EN GRØNN BERNADETTE OG ANDRE UFORUTSETTE HENDELSER

Faren ved å profesjonalisere hobbyen sin, er at den kan miste litt av effekten som rekreasjon og hygge. Etter ha skalert opp og dokumentert det meste av det jeg har gjort i det siste fant jeg at det var på tide å gjøre noe kun for hygge. Jeg hadde lenge ønsket meg en kort cardigan ala Bernadette fra TV-seieren "The Big Bang Theory". Rollefiguren hennes setter sammen nette og feminine antrekk som jeg vet flere enn meg gjerne kopierer.

Korte og feminine cardiganer kombinert med kjoler er signaturen til rollefiguren Bernadette.

Fargen, eller valg av garn ga seg derimot ikke av seg selv. Jeg vurderte i utgangspunktet å strikke den i en rødlig-tone, men gjorde en helomvending da jeg hjem fra San Francisco med den flotteste grønnfargen du kan tenke deg,- og i den mykeste baby-alpakka. Selv om grønt er en farge jeg sjeldent bruker, "snakket" denne fargen til meg. Denne cardiganen ble slik deilig pausestrikk innimellom når jeg holdt på med andre prosjekter som skulle skaleres opp i ulike størrelser.

Fargen heter Emerald, "smaragd". Noen beskriver den også som sjø-grønn. Selv synes jeg smaragd er en god beskrivelse.

Resultatet
Det er lite å skrive om utforming, eller andre uforutsette utfordringer underveis. Modellen ga seg selv, den er kort, med korte ermer og knapper i front. Det kom nemlig ingen utfordringer underveis, dette var ren pausestrikk! Det vil si, en liten utfordring støtte jeg på da den var ferdig. Da den fortsatt lå i deler, den er strikket med for- og bakstykke frem og tilbake på pinnen, så passet den perfekt. Etter en lett omgang med damp og  strykejernet hadde den vokst flere cm i både lengde og bredde. Den korte og snuppete jakken plutselig blitt litt romslig!

Jeg la til en ekstra puff på ermene som ekstra detalj. Synes det også gjør at den sitter fint over ermekuppelen.

Fra lang til litt kort..og varm
Jeg regnet med at en omgang i vaskemaskinen ville løse problemet, men så at når jeg tok den ut var den fortsatt både vid og lang, og tenkte at 20 min i tørketrommel ville gjøre susen. 20 min hadde sikkert gjort det, men jeg glemte tiden og lot den ligge i 50 min. Da jeg tok den ut var den både kort og snuppete. Den så  også ut som om den var strikket i mohair. Helt galt var det ikke. Den passer, men har blitt overraskende mye varmere enn jeg hadde regnet med. Men jeg liker fortsatt fargen..

I og med at vi ikke er plaget med varme somre så er det kanskje ikke feil med varm? Et av de siste bildene med Maja.

Fra idé til produkt
Det jeg derimot kunne ha lyst til å skrive litt mer om er hvilket arbeid det kan ligge bak å utvikle et helt nytt design. Som regel starter det med en idé/inspirasjon. Noen begynner med et mønster, enten i flere farger eller i en struktur, andre jobber ut fra modell eller form. Jeg jobber oftest ut i fra modell og form, og tilpasser mønsteret til den. Farger og stemninger er en god nummer to som inspirasjonskilde for min del.

Det ligger mye arbeid bak en idé til et ferdig design

Inspirasjon til mønsteret eller modellen kan i prinsippet komme fra overalt! Det kan være tekstiler, en kopp, keramisk flis, noe du har sett i naturen, en blomst, stemning eller en husfasade? Som regel lykkes du ikke med mønsteret på første - eller andre forsøk. Det bør ikke være for stor mønsterrapport, nok luft rundt mønsteret, ikke for lange trådspenn og mulig å skalere opp i flere størrelser.

Noen ganger kan jordbær fra egen kjøkkenhage duge som inspirasjon. 

Tidligere begynte jeg gjerne med en idé hvor kanskje 30 prosent av designet var ferdig. I dag er ca 70 prosent av designet ferdig når jeg setter i gang, hvorpå de resterende 30 blir til som en del av prosessen. Strikkingen blir nøye dokumentert underveis, med antall fellinger og økninger. Fokus på strikkefasthet har aldri vært viktigere! Selve skaleringsjobben er noe av det mest krevende. Mål på byste, midje, overarmer, håndledd etc for alle størrelser skal tilpasses. Det er ikke likegyldig hvor økningene gjøres.

Selv om modellen er enkel er det ikke likegyldig hvor økninger gjøres. 

Fra en en idé til ferdig produkt ligger det med andre ord mye utregninger og arbeid. Om du i tillegg dokumenterer prosessen i from av et mønster og skalerer opp, med korrektur og alt som følger med kan det fort gå mange uker fra begynnelse til slutt.

Ulike interesser 
For garnprodusenter er strikkemønstre en nødvendighet for å kunne selge garn. Det er tross alt garn de lever av! Uavhengig designere har helt andre interesser. Der ligger interessen i det å skape noe, for design og tekstil i bunn. Og her kommer litt av utfordringen uavhengige designere møter. Mange er så vant til at garnprodusenter nærmest gir bort strikkemønstre gratis for å få solgt garnet sitt, at man ikke ser verdien av alt arbeidet som ligger bak, og kanskje heller ikke tenker på at det er noen som har dette som en bi-inntekt/levevei. - For min del er dette pt fortsatt et tapsforetak....

