg hadde brukt i min kjole. Å lage rysjen ble en liten jobb i seg selv. Selv med rynkefot på maskinen var det nesten umulig å lage rynker i remsen. Det tok 3 hjelpetråder til før jeg klarte å få nok kraft til å lage rynkene, og selv da var det ikke uten komplikasjoner.
Stoffet er såpass stivt at vidden holder seg godt, selv når man ikke snurrer. 
Resultatet
Jeg er klar over at kjolen har én stor mangel: den er ikke rosa! Jeg håper den likevel faller i smak hos den unge mottageren. For å bøte på fargevalget har jeg satt på en prinsesseknapp som jeg håper vil understreke at den er beregnet på prinsesser. Bare tiden vil vise som den blir en hit i barnehagen eller ikke, men det er jo lov å håpe. Det viktigste har jeg skjønt, er at kjolen passerer "hoppe og sprette-testen".  :)
Prinsesseknappen, selve garantien for brukeren. 
Mr Blobby on The Big Fat Quiz of the 90s
Helt til slutt, så vil jeg dele en morsom video (synes nå jeg), med en barne-TV figur fra UK på 90-tallet, Mr Blobby. For alle de som måtte synes at Pompel og Pilt var i drøyeste laget som barne-TV kan kose seg med denne videoen. Jeg lurer på hvordan barn i UK på 90-tallet noensinne kom seg etter dette.:)
Faktaboks: 
Design: eget
Materialer: Bomull
Fra lager: ja
Forbruk: 1,2 m jeansstoff
Farge: mørkeblått med prikker
Kjøpt hos: Stoff og Stil i Oslo
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 45 cm, 1 knapp fra Snella og Petronella, 0,7 m skråbånd (bomull)
Størrelse: 6 år

