31. desember 2011

Mens vi venter på rakettene

Egentlig har jeg aldri vært spesielt begeistret for raketter og nyttårsaften. Til det har jeg sett litt for mye uvettig omgang med alkohol og raketter som fort kunne ha endt i tragedie. Begeistringen for fyrverkeri har heller ikke økt med årene, da jeg er eier av en liten skuddredd hund. Hun har tilbragt mer enn en nyttårsaften skjelvende gjemt bak badekaret. Heldigvis ser det ut til at hun blir litt tryggere for hvert år, i tillegg til at vi har funnet ut at bilkjøring er det beste botemiddel mot fyrverkeriredsel. Så da kan dere jo gjette hva vi har gjort i dag. :)
Egentlig et skikkelig partyskjørt?

Endelig har jeg også fått tilbragt litt tid i syrommet, omgitt av (altfor mye) inspirasjon og halvferdige arbeider. Denne gangen var det ferdigstillelse av et skjørt som har stått på ønskelisten fra et Burdablad fra 2010 som har vært inspirasjonen. I sømbeskrivelsen sto det angitt med middels vanskelighetsgrad. Om dette var et middels vanskelig prosjekt, kommer jeg ikke til å forsøke meg på et avansert! Har følt meg som en skikkelig nybegynner og kløne! I og for seg hadde ikke selve ideen vært så utfordrende om skjørtet ikke skulle syes i chiffon. Jeg hadde innkjøpt en silkechiffon på Oslo sømsenter, som går i nyanser fra gult til brun-rødt. Som for og underlag hadde jeg valgt et gult forstoff, som jeg syntes fikk frem friskheten i chiffonen. Problemet var bare det å sy og arbeide med chiffonen..

Vanskelig å både klippe og sy.

Jeg har veldig sansen for å kombinere ulike kvaliteter; som skinn og kraftig ull, eller tynne chiffonkvaliteter med f.eks. ull eller Tweed, da jeg liker uttrykket det gir. Både røft og feminint på en gang. Nå har jeg alltid hatt enorm respekt for chiffon, da det har stått for meg som et meget krevende stoff å arbeide med. - Noe det er! Det er lite stødig og drar seg, noe som gjør det vanskelig å klippe rett. I tillegg er det veldig lett å dra tråder ut av og etterlater store hull ved feilsying osv. Som jeg skrev i forrige innlegg så hadde jeg atpåtil en lite hyggelig opplevelse med overlock-maskinen min, noe som medførte at jeg måtte ut og handle inn mer av herligheten. Hadde dette vært et rimeligere stoff hadde jeg antageligvis skrinlagt hele skjørtet, da frustrasjonsnivået har vært en god del høyere enn normalt.



Skjørtet er klippet i 2 deler, med innlegg foran og bak. I siden er det satt en usynlig gildelås, her hadde jeg liggende en glidelås med "spesialfarge" fra NY. Skjørtet er foret, hvor dette danner farge-bakgrunnen for skjørtet, men er ca 3 cm kortere enn chiffonen. Nederst på skjørtet i silkechiffon har jeg sydd på sirkler på 18 cm (48 stk) og 9 cm (32 stk), som jeg først brettet 2 ganger før jeg brettet en tredjedel frem og den andre tredjedelen bak. Slik sydde jeg dem på for å få til en rysjeeffekt nederst på skjørtet.
Planen er å kombinere med ullgarn fra fibre Company
bestilt på nettet fra happyknits.

Egentlig hadde jeg planer om å sy dette skjørtet av et av stoffene jeg hadde med fra NY, men er nå mer engstelig enn noen gang for å sette saksen i silkechiffonen jeg hadde med fra NY, når jeg nå ser hvor vanskelig det er å arbeide med. Nå ja, det får bli en utfordring til 2012, for nå er det vel på tide å ønske alle et riktig godt nytt år. Jeg gleder meg til å følge med på hva som skjer i Bloggland hos dere i 2012!


Faktaboks 
Design: Inspirert av Burda 7/ 2010
Materialer: Silkechiffon og forstoff
Fra lager: Nei
Forbruk: 2,5 m silkechiffon, 0,6 m forstoff
Farge: Silkechiffon går i sjatteringer fra gult, oransje og brun-rødt. Gult antistatisk forstoff.
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Tilbehør: Brun-oransje usynlig glidelås og hempe til å lukke skjørtet med
Størrelse: 36

28. desember 2011

Skal jeg ta det som et tegn?

Den første delen av juleferien er allerede både overlevd og overstått. Damaskduken er som vanlig nedsølt etter alle kunstens regler, etter å ha vært med på å pynte til både julemiddag og andre hyggelige måltider som hører høytiden til. Planen om å tilbringe hele romjulen i syrommet er foreløpig avløst av andre behov og ønsker. For første gang på 23 år har jeg takket nei til et fast juleselskap hos Svigers på 1.juledag rett og slett fordi jeg var sliten! Dermed kunne 2 dager tilbringes på sofaen med en god bok istedet for å være sosial, eller å være kreativ foran symaskinen. - Og det kjentes utrolig godt!