Trekk fra utgifter til materialer, hjelp med grafisk oppsett, oversettelser = ikke til å bli fet av..

Opphavsretten
De aller fleste respekterer heldigvis loven om opphavsrett og copyright. Om du låner bort et mønster eller bok til en venninne er det helt innenfor hva som er tillat. De aller fleste er jo inneforstått med at det ikke er greit å kopiere opp en bok for å så dele den med alle i vennegjengen. Det samme gjelder for strikkemønstre. Spesielt frustrert blir jeg da når jeg oppdager at profesjonelle aktører bruker et av mine design til å promotere og markedsføre egen virksomhet, og samtidig reklamerer med at det er gratis som service til sine kunder! Jeg er forøvrig langt fra den eneste designeren som har fått erfare denne ulovlige praksisen hos denne garnforhandleren i Moss. Jeg kjenner forøvrig ingen som synes det er greit at noen beriker og skor seg urettmessig på andres arbeid! (Forholdet blir nå vurdert politianmeldt.)

Fra topper til bunn på bare noen dager. 

Fra topp til bunn
Juli har knapt begynt før vi har gått fra topper til den dypeste bunner. Vi har rukket å feire 24 år som ektefolk, at sønnen vår har rundet 25 år, men også mistet den umistelige firbente livskameraten vår, Maja. Etter kort tids sykeleie sovnet hun stille inn i begynnelsen av denne uken. Sorgen og savnet etter henne er enormt. Det hele skjedde så fort at hele familien er fortsatt i sjokk.

Uforutsette hendelser i juli er visst noe som går! Vi hadde planlagt en mini-ferie, et kjærkomment avbrekk i disse tider. Jeg hadde gledet meg siden i vinter til et besøk på Telespinn, vi hadde bestilt hotell i nærheten, og lagt det opp som en del av en tur til Telemark. Så oppdaget jeg tilfeldig i dag at Telespinn, med 2 dagers varsel på Facebook, holder stengt i helgen pga et privat selskap! Og neste uke holder de sommerstengt i produksjonen... ? Akkurat nå er det høyst uvisst om vi kommer oss avsted noen steder i sommer, luften gikk rett og slett litt ut av meg.. Livet går i sannhet opp og ned.


MODELL OG MATERIALER
Design: Carigan ala Bernadette (eget)
Materialer: 300 g Sport, Blue Sky Alpacas
Fra lager: ja
Farge: grønn, emerald gre0n
Strikkefasthet: 22 m og 32 omg på p 3,5 = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Imagi Knit, San Fransisco
Tilbehør: 8 knapper,
Størrelse: 36

Anais for 3dje gang

Endelig er den her - jeg beklager forvirringen! Innlegget ble ved en feiltagelse publisert før det var skrevet ferdig! Men overskriften stemmer, dette er den tredje i rekken av Anais. Kanskje helt overflødig å fortelle at dette også er en favoritt-modell. Første gang ble den strikket gjorde jeg den om til en jakke, det vil si at jeg la 10 cm til på lengden. Dessverre strikket jeg den i et garn som gjorde den ganske uegnet ved bruk, den mistet rett og slett fasongen. En silke og alpakkablanding som ikke var å anbefale til denne modellen. 

Anais fra Kim Hargreaves, strikket i Cotton Glace.

Nummer to i rekken var feriestrikken i fjor. Den ble strikket som bolero i en klar og sommerlig oransje. Det er et eller annet ved mønsteret som er nesten terapeutisk å strikke. Den fungerte i alle fall utmerket som bil-strikk. - På passasjersiden får jeg kanskje understreke.

Denne gangen tror jeg at jeg klarte å styre unna feil på ryggen. 

Jeg hadde egentlig planlagt å spare denne som ferie- og bilstrikk i år også, men kunne simpelthen ikke vente med å få noe som jeg visste ville bli bra på pinnene etter en rekke mislykkede prosjekter. Samme garn som forrige gang, Cotton Glace fra Rowan. Det holder fasongen og er godt å strikke med.

Knappene fantes heller ikke i lageret, men heldigvis ikke den største kostnaden. 

Denne gangen fulgte jeg mønsteret til punkt og prikke. Ingen utfordringer, heldigvis, når det er tredje gang man har samme prosjekt på pinnene. Jeg var litt spent på om jeg strikket rett størrelse, jeg strikker i et garn som er litt tykkere enn det anbefalte garnet og har gått ned en størrelse i oppskriften. Men når du strikker dette mønsteret trekker hele strikketøyet seg sammen, og det kan ligne mer på størrelse 8 år enn størrelse small.

Det turkise i kjolen kommer ikke så godt frem på bildet, men jakken passer fint i fargen.

At den ble turkis er ingen tilfeldighet, da den er et naturlig resultat av min pågående blå-periode. Dessuten syntes jeg den ble et fint følge til redesign-kjolen når først den andre turkise toppen (Madeline) endte som en flopp. Garnet regner jeg som lagervare, selv om jeg måtte ut og sikre et lite påfyll for å få nok garn til jakken.

Fint følge til kjolen som foreløpig har fått status som sommerens favoritt. 

