Mimring i ny drakt

Den første drakten jeg sydde meg noensinne ble en sånn suksess at jeg aldri har klart å glemme den. Den var sydd i en blå(bærblå) kordfløyel, og ble brukt til stort sett alt. Jeg rakk likevel aldri å slite den ut, da jeg på et eller annet tidspunkt vokste ut av den. Så da jeg kom over en nydelig lilla kordfløyel på Stoff og Stil, hvor jeg kun skulle kjøpe sytilbehør, sto jeg plutselig med 2,5 meter med tekstil under armen. (Ja hvem hadde trodd det). Stoffet har likevel blitt liggende en stund, for utfordringen var at jeg hverken kunne finne den gamle drakten, eller noen bilder av denne. Mønster til en ny drakt måtte dermed gå ut fra en litt sviktende hukommelse.

Drakt sydd i cordfløyel basert på gammel favoritt.

Nå skal det sies at om jeg likevel skulle hatt originalen tilgjengelig ville jeg antageligvis neppe gjort et rent "copy paste". Vi snakker nemlig ikke bare om 10 kg og 20 år, men om en drakt som ble laget på 90-tallet. Vi snakker med andre ord om tidsepoken for høyt og veldig stivt hår, - og store skulderputer! Det aner meg at både skjørtelengde og størrelsen på skulderputene ville hatt behov en aldri så liten modernisering.

Jakke og skjørt ble skissert opp i litt ulike modeller før jeg landet på blyantskjørt og jakke med kapper i rygg, som originalen.

Modellen

Noe av det jeg kunne huske var folder i ryggpartiet og et belte som gikk nesten rundt på jakken festet foran med et par knapper. Jeg begynte derfor først med å skissere litt ulike skjørt- og jakke løsninger basert på både erindring og ønske om modernisering. Jeg endte likevel opp med det alternativet jeg antok var nærmest originalen. En del endringer har det likevel blitt. Noen mer bevisste enn andre

Istedet for en åpen splitt på skjørtet valgte jeg denne gangen en lukket gåfold. Det vil si at jeg syr på et stoff bak i splitten.

Skjørtet

Det opprinnelige skjørtet var laget i blyantfasong med en splitt. Denne gangen valgte jeg å heller lage en lukket gåfold da jeg syntes det tok igjen detaljen fra kappene i ryggen på jakken. Skjørtet har også fått et par praktiske lommer - noe jeg ikke kan huske om originalen hadde. 

Foret ser mer blått enn sjøgrønt ut på bildene, men kan beskrives som nesten turkis?

Jeg brukte litt tid på å finne et passende forstoff til jakke og skjørt. Et lilla forstoff hadde normalt vært det foretrukne valget, men designerspiren ymtet frempå at det kanskje så litt "tantete ut". Etter å ha testet ut burgunder, brunt og beige endte jeg til slutt opp med et sjøgrønt forstoff. Jeg syntes fargekombinasjonen var morsom, i tillegg til at jeg endelig fikk brukt opp to meter med jålefor som jeg ikke lenger kunne huske hvorfor jeg hadde kjøpt. 

Forskjellige for ble vurdert inntill jeg landet på et for som ga en god kontrast. Brunt ble for likt, men likevel ikke likt nok.
Beige ble litt kjedelig. Lilla ble i følge datteren "tantete", med andre ord litt gammeldags...

Jakken

Jeg brukte denne gangen et burdamønster som utgangspunkt, - tror originalen var basert på et mønster fra et Burda-blad. Denne jakken var delt i livet og derfor et godt utgangspunkt. Jeg tredoblet bredden på bakstykket og forlenget den samtidig noe. Jeg kunne ikke huske om det var folder foran på original-jakken, men bestemte meg for å lage denne delen glatt da folder foran fikk meg til å virke rundere over magen enn jeg er. 

Kragestanden som kan skimtes bak løfter kragen litt opp noe jeg synes er fint på en blazer. 

Jeg må ha klippet bakstykket litt lengre enn forstykkene noen som resulterte i at bakstykket ble ca 3 cm lengre enn disse. Istedet for å rette det opp og lage en lik lengde på kappen, som på originalen, valgte jeg heller å skråklippe kappedelen og ha det som en designeffekt.  

Jakken er ca 3 cm lengre bak en foran. Gåfolden tar igjen kappene på jakken. 

Andre endringer

Øverst på ermene laget jeg små folder fremfor å lage en holdning, (en rynketråd for å fordele rynkene jevnt øverst på ermekuppelen), da jeg syntes det passet godt til modellen. Jeg droppet skulderputer, men har sydd inn ermefisk for å holde fasongen over skuldrene. Ermesplitten med knappene nedertst på ermene syntes jeg ble en fin detalj på jakken. Jeg la også inn en kragestand på kragen slik at denne skulle ligge litt høyere enn hva Burda-mønsteret tilsa. Jeg gjorde også slaget på kragen litt bredere enn på mønsteret. 