Strikkedukker fra sofaen.
Når jeg omsider tok turen ned i syrommet for å fortsette på det som har vist seg å være et ganske ambisiøst prosjekt, et skjørt i tynn silkechiffon, gikk det ikke helt som planlagt. Overlock maskinen min ville absolutt ikke samarbeide og tygget skjørtestoffet med stor appetitt. Etter et desperat forsøk på å redde restene forsto jeg raskt at dette var et tapt arbeide, da skjørtet kom til å bli altfor trangt etter symaskinens herjinger med stoffet. - Uten at det har noen sammenheng med kakespising og tilbringing av tid på sofaen. Turen til Oslo sømsenter sammen med designerspiren neste dag var derfor et nødvendig avbrekk. Heldigvis hadde de mer av stoffet jeg arbeidet med,og må bare konstatere at ikke alle sømprosjekter er like hyggelige for lommeboken. - Men å ta det som et tegn om at jeg burde tilbringe flere dager på sofaen lot jeg meg ikke friste til.

Den tynne silkechiffonen byr på utfordringer.
Litt garn kommer alltid med når man beveger seg utendørs i nærheten av et kjøpesenter. Denne gangen var det egentlig med med nød og neppe at det kom noe i posen, for vi støtte på en ordentlig surmaget dame på Strikkedilla på Oslo City, som tydeligvis mye heller ville hatt juleferie. Synd, fordi jeg vanligvis får veldig god service der, men altså ikke denne gangen. Et sølvgarn ble likevel innkjøpt til videre dukkeproduksjon, som har gått litt tregere enn planlagt. Når det viste seg at selve sølvgarnet rakner, og man drar tråder ut av det bare man ser litt hardt på det, begynte jeg å lure på om det var på tide å finne frem en av de andre fire bøkene jeg fikk til jul og installere meg på sofaen likevel?

Silkegarnet rakner og lager ugagn i strikketøyet.
Trening og turgåing har det også blitt lite av. Snøen som kom i begynnelsen av desember er erstattet med islagte veier og kaldt regn. Selv bikkja snur i døren, og viser til en imponerende selskapsblære, i sin iver etter å slippe unna uværet utenfor. Og selv om man har fri, er det enkelte oppgaver som ikke forsvinner. Som for eksempel oppvask eller klesvask. Damaskduken har fått flekker selv Vanish har måttet gi tapt for, og ungdommen dusjer og skifter visst nok ikke sjeldnere selv om de har ferie.

Dørhåndtak til vaskemaskin brukket tvers av, tolk det den som kan?

Først da hele dørhåndtaket på vaskemaskinen brakk tvert av, og gjorde det umulig å få åpnet døren, tenkte jeg at det faktisk kanskje var noen som forsøkte å si meg noe likevel? Akkurat nå har jeg funnet frem litt av dagens julebakst, en god bok, og beveger meg i retning av sofaen.


Lettlest,og hyggelig romjulslesning.
Med ønske om en fortsatt god jul. :)

22. desember 2011

En liten førjulshilsen

I skrivende stund er jeg i ferd med å gå over i ferie/ julemodus og ønsker å dele en liten førjuls-hilsen til mine lesere/ besøkende i Bloggland. Da både julepresanger og juletre er innkjøpt, betyr det at det meste er klart for å gå inn i juleferie. Julepresangene jeg hadde en ambisjon om å produsere ble langt færre enn planlagt, men tenker at tanken var god, det var bare forutsetningene (tiden) som ikke var til stedet. Dermed er det kun 2 dukker som får et nytt hjem denne julen, istedet for 5. Mens det nesten kun gjenstår å anskaffe marsipangrisen til "hvem finner mandelen i grøten" premie, vurderer jeg hvor mye av huset som bør være rent til gjestene kommer den 24 de. For egentlig har jeg nå bare lyst til å krype ned i syrommet mitt.

Gullhår og Ulla får nye hjem til jul hos 2 små prinsesser.
Vel ikke helt ennå, for treet skal pyntes og duker skal strykes. Og midt oppe i alt dette en liten julepresang digresjon: Jeg er gift med en flott, tålmodig, snill og veldig praktisk mann. Det vil si at han ikke er spesielt romantisk anlagt i likhet med svært mange menn. I mange år var jule- eller fødselsdagspresanger uten unntak noe med elektrisk ledning som gjerne kunne brukes på et kjøkken. Skuffer og skap på kjøkkenet ble raskt temmelig overfylt, og jeg gjorde det etterhvert klart at jeg tok over ansvaret for presanginnkjøp til meg selv. En ganske så smart ordning syntes jeg, hvor jeg informerte ham på forhånd om hva han så generøst hadde kjøpt til sin kone det året. Ut med elektriske boksåpnere og inn med silkeskjerf! Av og til har han likevel kjøpt en liten ting som skulle ligge som en overraskelse under treet, riktig nok fortsatt alltid innkjøpt hos en elektro forhandler.

