23. juni 2012

Nr 3 i rekken

Av og til er man så heldig å finne et mønster som fungerer veldig godt. Litt ergerlig er det da at den nye favoritten et mønster jeg har hatt liggende i "årevis", uten å prøve det ut. Det var et Burda-mønster beregnet på små/ korte størrelser som jeg sikkert har plukket med meg på en eller annen "tekstiljakt", og tenkt noe sånt som "kjekt å ha". For ofte så finner man en favorittmodell, som man vet fungerer godt både med hensyn til snitt, som sitter pent og som man har gjort ferdig nødvendige tilpasninger som man bruker over flere variasjoner. - Også holder man seg til det! Om man ikke da også utvikler egne mønstre som jeg gjør innimellom.
Blå og hvit sommerkjole i bomull.
Utgangspunktet for denne blomstrede kjolen var den blå og hvite prikkede kjolen som jeg satt helt fast med. Jeg hadde opprinnelig kjøpt det blå blomstrede stoffet som tilbehør, eller som bruk til effekter til det blå og hvite prikkede stoffet. Når det viste seg at det var feil i også det blå og hvite prikkede stoffet i likhet med det røde og hvite prikkede stoffet, jeg sydde minni-mus kjole av, mistet jeg helt gløden.
Den blå og hvite prikkede kjolen ble detaljer på kjole istedet for kjole.
Etter å ha romstert litt på syrommet irriterte det meg etterhvert voldsomt å ha opptil flere halvferdige prosjekter liggende, og noe måtte gjøres. Så kom ideen om å tenke motsatt av hva jeg først hadde gjort. Hva om det prikkede stoffet kunne komplimentere det blomstrede stoffet? Jeg syntes i utgangspunktet at det blomstrede stoffet var for lite blått, men med kanter i et mer blått stoff kunne det kanskje likevel fungere? Om jeg la inn kanter etc i det prikkede stoffet ville garantert materialene holde, da jeg ikke hadde kjøpt inn nok materialer til en kjole i det blomstrede stoffet.
Innlegg ble laget i kontraststoffet, og fikk kjolen til å virke mer blå.
Jeg valgte også en annen modell enn det jeg først hadde tenkt for den prikkede, da planen for den var en smal kjole med 50/ 60-talls look som jeg ikke syntes passet til det blomstrede stoffet. Igjen falt valget på det nå velkjente Burda-mønsteret hvor jeg kjente til alle behov for tilpasninger. Jeg var med andre ord ikke i humør for flere overraskelser.
Kantene ble klippet til og stiver opp med vliselin.
Etter at den avgjørelsen var tatt gikk det relativt greit med sømmen av kjolen. Kanten nede som ble sydd på for å få tilstrekkelig lengde klippet jeg dobbel og foret med vliselin for å holde den litt stiv. Kan hende det ikke var nødvendig, men jeg syntes det gjorde kanten pen. Innleggene i halsen ble også laget i det prikkede stoffet.
Ermene sydd i kontraststoffet fungerte greit.
Jeg vurderte denne gangen å droppe båndet under bysten, men kom frem til at kjolen ble mer blå når jeg la til mer av det prikkede stoffet. Ermene hadde jeg også tenkt å lage i det blomstrede stoffet, men klarte kunststykket å "miste" den ene armen etter klipping. Mulig den har havnet i bosset ved en feiltagelse sammen med andre smårester. Ermene ble dermed også blå og hvite prikkede. Når alt kom til alt så syntes jeg det fungerte helt greit.
Både enkel og sommerlig i sitt uttrykk. 
En positiv overraskelse ved kjolen var at det var mer mer fall i stoffet enn jeg hadde forventet. Det var heller ikke spesielt gjennomskinnelig, noe som gjorde at jeg tok avgjørelsen om å ikke fore kjolen. Det betød betydelig mindre jobb for å få den ferdig, men det er greit med noen sånne prosjekter innimellom, selv for sånne pirker som meg.
3 varianter av samme modell. Laget i silke/ polyester / bomull. Laget for fest/ fest/ hverdag...