16. april 2013

Kasjmir og raglanfelling

Dette er det kasjmirgarnet jeg egentlig ønsket å kjøpe i Roma, men endte opp med en annen og lysere rødfarge da signoraen hos Lana della Vecchia var veldig bestemt på dette. Mine Italiensk-kunnskaper ga heller ikke rom for noen diskusjon om fargevalget, og jeg skal absolutt ikke klage for fargen jeg kom hjem med var udiskutabelt nydelig. Men så var det dette med at det egentlig var den vinrøde-fargen jeg nå en gang hadde lagt min elsk på.
Etter at vi kom hjem fra Roma tydde jeg igjen til min gode venn Google i håp om å finne en lokal garnlanger, som kunne hjelpe meg med problemet mitt. Google kunne imidlertid avsløre at det fantes få eller ingen lokale forhandlere av dette garnet. Det var noen i Tyskland og Italia - med nettsider som fortalte mer enn tydelig at engelsk ikke var et gangbart språk om man ønsket å handle der. Men så kom jeg over en forhandler i USA på ebay som hadde både garnet og den riktige fargen! Hvilken lykke. :) Det hørtes kanskje en smule materialistisk ut, men gleden over noen garnnøster for en pasjonert strikker skal ikke undervurderes.
Dette ble skikkelig Italiensk vårstrikk på verandaen, med Italiensk garn, ullpledd, og vin for å holde varmen.
Transaksjonen på ebay gikk helt smertefritt, og selv om postgangen kunne synes i lengste laget så var det så absolutt verdt det. Jeg kan jo da avsløre at det var dette garnet som var årsaken til at jeg noe senere la min elsk på et vinrødt skinnstykke, som så ut til å kunne passe hverandre som hånd i hanske. Noe de også gjorde.
Helt enkel, lik foran og bak. Felling inn til midjen for å få litt bedre passform.
Først hadde jeg planer om å strikke en helt enkel topp med korte ermer og høy hals. Da garnet fikk ligge litt i lageret, rakk planene å endres innen jeg fikk det på pinnene. For innen jeg hadde fått garnet på pinnene var planen endret til å strikke en topp, fortsatt med korte ermer, men med lace-mønster. Selv etter å ha strikket prøvelapp, klarte jeg ikke å overholde strikkefastheten når det kom til stykket. Opprekk var dermed neste skritt.... Hørtes det kjent ut?
Flettene går opp i vrangborden, fremfor inni hveranrde som først planlagt. 
Jeg hadde imidlertid ergret meg litt over at lace-mønsteret konkurrerte litt med meleringen i garnet, hvor ingen av delene kom ordentlig til sin rett. Løsningen ble da å gå et skritt tilbake og til den opprinnelige planen. Etterhvert som bolen skred frem syntes jeg den likevel kunne bli litt kjedelig. Løsningen da ble å strikke en flette mellom raglanfellingene. Toppen ville da fortsatt beholde det enkle og klassiske uttrykket som først planlagt. Ermene ble strikket litt lenger enn først tenkt, da jeg syntes det passet til modellen.
En båthals ble valgt fremfor høy hals, da våren inspirerte til litt sommerlige snitt. 
Når jeg begynte å strikke flettene så var planen at de skulle ende med å gå inn i en flette på toppen av skulderen. Etterhvert som jeg arbeidet med toppen ble det mindre og mindre fristende med høy hals, hvor jeg falt på en slags båt-hals istedet, med tanke på den kommende årstiden.
Skinnskjørtet har fått følge av en ny topp, ren luksus å få arbeide med skinn og kasjmir....
Resultatet
Kasjmir er et luksusgarn, la det ikke være noen tvil om det! Det er lett, klør ikke ved bruk, godt å strikke med og fantastisk mykt og behagelig. Det har også veldig gode varmeregulerende egenskaper i forhold til vanlig saueull. Det eneste jeg kanskje savner med kasjmirgarnet er litt mer hold. Det er litt lite elastisk, og kan sånn sett være litt lite egnet for for de litt mer figurnære plaggene. Nå skal det sies at plaggene på ingen måte blir slaskete, - det er tross alt en grunn for at jeg Googlet meg halve verden rundt for å få tak i mer av denne herligheten.
Husets firbeinte er aldri langt unna når et kamera tas frem...
Vårfornemmelser
Det er helt utrolig hvor mye det har å si på energien at kveldene både er lysere og lengre. Våren bringer dessverre med seg en ulempe: pollenallergien. Legen min har denne gangen oppfordret meg til å klare meg med kun nesespray, noe jeg må innrømme at jeg var mer enn litt skeptisk til. Etter 1 uke på kun nesespray er jeg fortsatt så godt som symptomfri, og mine bekymringer har hittil vist seg å være grunnløse..  I tillegg er jeg mindre trett uten de vanlige allergi-medisinene...
Det er vår og bikkja røyter, hvor vi er storbrukere av "klesrulle" for å kunne skimte
fargen på klærne våre under alt hundehåret.
Til sist så det ut som hun gav opp og rullet seg selv...
Jeg ser nå frem mot en vår hvor jeg har et håp om litt mer fritid og samtidig er mer våken/opplagt enn på mange år. Det er tross alt oppskriften på mer kreativitet. Hvem skulle nå trodd det. :)

Faktaboks
Design: eget
Materialer: Grignasco Cashmere
Fra lager: ja
Forbruk: 175 g// 110 m pr 25 g
Tilbehør: intet
Farge: vinrød
Pinner: 3, 24 m = 10 cm
Kjøpt hos: ebay
Størrelse: S/36

12. april 2013

Har jeg laget mormors forklekjole?

