Jennifer-kjolen

Ja, jeg kaller den det. Det er sikkert en eller annen designer som har æren for den, og som ikke er helt fornøyd med kallenavnet, men sånn er det nå.  Artikkelen hvor kjolen var avbildet sa nemlig ingenting om opphavet til kjolen, men handlet om Jennifer Anistons hang til korte kjoler. – Min versjon er blitt en del lengre. – Sånn bare for å ha sagt det med en gang! Noe av det jeg oppdaget når jeg begynte å arbeide med stoffet var at det var meget tykt og hadde antageligvis vært bedre egnet for en vinterjakke enn en kjole. For å få frynsene tykke nok nederst hadde det imidlertid vært vanskelig å gå for mye ned på tykkelsen, så her måtte det kompromisses. 

Klassisk og enkel - i en litt lengre variant enn originalen

Kjolen er sydd med basis i et mønster fra McCalls, en mønstertype jeg ikke hadde erfaring med fra før. Ut fra sømforklaringer etc. ante det meg at sømmonn var inkludert i mønsteret, men etter forrige kjoleklippe-fadese tok jeg ingen sjanser og klippet med et rikelig sømmonn, noe som viste seg totalt bortkastet, - da det selvfølgelig var inkludert. Takknemlig for owerlock maskinen som kanter og skjærer i en og samme operasjon, var det heldigvis relativt enkelt å rette opp i.  

Det er sydd på et bånd nederst for at kjolen ikke skal frynse seg videre oppover.

Kjolen har egentlig vært relativt enkel å sy, ingen store overraskelser, bortsett fra dette med at den i utgangspunktet ble litt kjedelig på undertegnede. Som et apropos, har jeg gått i en av de klassiske fellene hvor du ser en kjole som er fin på noen andre, uten tanke på kroppsfasong etc. Bortsett fra at vi begge er kvinner på 40 +, slutter også likheten mellom Jennifer A.  og meg selv der. Jeg er betydelig mer utsatt for tyngdeloven enn hun andre,– jeg sliter nok med å komme inn i jobbklærne etter sommerferien, og strever som en gal med å få satt av nok tid til trening, (som jeg fortsatt ikke synes er skikkelig morsomt!).

Valget falt på usynlig glidelås på grunn av fløyelsbåndet.

 - Jeg ser at kjolen hadde hatt et annet uttrykk om jeg hadde kuttet den med 10-15 cm, som originalen, men noe som altså ikke var aktuelt for mine ben. Med en litt mer ”tantete” lengde trengte den litt hjelp før den var helt i mål. Jeg satte først inn en grov glidelås i ryggen, men den var dessverre like kjedelig foran. Med et fløyelsbånd under bysten syntes jeg at det løste seg. Den grove glidelåsen ble da byttet ut med en usynlig, da det ikke fungerte like godt med fløyelsbåndet og den grove glidelåsen.

I mangel av sort forstoff ble det valgt et gyllent for - fra lageret!

Under fløyelsbåndet har jeg også satt på et lite hjerte, som jeg har tatt fra en kassert kjole, en liten detalj som tar igjen det gylne i stoffet. I klippingen la jeg også stoffet ”feil” vei, for å få med de gylne trådene i frynsene, som ellers kun hadde vært sorte og hvite. Kjolen er som vanlig helforet, noe som var en nødvendighet for passform og komfort. Jeg var tom for sort forstoff, så et gyllent forstoff ble valgt som erstatning. Selv om jeg ble fornøyd med kjolen til slutt, tror jeg likevel ikke at jeg skal stille opp i noen ”hvem kler den best” -konkurranse.  – Enkelte ganger kan det være greit å holde en lav profil.

Hjertet tar opp de gylne fargene i kjolen. 

Tiden går

bare så altfor fort. Hverdagen i ny jobb krever mye energi, og jeg ser at det kommer til å bli lengre fravær fra Bloggland i perioder enn det jeg synes er greit, men sånn er livet enkelte ganger. Av og til må man prioritere beinhardt med den ressursen som er kalt tid. Midt i all hverdag har jeg hatt fødselsdag, hvor husbonden tok meg med til Jørn Jensen i Lillestrøm for å velge meg ut noen nydelige skinnbiter i kalvenappa, som presang. Oh, hvilken glede. Det er ikke med rent liten andektighet jeg kommer til å sette saksen i disse, for jeg har ingen erfaring i å arbeide med skinn. Bare lukten av materialet er helt fantastisk og jeg gru-gleder meg til å ta fatt på det.

Brun kalvenappa

Tid til ettertanke

Så har jeg altså nettopp fylt år, og må bare innse at jeg nå er nærmere 50 enn jeg er 40. Egentlig er jeg rimelig uberørt av det hele, men slike markeringer fører gjerne med seg noen refleksjoner. Som hvor er alle 60 åringene på arbeidsplassen min? At det begynner å bli en stund siden jeg var en av de eldste i avdelingen.  – Det er derfor godt å kunne se tilbake på de siste 10 årene av mitt liv og konstantere at de hittil har vært mine beste år. Jeg har bestemt meg for at også de neste 10 årene skal bli de beste i mitt liv, hvor glede og nytelse skal få være min hovedprioritet. Også tar jeg husbondens ord for at jeg ser akkurat lik ut som da vi møttes for 23 år siden.

Nå skal det innrømmes at selv om både tunge øyelokk og tyngdelov kan nevnes en og annen gang i venninnegjengen, så er det likevel det at vi er komfortable med hvor vi er i livet som dominerer. Hvor vi nå vet at bak et rynket ytre kan det skjule seg både nysgjerrighet og ungdommelig iver. Hvor livserfaring er et gode, og som gir meg mulighet for å se tilbake på alt jeg har oppnådd her i livet kanskje mer på tross av enn på grunn av, at jeg har all grunn til å være komfortabel. - Selv om jeg ikke lenger er ung og lovende,  - bare lovende! Ikke så verst det heller. :)

Faktaboks
Design: McCalls M6201
Materialer: 80 % Ull og 20 % Polyester, og antistatisk forstoff
Fra lager: Nei
Forbruk: Ca 1,5 m kjolestoff, 1 m forstoff (fra lager)
Tilbehør: Usynlig glidelås 55 cm, 1 m fløyels-bånd, 1 m silkebånd
Farge: Sort, hvit og gyllen
Kjøpt hos: Stof 2000 i København
Størrelse: 36