Nr 3 i rekken
Dette er altså den tredje kjolen jeg lager over samme lest. Ganske morsomt synes jeg da at de likevel har blitt så ulike. Noen endringer har jeg gjort på alle modellene ut fra det opprinnelige mønsteret:

  1. Det er i den korallfargede jeg har fulgt mønsteret mest, men lagt til noen rysjekapper. I mønsteret er kjolen sydd opp  i 2 ensfargede modeller, hvor man da heller ikke har brettet frem innforingen i halsen. Denne er sydd i 2 silkestoffer og er tenkt brukt til anledninger som krever "litt pent og fest". 
  2. På den petrolblå-aktige og brune kjolen har jeg klippet overdel og skjørtet mer rett over. Jeg senket også skjæringen i nakken på denne. Her har jeg lagt til ermer. Det er ikke ermer på originalen, men kom til som løsning på mangel av passende jakke/ bolero. Denne er sydd i polyester med detaljer i silke, og tenkt brukt til anledninger som krever "litt pent og fest". 
  3. På den blå blomstrede kjolen har jeg klippet overdel og skjørt enda rettere enn på den petrolblå og brune. Her har jeg lagt til en kant nederst, lagt til ermer og senket utskjæring i nakke. I tillegg har jeg gjort den noe mer innsvinget i livet enn de 2 foregående. Denne er sydd i bomull og tenkt brukt til hverdag og antageligvis på jobb i løpet av sommeren.

Nå venter vi bare på sommer og håper gjerne på litt godvær i ferien.
Etter å ha sydd 3 kjoler over samme lest tenker jeg at det er greit med en liten pause. Nå snakker jeg ikke om pause fra hverken strikkepinner eller symaskin helt ennå, fortsatt en liten stund til sommerferien, men en pause fra Burda 6528. Strikkepinnene har jeg sjelden sommerferie fra når jeg tenker meg om... Det blir med andre ord ikke sommerferie fra bloggen helt ennå, selv om det nok blir litt stillere om ikke så lenge.

Faktaboks
Design: Burda 7628, Miss petit
Materialer: 100 % bomull
Fra lager: ja
Forbruk: ca 1,5 m bomullstoff,
Farge: blå og hvit
Kjøpt hos: Stoff og Stil i Oslo
Tilbehør: 1 glidelås, vliselin
Størrelse: 36

Med ønske om en fortsatt riktig god St. Hans helg og feiring til dere alle. :)

17. juni 2012

Searing

Det første prosjektet fra Kim Hargreaves nyeste hefte: Indigo, er ferdig. Modellen, Searing, har vært utelukkende morsom å strikke, uten feilskjær eller vanskeligheter underveis. En del mønstre og modeller går igjen i designen til Hargreaves, og jeg har et uferdig prosjekt liggende fra i fjor sommer, Fay, i det samme hullmønsteret. Riktignok i et annet garn og mye tynnere pinner, som en liten forklaring på stillstanden.... Modellen Skulle opprinnelig vært strikket i Rowan handknit cotton, noe jeg ikke hadde for hånden. Det jeg derimot hadde liggende var belle organic dk, i en nydelig (synes jeg) rust-oranjse farge jeg hadde kjøpt med tanke på å strikke en kardigan til det blomstrete skjørtet og 60-tallskjolen.
Searing i en ull/ bomulls kvalitet. Godt både til sommer og vinterbruk.
Garnet var allerede tatt i bruk til et egenkomponert mønster som var med som strikkeprosjekt til Amsterdam. (Har ikke alle med seg strikketøy når de drar på kjærestetur?) En tur innom de Afstap satte en brå stopper for det påbegynte strikkeprosjektet, og sørget for at det ny-innkjøpte heftet umiddelbart ble tatt i bruk. Dette er neppe den eneste modellen jeg kommer til å strikke fra dette heftet, og når det skal sies har jeg allerede prosjekt nr 2 fra det samme heftet på pinnene.