Maja i ny julegenser, strikket av designerspiren.
Så da jeg i går fortalte husbonden om den fantastiske silkenattkjolen han hadde innkjøpt til sin kjære ble han ganske lei, for han hadde nemlig kjøpt akkurat den samme nattkjolen bare 2 dager tidligere. Så den gangen han virkelig slår til, klarer jeg altså jeg å spolere overraskelsen, - for det hadde det virkelig vært! Mye kred for et fantastisk initiativ har han fått, og overraskelse under treet eller ikke, en god jul i heimen blir det uansett.
God jul alle sammen. :)


Ps. Er det noen som har erfaring med å handle fra happyknits.com? Blir muligens litt romjulshandel om det ikke kommer noen negative tilbakemeldinger..?

18. desember 2011

Hvordan skal man rekke alt?

Eller skal man rekke alt? I disse førjulstider er vi ofte lite snille med oss selv, der vi løper fra det ene julearrangementet etter det andre bare avbrutt av julehandel, julebakst, julevask.... Bare for å nevne noe. Med mine arbeidstider har juleforberedelsene i heimen vært relativt sparsomme og designerspiren har klaget høylytt over fraværet av jul. Hun forsto heldigvis tegningen og tok saken i egne hender ved å selv lete frem esken med julepynt mens resten av familien (les mor) sviktet. Mitt bidrag til julepynt har vært å instruere husbonden om hvor han kunne finne julestjerne og lys mens jeg arbeidet med en presentasjon til et møte dagen derpå. Takket være husbonden og designerspiren har det altså blitt antydning til jul her også.

Juleutstillingen på Illum var en opplevelse i seg selv. 
Midt i denne julestrien dro husbonden og jeg 3 dager til København og bare gjorde ingenting! Vi hadde planlagt kun en aktivitet som vi IKKE gjorde, og slik gikk den helgen. Vi ruslet, spiste, drakk litt rødvin og handlet inn noen julepresanger før vi ruslet, spiste... oss videre. En slik helg burde vært på blå-resept før jul. Bort fra alt mas og det som kan minne om jobb og plikter er det mulig å puste i normalt tempo mens skuldrene kommer ned under øre-høyde. Litt alenetid for voksne er heller ikke å forakte i en hektisk hverdag.

Julestemning så det holdt :)
Så mens husbonden fant seg en stol og så bare sånn passe utilpass ut blant mohair, ull, alpakka og silke, fikk jeg rom for å kjenne på at jeg savner tid til kreative sysler. For de som ikke gjettet det, var vi innom et par garnbutikker på våre rusleturer. Vi fikk også med oss et par -tre julemarkeder noe som er koselig å få med seg når man ikke har dårlig tid. Mye artig håndverk og egenproduserte varer.

Julemarkedene lå tett i København
På Nørrebro fant vi et ganske stort marked med mye egenproduserte matvarer fra små produsenter. I slike tilfeller blir man minnet på noen av forskjellene mellom Norge og Danmark, hvor du kan kjøpe smaksprøver på for eksempel Cognac på markedene. Eller at du kan sette deg ned på hvilket som helst spisested og bestille et glass vin, mens man i Norge må lete lenge etter noe som kan minne om rødvin på en kaffebar.

Juleambisjoner
Tilbake til spørsmålet om man skal rekke alt. Personlig har jeg justert ambisjonsnivået for juleforbredelser for lenge siden. Mens barna var små og hvor jeg ennå var hardt angrepet av "flink-pike", klarte jeg tilsynelatende alt: syv sorter, full jobb med mye reising, deltids-studier og selvfølgelig noen verv på barnas skole i foreldreutvalg eller mer.
Mange morsomme juledekorasjoner, noen mer utradisjonelle enn andre
Julepynten var oppe til 1.desember og alt var tilsynelatende på stell. Noe det absolutt ikke var, for midt oppe i all denne "flik-pike" var det hverken tid eller plass for meg og mine behov. Jeg husker jeg unnet meg en time hos hudpleier en gang i måneden, hvor jeg sovnet omtrent før hun fikk fjernet maskaraen. Etter en times tid ennå med rester av ansiktsmaske i håret vaklet jeg søvntung hjem for å være flink litt til.

På Faraos Sigar like ved Jorks passage fant vi butikken med det rarer i for alle spillentusiaster.
Det var i denne perioden jeg mistet både evnen og gleden over det kreative, hvor alt bare var helt tomt, og hvor jeg omsider forsto at store endringer måtte til. Krav og ambisjonsnivå måtte justeres, og en erkjennelse av at Berthas pepperkaker kjøpt på ICA faktisk kunne være bedre enn den hjemmelagde varianten. Ikke at jeg har avlyst julen, jeg har bare dempet ambisjonsnivået og lært at det beste jeg kan gjøre for meg selv er å si oftere nei og øve meg på å ha mindre dårlig samvittighet. Som et resultat av det er julen blitt mye koseligere, for det er triveligere å feire jul med noen som er blid og ikke fullstendig utslitt, selv uten nystrøkne julegardiner og med butikk-kjøpte pepperkaker.  Men nå skal jeg snart ha juleferie. Trenger jeg å si at jeg gleder meg?

