VÅRFORNEMMELSER?

Det er ingen tvil våren nærmer seg. Hestehov spretter opp i samme takt med at pollenallergien blomstrer. Heldigvis kan vi si at strikking er en helårsaktivitet, og perfekt for gode påskedager i solveggen. Mens jeg sjonglerer mellom 3-4 design på pinnene, benytter jeg anledningen til å presentere en av fjorårets modeller. Den ble ferdig i fjor høst, og bærer det passende navnet «Høstrose». Men med tanke på at det nærmer seg vår før jeg rakk å presentere den burde den antageligvis blitt omdøpt til det mer passende «Vårblomst?». Nå skal det sies at det er en del omstendigheter utenfor min kontroll som er årsaken til den sene presentasjonen.

Høstrose burde kanskje bli omdøpt til Vårblomst? Den kan uansett fint brukes både vår og høst. 

En invitasjon med følger
Før sommerferien i fjor fikk jeg en invitasjon av tusenideer.no om å delta med et design til et magasin som skulle utgis i oktober. En invitasjon som jeg både takket ja til, og som satte i gang langt mer enn jeg hadde forestilt meg. Den skulle vise seg å bli starten på en mulighet for å få publisert egne design i ukepressen. Magasinet ble utsatt, men en redaktør fra ukebladet Familien hadde sett designet og ønsket det inn i deres magasin i desember. Dessverre ble jakken likevel tatt ut av julenummeret da den ikke var julerød nok. Med den konsekvens at jeg fortsatt venter på en ny publiseringsdato i Familien.

Vivendel var den første omslagsjakken jeg laget. Den ble utgangspunktet for både Telesving og Høstrose. 

Inspirasjon til designet kom etter at jeg hadde laget mønster til min første omslagsmodell, Vivendel. Jeg liker omslagsmodeller. Jeg synes de er feminine, sitter godt, og passer godt på de fleste kvinnekropper uavhengig av størrelse og fasong. Også synes jeg det innimellom er deilig å slippe å strikke knappestolper på jakker. Sett i perspektiv er det få jakker jeg har brukt så mye i vinter som Høstrose og Telesving, begge omslagsjakker.

Knyting kan gjøres i siden eller midt bak. Ermene er som vanlig rynket litt på toppen for å sitte pent over skulderen.

Riller er et element jeg har arbeidet litt med tidligere, i blant annet lue og votter, og noe jeg hadde lyst til å ha med som et element på jakken. Jeg synes riller kan være litt røft, som jeg hadde lyst til å sette sammen med omslagsmodellen som jeg opplever som feminin for å skape en kontrast. Rillene syntes jeg fungerte fint i halsen som en kant, og i tillegg som mansjetter på ermene. Øverst på skuldrene har jeg som vanlig rynket litt for å få ermene til å ligge pent over skuldrene. Dette gir også jakken et feminint uttrykk.

Jakken er fullt brukbar også uten blomster, men jeg savnet det lille ekstra. 

Fargene er uten tvil inspirert av årstiden jakken ble laget i, derav også navnet Høstrose. – Nå skal det sies at jeg strikker i høstfarger stort sett hele året, og akkurat denne rødfargen har ligget som et fast inventar i garnkroken (sofaen) stort sett hele vinteren. (– Jakken Sofie er strikket i den samme rødfargen). De heklede blomstene med perlene kom på da jeg syntes jakken ble litt for enkel uten noe pynt. Jeg syntes de også gjorde at jakken bar sitt navn bedre.

Blomstene er brodert i Finull og Tumi fra Rauma garn. Perlene er kjøpt på Panduro Hobby.

Resultatet
I og med at den har vært en av favorittjakkene denne vinteren, sier det vel nesten seg selv at jeg er fornøyd med resultatet. Passformen er god, samtidig som jeg liker fargen godt. Jeg sitter både med et pågående prosjekt i samme farge, og skisser på en ny variant av omslag i en annen farge. Så at kombinasjonen har fungert for undertegnede, er vel neppe noen overdrivelse.

Jakken har vært en av favorittene i vinter. Både fargen og modellen har fungert godt, og vil bli gentatt i andre former. 

Når sjelen kaller
Kvinnen bak bøkene «Simple living» og «Pippi Power», Gitte Jørgensen, er igjen aktuell med en ny bok: «Når sjelen kaller». Boken ble lansert med brask og bram i København på torsdag. Gitte som også er min Coach har oppmuntret meg til å følge min intuisjon, da min erfaring er at de gangene jeg har rasjonalisert bort magefølelsen har det ofte endt dårlig. Så da hun inviterte til boklansering i København var jeg ikke i tvil. Dit skulle jeg. Problemet var lommeboken, eller rettere sagt mangel på innhold i den. Jeg ymtet frempå til husbonden at jeg alltids kunne kjøre ned til København?