Plenty fra Indigo er allerede på pinnene, selv om en del allerede tyder på endringer underveis. 
Ganske utrolig egentlig at det har gått så greit da dette har vært et togstrikk prosjekt, men det sier vel det meste om hvor intuitivt mønsteret har vært. Selv om jeg har strikket modellen i et annet garn med en annen strikkefasthet, besto justeringene stort sett kun i at jeg strikket den en størrelse større enn jeg vanligvis ville gjort, og at jeg justerte litt på avstanden mellom økningene i sidene og på ermene. Den eneste endringen jeg gjorde i forhold til mønsteret var å legge inn et par ekstra knapphull, da jeg kun hadde noen små kapper for hånden som passet til. Ingen ny-innkjøp med andre ord.
Enkel og dekorativ mønsterstrikk.
Min eneste bekymring er garnet, som var en utelukkende fornøyelse å strikke med, at det kan komme til å nuppe/ loe. Bare etter få dagers bruk ser jeg dessverre allerede tendensen til at den kan komme til å nuppe en del. Garnet er en bomull/ ull blanding, en blanding jeg normalt er veldig fornøyd med. Jeg håper ikke at det er det ”økologiske” som er årsaken til den tilsynelatende dårligere kvaliteten. Prisen var på ingen måte ”low quality”, og var årsaken til at jeg forsøkte så godt jeg kunne finregne på hvor mye garn jeg kom til å trenge til en kardigan. Ut fra størrelsen på restene kunne den ikke blitt mye lengre eller større for å si det sånn.
Passer godt i fargen til et av sommerens andre prosjekter. 
Om Pippi og sånn
Jeg ser med undring på hvor flinke mange av mine bloggbekjentskaper er til å gå på kurs for å lære seg nye håndarbeidsteknikker. Tror ikke jeg har unnet meg, eller tatt meg tid til noe slikt på sikkert 6-7 år og kjenner med lengsel på at det er på overtid. Det vil si om jeg ser bort fra Pippi-kursene da… , men de hadde jo strengt tatt ingenting med håndarbeid å gjøre bortsett fra en bevisstgjøring på behovet for å være kreativ.
Gleden over et garnnøste skal ikke undervurderes. 
Jeg står ved et veiskille hvor jeg fortsatt både er usikker på hva høsten vil bringe, og ikke minst hva jeg ønsker at den skal bringe. Jeg opplever det som utfordrende å skulle velge vei, fordi jeg egentlig vil ha litt for mye på en gang som ikke uten videre lar seg kombinere. Hørtes vel egentlig ut som Ole Brum: "Ja takk begge deler". Senke ambisjonsnivået og alt det der er fint, men hva om man har lyst til å realisere seg selv på flere arenaer? (En problemstiling som sier ikke rent lite om hvor privilegerte vi er her i Norden. )
På tide å invitere Pippi på kaffe i syrommet igjen?
Selvfølgelig er det også flere faktorer som spiller inn som; familie, økonomi, osv. Det viktigste tror jeg er å ha et bevisst forhold til hva man velger. Altfor mange lar andre gjøre valgene for en, før en våkner opp en dag og lurer på hvordan i all verden havnet jeg her? Å ikke ta standpunkt er jo også et valg. For å sette ting i rett perspektiv trengs det nok noen Pippi-spørsmål. For hva ville Pippi gjort? Ikke latt andre velge for seg, akkurat det er jeg helt sikker på. Så mens Pippi-spørsmål skal besvares, tar vi oss også tid til å glede oss til sommerferien. For i sommer skal vi til Gileleje for å spise is, bade (om været holder), sanke garn og stoffer (kanskje ikke husbonden), og bare slappe av. Det høres ut som både en god plan og et godt valg spør du meg.  