Resultatet
Denne var litt "bankers". Det vil si at jeg visste at jeg kom til å bli fornøyd med modell, passform, farge og kvalitet. Godt å kunne ha noen slike innimellom, selv om det er morsomt med nye utfordringer. Et nytt ferieprosjekt må selvfølgelig finnes frem nå som jeg tyvstartet på dette, men jeg har heldigvis ennå noen uker igjen på å fundere på hva det bør bli.

Ikke bare Maja som synes varmen kan være litt i meste laget. Vi var flere som holdt oss i skyggen i Pinsen. 

Feriemodus
Jeg merker at omgivelsene rundt meg begynner å gjøre seg klare for sommerferien. Et sikkert tegn er at de som har hytter ved sjøen reiser bort hver helg, og badetemperaturene blitt en fast spalte i avisen. Husbonden og undertegnede skal på vår lengste aleneferie noensinne, selv om det antageligvis blir normalen heretter. Det er nå en gang rart når barna er blitt voksne og tydelig ønsker å leve sine liv. Om jeg tenker tilbake var jeg allerede ute av redet og i full gang med voksenlivet når jeg var på deres alder. Jeg så det bare aldri fra mine foreldres side.

Den lille begynner å bli en voksen dame. Det merkes på både godt og vondt.

Sommerferien er i år inndelt etter behørig ansvar for hus-, drivhus og hundepass. Ikke bare enkelt når 4 voksne skal sjonglere foretrukne ferieuker, gjerne innenfor fellesferien. Årsaken til sjongleringen er Maja. Familiens firbente midtpunkt, går inn i sitt 72 (hunde)år og er blitt påtagelig mindre begeistret for forandringer. Ikke er hun spesielt glad i varme heller, selv om hun nok gjerne hadde vært med på bilferie da bilkjøring fortsatt er en svært populær aktivitet. Gleden ved å stikke hodet ut av bilvinduet for å la ørene flagre i vinden er tydeligvis sterkt undervurdert. Kabalen med foretrukne ferieuker gikk heldigvis til slutt i orden,og dermed utfordringen med hus- og hundepassere også løst. Nedtellingen til 4 uker med hvilepuls kan dermed straks begynne. - Jeg må bare finne ut hvilken feriestrikk jeg skal ha med meg, - og kanskje Google noen garnbutikker først...?

Faktaboks 
Design: Anais av Kim Hargreaves, hefte Misty
Materialer: 250 g  Cotton Glace 50 g = 115 m (575 m)
Fra lager: ja
Farge: Windsor 849
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Strikkefasthet: 25 m = 10 cm på p 3
Tilbehør: 9 knapper
Størrelse: 36

Dette blir vel den fjerde eller var det den femte?

Noen ganger når man finner buksen, da snakker jeg selvfølgelig om buksen med stor B, da kjøper jeg ikke en bukse, men 2 eller 3 i slengen!  Du vet den buksen som endelig sitter som et skudd. Den strammer ikke på feil steder og yter bakenden rettferdighet, eller gir en illusjon av noe som kan minne om et løft. Jeg har ikke funnet den buksen, men derimot funnet min kjolemodell denne sommeren. Når den i tillegg er feminin og bekvem på grunn av materialvalget så kunne det nesten ikke blitt bedre. Ikke at den byr på så mye løft av ende-partier, men det er nå en gang grenser for hva man kan forvente av en kjole.

Har man funnet en favoritt så gjelder det å  holde på den. 

Det er jerseykjolene jeg har sydd til det kjedsommelige denne våren som har inntatt syrommet. Dette er altså den 4.de kjolen (tror jeg) jeg syr etter det samme mønsteret. Modellen er lettsydd, da det meste av kjolen gjøres via overlock-maskinen. Det at den er sydd i jersey gir også mer spillerom for passformen, enn når man velger mindre elastiske kvaliteter. At den i tillegg er klippet og sydd i løpet av en kveld er ikke et mindre pluss i denne sammenheng. 

Det er den blå blomstrede kjolen - mot alle odds -som har vært den største favoritten denne våren og sommeren. 

Denne jerseykjolen er en erstatning for en marineblå kjole jeg hadde med meg hjem fra Italia for flere år siden. En favoritt inntil den fikk en ufrivillig omgang i tørketrommelen og kom ut som noe ganske ugjenkjennelig. I alle fall noe i en mye mindre og trangere utgave enn originalen, i tillegg til at en del av detaljene på kjolen hadde gått i oppløsning. 

Enkel i fasongen, med lite innsnitt eller annen "skreddersøm".

Jeg har hatt et litt ambivalent forhold til mørkeblått i mange år etter å ha arvet mørkeblå klær fra en storebror gjennom store deler av barndommen. Sagt på en annen måte: mørkeblå pologensere kommer neppe inn i mitt klesskap igjen. Ettersom alderen gjør ansiktet mer markert ble mørkeblått en "snillere" farge enn sort, som ble byttet ut til fordel for den snillere blå varianten. Blått viste seg også som et fint tilskudd til brunt (favoritt-fargen). Etterhvert har jeg lært å sette pris på den litt konservative fargen, som gir et ordentlig inntrykk samtidig som den er relativt enkel å pynte eller endre med bruk av kontrastfarger til. 

Den enkle blå sløyfen i kjolestoffet ble løsningen etter mye prøving og feiling. 