Mansjettene med alle knappene syntes jeg ble en fin detalj på jakken.

Resultatet

Utfordringen ved denne kordfløyelen var at den manglet litt hold og virket litt løs i vevingen. Det er med andre ord ikke den aller beste kvaliteten på stoffet. Jeg er derfor veldig spent på i hvilken grad den kommer til å holde fasongen ved bruk selv om jeg har helforet både jakke og skjørt. Jeg vil likevel si meg godt fornøyd med kopiering, modernisering og de endringene jeg har gjort. Noen vil kanskje synes fargevalget er litt i overkant "morsomt", men det tar jeg ikke så tungt. - Jeg liker fargen godt! Det gjenstår egentlig bare å krysse fingrene for at stoffet i drakten holder - i alle fall lenge nok til jeg rekker å vokse ut av den...?

Noen vil kanskje synes at en hel drakt i lilla er litt "mye", men nå er det en gang jeg og ikke de som skal bruke den. 

Med eller uten bunad?

Jeg tror dette er første gang på over 20 år at jeg ikke har iført meg bunad på 17. mai. Både bunad og bunadsskjorte var strøket og gjort klart til den store dagen. Men ønsket om å overvære barnetoget sank betraktelig når vi våknet til ulende vind og piskende regn. Husbonden, som hverken hadde en klar skjorte eller sjekket om dressen passet, ymtet frempå om at barnetog sikkert også kunne overværes på TV fra godstolen med en kopp te ..og kanskje strikketøy..? 

Første gang på over 20 år at bunaden ikke har fått "luftet seg" på 17. mai. Det gikk forbausende greit.

Jeg tok omsider hintet da bikkja, som nærer en intens motvilje mot å bli våt i pelsen gjorde et tappert forsøk på å presse en litt for rund kropp under sofaen når hun forsto hva slags vær vi hadde tenkt å ta henne ut i. Og slik ble det i år; en hyggelig 17. mai-feiring med de nærmeste får man like godt til med eller uten bunad. 

Modell og materialer

Design: Modellen er basert på en tidligere drakt. Jeg har gått ut fra Burda 6775 og gjort endringer beskrevet i teksten. 

Materialer: 2.5 m kordfløyel 100 % bomull, 2 m viskoseforstoff

Fra lager: ja

Farge: lilla/aubergine, sjøgrønn

Kjøpt hos: Stoff og Stil, Lillestrøm sysenter

Tilbehør: 13 knapper, 1 glidelås, ermefisker, limstoff/vliseline

Størrelse: S

Ps. For de som ønsker seg søm-tips/tutorials om hvordan jeg har gått frem kan klikke inn på fliken tutorials. Der vil jeg linke videre til blogginnlegg jeg har laget for tusenideer.no.

Håpet er lysegrønt, eller?

Jeg forsøker å eksperimentere med "nye" farger, og kan til min overraskelse konstatere at det er morsommere enn jeg hadde trodd. Stort sett ender jeg jo alltid opp med brunt, rødt eller oransje, og det å gå utenfor disse fargene føles nesten litt utrygt. I alle fall veldig uvant. Jeg synes dette er gode farger å arbeide med, spesielt ild-fargene som jeg synes gir både glede og energi. Et lite paradoks at jeg likevel stort sett alltid ender opp med å ikle meg brunt fra topp til tå. Jeg har lurt på om man må ha energi for å kunne bære ild-og energifargene?

Drakt sydd i 100 % ull.

Grønt har vært en av de fargene jeg har hatt et litt anstrengt forhold til. Når de italienske garnselgerskene insisterende har dyttet grønne garnnøster mot meg har jeg nesten behandlet dem som kryptonitt. (Det grønne garnet, ikke damene). Årsaken er ganske banal, jeg assosierte fargen med en person som jeg forbinder ubehag med. Sagt på en annen måte så ga fargen ga meg en følelse av ubehag, selv om opplevelsen lå mange år tilbake i tid. Litt idiotisk? Vel ikke nødvendigvis, for de fleste av oss reagerer ubevisst på ting vi forbinder med ubehag, farger eller lukter. Mange av oss vil f.eks. føle ubehag ved "tannlege-lukt", selv om det er mange år siden man sist hadde hull i tennene.

Jakken er klippet i tre deler, ingen innsnitt da elastisitet i stoffet gjør at det føyer seg fint etter kroppen.

Ta fargen tilbake
De tydelige tilbakemeldingene på fargen fra garn- og tekstilhandlere i fjor sommer fungerte på sitt vis som en liten vekker. Det var på tide å ta fargen tilbake! Med den følge at jeg har saumfart både garn- og tekstilforretninger på jakt etter grønt. Og må igjen konstatere at dersom en farge ikke er moderne så finnes den heller ikke i garn- og tekstilforretninger. Selv ikke i NYC på Mood var utvalget av grønt noe å juble over. Litt grønt garn fra Purl fikk jeg da med meg, selv om jeg gjerne skulle hatt med mer...kremt..

