Et dukkehjem

Selv om planen om å tilbringe søndagen i syrommet ikke har gått i oppfyllelse, så har alternativet vært riktig så koselig. Det vil si at husbonden muligens ikke er helt enig. Designerspiren og jeg har i helgen okkupert stuen med garn, dukkebøker og strikkepinner. For husbonden som er jaget fra sin faste plass i sofaen, kom ikke nyheten om at det er julepresangproduksjonen som er i gang, som en god nyhet. Utsiktene til å ha sofaen okkupert av strikkepinner frem til jul, kan bli litt i overkant for enkelte.

Ulla?

For de av oss som derimot har kastet oss på bølgen av Arne & Carlos strikkedukker er dette bare kos. Designerspiren og jeg har i løpet av helgen gått til innkjøp av et ganske bra garnlager for å få et tilstrekkelig utvalg av: hud, hår, øyne og ikke minst garderobe på plass for julepresangene til niesene.

Underveis med nr. 2, etter omstrikk.

Da vi syntes at den beige som var foreslått i boken var i mørkeste laget, valgte vi den lyseste beige vi fant. I garnbutikken virket den ganske varm og fin, mens vi så at i dagslys endret den seg til mer grålig og ikke fult så sprek som vi hadde håpet. De neste dukkene kommer nok derfor heretter til å bli strikket i den lyse rosafargen som også er nevnt som et mulig hudalternativ i boken.

Den første bel strikket med strømpebukse, som nok er enklest.

Første utfordring viste seg å være valg av pinner. Da jeg husket at julekulene til herre-duoen skulle strikkes på bambuspinner, antok jeg at det samme gjaldt for dukkene. Det viste seg å være feil, da disse krevde en mye strammere strikkefasthet enn det som var enkelt å få til med bambuspinner. Selv så oppdaget jeg dette først når halve dukken var strikket, at det var noe som ikke stemte med målene, og omstrikk var igjen en nødvendighet.

den første utgaven hadde blitt 50 cm høy, mot 40 cm som var oppskriften.

Vel installert med metallstrømpepinner gikk det egentlig ganske raskt unna. En av de tingene jeg oppdaget var hvor knotete det var å skifte farger, i forhold til det å feste tråder i hulrom som var både lange og veldig trange. Det har også gått med mer garn enn hva vi først ble forespeilet når vi kjøpte inn garn, så et lite påfyll av hudfarger må beregnes om kort tid.

Maja i kjent "furtestil" når hun føler seg forsømt. Her med Tyvegodset.

Vi har benyttet ullvatt til å fylle dukkene med, i den tanke at det gjør dukkene ennå mer miljøvennlige for de små mottakerne av dukkene. Fyllet lukter faktisk litt sau, så bikkja annekterte først hele posen med fyll, og brukte den som seng den første kvelden den var i hus. Siden har hun vært temmelig irritert på strikke"festivalen" i sofaen, og gjort sitt beste i å sabotere ved å knabbe garnnøster og legge seg oppå dem.

Øynene strikkes og syes på bak.

Dukkene kan vaskes på ullvask og er således svært barnevennlige. De har strikkede øyne noe som gjør at det er få løse deler som kan falle av og skape farlige situasjoner for mottagere under 3 år. I boken er det imidlertid ofte benyttet knapper på klærne til dukkene, men her gjelder det da å være litt kreativ og se etter andre løsninger hos de minste.

Øynene syes godt på på baksiden før hodet fylles med vatt.

Dukkene kunne minne litt om aliens mens de ble strikket, men morsomme har de vært å strikke, også ble uttrykket ganske annerledes med øyne og hår på plass. Når man først har strikket noen kroppsdeler, så ser man også logikken i økninger og fellinger noe som gjør dette til en TV-strikk aktivitet.

Ligner veldig på noe fra en Sci fi film...

Nå er denne utgaven en test- and learn versjon, for vi ville jo ikke at noen av de små skulle få den første dukken med alle feilene. Kremt, det hadde selvfølgelig ingen ting med at jeg gjerne hadde lyst på en selv. ... Klær til dukken håper jeg å få testet ut i løpet av uken. Jeg skal på jobbreise til Stord et par dager, noe som innebærer en alenekveld på hotell med pc og STRIKKETØY.

Et lite utvalg utover stuebordet. Ikke rart husbonden er frustrert..

Selv om jeg ser at dukkene er ganske lettstrikkede, tar de likevel sin tid å få ferdige, og jeg forstår at jeg nok må justere mine ambisjoner om hva jeg kommer til å rekke av prosjekter frem til jul. For min timeplan frem til desember antyder dessverre alt annet enn mye fritid, noe som gjør at søndagene blir mer "hellige" enn noen gang. Jeg har derfor bestemt at alt som kan skape stress skal fjernes i fritiden, - for nettopp å kunne strikke/sy det jeg har lyst til, samt å ikke legge opp til et ambisjonsnivå som bare vil oppleves som mas og ikke kos.

Det skal være gøy og kos å lage dukker. 

Shopping
Selv om jeg jobber i langt ute i ingen butikker-land, så rekker jeg imponerende mye i løpet av lørdagen, eller om jeg klarer å rekke 15 minutter på Tjorven en fredag ettermiddag! Dessuten har vi jo det som heter Internett! Jeg bestilte garn fra Brooklyn Tweed for 7-8 uker siden som omsider kom frem. Den første forsendelsen ble borte i posten, så det har vært en omstendelig prosess. Jeg har vært veldig begeistret for flere av mønstrene til Brooklyn Tweed, og var følgelig spent på garnet. Når jeg nå har mottatt det er jeg ikke mindre spent, da garnet har en uvanlig "konsistens" og virker nesten litt gummiaktig å ta på. Det er mykt, og 2 av fargene var en positiv overraskelse, mens den 3 var litt mer grumsete enn jeg hadde sett for meg, men orker ikke ta jobben med retur, og lar det heller fylle opp lageret inntil jeg kommer på noe smart.

Nytt tilskudd til et stadig voksende lager.

Ellers må jeg unnskylde for min labre deltagelse i Bloggland den siste tiden, hvor jeg rett og slett ikke har hatt tid til å besøke alle disse fantastiske bloggene jeg pleier å besøke. Jeg har fortsatt de beste intensjoner om å komme sterkere tilbake, - rett og slett å ta hverdagen tilbake. Jeg har bare ikke funnet ut hvordan jeg skal gjøre det ennå.

Faktaboks

Design: Arne & Carlos strikkedukker
Materialer: Dale Falk 

Fra lager: Nei
Forbruk: ca 50g av hver farge benyttet. 50g hudfarge per dukke.
Farge: Hudfarge 2611, evt. 3102
Kjøpt hos: Tjorven og Strømmen Husflid
Størrelse: ca 40 cm