Resultatet

Kjolen er mye enklere enn den kjolen den erstatter, uten at det behøver å være negativt. Kvaliteten virker god, det er god og tung fald i viskose-jersey, noe som gjør at den både sitter bra og krøller lite. Den besto i testen etter en dag på jobb! Jeg hadde først tenkt å lage knytebånd under bysten, men byttet det ut med en enkel sløyfe. Denne forsøkte jeg også å lage i et kontraststoff, uten at det gjorde den store susen. Sløyfen ble litt "slappere" enn jeg hadde planlagt, så det er mulig jeg legger inn vliseline eller noe annet som kan stive den opp etterhvert. Med andre ord, ingen store mangler. 

En enkel kjole er lett å pynte opp eller ned med okergul jakke, oransje sko eller var det burgunderrøde de skulle være?

Hva hunden gjør med klærne dine når du er borte

Under en lunsjdiskusjon på jobben oppdaget jeg nylig at jeg jeg ikke var alene om å ha en hund som stjal klærne mine. Vårt firebente familiemedlem har mer enn en gang tatt med seg ymse klesplagg fra matmor og begravd dem godt ned i kurven sin. Og jeg har mer enn en gang lurt på hva hun gjør med dem, når jeg for n-te gang drar en genser full av hundehår opp fra kurven hennes. Verst er det når hun har fått tak i go-blazeren din akkurat den dagen du har et viktig møte på jobben og etter febrilsk leting oppdager at den krøllete og hårete bylten i kurven til hunden likevel ikke er tøflene til husbonden. 

Langt flere bruksmuligheter enn jeg var klar over. 

En søndag morgen tok jeg henne på fersken og oppdaget jeg hva hun bruker undertøyet mitt til. Må innrømme at jeg er en smule overrasket, men må berømme henne for å se muligheter jeg ikke hadde tenkt på. Mulig vi bør vurdere lås på vaskerommet? 

Faktaboks 

Design: eget

Materialer: 1,5 m viskose-jersey

Fra lager: ja

Farge: mørkeblå

Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter

Tilbehør: intet

Størrelse: 36

Dilla på Marius

Til tross for at denne genseren egentlig har vært overraskende lettstrikket, har jeg brukt lengre tid på den enn det jeg hadde forventet. Det vil si, jeg hadde forventet å bruke et par uker på å gjøre den ferdig, men brukte 3 uker istedet. Ikke at jeg kan skylde på at jeg har tilbragt så mye tid i syrommet heller, så årsaken ligger nok  heller i en kombinasjon av en hektisk hverdag, og at jeg har prioritert lesing fremfor strikking på toget.

Mariusgenser med rundfelling.

Det er egentlig ikke så mye å si om selve utformingen av genseren, for jeg har mer eller mindre fulgt mønsteret slavisk. Fargene var det designerspiren som valgte, da genseren er strikket til henne. Garnet er også et annet enn det som er anbefalt i boken, da jeg igjen har byttet det ut det anbefalte garnet fra Sandnes garn, med garn fra en annen fabrikant, til Falk fra Dale Garn.

Mønsteret er både dekorativt og enkelt å strikke.

Størrelsene er heller litt romslige enn små, for selv om designerspiren er av den slanke sorten, hadde jeg forventet at XS skulle være litt mindre på henne. Hun er tross alt litt høyere enn sin mor. Men genseren ble mer enn lang nok, og det samme kan man si om armene som godt kunne ha vært noen cm kortere. Nå var designerspiren fornøyd med litt lange ermer, så det utgjorde det ingen krise.

Egentlig burde det vel stått: Laget av mamma?

Mønsteret i boken virker godt gjennomarbeidet, og medførte ingen problemer underveis. Den største utfordringen var at jeg ikke kunne finne hverken min 40 eller 80 cm rundpinne og måtte ut og oppdatere utstyrs-beholdningen av strikkepinner. Det som holdt på å skape store problemer for meg var at jeg til tider mistet masker når jeg strikket på strømpepinner, (før jeg fikk kjøpt en ny 40 cm rundpinne), noe jeg ikke alltid oppdaget med en gang.

Nesten lik foran og bak, kun overgangen mellom rundene gir antydninger om for- og bakstykke. 

Riktig galt av sted kunne det gått, for når jeg skulle sette på ermene sammen med bolen, oppdaget jeg at det manglet en maske på den ene armen. Denne hadde "forsvunnet" helt ned til vrangborden og var en ikke så rent liten jobb å få hentet helt opp igjen. Det resulterte i en liten stripe oppover den ene armen, men jeg regner med at det vil jevne seg ut etter at jeg har vasket den. Det hjalp godt på å bare presse genseren, men designerspiren var ikke villig til å vente på en vask før hun kunne ta den i bruk.

Mer enn lang nok på ermene, men så lenge mottageren er fornøyd så får vel jeg også være det. 

Resultatet
Mottageren av genseren virker mer enn fornøyd med resultatet, så da skal jeg også være det. Det har vært hyggelig å strikke noe til henne igjen, det er som tidligere nevnt en stund siden sist. Det skal vel også sies at hun virket betydelig mer begeistret over at genseren var ferdig enn det bikkja gjorde, når hennes var ferdig. Et koselig og matchende par utgjør de i alle fall i sine Mariusgensere. - Og til alle dere som har spurt; Ja, Maja protesterer ikke når vi kler på henne. Hun trives bedre og er mer aktiv ute i kulden med litt ekstra polstring.