Nesten hakk i plata, det føles nesten sånn når jeg nå har laget den 3 (eller 4) kjolen basert på samme mønster. For hvor mange jerseykjoler trenger man egentlig, eller hvor mange soldager har man i løpet av en sommer? Mange håper jeg! Stoffet kom med meg hjem ved en glipp, som det så ofte gjør. Som vanlig var jeg innom Lillestrøm sysenter, når det glipper, kun for å supplere med litt tråd. En øvelse man skal være mer enn litt tykkhudet for å komme seg helskinnet igjennom. Den blomstrede jerseyen "vokste" på meg etterhvert som jeg sonderte rundt i butikken, også gikk det som det så ofte gjør...
Hakk i plata, hvor mange jerseykjoler trenger man, eller hvor mange soldager i løpet av en sommer. Mange håper jeg. 
Det avgjørende øyeblikket var når et par damer som jeg antar var på kurs på sysenteret, gav seg ende over i begeistring over stoffet jeg sto og holdt i. "Er det ikke litt kjerring da?" Lurte jeg mens jeg tok i mot råd fra 2 kvinner på nærmere 70? om at dette var bare moderne. Temmelig kjapt rasjonaliserte jeg at stoffet kom til å passe godt til både sorte og brune sandaler til sommeren. Med den følge at 1,2 m med blomstret jersey igjen kom på mitt sybord. Jeg kan antageligvis trygt trekke slutningen om at jeg ikke er vanskelig å overtale.
Først ble overdelen klippet i en del for variasjonens skyld. 
Jeg valgte denne gangen å klippe overdelen i en hel del, fremfor i omslag for å få litt variasjon fra de andre kjolene. Men desto mer jeg jobbet med stoffet, desto mindre sikker ble jeg på at dette var helt min greie. Var stoffet virkelig så mønstret? Jeg vet ikke hvorfor, men jeg fikk mer og mer assosiasjoner til min mormors forklekjoler, og skjønte at jeg var på villspor. På toppen av det hele syntes jeg ikke at jeg fikk belegget i halsåpningen til å ligge pent. På et tidspunkt vurderte jeg å "begrave" hele prosjektet, men etter en liten intens intern kamp, besluttet jeg å forsøke å "redde" prosjektet. Denne gangen hadde jeg nok stoff, ikke ofte jeg opplever det, til å kunne klippe et halvt forstykke til.
Sår i stoffet ble løst med å lage blant annet utringning i nakken dypere, og beltet i midjen litt smalere. 
Oppspretting av overlocksøm er noe av det mer krevende jeg gjør. I en litt tynn jersey så skjedde det som måtte skje, det etterlot seg noen sår og huller i stoffet. Dette lot seg heldigvis løse ved at jeg laget en litt bredere kant på for- og bakstykkene. Den neste utfordringen var å forsøke å finne hva som kunne gjøre kjolen litt morsommere. Jeg satt nemlig stadig med en nagende følelse av at jeg ikke var helt i mål. Både bånd og sløyfer ble testet ut, og like raskt forkastet. En del løsninger var utelukket, da det ville ha medført at jeg hadde måttet sette glidelås i kjolen, noe som ikke var et alternativ.
Sløyfen ble forkastet da den forsvant i alt mønsteret. 
Resultatet
Nå har designerspiren forsikret meg om at kjolen ikke gir henne assosiasjoner til hennes oldemor, og at jeg hadde rett når jeg antok at den kom til å fungere til både sorte og brune sko. Kombinert sammen med et impulskjøp fra Mette Møller, en okergul mønstret kardigan, synes jeg den ble riktig så fin. Det jeg er mest fornøyd med er hold og fald i stoffet. Heller ikke denne jerseykjolen er foret. Jeg endte opp med å ta bort all ekstra pynt, også den lille sorte sløyfen, da jeg ikke syntes den løftet plagget. Igjen, som på den blå mønstrede kjolen er det tilbehøret som blir det avgjørende.
Jakken fra Mette Møller har allerede blitt en stor favoritt, og vil forhåpentligvis vise seg som en god investering på sikt...
Mens vi venter
Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves sies det. Nå venter jeg fortsatt på min nye røde bestevenn, og ser med litt misunnelse på alle de som kjører rundt i små røde biler. Men bare litt, for  bilforhandleren har i mellomtiden lånt meg en bil som det er mer enn en fornøyelse å kjøre. Bilforhandleren håpet at jeg kunne kjøre rundt i en brun bil, han hadde forstått at dette med farger var en viktig greie, mens jeg ventet. Og det kunne jeg jo. Bilen er mye finere enn den jeg har kjøpt, og er følgelig litt ambivialent til å måtte gi avkall på soltak + + når min bil kommer. Husbonden minner meg daglig om at jeg ikke må bli for glad i lånebilen.
En hyggelig kos fra en liten tass, som alltid befinner seg i nærheten av matmor  
Nå skal det sies at den er såpass avansert at jeg aner knapt hvordan noen ting fungerer. På vei til et møte i Oslo klarte jeg å gjøre en feil avkjøring. Hundre og ett var ute, hvordan skulle jeg nå finne frem? For å toppe det så jeg at drivstoffmåleren faretruende nærmet seg 0! 911-Husbonden ble oppringt, som heldigvis visste hvordan jeg kunne sjekke hvor mange km jeg hadde igjen før tanken var tom. Så var det vei-anvisningen. Svaret mitt: Oslo, på spørsmålet om hvor jeg var, var neppe til stor hjelp. Etter mye tuting og sikkert frustrasjon fra andre bilister, og besøk i ukjente sidegater i Oslo, fant jeg til slutt frem. Bare 5 min forsinket.
Absolutt ingen dårlig erstatning, mens jeg venter på min lille røde.
Vel hjemme igjen lurte husbonden på hvorfor jeg ikke hadde benyttet GPS-en i bilen? Hadde jeg GPS? Jo da, jeg fant den sammen med knappen til soltaket som jeg hadde oppdaget når designerspiren hadde fortalt meg om det, etter 2 dager. Etter 3 dager fant jeg ut hvordan jeg åpnet lokket til bensintanken. Øh, diseltanken... Men ellers går det kjempefint.


