14. august 2011

Fra mitt eksil

Ønsket for helgen om å gjøre ingenting ble mer reelt enn jeg hadde håpet på. Halsen begynte å krangle allerede på torsdag, og fredag morgen var halsbetennelsen et faktum. Utstyrt med halstabletter og Kleenex dro jeg på jobb, i håp om å ikke være altfor smittefarlig. Som kjent er det å være syk 5. dag i ny jobb ikke et alternativ. Hjemsendt ble jeg likevel til slutt, og vel hjemme i sofaen ble det klart at hete- og frysetoktene ikke hadde noen sammenheng med begynnende overgangsalder, men derimot god gammeldags feber. Innen kvelden var omme var også bihulebetennelsen et faktum. Så slik henger det altså sammen at jeg har tilbragt helgen med mine 3 nye bestevenner: Paracet, Kleenex og nesespray.
Jobbkjolen som ble litt for mye fest?
Litt av det håpløse ved å ha feber er at man nesten ikke orker noen ting. Boken jeg hadde planlagt å stifte nærmere bekjentskap med fikk ligge i fred. Når jeg under ullpleddet i ført ullsokker og tøfler fortsatt frøs og hintet til husbonden at han godt kunne fyre i peisen, (solen skinte og gradestokken viste 22 c), skjønte jeg ut fra responsen jeg fikk at det for husfredens skyld var best om jeg fant et annet sted å synes synd på meg selv. Heldig er jeg da som har eget rom, - syrommet mitt! Her var det bare å tusle ned med ullsokker og skru opp varmen på panelovnene uten at noen klaget av den grunn. Her hadde jeg passende nok også et pågående kjoleprosjekt som kunne fungere som en grei tidtrøyte i mitt selvpålagte eksil. Kjolen var egentlig ment å være klar for lenge siden, men av og til stopper ting opp uten egentlig noen god grunn.
Halvferdige prosjekter i fleng på syrommet
Det viste seg når jeg begynte å nåle kjolen sammen at jeg hadde gjort en stor feil i klippingen. Bakstykkene var klippet for små. Mulig jeg har klippet dem i en for liten størrelse, samme kunne det egentlig være for dette ble veldig synlig når jeg hadde klippet de samme ryggstykkene i forstoffet. – Det var et avvik på flere cm! Kombinert med lite aktivitet og et høyt inntak av kosemat over lengre tid, hadde jeg absolutt ingenting å gå på. (Jeg er ikke helt i mål med: Synes det er kjempegøy å trene, ennå). Kjolen var rett og slett for trang! Problemet var at kjolen var basert på et restestoff, som gjorde at muligheten for å få tak i mer av stoffet ikke var til stedet. Her måtte jeg altså mikle meg frem til en annen løsning. 

Knapt med stoff i ryggen.
Jeg kunne ikke uten videre ta bort innsnittene i ryggstykkene da det ville gå for mye på bekostning av passformen. Løsningen ble å justere mer på forstykket, som jeg hadde mer spillerom på som en følge av omslaget i overdelen. Jeg hadde også en del cm å gå på i lengden i skjørte-delen noe som gjorde at jeg kunne klippe til forstykket litt bredere på bredden. Ved å legge overdelene litt mindre over hverandre fikk jeg jukset meg til noen cm på dette viset. Dette ga selvfølgelig en annen utfordring i at utringningen ble litt mer sjenerøs enn jeg hadde tenkt, og blir dermed avhengig av en topp inne i kjolen til jobbruk.

Kanskje ikke det ideelle jobbkjole mønsteret ?
Når jeg ser på mønsteret som er benyttet som grunnlag så må det sies at modellen muligens er litt mer utringet enn jeg husker, så det er mulig jeg justerte ved å legge delene tettere over hverandre forrige gang jeg benyttet denne modellen. I sømmen under bysten la jeg et silkebånd for å markere denne linjen, som er med på å gi en forlengende effekt. Jeg hadde kjøpt inn et prikkete bånd til dette bruket, men det ble "over kill" i forhold til mønsteret i kjolen. Et ensfarget sort bånd forsvant i mønsteret.  Løsningen ble 2 silkebånd i sort og hvitt som jeg la oppå hverandre.
2 silkebånd ble lagt oppå hverandre som sammen ble det rette båndet!
Jeg synes stripene i silkebåndene ga en fin kontrast til alt mønsteret i kjolen, uten å uroe for mye. Kjolen er som vanlig foret for komfort, selv om jeg hadde vurdert å droppe det og kun fore overdelen. Estetikeren i meg kom imidlertid frem, og forlangte at jeg gjorde det ”ordentlig” når jeg først skulle sy kjolen ferdig.