Et koselig par. 

Tidsklemme eller mangel på prioritering?

Det må innrømmes at jeg til tider skulle ønske at døgnet hadde et par ekstra timer. Jeg har for lengst innsett at jeg ikke kan gjøre alt jeg har lyst til, men opplever til tider at andelen av MÅ, kan ta litt overhånd. Lange dager og reising i forbindelse med jobb, gir lite overskudd av tid til egne aktiviteter. Selv om jeg ganske konsekvent pakker ned strikketøyet når jeg skal på reise, ender jeg likevel oftere opp med en bok enn strikketøyet når jeg først har mulighet for et lite pusterom i en fullpakket hverdag.

En gripende og godt fortalt fortelling fra 2.verdenskrig har gjort at jeg velger bort strikketøyet på toget. 

Prioriteringer
En klar prioritering for høsten er tegnekurset som jeg starter på igjen denne uken. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å ta fatt på et nytt semester, selv om det betyr enda flere sene kvelder. Det jeg oppdaget var at når jeg bevisst satte av tid på å være kreativ, men ikke minst det å treffe andre likesinnede, påvirket meg positivt også på andre kreative områder enn tegning. Et annet bevisst mål er å få mer fritid, hvor jeg forsøker å finne en løsning på hvordan vi kan få det til. Vi har vurdert å kjøpe en bil til, men etter å ha sett verkstedregningen etter min bulking før jul, så mistet jeg litt av motivasjonen for å bekoste 2 biler. Det betyr i så fall mindre reising som det sitter langt inne å kutte ned på.

En ekte hund av en strikker. Alltid på plass i mors strikkekurv i stuen, til tross for egen seng innen rekkevidde. 

De gode bildene
Min far havnet på sykehuset i nyttårshelgen, nå skal det sies at dette er 3 julen som vi ikke trodde han skulle stå over, men hvor han fortsetter å trosse dårlige odds. En ting som er vanskelig når noen nær en blir alvorlig syk, er å stå på sidelinjen ute av stand til å egentlig kunne gjøre noe. Et annet aspekt ved alvorlig sykdom er hvordan man husker den som blir syk. Det kan være vanskelig å huske personen fra tiden før denne ble syk, som både sterk og livskraftig.

Maihaugen en gang tidlig på 70-tallet.

Jeg har måttet bla meg igjennom en del fotoalbum, for å få de "gode" bildene av min far tilbake inn i bevisstheten, slik at jeg også ser ham slik når jeg treffer ham nå . For det er jo slik jeg ønsker å både huske og møte ham, både nå og senere. 

Faktaboks

Design: Marius strikkebok

Materialer: Falk fra Dalegarn

Fra lager: ja

Forbruk: 550 g fordelt på 400 g koks, 100 g natur og 50 g grønn

Tilbehør: intet

Farge: Koks 0083, natur 0017 og grønn 9155

Strikkefashet: 22 m og ca 30 omg på p 3,5 = 10 cm.

Kjøpt hos: Strømmen Husflid

Størrelse: XS

En hund etter Marius

Til tross for at jeg ikke hadde rukket å bla i boken, skal det innrømmes at jeg hadde hintet ganske tydelig om at jeg ønsket meg Marius strikkeboken under juletreet. Omslaget på boken alene hadde vært tilstrekkelig til å fange min interesse, deriblant bildet av en liten hund iført Marius-genser. I tillegg har mange strikkebloggere vært en inspirasjon, der de har tryllet frem den ene flotte Mariusgenseren etter den andre i løpet av høsten.

Maja ute i ny Mariusgenser.

 Når «mini-Marius» kjolen var strikket ferdig var det liten tvil om hva neste prosjekt på pinnene ville bli. En del vil kanskje synes det er en smule tullete å strikke genser til bikkja, men hunder er forskjellige akkurat som vi mennesker. Vårt 4-beinte familiemedlem er av den frosne sorten, i motsetning til hund vi har hatt tidligere. Med 10 cm lange bein henger magen lavt over bakken, og hun blir fort nedkjølt. Etter av vi for mange år siden gikk til innkjøp av en vinterjakke til henne, opplevde vi at hun plutselig trivdes mye bedre ute i kulden.

Ekstra tilpasninger for lang rygg og utsående brystbein.

Nå skal det også sies at det å kjøpe eller lage klær til en dachs, ofte kan medføre utfordringer, da denne skiller seg ut kroppslig i forhold til mange andre hunder, med sin veldig lange rygg, utstående brystbein og korte bein. Jeg forsto derfor ganske raskt at oppskriften på hundegenser neppe var tilpasset vårt lille familiemedlem. Det medførte en del måling og prøving før vi var vel i havn, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har strikket en genser med en så «rar» fasong før. At hun var vilt begeistret for å prøve underveis, vil være å ta skikkelig i. Som regel foregikk prøving sent på kveld hvor hun hadde «lagt seg» og gjorde seg så tung og uformelig hun bare maktet.

Ser nesten ut som noe en pingvin kunne ha brukt?