Faktaboks
Design: tegnet eget mønster, inspirert av Metter Møller
Materialer: jersey i viskose
Fra lager: nei
Forbruk: 1,2 m jersey
Tilbehør: intet
Farge: mønstret i sort, beige og gråblått
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: S/36


10. april 2013

Den er liten og rød, og snart min....

Bilkjøp er en av de tingene jeg som regel bruker mindre enn 15 minutter på å bestemme meg på. Min første bil brukte jeg antageligvis mindre en 15 sekunder på å bestemme meg for at akkurat den bilen og jeg kom være bestevenner i lang tid. - Noe som viste seg å holde stikk. Sikkert ingen overraskelse at den var oransje. Kjøpet av vår neste bil har jeg omtalt tidligere på bloggen, også den uten en spesielt lang beslutningsprosess. Selvfølgelig var den oransje... Nå vil omstendighetene at det kommende jobbskifte kommer med en bonus i form av kortere reisevei. Det tilsvarer nesten 40 timer i måneden i redusert reisetid. (Man kan jo lure på hva en del av den tiden kommer til å bli bruk til).
Står klar i butikken og venter på sin nye bestevenn....
Det vil si, den nye reiseveien fordrer at undertegnede igjen må disponere egen bil. Min tid som trofast togpendler er dermed over for denne gang. Vi måtte følgelig ut å lete etter en passelig bruktbil til undertegnede, hvor husbonden nok hadde håpet at vi/jeg skulle velge en (praktisk) stasjonsvogn. Jeg måtte etterhvert nedslått konstatere at bilene som lå ute til salgs nesten uten unntak enten var sorte eller grå. - Selv med de beste intensjoner klarte jeg ikke å opparbeide entusiasme for noe av det jeg så. Det vil si før vi  hos en bilforhandler kom over en rød liten sak. Den var riktig nok ny, men det var ingen tvil; den var helt perfekt for bykjøring og trange parkeringshus. Den var nok (betydelig) mindre enn hva Husbonden hadde håpet på, men det var ingen vei tilbake etter dette møtet. Jeg hadde nemlig endelig funnet min nye bestevenn på 4-hjul! Joda det ordner seg for kjekke jenter, det har jeg i alle fall hørt opptil flere ganger.

3 uker igjen til den får et nytt hjem. - Også er den rød... :)

Hvor: Kia Lørenskog
Hva: Kia Picanto

6. april 2013

Kanskje litt mye mønster?

