26. april 2016

KOFTEFEBER PÅ SØRLANDET

Det har skjedd en liten revolusjon når det gjelder antall strikketreff som arrangeres i løpet av året bare her i Norge. I motsetning til for noen år siden kan man reise på strikketreff flere ganger i måneden om man virkelig vil. Nå er det ikke mange strikketreff jeg prioriterer å delta på, til det er tiden for knapp og innholdet i lommeboken for tynt. Men koftetreffet, eller koftefesten, det prioriterer jeg. Man kan på mange måter si at det første steget mot å utgi egne design startet på koftefesten i Trondheim i fjor. I år samlet kofteinteressen drøyt 160 over gjennomsnittet kofteglade damer. Jeg er med andre ord langt fra den eneste som er bitt av denne lidenskapen og interessen.
Drøyt 160 koftekledde damer foran Sjølingstad Uldvarefabrikk. 
Koftefesten er et vandrearrangement hvor stafett/strikkepinnen blir overlevert til neste års arrangør som avgjør hvor neste treff skal holdes. Lindesnes var i år valgt som destinasjon, da det ikke lenger er hotell i Mandal. Selv om en del nok gjerne hadde besøkt en av våre sjarmerende sørlandsbyer, kunne ingen klage på omgivelsene på Norges sydligste punkt. Sjøutsikt fra hotellrommet, turmuligheter langs svaberg og besøk på Lindesnes Fyr veide langt på vei opp for mangelen på småbysjarm. For å ikke snakke om hva hyggelige deltagere kan gjøre med trivsel.
Dyp konsentrasjon over strikketøyet i hyggelig selskap.
Det er noe med å treffe andre likesinnede. Utgangspunkt som alder og yrke spiller liten rolle i disse møtene som preges av en genuin interesse for håndarbeide. I tre dager strikkes det, diskuteres kofter, farger, garn og strikketeknikker. Og litt annet, for de fleste knytter nye bekjentskaper og vennskapsbånd på slike treff. Som tidligere nevnt så var det på forrige koftetreff jeg traff andre som ga meg nok tro på egne design til å utgi dem.
Tone Loeng og Vanja Blix Langsrud, initiativtagere til den første koftefesten og to vennskapsbånd som ble knyttet i Trondheim. Vanja har igjen tatt over stafett/strikkepinnen for neste års arrangement. 
Denne gangen fikk jeg også endelig anledningen til møte to bloggere jeg har fulgt gjennom flere år, Lone og Gitte. Selv om man føler at man nesten kjenner hverandre etter å ha lest hverandres blogger og kommentarer, så er det spesielt og hyggelig å endelig møtes ansikt til ansikt. Som Lone sa, Selv om vi presenterer et redigert bilde av oss selv i bloggen, så er det ikke til å unngå at vi også deler mye  av hvem vi er.
Karmin hadde tilbud til koftefest-deltagere som tok turen innom. 
Selv var jeg en del av et tre-spann som dro ned allerede på torsdag. Vanja som var sjåfør ønsket å reise innom Kristiansand og Karmin. For de uinvidde er Karmin antageligvis Kristiansands største garnbutikk, og livsfarlig for alle med dårlig impulskontroll i møte med farger og fibre. Ellen, en del av trekløveret og jeg sto raskt med hver våre nøster i okergult, og kjempet innbitt mot fornuften. Det ble selvfølgelig styggdyrt. En pose fylt med alpakka fra Isager kan fort bli det. Men lykkefølelsen mens jeg planla prosjektet, fant nøkkelen til fargefordeling mens mønsteret tok form, og den barnlige gleden da jeg tok i mot posen over disken - vel den var verdt hver krone. Det er i alle fall det jeg har forklart Husbonden.
Flotte omgivelser rundt Lindesnes Fyr. 
Fredag rakk vi en tur ut til Lindesnes Fyr, mens resten av dagen gikk med til strikking og mingling før Vanja Blix Langsrud og Tone Loeng presenterte boken Koftefest, som er et direkte resultat av forrige koftetreff. Boken inneholder blant annet nye utgivelser av etterlysninger etter modeller fra deltagerne i Facebook-gruppen Koftegruppa.
Lykke kan ikke kjøpes for penger, men jakten på (g)ull er ikke så langt unna. 
Besøket på Sjølingstad Uldvarefabrikk på lørdagen var utvilsomt et av treffets høydepunkter. Fabrikken er en del av Vest-Agdermuseet, som fortsatt har garn og teppeproduksjon. Fabrikken både karder, spinner og farger eget garn. I museumsbutikken hersket det bortimot paniske tilstander da drøyt 160 damer saumfarte hyller etter sitt neste prosjekt. I jakten på (g)ull ble kurver fylt opp, andre måtte gå to ganger da en favn med garn skulle vise seg likevel å ikke være nok. Ca 100 kg garn ble revet ut av hyllene på bare noen timer, noe som tilsvarer ca 600 g per person. Undertegnede kan ha vært med på å dra opp gjennomsnittet noe...
Midt i mellom spinnemaskiner holdt strikkeekspert Annemor Sundbø foredrag for interesserte koftefest-deltagere. 
Mellom spinnemaskiner fikk deltagerne høre foredrag med Annemor Sundbø om strikking i billedkunsten. Norske malere har festet til lerretet de første utgavene av det som siden ble Fana- og Setesdalsgensere. Mellom spinnemaskinene ble det også arrangert Catwalk, hvor deltagere fra koftetreffet stilte opp som modeller. Det ble vist kofter i nye versjoner basert på trender fra 1920-2010, designet av Tone Loeng. Lørdagen ble som vanlig avsluttet med en festmiddag, kåring i en designkonkurranse og overlevering av stafett/strikkepinnen.
Catwalk-modellene iført modeller basert på mote fra 1920-210. Undertegnede som nr 2 i rekken iført 1930-modellen. 
For de som holdt ut til "the bitter end", dro de videre til Lindesnes Fyr på søndagen for å fortsette strikkingen, Mens andre tok fatt på den lange veien hjem, og var selv som passasjer så heldig at jeg kunne fortsette strikkingen i hyggelig selskap enda noen timer. Jeg har for lengst kommet til den konklusjon at folk som strikker må være ualminnelig hyggelige!