Nå skal det sies at det å finne et tidspunkt som passer for en hund som normalt sover 22 timer i døgnet, sterkt angrepet av narkolepsi, ikke er så enkelt. Fornøyd over å bli bakset med for å få trædd noe over hodet, var hun uansett ikke. Ikke var hun spesielt enkel å ta bilde av når vi kjørte testrunden på henne heller, men hun virket varm og beveget seg fint i genseren uten å virke sur eller misfornøyd når den først var på.

Ikke alle setter pris på prøving?

Endringer og tilpasninger
Det måtte som sagt gjøres en del endringer i mønsteret av hensyn til passformen, i tillegg valgte jeg  et annet garn enn det som sto i oppskriften. Valget falt, på grunn av fargene, på et litt tynnere garn enn det som sto anbefalt som medførte omregninger av maskeantall for å få strikkefastheten til å stemme. Når det var gjort var det tid for dachs-tilpasningene:

• Ekstra masker lagt ut etter halsribben for å komme over brystbeinet. 
• Lengre avstand mellom hull til beina på grunn av det samme brystbeinet
• Inntaking etter kulen over brystbeinet, da magen er mindre – her kunne jeg tatt inn noen flere masker enn jeg gjorde.

Og resultatet? Om den er varm nok vet bare bikkja, men ellers satser jeg på at de andre hundene blir skikkelig misunnelige på den varme og fine genseren, når vi runder hundehjørnet i den lille «Rådhusparken» vår.

Faktaboks
Design: Marius strikkebok
Materialer: Freestyle fra Dalegarn
Fra lager: nei
Forbruk: 200 g/ 100 g rød, 50 g sort og 50 g naturhvit
Tilbehør: intet
Farge: rød  4137, sort 0090 og naturhvit 0020 -
Strikkefashet: 14m og 20 omg på p 4,5 = 10 cm.
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: dachs..?

Fra en geit faktisk

Min erfaring med kasjmirgarn har vært begrenset til at jeg har forstått at det er en svært eksklusiv kvalitet. Nå har jeg vært godt fornøyd med å ha god tilgang til mohair- og alpakkagarn, og regnet det som mer enn eksklusivt nok for undertegnede. Et butikkbesøk i Italia snudde opp ned på det. Ut kom jeg med de mykeste garnnøster jeg noensinne hadde hatt i mine hender. Den største overraskelsen var likevel at noe så mykt kunne komme fra en geit. Jeg som alltid har sett på geiter som litt strie, både med hensyn til personlighet og pels. Kasjmirgarnet kommer som navnet antyder fra geiter som lever i området Kasjmir mellom India og Pakistan, hvor denne ulla er med på å holde geitene varme i et spesielt værhardt område.

Endelig ble den ferdig, kasjmirgenseren med garn innkjøpt i Roma.

Jeg var rett og slett helt frelst over kvaliteten, og forsto godt at dette måtte være en kvalitet midt i blinken for de aller minste! For ikke klør det, og ja det er virkelig så mykt som jeg påstår. Når jeg kjøpte garnet hadde jeg sett for meg en genser med lange ermer, høy hals og flettemønster. Vel hjemme klarte jeg heldigvis ikke å legge det nye garnet inn i lageret, men startet umiddelbart letingen etter det perfekte mønsteret. Det fant jeg ikke, men et flettemønster jeg likte fant jeg på garnstudio.com. Ved å legge til en ekstra flette på hver side syntes jeg flettemønsteret ble bredt nok, da jeg ønsket kun et flettemønster midt foran på genseren.

Mønsteret ble kun satt midt på foran. 

Utregning til maskeantall etc. ble til ved hjelp av en strikket prøvelapp og kalkulator. Det jeg synes er vanskeligst ved å regne ut maskeantall på egenhånd er å strikke ermene, og beregne fellingen på ermekuppelen. For lang, for kort, når skal jeg begynne å runde av etc. I dette tilfellet hadde jeg nok strikket ermekuppelen litt lang, noe som resulterte i noen rynker øverst på ermene. Jeg synes likevel at resultatet ble såpass bra, (til tross for at jeg ikke hadde planlagt rynker på skuldrene), at jeg ikke brydde meg om å rekke opp ermene.

Små rynker på toppen av ermene var ikke planlagt, men jeg synes det fungerer fint  likevel.

En annen utfordring var også å regne ut forskjellen i maskeantall på for- og bakstykke da bakstykket ble strikket uten mønster. Løsningen ble å strikke ryggstykket først og bruke det som mal for forstykket. Jeg regnet ut et ca-mål på hvor mange ekstra masker flettemønsteret ville kreve, og må innrømme at jeg er fornøyd med å treffe bra på første forsøk.

Genseren er helt enkel bak, med glattstrikk og innsving i sidene. 

De største hindrene for å få ferdig denne genseren har vært mangel på tid og en vond musearm. Resepten besto av nesten 2,5 uker uten strikketøy, en uke på betennelsesdempende medisiner og smertestillende. En forsiktig, etterlengtet og behersket omgang med strikkepinnene den siste uken har dermed båret frukter, ingen forverring av den vonde armen og genseren ble endelig ferdig.

Ikke så god sammen i fargene som jeg hadde håpet,
men sånn er det når man kjøper stoff og garn hver for seg.