Faktaboks
Design: Searing fra Kim Hargreaves hefte Indigo
Materialer: Rowan by amybutler belle organic dk 50 % bomull/ 50 % ull
Fra lager: ja
Forbruk: 450 g/ 1179 m
Farge: rust-oranjse/ 007 (Cinammon)
Kjøpt hos: yarn.com
Tilbehør: 7 knapper
Størrelse: 36



15. juni 2012

En katt og en knapp

En knapp fra Snella og Petronella har vært en av inspirasjonskildene for dette prosjektet. Jeg har stor sans for knappene derfra, men har ikke alltid noen idé om hva de kan brukes til når jeg står der og sikler over dem. Jeg har dermed klart å begrense innkjøp av dem, men når den lokale garnbutikken hadde salg på alle varer i butikken fikk et par bli med meg hjem (sammen med noe garn). Mange av knappene kan ha et litt barnlig motiv, men denne katteknappen syntes jeg var kjempesøt også til en voksen dame.
En katteknapp var en av inspirasjonskildene til dette prosjektet. 
Jeg tenkte først at knappen kunne bli til hårpynt, eller som pynt på en hanske, eller som en brosje på en genser, eller osv.. uten at jeg ble helt overbevist. På en bytur med designerspiren hvor planen kun var lunsj og litt (obligatorisk) garn/ stoffinnkjøp bedrev vi aktiv vindushopping. I en av byens mer eksklusive veskeforretninger vinket en veske forlokkende oss inn i butikken. En nydelig skinnveske i akkurat passende størrelse når man kun skal ut og spise ble prøvd foran speilet opptil flere ganger. Jeg har lenge ønsket meg en litt røff brun selskapveske, og har det samme problemet hver gang jeg skal ut ved at jeg enten ender opp med en diger veske med plass til alt, eller må ty til husbondens lommer til sterke protester.
Oppmålingen til bunnen ga målene til resten av vesken.
Det ante meg at betjeningen syntes det kanskje var opplagt at det ikke ble den helt store handelen med denne kunden. Noe det heller ikke ble, for prislappen tilsvarte det samme som 2 flybilletter og overnatting i Amsterdam. Det minner meg på når jeg var på tur med en kollega i Italia hvor vi snublet over en Christian Loboutin skobutikk. Dette er blant Rolls Royce-ene av skodesign, på linje med Jimmy Choo og Manolo Blahnik. Vi måtte selvsagt inn og kikke, og jeg fikk prøve et par helt fantastiske stiletthæler mens min kollega passet på å ta bilder av meg iført Christian Loboutin-sko. Jeg skyldte på at skoene desverre var trange og derfor likevel ikke aktuelle. Betjeningen virket ikke overrasket. Skikkelig vindushopping med andre ord.
Pass på å "fore" alle delene til vesken med vliselin før man syr den sammen. 
Helt ute av hode kunne jeg likevel ikke få denne vesken og lurte veldig på hvordan dette kunne løses uten store investeringer. Lommeboken er fortsatt en smule skrapet etter ferieturen vår i påvente av påfyll, så her gjaldt det å tenke alternativt. Endelig ga katteknappen meg ideen om at den kunne brukes som pynt på en veske, og en restebit av brun (imitert) nubuc/ skinn ble løsningen på materialet. Delene til vesken ble klippet til etter beste evne, og en litt god og bred bunn ble laget i vesken.
Ullfilt ga vesken en mykere bunn. Sydd fast for at den skal holde seg på plass. 
For å stive opp bunnet laget jeg først en dobbel bunnplate med kartong og et ekstra lag som jeg limte på, men syntes det ble altfor stivt og at kantene kunne føles altfor godt. Litt ullfilt ble hentet frem, og limt på en form for kartong med lim. Hjørnene ble klippet bort for at de ikke skulle kjennes gjennom stoffet. Selv om hele vesken er "foret" med en litt tykkere vliselin, er den fortsatt ikke like kraftig slik ekte skinn ville vært.