Kaffen var min...

4. desember 2011

Dronningen av halvferdig

Akkurat nå føler jeg meg som dronningen av halvferdige prosjekter, etter et langt fravær fra både Bloggland og syrommet. Ikke at det har skyldtes mangel på inspirasjon, men derimot mangel på tid. I mitt fravær fra kreative sysler har jeg blant annet tilbragt en helg på Pippi-kurs med 16 livsglade damer som det var utrolig hyggelig å få treffe igjen. Ikke minst har det vært utrolig inspirerende å se hvor mye disse fantastiske damene har klart å få til i løpet av dette året, kun fordi de har satt seg mål og tenkt: "Hva er det minste jeg kan gjøre for å komme ett skritt nærmere..."
Etter å ha ligget på syrommet i ukevis ble den omsider ferdig.
Et dødsfall i omgangkretsen har også tatt en del energi, noe som er ganske naturlig. Selv om det på en måte ikke var overraskende, slår det likevel ned som en bombe når det først er et faktum. Og midt oppe i alt dette har vi også feiret at designerspiren har rundet 18 år med fest tre hele dager til ende. Plusser man på 50 +/- timers arbeidsuker og tre timers pendling hver dag, sier det seg selv at tid for personlige sysler lider dårlige kår. Egentlig er jeg mest fornøyd med at jeg fortsatt er oppegående og har innvilget meg selv en liten time out denne søndagen, selv om jeg egentlig burde fokusert på ikke en, men to deadliner.

Overdelen er i skai, underdelen i en elastisk blandingskvalitet.
Jeg kommet til det punktet hvor jeg kjenner litt for mye på hvor frustrerende det er å ikke ha tid til det som gir meg energi, og har skjønt at jeg må dra i nødbremsen om jeg ikke skal gå fullstendig lei eller tom. Akkurat det tjener absolutt ingen på, aller minst jeg. Tydeligere signaler om at balansen i livet er feil kan man vel ikke få, når det som skal være kos blir stress.

Blitt alt for lite tid til te og kos.
Kjolen som er avbildet øverst i innlegget ble påbegynt for det som oppleves som en evighet siden. Stoffet til kjolen ble innkjøpt på en jobbtur til Stord. Skinnimitasjonen i overdelen var en rest etter noe som ble innkjøpt på en jobbtur til Stockholm en gang i fjor vinter. Det var vanskelig å sy i skinnimitasjonen, da denne var seig! I tillegg var kjolestoffet veldig elastisk så det dro seg når jeg sydde i det. Alt i alt er jeg sånn midt på treet fornøyd, men har nok en følelse av at den ikke blir noen ny favoritt.

Dukkekjoler har fått ligget urørt i mange uker.
Strikkedukkene til nisene er blitt et stressmoment som egentlig bare skulle vært kos. Jeg som hadde lagt opp en romslig dukke-produksjonsplan, ser nå at den er mer enn halvert og lurer på om jeg må bite i det berømte eplet og avlyse alle selvlagede julegaveambisjoner. Et par silkeputer som skulle vært på plass før designerspirens 18 års feiring har også fått ligger urørt i deler på syrommet, og fikk først plass i sofaen 1 uke etter at festen var over.



Stadig nye togstrikketøy ser også dagens lys. Når jeg kommer til det punktet hvor det blir for mye telling osv, må jeg begynne på et nytt. For inneklemt med både stor håndveske, som er ganske fullstappet av nødvendigheter, og en PC-bag er det grenser for hvor mye jeg klarer å balansere av garnnøster og mønstre.

Påbegynt i september, men fullført i ????
Når det gjelder togstrikk opplevde jeg for noen uker siden en hyggelig episode. - Forresten har jeg lagt merke til at når jeg sitter med strikketøy er det i ni- av 10 menn som setter seg ved siden av meg? Når jeg derimot sitter med nesen i en bok er kjønnsfordelingen 50/50? Pussig... Kanskje strikketøy utstråler trygghet og moderlighet, - hvem vet? Uansett, så satt jeg en mandag morgen og strikket med et nytt favorittgarn; Rowan felted tweed.