GPS og kaffe i bilen hadde nok bragt meg helt frem? Men jeg var likevel svært takknemlig for den alternative transporten.

Nå skal det sies at jeg er ganske god på bykjøring: Det er puls i trafikken: tuting, trikk og busser, vågale syklister og myke trafikanter som skjener ut i gaten uten å se seg for, for å nevne noe. Men landeveiskjøring alene i bilen er en helt annen sak. Jeg synes det er så kjedelig at jeg har problemer med å holde meg våken. Jeg har forsøkt kaffe, radio, lydbok, skjærende falsk sang (som jeg selv har stått for), uten nytte. Husbonden avgjorde følgelig at det var langt tryggere å fly, enn at jeg kjørte alene til København. – Så etter å ha spinket og spart i flere måneder kunne jeg sette meg på flyet til København på torsdag.

Gitte Jørgensen, Før boklansering hos Arnold Busck i København. 

Boklanseringen ble som forventet en suksess, som ble avsluttet med en middag på kvelden. Men utover at det ble en fantastisk hyggelig dag, opplevde jeg også å treffe noen bemerkelsesverdige mennesker som jeg ville gått glipp av om jeg bare hadde hørt på fornuften. Boken, «Når sjelen kaller», handler mye om å lytte til seg selv, og om å tørre å stå i det. Den utfordrer og stiller spørsmål om en del av selvrealiseringen vi holder på med, ("perfekte" liv, kropp, jobb, familie), er egentlig det vil ønsker oss. - Eller gjør oss lykkelige? Lykkeforskning forteller ikke overraskende at materielle goder kun gir en kortvarig lykkefølelse.

Det var stort oppmøte av både gratulanter og andre som gjerne ville sikre seg et eksemplar av boken. 

Gode og varige relasjoner og takknemlighet, gir derimot en mer varig følelse av "lykke".  Som forfatteren Kathrine Apaas også sa: Jeg trodde jeg kom til å bli takknemlig dersom jeg ble lykkelig. Det var feil. Lykken kom først etter at jeg var blitt takknemlig. Som Coach møter Gitte også mange som er frustrert over mangel på en mening i jobb og liv, selv om alt tilsynelatende er «perfekt». Men flere opplever også at de går så mye på akkord med egne verdier, at det på et eller annet tidspunkt begynner å gjøre vondt. Både fysisk og psykisk. Da kan det være på tide å begynne å lytte til hva "sjelen" prøver å fortelle deg. Kanskje vil det radikale valget oppleves som en lettelse? Boken kommer på norsk i februar neste år.

Det var påske hos Sommerfuglen. Undertegnede gikk som vanlig ikke tomhendt ut av butikken. Men kjente seg faktisk ganske lykkelig....?

Som noen kanskje allerede har gjettet ble det også tid til litt annet påfyll mens jeg var i København. Sommerfuglen, og skindhuset, som begge er nesten umulig å reise forbi om man først er i byen, ble som vanlig en fornøyelig (og dyr) opplevelse... Alt tyder følgelig på at dette kan bli en svært hyggelig og kreativ påske. Litt travel for hendene, men det lever jeg som kjent godt med. Og med det ønsker jeg alle en riktig god og kreativ påske.


Modell og materialer
Design: Høstrose, publiseringsdato i Familien kommer senere. Kommer på Ravelry på Engelsk før sommeren.
Materialer: 550 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull
Fra lager: ja
Farge: tomatrød 0178
Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: perler
Størrelse: 36

Julestemning

Husbonden og jeg har i mange år hatt en tradisjon for å ta en liten førjuls-tur til en storby. Det startet for mange år siden mens jeg fortsatt studerte til min bachelor ved siden av full jobb. Midt oppe i et travelt oppløp på jobb, juleavslutninger på skole og barnehage og presanginnkjøp, så skulle det også leses til eksamen. I mange år falt jeg nærmest i koma innen julaften var over, og like sikkert som at julen kom var jeg syk innen 1. juledag. En avstikker rett etter eksamen i desember ble dermed opprettet som en frisone hvor vi begge kunne puste ut, og kjenne på noe som minnet om hvilepuls. Etter å ha sittet med hodet dypt begravet i bøker denne høsten, var dette en før-julstradisjon vi gjerne ville opprettholde. Jeg ber på forhånd om unnskyldning for kvaliteten på bildene i innlegget. Samtlige bilder er tatt uten briller, noe jeg innser i ettertid var en dårlig idé.