Hvor strikkepinnen går neste år? Drammen er valgt som åsted for våren 2017- vakreste eventyr. Vel i alle fall om du er over gjennomsnittet interessert i kofter. Vi er lovet både spennende foredragsholdere og kofte-tog! Selv har jeg allerede påbegynt planleggingen av neste års kofte-garderobe. Over gjennomsnittet interessert med andre ord.

For flere oppdateringer kan du like og følge Helles Syskrin på Facebook.  

16. april 2016

EN LEK MED BÅND OG TRADISJONER

Det er endelig tid for et innlegg om søm igjen. Jeg har sett konturene av at dette holder på å utvikle seg til en strikkeblogg, noe som ikke har vært tilsiktet. Når jeg nå har satt meg ned foran symaskinen igjen er det med en viss fare for å bli arrestert av både bunadspoliti og andre kulturhistorikere. Jeg har tatt meg friheten til å leke med både tradisjons-søm og klesskikker. Inspirasjonen har i og for seg vært til stede lenge, noe som blant annet kan sees i en del av strikkemodellene mine. Inspirasjon til blusen kom da også mens jeg holdt på å forberede tilbehør for fotografering til noen av mine strikkedesign.
En bunadsskjorte med bringeklut har vært helgens prosjekt. 
På Heimen i Oslo har de et fantastisk utvalg av bånd, og en del lekre bunadsstoffer. Med andre ord et lite eldorado om man er glad i bunader og tradisjons-håndverk. Mens jeg lekte og boltret meg blant båndene i hyllene fikk jeg øye på noen flotte bunadsskjorter. De var i nydelige farger, gjerne i silke, og litt annerledes i snittet enn den vanlige hvite bunadsskjorten med nuppereller.
Bringekluten er et løst forstykke som festes på hver side under kraven. bringestykket er litt kortere enn resten av skjorten.
De siste brikkene falt på plass da jeg så Tine Solheims flotte bunadsskjorter som hun syr til beltestakker. (Til mine danske og svenske lesere - en beltestakk er en norsk bunad fra Telemark-fylke). Og dermed var ideen klar. For jeg hadde lagt merke til at en del av skjortene var sydd i silke, og forsto at jeg endelig hadde funnet prosjektet til en meter med oransje thai-silke, jeg har hatt liggende i årevis på vent i hyllene.
Bringestykke er sydd fast på den ene siden, og festet med hempe i den andre. 
Tilbake på Heimen fikk jeg beskjed om at mønster til disse skjortene ikke ble solgt løst. Et raskt blikk på meg avslørte dog at "One Size" fordelt på 158 cm fort kunne bli litt stort. Jeg unnlot å nevne at jeg neppe hadde råd til å kjøpe skjorten ferdig, men spurte da om jeg kunne få se hvordan den var sydd - så jeg kunne lage den selv i min størrelse. Noe jeg også fikk. Dermed startet et nitidig studie av snitt og sømmer, før jeg fant ut at jeg antageligvis ville gjøre noen moderniseringen. Jeg hadde tross alt ikke tenkt å bruke min bluse til en beltestakk.
Ermene er nesten kvadratiske når de klippes. Det legges legg/rynker på toppen, og syes en kile under ermet.
Bunadsbluser er i prinsippet ofte satt sammen av rektangulære deler. Selve skjorten er en stor del, hvor det er klippet hull til hodet i midten. Ermene er klippet rett, og satt på med en kile under ermet. Det spesielle med denne bunadsblusen, som hadde fått meg interessert i utgangspunktet, er rynkene i halsen som går forbi kraven. Etter søm-studien på Heimen oppdaget jeg at det var et løst forstykke, en bringe-klut, som ble festet med en hempe på den ene siden. Bringekluten var litt kortere enn resten av blusen, noe som passet meg utmerket da en meter med silke var i knappeste laget.
Selve skjorten er klippet som et helt stykke, hvor den er klippet opp i front og laget åpning til hals. 
Rynkene i halsen er laget med en strikk. Jeg forsøkte å legge inn et bånd, da jeg syntes det var rart at man brukte strikk i et tradisjonsplagg. Men valgte likevel strikk til slutt, da jeg så at strikken ga en bedre stødighet til rynkene enn det jeg fikk til med båndet.