Lokket på vesken ble sydd på til slutt.
Lokket til vesken ble sydd som en egen del, da jeg ønsket noen sømmer bak etc, i tillegg til en kantesøm rundt vesken, som jeg ikke så hvordan jeg kunne ha løst dersom lokket og baksiden av vesken hadde vært klippet i en del. Som for falt valget på rester av foret benyttet til den blå og brune kjolen. Foret går i en blå-turkis nyanse, noe som jeg syntes var en litt frekk kombinasjon. Tenkte som så at dersom jeg hadde kjøpt vesken ville jeg ha reagert med positiv overraskelse over en slik fargekombinasjon. En glidelåslomme ble lagt inn i foret for å gjøre vesken litt mer oversiktlig. Den grove glidelåsen ble valgt simpelthen fordi det var den eneste korte lyseblå glidelåsen jeg hadde liggende.
Blå-turkist for i vesken gir en litt uventet fargekombinasjon. 
Etter at lokket ble sydd på, måtte jeg finne en løsning for både lukking og hold for hanken. Det spesielle med vesken var vel egentlig at hanken var festet i lokket noe som gir noen utfordringer. Det begrenser blant annet hvor mye vekt man kan ha i vesken, og stiller krav til en solid lås. 2 trykknapper ble valgt som løsning på låsen. Etter å ha testet litt med det som må tilsvare en mobiltelefon, bankkort og en lipgloss (3 garnnøster, og en saks), fant jeg at dette tålte vesken fint. (Det er forøvrig ikke så veldig ofte jeg drar på fest med 3 garnnøster og en saks i vesken). 
Ringene på lokket skal forhindre hull i veskelokket ved tung last. 
Når løsningen med låsen var klar var det på tide å finne en løsning for hanken. En gammel veskelenke funnet innerst i en skuff, hadde blitt hentet frem for anledningen og satt sammen til en del. På toppen av vesken satte jeg 2 ringer som jeg tredde lenken gjennom ( før den ble satt sammen). For å sikre at tyngden av vesken ikke skulle lage hull i stoffet sydde jeg fast noen mindre ringer på innsiden av lokket. Dette for å sikre at det ble en motvekt, samtidig som alle sømmene ble sydd med ekstra sterk sytråd. Det ble forøvrig også alle stikninger gjort, for å gi et inntrykk av at det er et kraftig materialet.
Vesken passer fint til den blå og brune kjolen. Fylt med garnnøster for anledningen. 
Katteknappen som var den indirekte årsaken til prosjektet ble satt på til slutt. Om jeg skal si det selv, så ble resultatet ikke så altfor galt. Absolutt ingen Mulberry, men en "Helle". Jeg har valgt en del andre løsninger enn inspirasjonskilden, hvor størrelsen var større, materialet var i ekte skinn, samt at den hadde noen små detaljer som jeg syntes min versjon fungerte bedre uten. Nå skal det også sies at inspirasjonskilden heller ikke fantes i mørkebrunt, som var det jeg egentlig var ute etter/ ønsket. Så nå venter jeg igrunnen bare på en anledning til å ta både vesken og kjolen i bruk, jeg håper bare jeg husker å ta ut garnnøstene først. :)
Den indirekte årsaken til hele prosjektet.
Faktaboks
Design: egen, men inspirert av en rådyr designerveske og en katteknapp
Materialforbruk: 0,3 m imitert semsket skinn (nubuc), liten rest av forstoff
Tilbehør: 1 glidelås 15 cm, vliselin, 1stk 60 cm lenke, 1 katteknapp, 2 trykknapper, 4 ringer
Fra lager: ja
Størrelse: høyde 17 cm, bredde 19 cm, dybde 9 cm