Skjørtet ble klippet i først 2 deler, før det ble klippet i 4 deler for å gi det en klokkefasong.

Tekstilen og kvaliteten
På Lillestrøm sysenter fant jeg til slutt en strikket ullkvalitet som jeg bestemte meg for å prøve ut. Det var to typer tekstil; den ene ribbestrikket og den andre glattstrikket, og jeg fikk raskt ideen til en drakt. Det resulterte i at jeg dro hjem med nesten 2,5 meter med grønn ull under armen. Da dette var en strikket kvalitet er den er elastisk. Det betyr at jeg ikke behøver å tenke så mye på innsnitt osv, da stoffet vil føye seg etter kroppen. Mønsteret til drakten ble tegnet ut fra et enkelt grunnmønster.

 I en jersey er glidelås unødvendig, og en strikk ble satt i livet.

Skjørtet i to eller fire deler?
Dette er en av de gangene hvor jeg gjerne skulle tatt mer bilder underveis, men prosessen har gått i veldig rykk og napp. Skjørtet ble laget i to deler, men ble litt "formløst" selv om det føyde seg greit nok etter kroppen. Jeg tror noe av problemet var at jeg hadde for mye stoff i skjørtet på grunn av ribben. Løsningen ble å klippe opp for- og bakstykket og klippe til en liten klokke-fasong nederst i både sidene og midtsømmene foran og bak. Skjørtet ble da mer kroppsnært, uten at det ble trangt, og litt nettere og morsommere i fasongen.

En litt stor knapp ble satt i siden som lukning. På innsiden av jakken ble en litt mindre og flatere knapp benyttet for å få festet jakken i begge sider. 

Jakken med og uten bånd
Som vanlig hadde jeg regnet litt i snaueste laget med hensyn til stoffberegning. Det krevde mye planlegging, og bar preg av det reneste puslespill før jeg var i havn til å få klippet jakken som en omslagsmodell med knytebånd. - Knytebånd sier du, hvor? De ble droppet. Jeg syntes de ble for tykke og litt bomsete, i alle fall når skjørtet ble både nett og morsomt. Dessuten så var det noe med å kunne bruke jakken når den var åpen. Jeg sydde først hemper av stoffet, men syntes også de ble en anelse klumpete. En brun snor ble det beste alternativet, i mangel av en grønn snor... Jeg sydde så en knapp i hver side til lukning med hempene.

Et bånd med limstoff og en tråd ble lagt i en del sømmer for å sikre at plagget holder fasongen. Dette ble gjort i skuldersømmene og under kragen i halsåpningen. 

Halsåpningen
Jeg hadde først tenkt å sy en kant i halsåpningen som jeg skulle brette inn, men ombestemte meg og brukte litt av det ribbestrikkede stoffet til å lage en krage istedenfor. Det samme stoffet sydde jeg også på som en ekstra kant nederst på ermene. Jeg syntes at jakken og skjørtet hang bedre sammen som en drakt ved å legge til disse siste detaljene.

Knytebånd ble droppet for at jakken også kunne brukes når den var åpen. 

Resultatet
Overraskende godt fornøyd, spesielt med jakken som jeg har brukt nesten daglig siden den ble ferdig. Prosjektet har vært en god inspirasjon til å arbeide mer med uvante farger, med den følge at jeg har både gravd og lett i "lageret" etter glemte skatter. Jakten har resultert i funn i både grønt og lilla som nå ligger og venter på tur midt i blant de gode og trygge brune nyansene. Nå er det i grunnen bare overskuddet det står på.

Grønt er tatt tilbake. Nå står flere "nye" farger for tur i syrommet. 

Lysegrønt
Heldigvis la jeg ambisjons- og forventningsnivået relativt lavt når jeg bestemte meg for å begynne å blogge igjen. For selv om lysten til å blogge var tilbake hadde ikke overskuddet kommet på samme nivå. Jeg må bare innse at en del tidligere lystbetonte aktiviteter fremdeles krever mer energi enn de gir tilbake. Jeg tar med andre ord en dag av gangen, og tenker at så lenge jeg har lyst til å strikke, sy og blogge så er jeg på riktig vei. Håpet er som kjent lysegrønt, og da kunne det neppe passet bedre at våren har meldt sin ankomst, det spirer og gror, og solen både varmer og gir oss lysere og lengre dager. I mellomtiden får ting gå litt i rykk og napp.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 2,5 m strikket ull
Fra lager: Nja
Farge: Grønt
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 2 knapper, 20 cm snor, strikk
Størrelse: S