Dette er den 2. eller faktisk den 3. kjolen jeg syr over mer eller mindre samme lest. Det begynte med ullkjolen, hvor jeg hadde omgjort mitt faste kjolemønster til å bli en omslagsmodell, hvor jeg satte et "belte" under bysten for å forenkle sammensyingen av over- og underdelen. Det viste seg å være en god metode, som jeg kopierte og videreutviklet noe til den tomatrøde-kjolen. Denne kjolen er sydd etter det samme mønsteret som ble utviklet til den røde kjolen.
Vårinspirasjon, en deilig jerseykjole med glade farger. 
Det blomstrede stoffet ble innkjøpt i forbindelse med at jeg skulle ha mer tråd til den tomatrøde jerseykjolen. Som vanlig er det nesten klin umulig å komme ut fra Lillestrøm sysenter med kun trådsneller, da hele butikken er en eneste stor fristelse for stoff- og garnsamlere. I utgangspunktet skal det innrømmes at jeg var litt tvilende til mønsteret, da jeg syntes det var litt i overkant "mye", og holdt en knapp på en sjøgrønn jersey istedet. Designerspiren var derimot klar i sin tale, det måtte bli den blå mønstrede. Så da ble det slik, rød tråd og et blått mønstret jerseystoff + noe i posen til designerspiren. ...
Kjolen syes i 2 deler. Skjørtet og overdelen lages hver for seg før de settes sammen. 
Kjolen er som tidligere nevnt laget etter samme mønster som den røde kjolen, med omslag i toppen og høyt liv. Den er takknemlig enkel å sy, i den forstand at den krever svært lite tilpasninger på grunn av elastisiteten i stoffet. Få deler, med få innsnitt gjør at hele sømjobben er unnagjort på bare noen timer. Skjørtet klippes i 4 like deler, som jeg satt sammen med et "belte" på toppen. Overdelen syr jeg ferdig med armene i, før jeg setter den sammen med underdelen. Til slutt kaster jeg over kanten på ermene og nede på skjørtet med rullefald med overlocken.
Detaljer fra skjørtet.
Jeg var i utgangspunktet litt i tvil når jeg kjøpte stoffet om jeg ville oppleve at mønsteret kunne bli for overveldende. Mindre i tvil ble jeg ikke når hun som ekspederte kommenterte at selv om hun syntes stoffet var pent, så kunne hun aldri tenke seg å bruke et så mønstret stoff selv, da hun syntes det ble altfor mye. Og for mye var det jeg var redd for når jeg begynte å arbeide med stoffet. Jeg oppdaget nemlig ganske raskt at det var vanskelig å trekke ut en farge fra stoffet, bortsett fra mørkeblått, med et godt resultat. Men mørkeblått forsvant i alt mønsteret og ga ikke noen ekstra "piff" til plagget.
Kjolen er enkel i snittet, men mønsteret i stoffet gjør at den ikke blir kjedelig. 
Jeg forstøkte også å lage en sløyfe i kjolestoffet som også ble helt borte i alt det andre mønsteret. Det endte med at jeg "bestemt meg" for at mønsteret var mer enn morsomt nok i seg selv. Så får det heller bli opp til tilbehøret, som sko og smykker, å være det avgjørende for hvilke farger som forsterkes i kjolen. Det positive ved stoffet var at dette hadde en langt bedre kvalitet enn den røde jerseyen, som krøllet og trengte litt ekstra hjelp for å få et pent fald. Her var det både bra hold og fald i stoffet, som gjorde det unødvendig å fore kjolen, noe som var med på å gjøre selve sømjobben mye enklere. En underkjole holder mer enn nok til å få den til å sitte pent, som når jeg bruker strømper under den.
Antageligvis en favoritt utover sommeren. Med mye mønster eller ikke. 
Resultatet
Mye mønster eller ikke, så likte jeg faktisk kjolen når den ble ferdig. Kanskje mest fordi passformen ble god, en god kombinasjon av snitt/modell og stoffets kvalitet. Jeg har tro på at den kan bli en liten favoritt utover sommeren med sandaler, (støvletter) og en jeansjakke. (Etter å ha vært forkjølet det meste av påsken blir det ingen bilder av bare legger på en stund til).
Drømmen om en varm sommer, bare og sommerbrune legger lever videre. :) (Fra Sirmione, Garda sjøen)
Livet går videre
Det oppleves litt ambivalent å skulle fortsette der vi slapp med jobb og hverdagsliv, glede seg over og til ting, samtidig som vi er i sorg. Nå har jeg heldigvis flere lyspunkter å se frem til utover vår- og sommeren; som at våren har kommet og sesongen for drivhuset er i gang, et jobbskifte som innebærer kortere reisevei, den kommende jente-turen til NY, planlagt Italia-ferie til sommeren for å nevne noe... Livet går nå sin skjeve gang videre.