Små detaljer er med på å løfte kjolen
Nå har jeg satt rysjer på det meste av det jeg har laget i det siste, og kunne selvfølgelig ikke la det være denne gangen heller. Her hadde jeg med fra NY et ferdig foldet ripsbånd som var innkjøpt nettopp med tanke på å kunne benyttes som kant på et skjørt eller kjole.
Ripsbåndene, med eller uten folder, er ca 4 cm brede
Ripsbånd, uten ferdige folder, var også materialet som ble benyttet til sløyfen jeg satte på båndet ved avslutningen av omslaget på overdelen. Alt i alt ble jeg tålelig fornøyd. Om noen lurer på om grunnen til at jeg ikke stiller som modell selv i kreasjonen denne gangen, er det ikke fordi den fortsatt er for trang, (den er bare litt trang nå). Men fordi jeg er sause forkjølet og er rødere under nesen enn Rudolf er nesen, og slik viser man seg ikke offentlig. 
Jeg satte ikke bånd i delelinjen i ryggen, da jeg
ikke syntes det var nødvendig for helhetsinntrykket
På pinnene
Jeg har fått noen spørsmål om hva mitt pendler-strikketøy er. Det var i utgangspunktet tenkt som Desdemona fra Close. Arbeidet ble påbegynt på Sardinia, da jeg ikke orket å ta med meg Fay som jeg holder på å strikke i en Alpakka-kvalitet. Som en følge av plutselig høst, (det er ofte kun 6 c om morgenen nå), så vurderer jeg om jeg heller skal lage den som Isolde, altså med en liten arm i stedet for den mer sommerlige varianten Desdemona. - Vel og merke om jeg har nok garn, noe jeg ikke er helt sikker på ennå.



Jeg har fra samme hefte, Close, også sett meg ut modellen Julie som jeg ser flere har forsøkt seg på. Jeg har imidlertid ikke helt klart å bestemme meg for hvilken farge jeg har lyst til å strikke den i. I utgangspunktet synes jeg modellen er ultrafeminin og ønsker at den skal beholde det uttrykket. Velger jeg derimot ut fra lageret blant en av mine oransje favoritter, er jeg redd den kan miste litt av det uttrykket. Nå har jeg en uttalt målsetting at jeg skal klare å finne garn til modellen uten innkjøp av nytt garn, så vi får se hva jeg klarer å grave frem. – En av fordelene med den nye jobben er at den ligger i ingen(butikker i nærheten)mannsland, i motsetning til forrige arbeidsplass som lå midt i Oslo. Det kan være gode nyheter for lageret!

Shopping - Advarsel
Vel, i mangel av tilgang på butikker har jeg selvsagt tilgang på Internett, så helt tørke blir det nok ikke. Jeg har en dårlig shoppingopplevelse på nettet fra alterknit online som jeg ønsker å dele. Her har jeg både bestilt og betalt garn uten å høre noe. Det er nå 4 uker siden jeg bestilte garn derfra. Jeg har purret 2 ganger uten å få svar. Jeg får ingen feilmelding på e-posten, så jeg har all grunn til å tro at de kommer frem. Jeg prøver nå å få pengene tilbake via min kredittkortutgiver.

Sånn litt til slutt
Neste prosjekt er selvfølgelig i gang, problemet er bare at det er så mange prosjekter! Så får tiden vise hva som blir prioriert, for det vanskeligste er å velge når det er så mye jeg har lyst til å gjøre. Nesten så man skulle ønske seg 4 armer eller flere timer i døgnet. - Nei forresten, får vi flere timer i døgnet trenger jeg dem til å sove.

Jeg vil også kommentere mens jeg først er i gang at jeg ser at det har kommet til en del nye lesere, noe jeg synes er veldig hyggelig. Jeg håper dere finner noe til inspirasjon her. Velkommen skal dere i alle fall være. :)

Faktaboks
Design: Burda 8836
Materialer: Ukjent kvalitet, men antar noe lin og antistatisk forstoff
Fra lager:  Ja (innkjøpt i vinter må telle som fra lager?)
Forbruk: Ca 1 m kjolestoff, 0,8 m forstoff,
Tilbehør: Usynlig glidelås 55 cm,  1,2 m ferdig foldet ripsbånd, Liten rest av silke- og ripsbånd
Farge: Sort med hvite blomster
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Størrelse: 36 ?