Innkjøpt på yarn.com.
Jeg la merke til tre unge gutter som jeg tippet til 15-16 års alderen som kikket veldig bort på meg. Jeg hadde lagt merke til denne trioen tidligere, for de var en livlig gjeng. Når plassene rundt meg ble ledige ved stopp på Oslo S, nærmest stormet guttene bort til og satte seg rundt meg. De lurte veldig på hva jeg holdt på med, og enden på visen var at jeg holdt et lite strikkekurs for tre 15 år gamle gutter kl 7.30 en mandag morgen. Når vi ankom vår felles ankomststasjon takket de alle tre høflig for en hyggelig samtale, og ønsket meg en fin dag videre. Om ikke det kvalifiserer til en fin start på dagen, så vet ikke jeg. :)

Togstrikk no. 2, Strikket etter mønster fra Rowans vinterhefte 2011.
I juleferien har jeg store planer om å ta fri, hvor jeg ønsker å senke skuldrene og la kreativiteten få blomstre en stakket stund. Mens syrommet har fått stått urørt, har jeg faktisk klart å begrense meg ganske bra når det gjelder økning av lagerbeholdningen. Kun et par små glipper. Jeg oppdaget Yarn.com hvor jeg kom over et par virkelige godbiter. Jeg testet ut et parti med garn som jeg kjente prisen på her hjemme, og må dessverre konstatere at selv om yarn.com operer med gode priser så spises det opp av toll m.m. Men så er det veldig hyggelig å få pakke i posten da....

Ren ull som vanlig. Skulle egentlig bare ha en glidelås.
Faktaboks 

Design: McCalls 6397
Materialer: Syntetisk skinn, ukjent blandingskvalitet i stoffrest
Fra lager: Både ja og nei
Forbruk: Rest av skinnimitasjon og 90 cm restestoff
Farge: Sort og sort og grå stripet. Smalt ripsbånd ca 1 m, 90 cm forstoff
Kjøpt hos: Sybutikken på Stord
Størrelse: 36

6. november 2011

En smak av honning og blomster

Assosiasjonene til honning og blomster har kommet fra arbeidet med kjolene til strikkedukkene. Det meste av klærne til dukkene er heldigvis relativt lettstrikkede, og det er fullt mulig å strikke en kjole på en kveld om man først får satt seg ned i sofaen (vel å merke om man ikke sovner). Etter å ha strikket 2 dukker var jeg veldig klar for å henge fingrene i noe annet en liten stund, vel vitende om at jeg har 4 igjen dukker som skal være ferdig strikket til jul.
"Ulla" i ført en kjole som minner om honning 
Klesproduksjonen har vært et koselig kveldssyssel, som på toppen av det hele fint kan kombineres med TV-titting. Det beste er egentlig at klærne egentlig hadde vært perfekt for restegarnsbruk, men av en eller annen merkelig grunn har det likevel måttet et ganske anseelig påfyll av garn til. Mitt lager er nemlig så godt som skrapet for alt som kan minne om rosa-toner, som vi alle vet er et must for prinsessegarderober. Brunt og beige har nemlig ikke den samme status hos 4 åringer som hos 40 åringer.

Kjolen er strikket i Falk fra Dale
Jeg kan ikke huske å ha hatt så mange rosanyanser liggende i mitt garnlager noensinne, men det ser i skrivende øyeblikk ut til at det ikke kommer til å være store mengder igjen når vi nærmer oss jul. - For dette går unna! Håpet er at jeg skal klare 2 kjoler eller en dukke i uken, for å klare julepresangproduksjonen uten å måtte stresse døgnet rundt siste uke før jul. - Da har man som kjent et par andre ting å holde på med.

Blomstene er brodert på med maskesting.
Jeg har forsøkt meg på litt ulike modeller. Det blir mest kjoler, mest fordi det er enkelt, men også fordi det er en favoritt blant jenter. Jeg forsøkte meg på en "one-piece", eller pyjamas om man heller vil kalle det det, men kom ikke helt i mål med den. Det skyldtes primært at jeg strikket den med mønster, noe som skapte problemer ved påkledning. Dukkene har såpass stort hode at de må kles på fra bena og opp. Utfordringen er at føttene også er ganske store, noe som gjør at de også må tres inn i plagget.

Klar til innpakking?
I en pyjamas/ bukse var det lett for føttene å henge seg opp i trådene på baksiden av arbeidet til tross for at jeg hyppig hadde tvinnet trådene bak arbeidet. Det ble da også til at jeg ble sittende å dra veldig i bena som jeg var redd ville bli strukket enda lenger og ute av fasong.

Ballerina skjørtet med en liten heklet kant nederst.
Den yngste av prinsessene (niesene) er bare 1 år, noe som gjør at jeg må tenke litt alternativt rundt klær. På disse bør det ikke være knapper, så det gjelder å finne på noe enkelt som ikke krever lukking. Foreløpig har kun et ballerinaskjørt sett dagens lys, men vi får se om jeg klarer å lage noe mer som er enkelt å kle på for den minste prinsessen.

Ballerina klar til å finne et nytt hjem?
Litt om hjemmelaget
Selv om jeg vet det er en god stund til jul ennå, med mørke og ruskevær utenfor døren, synes jeg det er koselig å være i gang med julepresangproduksjonen. I fjor laget jeg ullkjoler til niesene, noe som ble overraskende godt mottatt. Akkurat holdningen til hjemmelagde ting har endret seg ganske radikalt fra når jeg vokste opp, da de fleste av oss gikk i hjemmesydde skjørt og bukser. Min mor sydde sogar bukser av frotterhåndklær! Den gang hadde ferdigkjøpt en egen status, og jeg husker hvor stolt jeg var over min første ferdigkjøpte bukse som ikke var arvet etter storebror.