Helt på tampen vil jeg takke for alle de hyggelige tilbakemeldinger som kommer inn på bloggen her. De er til stor inspirasjon, og jeg føler på at jeg skulle vært så mye flinkere til å gi kommentarer hos mine inspirasjonskilder, men tiden er nå en gang fortsatt en knapphetsressurs. Spesielt morsomt syntes jeg det var å lese om deres egne symaskinopplevelser, hva dere syr på og å oppdage at jeg er langt fra den eneste som har hatt opplæring på noe tilnærmet antikvarisk i barndommen. :)

12. juni 2012

Det ble da en kjole til slutt

Merkelig det hvordan ting kan endre seg underveis. Hvor man går inn i en prosess med en klar idé om hva man har lyst til å lage, også er det ofte bare en liten ting som gjør at man må tenke helt nytt. Sånn har dette prosjektet vært, hvor planen var å lage en enkel og tidløs petrolblå kjole med tilhørende strikket bolero i turkist garn. Sånn skulle det altså ikke gå. Det blå stoffet som ble innkjøpt i Amsterdam lå lenge an til å havne i kurven over håpløse prosjekter. Stoffet dro seg, hadde lite hold, viste seg å være mye mindre petrol i fargen enn det jeg antok, og passet dermed ikke til det turkise garnet som var innkjøpt som tilbehør.. ..
Det blå stoffet kom heldigvis likevel til nytte.
Tenk om man bare hadde vært smart nok til å sjekke fargene sammen i dagslys? Listen over mangler var lang, og selv om den blå kjolen ikke så ikke så aller verst ut på prøvedukken, ble den en anelse kjedelig på undertegnede. Spesielt når den kom uten følge av den planlagte turkise boleroen som prikken over i-en. Selv om investeringen var relativt beskjeden, (kr 55 per m), så var det noe med å forkaste hele innkjøpet. Det var tross alt et ferieminne!
Fin på dukken, men ikke  like spenstig på undertegnede. 
Etter litt grubling kom jeg frem til at noen kontraster kunne løfte kjolen litt, selv om det betød at jeg da måtte oppgi ideen om den enkle og tidløse designen. Litt brun silke ble dermed hentet frem fra lageret. Jeg synes at brunt og blått/ petrol er en god kombinasjon, da de fremhever hverandre på en god måte uten at de stjeler oppmerksomheten fra hverandre. En brun kant i silke ble lagt under bysten, og som innforing i utringningen. Silken ga litt mer stødighet i plagget, noe som var kjærkomment. Hele kjolen er foret for å gi mer hold til plagget, i tillegg til at kjolestoffet er såpass tynt at det fort kunne blitt litt gjennomskinnelig uten for.
Brun silke ga stødighet og kontraster til plagget. 
Da jeg ikke har noen bolero til denne kjolen syntes jeg den ble litt bar. Min vanlige brune cardigan trakk ikke antrekket opp, men heller ned. Jeg forsøkte først med ermer i det blå stoffet, men stoffet var for lealøst til at jeg syntes det ble pent. Noen små ermer ble dermed klippet til i den brune silken. De brune armene gjorde inntrykket av kjolen helt annerledes enn det jeg hadde tenkt meg, ikke like elegant, men jeg syntes samtidig at den ble litt tøff.
Små brune ermer ble løsningen på manglende jakke/ bolero. 
Denne kjolen er sydd etter samme mønster som den korallfargede med rysjer, men med noen justeringer. Forstykket er klippet mer rett, enn på den korallfargede hvor det ble en tydelig spiss opp mot bysten. Dette droppet jeg på grunn av lite hold i stoffet, i tillegg til at det dro seg veldig. I tillegg så gjorde jeg den litt mer «utringet» i nakken. Ofte synes jeg at modellene til Burda kommer veldig høyt opp i nakken (mulig det har noe med at jeg er svai i ryggen?), og syntes det fungerte så godt at jeg nok kommer til å gjenta dette på andre prosjekter.
Stoffet er litt krinklet som gjør at det faller pent.  Rynkene på bildet blir borte
når den kommer på en kropp som fyller kjolen bedre ut enn prøvedukken.
Kjoletrøbbel
Hva jeg endte opp med når jeg skulle bort i forrige uke? Vel, saken er den at etter at min mann begynte å kjøre meg til og fra stasjonen for at jeg skulle få litt kortere reisevei, kuttet jeg samtidig ned på 5 timer med "trim" i uken. Man trenger neppe å være geni for å forstå at det har fått konsekvenser. Så når til og med glidelåsen i den alltid bankers lille sorte måtte melde pass, var gode råd dyre. Den blå kjolen var fortsatt kun i deler, og dermed helt uaktuell. Dermed ble det den litt trange blomstrete silkekjolen med stoff fra NY som fikk bli med på Jarle Bernhoft konsert. Å holde inn magen tror jeg husket den første timen, og etter det ble kvelden utrolig hyggelig. 
Farger kan "lyve" på bilder og i lampelys. Læringen må være å sjekke alt i dagslys heretter. 
Faktaboks
Design: Burda 7628, Miss petit
Materialer: Polyester?
Fra lager: nei
Forbruk: 1,2m blått stoff, 1m forstoff, rester av brun silke
Farge: Blå/ petrolaktig?
Kjøpt hos: Aboeken i Amsterdam
Tilbehør: 1 glidelås, vliselin
Størrelse: 36