Mansjettene var den morsomste delen hvor jeg enklest  kunne sette mitt personlige preg på plagget. 
Mansjettene var definitivt den morsomste delen å sy, og der jeg hentet inspirasjon fra Tine Solheim. Istedenfor mansjettknapper laget jeg trukne knapper og hemper til lukning. Farger og bånd ble lagt så de matchet et belte jeg hadde laget tidligere til fotoshooten. På kanten av mansjetten la jeg en rolour som jeg syntes fungerte fint som avslutning.
Beltet i livet holder bringekluten på plass. Bunadsskjorten krever med andre ord et høyt liv.  
Resultatet
Bunadskjorten med bringeklut har vært utelukkende morsom å sy. Dessuten var det gøy å arbeide med et prosjekt hvor noe lå som faste rammer rundt, samtidig som det var rom for å sette sitt personlige preg på plagget. Hva jeg skal med en slik skjorte uten en beltestakk? Vel det får tiden vise. Selv synes jeg den godt tåler å brukes til flere anledninger.
Skjorten fungerer også til annet bruk, selv om jeg nå funderer på om jeg likegodt skal lete i lageret etter et egnet stakkestoff? 
Fargeglede og IT-problemer
Litt variabel aktivitet på bloggen skyldes ikke at den er hverken glemt eller forlatt, men at tiden til tider ikke strekker til alt man har lyst til å gjøre. Helger har vært fylt med aktiviteter, samtidig som jeg har vært redd pc-en min med alt av bilder og filer skulle ta kvelden flere ganger i løpet av de siste ukene. Dette er antageligvis et av de siste blogginnleggene jeg skriver på denne pc-en, hvor god tid og tålmodighet har blitt den viktigste arbeidsmetoden. For en som er født utålmodig kan det oppleves som en aldri så liten prøvelse...
Togstrikk er både en nødvendighet og hygge når man er på farten. 
Tid og tålmodighet må man også ha om man skal farge garn med planter og urter. - Men tilsvarende veldig mye morsommere og givende enn Pc-problemer! På et foredrag i Skedsmo Husflidslag ble vi tatt igjennom hele fargesirkelen i plantefarging. Både, lus, røtter og sopp er blant det som brukes til farging av garn. Foredragsholderen hadde med ulike typer garn fra samme fargebad, hvor ren ull var blitt sterk oransje mens silken kun var blitt lys aprikos.
Fargesirkel laget på bakgrunn av farging med sopp. Belager meg på sopp-plukking til høsten
Rødfarger kan man få av Krepp, Kochinelle (lus) eller Kanelrødsopp for å nevne noe. Farging med Koschinelle tok mye over farging av rødt etter at man ikke lenger fikk tak i purpur. Blått er ganske interessant for her handler det ikke om hvor lenge garnet ligger i fargebadet, men hvor mange ganger det blir utsatt for luft. Flere blåfarger oksiderer, som Indigo, og gir en sterkere farge for hver gang det har vært dyppet i fargebadet og så blir tatt opp og utsatt for luft. Gult er en av de fargene som er enklest å finne fargestoffer til. Bjørk, Pors, Hestehov, Kanelsørsopp, Rabarbra... osv.
Farging med ulike typer planter og røtter. Fargen kan også få ulik intensitet basert på hvordan garnet er forhåndsbehandlet.
Så interessant opplevde jeg foredraget at jeg likegodt har meldt meg på kurs i plantfarging i sommer. Samtidig har jeg varslet husbonden om at Fårikålkjelen vår kan gå en svært uviss skjebne i møte. Den kan nemlig snart være full av garn isteden for mat! Men neste helg, da er det igjen strikking som gjelder. - Helgen skal tilbringes i Mandal på kofte-fest. Og kanskje treffer jeg deg der med strikketøy?

Modell og materialer
Design: Bunadsskjorte med bringeklut.
Materialer: 1 m Thai-silke
Fra lager: ja
Farge:brent oransje
Kjøpt hos: Stoff og knapper er kjøpt hos Lillestrøm Sysenter, Bånd er kjøpt hos Heimen i Oslo
Tilbehør: 6 knapper, 2 x 15 cm strikk
Størrelse: 36