Faktaboks
Design: tegnet eget mønster, inspirert av Metter Møller
Materialer: jersey i viskose
Fra lager: nei
Forbruk: 1,2 m jersey
Tilbehør: intet
Farge: blått mønstret
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: S/36

3. april 2013

Fra et sitrontre

Selv korte besøk på IKEA har en lei tendens til å bli mer omfattende enn hva handlelisten skulle tilsi. Det vil si at når husbonden drar alene har han av en eller annen merkelig grunn sjelden med seg mengder av lys og servietter hjem, som ser ut til å være standard tilbehør når noen andre har handlet. Kombinasjonen av undertegnede og designerspiren på IKEA er erfaringsmessig ikke gode nyheter for lommeboken, hvor vi på vårt siste besøk kloke av skade skippet besøk i både kafeen og hele 2.etasjen.
Ikke dårlig utkomme av en IKEA-handel.
Her skulle det handles effektivt. 8 glass og 6 tallerkener sto det på handlelisten. Ok, og noen gule påskeservietter og lys... Det skal sies at vi var ganske flinke, uten det vanlige kafebesøket hvor vi ikke hadde tid til å komme på ting som hadde vært smart å kjøpe. Vi rushet dermed effektivt gjennom kjøkkenavdelingen, gikk på en liten smell ved avdelingen for blomstervaser og tulipaner, før vi kom over et aldri så lite sitron-tre. Perfekt til drivhuset forsikret designerspiren, også kan vi bære det inn om vinteren.... Lang historie kort, selvsagt kom vi hjem med et sitron-tre.
Forsiktig plassert i bilen, klart til innhøsting. 
Husbonden som er hakket mer hageinteressert enn undertegnede så at de trengtes å høstes sitroner umiddelbart om grenene ikke skulle brekke. Dermed ble det igjen min gode venn Google som ble redningen. Sitronlemonade, sitronpai, sitronkylling, alt som nå må testes ut. Først ut var sitronpai med marengslokk, en oppskrift jeg mer enn gjerne deler med dere. (Selv om dere ikke har et eget sitron-tre i stuen).
Google er blitt den nye veien til kokeboken...
Bunn

3,5 dl hvetemel
Smuldre smør, sukker  og hvetemel sammen i en bolle. Tilsett eggeplommen.  Pakk deigen inn i plast og la den stå kjølig i kjøleskap i ca 30 min til en time.  Ta den ut og press den ut i en form, med litt kanter oppover. Stek den i ca 15 min på 200c. Pensle den med eggehvite når du tar den ut av ovnen.
125 g smør
0,5 dl sukker
1 stk eggeplomme


Fyll
Varm opp vann, maisennamel og sukker til det tykner. Tilsett smør i terninger, deretter eggeplommene, sitronskall, saft. La det stå på svak varme til det blir tykt. NB, det er viktig å røre hele tiden. Avkjøl fyllet.
4 stk eggeplommer
4 ss maizennamel
1,5 dl vann
2 stk sitroner, revet skall
2 dl sukker
Saft av 1 sitron
2 ss smør


Marengstopp/lokk:
Stivpisk eggehvitene og sukker. Pisk i noen minutter til etter at det blir stivt og tilsett sitronsaften.

Legg sitronkremen i paibunnen og bre marengsmassen over. Stek videre ved 175 grader i 10-15 minutter eller til marengsen er gylden.
Kaken bør serveres avkjølt eller kald..

Oppskriften er en kombinasjon av 3 oppskrifter jeg fant på nettet, hvor jeg oppgir 2 av dem som kilderefeanse:

4 stk eggehviter
110 g sukker
Sitronsaft