8. juni 2012

En symaskin til begjær

Jeg blir av og til spurt til råds om hvilke symaskiner jeg vil anbefale. Til tross for at jeg tilbringer en del tid sammen med symaskinene mine, er mine erfaringer med symaskiner veldig begrenset. Jeg har heldigvis (bank i bordet) ikke måttet skifte ut mange av symaskinene mine. De har vært både av det trofaste og slitesterke slaget, som har gjort nytten sin i forhold til mine behov. Akkurat det med hvilke behov man har, tror jeg er nøkkelordet i forhold til hvor mye man bør investere og hvor avansert utstyret bør være. Per i dag syr jeg selv på en 15 år gammel Husqvarna som jeg håper holder i 10 år til (minst).

En singer som i sin til gjorde nytten for min mormor
Det skal ikke stikkes under en stol at godt utstyr spiller en stor rolle, men hvor nytt og avansert det behøver å være tror jeg derimot kan diskuteres. Jeg kom til å tenke på dette da jeg leste en artikkel i Aftenposten om menn og deres hang til både mye og dyrt sportsutstyr. En av de som ble intervjuet var svært fornøyd med sin  nye og rådyre sykkel, som var både lettere og råere enn hans forrige 2 år gamle (rådyre) sykkel. Han innrømmet likevel at til sist så kommer alt an på mannen oppå sykkelen. Han hadde blitt knust av sin kamerat som hadde en både eldre og mye tyngre modell. At syklisten Dag Otto Lauritzen vant sitt første Norgesmesterskap på en damesykkel han fant i veikanten, fordi hans egen konkurransesykkel ble ødelagt, burde vel si det meste. Avansert utstyr gir deg med andre ord ingen nye evner, men de kan forenkle og forbedre det som allerede er der.
Min første symaskin, innkjøpt for 23 år siden. Den gang allerede 20-30 år gammel
Min første symaskin ble innkjøpt for 23 år siden for 800 kr. Det var en allerede den gang 20-30 år gammel Elna Supermatic, men en sviev som man dyttet på med låret for å få den til å gå, som jeg sydde mine første kjoler og tøy til barna på. Min mor hadde en akkurat maken, og jeg kan uten tvil si at det ikke var rent få og imponerende kreasjoner som ble laget på hennes symaskin. Nå ble jeg aldri helt venner med min mors symaskin, og ble nok heller aldri helt dus med min tilsvarende Elna, som etter hvert utmerket seg mer med å tygge stoff enn å sy pent.
Den gamle symaskinen produserte til tross for både alder og mangler mange kjoler til en liten prinsesse. 
For 15 -16 år siden gikk jeg til innkjøp av min Husqvarna 400, som innebar et enormt innhugg i familieøkonomien. Symaskinen ble likevel raskt nedbetalt i forhold til hva som ble produsert på den, og siden har den vært en trofast følgesvenn. Det eneste problemet nå er at den begynner å bli såpass gammel at det er vanskelig å finne deler til den. Det er få forhandlere av Husqvarna symaskiner i Oslo-området, noe som ikke gjør den saken enklere. Det eneste jeg har å utsette på symaskinens funksjoner er knapphullssømmen, som jeg ikke er 100 % fornøyd med.
Min trofaste følgesvenn gjennom de siste 15-16 årene. 
Mange hadde anbefalt meg å kjøpe en overlock maskin, men syntes jeg de var altfor dyre og så heller ikke den helt store merverdien. Det er imidlertid det samme med all elektronikk; det blir billigere etterhvert. Når designerspiren begynte på sømlinjen og kom hjem med nydelige arbeider som hun ikke kunne gjøre hjemmelekser på, så vi at det var på tide å investere i litt mer avansert utstyr. Med en god studentrabatt på Lillestrøm sysenter ble en Janome overlock vår til odel og eie. Nå i ettertid skjønner jeg ikke hvorfor jeg ventet så lenge med å investere i en slik maskin, da den forenkler kanting og renskjæring, i tillegg til at sømarbeidet får et langt proffere look.
Janome overlock, medførte stor arbeidsbesparelse. 
Min neste symaskin kommer nok neppe til å være særlig avansert, rett og slett fordi jeg ikke har behov for en veldig avansert symaskin. Jeg bruker stort sett kun rettsøm, knapphull, og litt siksak-søm.  Rådet vi fikk når vi kjøpte symaskin til designerspiren var å velge en symaskin i mellomklassen med hensyn til pris. For selv om de billigste symaskinene dekker behovet i forhold til utvalg av ulike sømmer, så har de ofte ikke en spesielt sterk motor. For min del er en driftsikker og solid motor et must. Vi endte opp med en Singer, et valg den unge damen har vært godt fornøyd med. Til tross for at hennes nye symaskin er langt mer avansert enn min gamle, er min mer stillegående noe jeg setter stor pris på. 
Datteren er godt fornøyd med sin Singer 7470 N
For de av dere som hadde håpet at dette var ett innlegg som oppfordret til anskaffelse av nytt og avansert utstyr, er jeg redd jeg har skuffet. På den annen side så skal det ikke undervurderes hvor mye en ny og fancy symaskin kan gjøre for inspirasjonen. For min egen del lander jeg nok på en Janome symaskin neste gang, simpelthen fordi jeg er godt fornøyd med min Janome overlockmaskin. Jeg synes de virker mer stillegående enn Singer og Bernina – det kan selvfølgelig være noe jeg innbiller meg, men vi har alle våre preferanser. At den neste symaskinen min kommer til å være litt mer "fancy" enn min nåværende er heller ikke utenkelig. Jeg håper imidlertid som tidligere sagt; at det blir lenge til jeg skal ta stilling til dette.

3. juni 2012

Mange løse tråder...