Resultatet
Resultatet er jeg godt fornøyd med. Nå skal det sies at garnet er lite robust, noe som gjør at det ryker lett. Det vil si at man må være forsiktig med å ikke sy sidesømmer etc. for stramt, da det fort kan ryke. Det er heller ikke allverden med hold i garnet, så jeg er ganske spent på hvordan det vil te se ved bruk. Genseren er forøvrig allerede tatt i bruk, og jeg kan skrive under på at den er både myk og varm. Nesten for varm... (noe jeg ikke trodde var mulig).

Godt i gang med julepresangene, mens Maja håper på noe spiselig i sine pakker. 

Det har vært litt av en uke
Det har virkelig vært litt av en uke for både den ene og den andre. Tøffest har det nok vært for Maja som har hatt klippekort hos dyrlegen denne uken. Først forsto vi at noe var galt da hun tydelig hadde problemer med en del ting hun normalt mestrer helt fint. Det skal innrømmes at vi først mistrodde bikkja til å ha blitt enda latere enn hun allerede var. Men, først når den firbente ikke orket å hoppe opp til oppvaskmaskinen for å slikke sausen av vispen, forsto vi at det virkelig var noe galt med henne. Hos dyrlegen ble det konstatert feber og uvanlige blodverdier, hvor livmorbetennelse kom opp som et alternativ, før vi ble sendt hjem med smertestillende til den lille med beskjed om å komme tilbake dagen etter.

Både små dachshunder og Amsterdam er gode inspirasjonskilder .

Livmorbetennelse kan utvikle seg til å bli akutt, i verste fall med dødelig utgang, så det skal sies at vi sov ikke så godt den natten. Stor var lettelsen når ultralyden dagen derpå kunne vise at det var falsk alarm. Antageligvis hadde hun da bare slått seg stygt i et fall, og hadde muligens en liten prolaps. Kuren videre var noen dager på smertestillende for å se utviklingen. Det slutter dessverre ikke der. For en kveld jeg var på jobb hadde barna fått oppdraget med medisineringen, uten veiledning, noe som resulterte i at den lille fikk en dose beregnet for 90 kg og ikke 9 kg som hun skulle hatt!

Litt god og rund, men fortsatt langt unna 90  kg!

Heldigvis ble feilen oppdaget innen det var gått en time, hvor den lille fortsatt kunne pumpes for å unngå magesår og skader på tarmene. Telefonsamtalen til Husbonden som også fortsatt var på jobb forløp seg omtrent slik: "Du må hive deg i bilen! Bikkja må pumpes!". "Hva f..". "Ikke tid til å forklare, og ikke bry deg om fartsgrensene, bare kjør...". Barna hadde selvfølgelig forsøkt å ringe mor for råd, som akkurat da var lite tilgjengelig for medisinråd. Enden på den historien var at den lille ble pumpet og måtte ha ny behandling i 3 dager, nå med en ny medisin for å skåne slimhinner og magesekk. Hun ser dog ut til å ha tatt hele historien med større ro enn hva vi andre har.

En ny hylle har gitt meg oversikt og innsikt i at det ikke er behov for nyinnkjøp på en stund.

Ferie og fritid
Vi inne i den absolutt travleste perioden på jobb, ikke at det er noe hvilehjem resten av året heller, men oppløpet mot jul slår alle rekorder. Juleferien kan knapt komme fort nok, for når man våkner hver dag i helgen med dundrende hodepine, så sier kroppen i fra at nå må noe endres ganske snart. Heldigvis så ser det (bank i bordet) ut til at jeg kan innvilge meg en litt lengre juleferie enn først planlagt. Hva skal du gjøre med all den tiden?, lurte Husbonden på. Jeg lurer ikke, jeg har nemlig nok garn og stoffer til å holde meg sysselsatt i antageligvis store deler av 2013. Bring it on, sier jeg bare, - til ekstra feriedager altså.


Faktaboks
Design: eget
Materialer: Grignasco Cashmere
Fra lager: Nei
Forbruk: 225 g / 110 m pr 25 g
Strikket på p: 3
Strikkefasthet: 26 m og 36 omg = 10 cm
Tilbehør: 0
Farge: varm rød/ 1292
Kjøpt hos: Lana della Vecchia i Roma
Størrelse: 36

Det går fortsatt i høstrødt

Dette skjørtet sto ikke på planen for høstens prosjekter. Jeg hadde planlagt en liten mørk-rød del i høstkolleksjonen som et alternativ til den vinrøde fargen som preger høstens motebilde. Planen var enkel: kjole, skinnskjørt, jakke og 2 strikkegensere i rødt. Jeg ser at jeg allerede er langt utover de opprinnelige planene med hensyn til produksjon, og det fortsetter å balle på seg nye ideer i et urovekkende tempo. Det er altså noe med å arbeide med farger som gir deg energi som ikke skal undervurderes.

Alt jeg har laget av det røde har vært laget med skinnskjørtet som utgangspunkt. En fantastisk investering, ikke ofte man får tak skinn i den kvaliteten og til en "latterlig" pris. – Må innrømme at jeg er litt irritert over at jeg ikke fylte opp kofferten (til husbonden - min var full), med mer skinn når vi først var i Amsterdam. Nå, ja det er ingen vits i å bruke energi på noe man ikke kan gjøre noe med, bare lære av det.

Planene var egentlig ganske moderate..., for noen i alle fall. 