Neste kjole er allerede på pinnene. - Hva, ikke rosa?
I dag er det nesten motsatt. Kommer du med noe hjemmestrikket blir du ikke lenger møtt med antagelsen om at du ikke har råd til å kjøpe ferdig produsert, men en (be)undring over at du både har tid (som er en stor luksus i dag) og samtidig mestrer et håndverk som ikke så mange gjør lenger. Min datter kunne fortelle at flere av hennes venninner var tydelig misunnelige på henne som hadde en mamma som kunne sy. Det var det nemlig ingen som var når jeg kom i mine splitter nye frotterbukser. - Enda så kule de var.

30. oktober 2011

Vintertid, nattstrikk og Halloween

De fleste benyttet nok den ekstra timen vi fikk i natt til å sove, noe som hadde vært det smarte og naturlige valget. For min del falt valget på nattstrikk i min iver etter å få tiden til å strekke til. Jeg hadde som sagt store planer om å få en kveld alene på hotellet med strikketøy i forbindelse med en jobbreise til Stord, noe som ble erstattet med en hyggelig middag med kolleger. Hvorpå kvelden istedet ble avsluttet sovende på tastaturet på PC-en i et forsøk på å være ajour til neste dag. Strikketøyet fikk med andre ord som så mange ganger før ligge helt urørt.
Blir dette en Ninni, eller Mia, eller ....
Dermed var dukkeproduksjonen henvist til helgen, som kan bli litt i knappeste laget i forhold til det antall nieser som er tiltenkt en Arne & Carlos strikkedukke til jul. Det var dette med å ta tiden og hverdagen tilbake... Når jeg endelig fikk satt meg ned i sofaen lørdag kveld var det frem med pinnene og i gang med en ny dukke, og dermed ble jeg sittende til langt utover leggetid og med nattsttrikk som resulat. Bare lykkelig for den ekstra timen vintertid gav meg en lørdagskveld.

ferdig med rosa undertøy bør den falle i smak for en liten prinsesse.?
Prøv og feil
Den første dukken hadde sin misjon som test and learn, da jeg har gjort noen små justeringer på denne. Ved felling til hælen på føttene har jeg istedet for å strikke rett sammen, der det passer heller strikket vridd rett sammen. Jeg syntes dette ga en penere felling, samt at jeg også klarte å strikke "litt" fastere noe jeg også syntes hjalp i forhold til målene. Øynene strikket jeg også litt annerledes i forhold til beskrivelsen i boken da jeg syntes øyenfargen ble litt for stor i forhold til det hvite rundt øynene. I tillegg la jeg til en sort pupil som jeg syntes ga litt ekstra liv til dukken.

Koselige ben på dukkene, mer strikket med strømpebukse.
I utgangspunktet står det i boken at man kan benytte det meste av garn til hår, men blir det for tykt blir det både vanskelig å dra gjennom de små maskene i tillegg til at det blir i største laget. Et annet problem er at mye hår = tungt hode. Dette gjør igjen at det blir vanskelig for dukken å holde hodet oppe, selv om man stapper halsen full av vatt. Dette er i grunnen et problem selv om man velger et tynnere garn til hår også, da det er en balansegang før hodet blir for tungt. Jeg valgte også et tynnere garn som hår denne gangen, da det var mer håndterlig å frisere.
Mye hår er søtt, men kan fort bli litt tungt.
Første plagg i garderoben til dukkene ble også ferdigstilt i løpet av helgen. En liten kjole som viste seg å være ganske lettstrikket, og som jeg tror skal være relativt greit å kunne lage et x-antall varianter av, forhåpentligvis før jeg går lei. Jeg var mest engstelig for at det skulle bli mye småplukk og knøling, for det er ganske mye småplukk på disse dukkene. Ellers har jeg kun gjort en liten endring i forhold til oppskriften i boken, og det er at jeg strikket knapphull på selene istedet for å hekle på hemper til slutt.
Den første av et ukjent antall strikkekjoler.
Stord
Jeg hadde ikke vært på Stord før, så jeg hadde et ørlite lite håp om at jeg skulle få litt tid til å se litt av byen utenom kontoret da jobbturen innebar en overnatting. Da det viste seg at jeg hadde en drøy time til egen disposisjon var det bare å kle på seg, det regnet faktisk ikke, men blåste "friskt" slik det bare kan på vestlandet. Som nyutnevnt helseambassadør på jobben var jeg vel nesten også programforpliktet til å komme meg ut på tur? Som sagt så gjort, og vel inne i byen så jeg små sjarmerende trehus som er typisk for sør-og vestlandet. Alt stengte tidlig, og den første garnbutikken jeg besøkte ble jeg høflig "kastet" ut av.