Det føles slik om dagen, hvor det er mange påbegynte prosjekter som jeg ikke ser noen ende på. Tiden strekker rett og slett ikke til, mens hodet arbeider på høygir. Har dermed et uvanlig stort antall av påbegynte prosjektet på syrommet som jeg ikke helt vet når jeg skal få ferdigstilt, noe som volder meg en del frustrasjon. Noen prosjektet volder meg litt mer hodebry enn andre, hvor jeg nå deler dem med dere i håp om gode råd og innspill for videre fremdrift.
Dagslys kan være avgjørende om noe ikke er optimalt i fargene. 
Jeg skal på en innvielsesfest denne uken, med en tilhørende konsert med Jarle Bernhoft, noe jeg ser frem til. Ikke bare fordi jeg setter pris på musikken hans, men også fordi det er så altfor sjelden jeg får anledning til å pynte meg med litt mer "glitter og stas" enn normalt. Det ulykksalige i situasjonen er ryggplagene som har satt meg i en ganske ubevegelig stillstand over lengre tid, (med tilsvarende mye trøstemat), noe som har fått konsekvenser. Dette oppdaget jeg til fulle når husbonden og jeg skulle til Amsterdam, hvor sommergarderoben hadde "krympet". Å trimme bort "trøste-tillegget" innen torsdag ser jeg som fåfengt, om man ser bort fra den korte tiden, så medfører ryggproblemene fortsatt til tider gangsperre og mangel på bevegelighet.
Rett og slett litt trang over hoftene...
Kjolen sydd i silke fra NY ville normalt ha vært et førstevalg for både turen med husbonden og for innvielsesfest, men saken er at den er blitt litt småtrang over hoftene. Den andre røde kjolen er jeg ikke 100 % fornøyd med, og den kommer ikke på listen over festkjoler med det første. Slike hendelser gir selvfølgelig en gylden mulighet for shopping, noe jeg også benyttet meg av i Amsterdam. Det var bare det at når jeg handlet inn stoffene forrige helg så syntes jeg at det var "et hav" av tid til festlighetene, noe jeg oppdaget denne helgen at det ikke var. 4 -fire dager, kan knapt kalles mye tid å produsere et helt antrekk på når man har en fulltidsjobb med opptil flere deadlines i den samme tidsperioden.
Passer perfekt, men skal ikke brukes sammen..
En annen "utfordring" var at garnet jeg hadde kjøpt til kjolestoffet viste seg å ikke passe når jeg så det sammen i dagslys. Jeg hadde heldigvis vett nok til å gå ut i dagslys og sjekke fargene når jeg kjøpte de røde garnene til de rødlige stoffene. Det samme hadde jeg dessverre ikke når jeg kjøpte garn til en bolero til det kjolestoffet jeg trodde var petrol, men som viste seg å være en blåfarge med lite rødt. Kan egentlig ikke beskrive fargen bedre. Garnet jeg hadde innkjøpt til Plenty viste seg imidlertid å passe perfekt i fargen til kjolestoffet, men jeg er ikke uten videre villig til å gi opp ideen om å lage Plenty. Dessuten så er den største utfordringen at selv om jeg mot alle odds skulle rekke å sy ferdig kjolen innen torsdag, så er det ingen sjanse for at jeg i tillegg skulle rekke å strikke en bolero. Å ta fri fra jobb i 3 dager for å strikke en bolero er ikke et tema....
Kan dette bli en festkjole?
Kjolen er klippet og kantet, men neppe festklar med det første. Synes fargen, til tross for at den er mindre petrol enn forventet, er lekker, mens kvaliteten er derimot tvilsom. Den drar seg, lett å dra tråder ut av og neppe spesielt eksklusiv med en meterpris på ca NOK 55. Det største problemet er at jeg synes den er en anelse kjedelig uten noe mer... , uten at jeg aner hva mer er. Boleroen skulle bli prikken over i-en, men når den ikke blir klar så må det tys til andre og kjappe løsninger. Akkurat nå aner ikke helt hva jeg skal gjøre, og frykter at den kommer til å havne i den haugen jeg er i ferd med å opparbeide meg over halvferdige sømprosjekter. Stort sett er det kun halvferdige strikketøy som havner i den berømte kurven over arbeider som sjelden eller aldri blir ferdigstilt. Kan ikke si at jeg ønsker en tilsvarende kurv for sømarbeider.
Til tross for mange ideer er det tomt for smarte løsninger denne gangen.
Denne gangen er det altså flere sømprosjekter jeg både har klippet og klargjort, men ikke helt fått dreisen på. Den prikkede blå og hvite kjolen har voldt meg mye frustrasjon og liten glede under arbeidet og har havnet i en krok på syrommet, mens jeg funderer over om den er mulig å "redde".

Påbegynt, men med usikker ferdigdato.
Det beige stretch-prosjektet er godt i gang, men utsatt da noe mer presserende (festkjole) kom opp. Halvparten av arbeidet ligger fortsatt ubearbeidet og venter fortsatt på ideen som skal gi sømprosjektet det lille ekstra. For akkurat nå er det ganske kjedelig og hadde stoppet opp uavhengig av ny inspirasjon. Ser at jeg hadde trengt noen uker med fri med sammenfallende regnbyger for å bli ferdig med bare de påbegynte arbeidene. En ganske deprimerende tanke, da det snart er sommerferie som står for døren. En periode jeg har ønsker om alt annet enn regnbyger for.

Heldigvis har jeg bare ett prosjekt på pinnene selv om jeg har et ukjent antall på planleggingsstadiet. Erfaringen tilsier at å ha 2 parallelle strikkeprosjekter er det samme som permanent tilhold i den berømte kurven for det "minst spennende" prosjektet. Searing fra Kim Hargreaves siste hefte Indigo har foreløpig fungert som togstrikk, noe som har overrasket pga mønsterstrikk og endringer i forhold til strikkefasthet. Nå gjenstår det å se om armene kun kan strikkes en gang i motsetning til tidligere togstrikk-prosjekter.

Som tidligere sagt så tar jeg gjerne i mot tips og innspill til løsninger av fastlåste sømprosjekter. Hva løsningen blir for innvielsesfesten vet jeg ikke, men satser på at jeg må ha noe med stretch i et ganske velfylt klesskap. Pynte meg, det skal jeg i alle fall.