Selv om skinn er et av høstens store "må ha", er det også litt moteavhengig. Jeg husker den tiden hvor alle skulle ha skinnbukser, før det plutselig ikke var noen som brukte dem lenger fordi det var helt ut! Et rødt skinnskjørt er heller ikke tidløst slik et sort er, og som designerspiren kommenterte: "hadde det ikke vært for de applikerte blomstene kunne det fort ha fått et litt biker-mum look". En look jeg absolutt ikke etterstreber. Et rødt skjørt i samme ullstoff som jakken skulle da bli den rolige og diskré (om rødt kan være diskré?) utgaven, der et skinnskjørt kan bli litt mye. Ikke minst hadde jeg da noe å bruke alle de strikkede toppene til når det røde skinnskjørt en gang blir helt ut!

Det samme jåleforet som i jakken. 

Valget falt på en modell fra Stil med klokkefasong, som jeg syntes det fungerte godt i stilen til jakken. Jeg la litt ekstra vidde til i klokkene for å gjøre det enda mer feminint. Jeg løftet også linningen høyere opp i livet enn det mønsteret tilsa, fordi jeg syntes det fungerte godt på modellen. Når skjørtet var ferdig syntes jeg det ikke bare var rolig og diskre, men også fryktelig kjedelig.

Enkelt, men kjedelig

I god prøve og feile-stil, nålet jeg på rysjer, applikeringer osv. Jeg hadde hatt nok skinn til å lage et ganske fint hjerte på skjørtet, men forkastet det da det ville bli ensbetydende med at det måtte renses. Rysjer i skjørtestoffet syntes jeg egentlig fungerte veldig godt til skjørtet, men ikke sammen med jakken. En rød brodert silke-organza, som jeg har hatt liggende siden en fjern tid hvor jeg sikkert hadde planer om å lage en ny kjole til et juleselskap, ble funnet frem. Fargene passet godt til hverandre hvor rynker samtidig ble forkastet da mønstret i stoffet ikke kom til sin rett. Det passet også godt sammen med jakken, men ikke lenger sammen med den strikkede jakken fra forrige innlegg, eller toppen i lin (Maggie).

En kant i silke-organza ble det lille ekstra som skulle pynte skjørtet. Kantet med rullefald.

Resultatet
Selv om skjørtet ble søtt nok, ser jeg at det ikke dekker det opprinnelige behovet, noe som er en nedtur. Det skulle passe til alt det andre i den røde fargeskalaen, noe det ikke gjør, men passer egentlig kun til jakken i det samme stoffet. Det ble med andre ord en rød ulldrakt med begrenset bruk. På den positive siden så er stoffet og fargen nydelig! I butikken er de nå utsolgt for stoffet, så det er tydeligvis flere enn jeg som synes det samme.

Feminin drakt i rød ull. 

Livets lyse sider
Livet består av hele fargeskalaen, fra rosa lykke til det sorteste mørke, hvor det er om å gjøre å sørge for at det ikke blir for mye av det mørke. Å fokusere på det som gir glede og energi kan være et godt utgangspunkt for å ikke tappes for energi og livsglede i perioder med mye "støy". Etter en ganske kjip start på høsten ser det heldigvis ut til at det er i ferd med å snu. Som tidligere fortalt så startet høsten med en del stengte dører, som gjorde meg både skuffet og lei. Men takket være Pippis filosofi heldigvis ikke handlingslammet! Påmelding til tegnekurs og utsiktene til en tur utover høsten var med på å snu fokuset bort fra det negative.

Det går fortsatt i høstfarger, selv om vi begynner å stifte kjennskap til kuldegradene og forsmak på vinterkulde.

Etterutdanningen som jeg fikk kansellert har man funnet en kompensasjon for, som jeg fortsatt håper jeg skal få begynt på før jul. Nye og spennende arbeidsoppgaver ligger også og venter. Bare tanken på å få starte med blanke ark øker energien, etter perioder med få faglig spennende utfordringer. Heldigvis er jeg del av et team som har tatt godt vare på hverandre, og sammen økt fokuset på work life balance, noe som har gjort det lettere å sette grenser.

Ikke alle er så opptatt av å være flink, men av å være sammen med.
Helst oppå strikketøyet faktisk. 

Noe av lærdommen fra denne opplevelsen har vært hvor viktig det var å ha et nettverk i forhold til venner, familie og gode kolleger som støtter og tror på en når hverdagen er i mørkeste laget. Spørsmålet, hva er det minste jeg kan gjøre for å føle meg bedre, har vært rettesnoren for en konstruktiv tilnærming i en turbulent tid. Sånn sett så ser den kommende høsten forbausende lys ut, spesielt med tanke på at vi er på full fart inn i mørketiden. Ikke at jeg legger så mye merke til det i syrommet.

Faktaboks

Design: Stil 23216

Materialer: ullgeorgette

Fra lager: nja (grenseland)

Forbruk: 0,8 m ullstoff, 0,6 m forstoff, 15 cm silke-organza

Tilbehør: 1 usynlig glidelås 25 cm

Farge: mørk rød

Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter

Størrelse: 36

NB! Noen av dere har lurt på hvordan jeg ikke har bakgrunn på bildene mine. Fjerning av bakgrunn gjøres enkelt i et gratis fotoredigeringsprogram PhotoFiltre. Det ble en nødvendighet nettopp fordi det var så mange forstyrrende elementer på syrommet. :)