I Sybutikken var utvalget enormt og servicen veldig god. :)
Den andre stoff- og garnbutikken jeg fant, (merkelig hvordan de bare dukket opp underveis på min sightseeing i Stord), ble jeg ønsket velkommen selv om det var stengetid. Der møtte jeg en dame som gjerne holdt butikken oppe litt ekstra for en kunde som var kommet langveis fra. Noen restestoffer og garn til strikkedukkene fant vei ned i en handlepose som ble min.

Hvite trehus som er typisk for landsdelen.
Shopping og personlige mål
Jeg ser at jeg må gjøre noen drastiske tiltak. Jeg har altfor lett for å falle for fristelser, noe som egentlig er positivt i den forstand at det betyr at jeg bobler over av kreative ideer. Problemet er bare at jeg har omtrent ikke egentid igjen. Jeg vet jeg har nevnt det noen ganger nå, og forstår at jeg må sette det på listen over personlige mål slik at jeg kan finne "hva er det minste jeg kan gjøre for å oppnå mer egentid". Som et første skritt har jeg pålagt meg selv shoppingforbud for alt hobbyrelatert med unntak av nødvendig tilbehør til dukke/ julepresangproduksjonen ut november.

Motivasjonstekst for de som trenger et ekstra dytt...
I mitt andre mål om trenings-glede synes jeg selv at jeg har kommet godt i gang med, og har følgelig måtte investere i et par nye joggesko ettersom de forrige sa takk for seg under en joggetur i Val Senales. Skoene er unike i den forstand at de er satt sammen etter egne fargeønsker på Nike, med en personlig innskrift som ren inspirasjonskilde. - Neste samling på mitt "Pippikurs" er om knappe 2 uker, trenger jeg å si at jeg gleder meg?

Halloween
Da vi kjøpte huset vårt for et par år siden var det en smule beryktet som en følge av de tidligere beboerne, og barn i gaten skygget  huset som om det skulle vært hjemsøkt. Egentlig ganske passende med tanke på Halloween, men tydeligvis litt i skumleste laget for barna i nabolaget. I fjor hadde jeg tent lykter og gått til innkjøp av uanstendige mengder med godis, uten at det så ut til å hjelpe på husets rykte. For ingen kom, og dermed brant vi inne med veldig mye mer godteri enn vi hadde godt av.

Tro det eller ei, men dette var ensbetydende med velkommen!
Litt resignert lot jeg meg likevel overtale da designerspiren insisterte på godisinnkjøp til helgen. Fast bestemt på å skape Halloween-stemning, investerte hun også i et gresskar som hun laget til en lykt som hun plasserte på trappen. Gresskarlykt var tydeligvis det som skulle til, for innen en time var godis for nesten 200 kr forsvunnet i hendene på små knask og knep- besøkende. - Og hjelp, dette var bare generalprøven så da vet vi hva jeg må ut å kjøpe i morgen. - Men husets vårt er tydeligvis ikke lenger like skummelt, og det er jo alltids noe. :)


Faktaboks
Design: Arne & Carlos strikkedukker
Materialer: Dale Falk 
Fra lager: Nei
Forbruk: ca 50g av hver farge benyttet. 50g hudfarge per dukke.
Kjøpt hos: Tjorven og Strømmen Husflid
Størrelse: ca 40 cm

24. oktober 2011

Et dukkehjem

Selv om planen om å tilbringe søndagen i syrommet ikke har gått i oppfyllelse, så har alternativet vært riktig så koselig. Det vil si at husbonden muligens ikke er helt enig. Designerspiren og jeg har i helgen okkupert stuen med garn, dukkebøker og strikkepinner. For husbonden som er jaget fra sin faste plass i sofaen, kom ikke nyheten om at det er julepresangproduksjonen som er i gang, som en god nyhet. Utsiktene til å ha sofaen okkupert av strikkepinner frem til jul, kan bli litt i overkant for enkelte.

Ulla?
For de av oss som derimot har kastet oss på bølgen av Arne & Carlos strikkedukker er dette bare kos. Designerspiren og jeg har i løpet av helgen gått til innkjøp av et ganske bra garnlager for å få et tilstrekkelig utvalg av: hud, hår, øyne og ikke minst garderobe på plass for julepresangene til niesene.
Underveis med nr. 2, etter omstrikk.
Da vi syntes at den beige som var foreslått i boken var i mørkeste laget, valgte vi den lyseste beige vi fant. I garnbutikken virket den ganske varm og fin, mens vi så at i dagslys endret den seg til mer grålig og ikke fult så sprek som vi hadde håpet. De neste dukkene kommer nok derfor heretter til å bli strikket i den lyse rosafargen som også er nevnt som et mulig hudalternativ i boken.

Den første bel strikket med strømpebukse, som nok er enklest.
Første utfordring viste seg å være valg av pinner. Da jeg husket at julekulene til herre-duoen skulle strikkes på bambuspinner, antok jeg at det samme gjaldt for dukkene. Det viste seg å være feil, da disse krevde en mye strammere strikkefasthet enn det som var enkelt å få til med bambuspinner. Selv så oppdaget jeg dette først når halve dukken var strikket, at det var noe som ikke stemte med målene, og omstrikk var igjen en nødvendighet.

den første utgaven hadde blitt 50 cm høy, mot 40 cm som var oppskriften.

Vel installert med metallstrømpepinner gikk det egentlig ganske raskt unna. En av de tingene jeg oppdaget var hvor knotete det var å skifte farger, i forhold til det å feste tråder i hulrom som var både lange og veldig trange. Det har også gått med mer garn enn hva vi først ble forespeilet når vi kjøpte inn garn, så et lite påfyll av hudfarger må beregnes om kort tid.

Maja i kjent "furtestil" når hun føler seg forsømt. Her med Tyvegodset.
Vi har benyttet ullvatt til å fylle dukkene med, i den tanke at det gjør dukkene ennå mer miljøvennlige for de små mottakerne av dukkene. Fyllet lukter faktisk litt sau, så bikkja annekterte først hele posen med fyll, og brukte den som seng den første kvelden den var i hus. Siden har hun vært temmelig irritert på strikke"festivalen" i sofaen, og gjort sitt beste i å sabotere ved å knabbe garnnøster og legge seg oppå dem.

Øynene strikkes og syes på bak.
Dukkene kan vaskes på ullvask og er således svært barnevennlige. De har strikkede øyne noe som gjør at det er få løse deler som kan falle av og skape farlige situasjoner for mottagere under 3 år. I boken er det imidlertid ofte benyttet knapper på klærne til dukkene, men her gjelder det da å være litt kreativ og se etter andre løsninger hos de minste.

Øynene syes godt på på baksiden før hodet fylles med vatt.

Dukkene kunne minne litt om aliens mens de ble strikket, men morsomme har de vært å strikke, også ble uttrykket ganske annerledes med øyne og hår på plass. Når man først har strikket noen kroppsdeler, så ser man også logikken i økninger og fellinger noe som gjør dette til en TV-strikk aktivitet.

Ligner veldig på noe fra en Sci fi film...
Nå er denne utgaven en test- and learn versjon, for vi ville jo ikke at noen av de små skulle få den første dukken med alle feilene. Kremt, det hadde selvfølgelig ingen ting med at jeg gjerne hadde lyst på en selv. ... Klær til dukken håper jeg å få testet ut i løpet av uken. Jeg skal på jobbreise til Stord et par dager, noe som innebærer en alenekveld på hotell med pc og STRIKKETØY.

Et lite utvalg utover stuebordet. Ikke rart husbonden er frustrert..
Selv om jeg ser at dukkene er ganske lettstrikkede, tar de likevel sin tid å få ferdige, og jeg forstår at jeg nok må justere mine ambisjoner om hva jeg kommer til å rekke av prosjekter frem til jul. For min timeplan frem til desember antyder dessverre alt annet enn mye fritid, noe som gjør at søndagene blir mer "hellige" enn noen gang. Jeg har derfor bestemt at alt som kan skape stress skal fjernes i fritiden, - for nettopp å kunne strikke/sy det jeg har lyst til, samt å ikke legge opp til et ambisjonsnivå som bare vil oppleves som mas og ikke kos.

Det skal være gøy og kos å lage dukker. 
Shopping
Selv om jeg jobber i langt ute i ingen butikker-land, så rekker jeg imponerende mye i løpet av lørdagen, eller om jeg klarer å rekke 15 minutter på Tjorven en fredag ettermiddag! Dessuten har vi jo det som heter Internett! Jeg bestilte garn fra Brooklyn Tweed for 7-8 uker siden som omsider kom frem. Den første forsendelsen ble borte i posten, så det har vært en omstendelig prosess. Jeg har vært veldig begeistret for flere av mønstrene til Brooklyn Tweed, og var følgelig spent på garnet. Når jeg nå har mottatt det er jeg ikke mindre spent, da garnet har en uvanlig "konsistens" og virker nesten litt gummiaktig å ta på. Det er mykt, og 2 av fargene var en positiv overraskelse, mens den 3 var litt mer grumsete enn jeg hadde sett for meg, men orker ikke ta jobben med retur, og lar det heller fylle opp lageret inntil jeg kommer på noe smart.

Nytt tilskudd til et stadig voksende lager.
Ellers må jeg unnskylde for min labre deltagelse i Bloggland den siste tiden, hvor jeg rett og slett ikke har hatt tid til å besøke alle disse fantastiske bloggene jeg pleier å besøke. Jeg har fortsatt de beste intensjoner om å komme sterkere tilbake, - rett og slett å ta hverdagen tilbake. Jeg har bare ikke funnet ut hvordan jeg skal gjøre det ennå.


Faktaboks
Design: Arne & Carlos strikkedukker
Materialer: Dale Falk 
Fra lager: Nei
Forbruk: ca 50g av hver farge benyttet. 50g hudfarge per dukke.
Farge: Hudfarge 2611, evt. 3102
Kjøpt hos: Tjorven og Strømmen Husflid
Størrelse: ca 40 cm