Det var pyntet til jul hvor enn vi gikk. Dette er fra hotellet vi bodde på, First Hotel Kong Fredrik.

København er en av de byene jeg godt kunne ha tenkt meg å bodd i. Jeg elsker stemningen i byen, det at den er liten, men kompakt, og likefullt en fullverdig europeisk storby. Da København er en by vi har besøkt relativt ofte gjennom de siste 10-15 årene, blir det gjerne et både rolig og avslappet besøk. Noe som er perfekt om man har behov for en "time out". Denne gangen hadde vi også bestemt oss for å bruke litt mer tid på noen av de tallrike jule-markedene som finner sted i København. Planen var å gjøre unna flere av presanginnkjøpene her. Nå ja, så mange jule-presanger ble det ikke. Selv om det var mye flott å se på markedene, ble heller markeds-besøkene brukt til å smake på lokale fristelser i både fast og flytende form. 

Samtlige bilder henger skjevt, store lysekroner i taket, og god service gjør et besøk hos brødrene price til et restaurantbesøk til noe litt utenom det vanige. I desember byr de på julemeny, syndig godt som vi sier her på berget. "Mormors æbledessert" kan anbefales. 

Spise med Price

Og spise det gjorde vi til gangs på restauranten til brødrene Price fra TV-serien "Munter mat". La meg si med en gang, du går ikke sulten fra denne restauranten. Og du behøver absolutt ikke tenke på kalorier eller hvor mye fett det er i maten. Brødrene Price er minst like kjent for å ha smør og fløte i nesten alt de lager, som Arne Brimi er for charlottløk og rømme i sin kokekunst. Men maten smaker nydelig. Og restauranten er nesten en opplevelse i seg selv, koselig, personlig og behøver på ingen måte være ensbetydende med ruin for lommeboken så lenge du ikke velger vin fra øverste hylle på vinkartet.

Det mangler som vanlig ikke på fristelser hos Sommerfuglen. Selv gikk jeg litt amok i BCs alpakka-garn.

Men hva med håndarbeid? 

Men hva er alt dette snakket om mat? Dette er jo tross alt en håndarbeidsblogg! Det ble mindre tid til garnsanking enn normalt, tro det eller ei, vi handlet faktisk en del julegaver. Jeg hadde lagt inn ett besøk på Sommerfuglen, men rakk faktisk to! Uldstedet hadde jeg også planer om å kikke innom, men da et besøk i Mathallene på Nørreport utgikk på grunn av mye folk og kø, droppet vi også Uldstedet i samme slengen.

City Sycenter satser nesten mer på garn enn tekstiler i sin nye butikk. Fortsatt mye silke og bånd, men jeg savnet ullkvaliteter

Denne gangen hadde jeg strengt tatt ikke planlagt å ta turen innom City Sycenter, men klarte simpelthen ikke gå forbi da det sto plakater som ropte "Alt skal vekk" i vinduene. Det viste seg at butikken skulle flytte tilbake til Rosengården, bare noen hundre meter lenger bort. Jeg rakk en tur innom begge butikkene, og fikk med meg både noen nøster med garn og et par stoff-rester. Butikken har nå langt mindre tekstiler enn tidligere, men desto mer garn. 

Skindhuset har blitt en ny favorittbutikk i København. Tilbehør som veskelåser, beltespenner o.l. er verd plass i kofferten.

Skindhuset var en av butikkene jeg hadde sett frem til å besøke igjen. Heldigvis fant husbonden også sin hylle med verktøy og tilbehør her, og syntes i likhet med meg at han hadde gjort et lite kupp. Det vil si, inntil vi sjekket valutakursen. Men, nå var vi likevel så godt fornøyd med skattene vi hadde fått tak i at valutakurs fikk være en bagatell denne gangen. 

Pensler, lerret og maling står på ønskelisten. Antageligvis får jeg mer plass til å male på nyåret. Mon tro om jeg likevel må vurdere å prioritere studier på kunstskolen et halvt år til?

Da vi bodde i området rundt Nørrebro ble vi bedre kjent med små-gatene området, som vi fant både hyggelig og sjarmerende med mange små spisesteder, gallerier, brukthandlere og både kjente og mindre kjente klesdesignere . Her fant vi også en god hobbyforretning, Tutein & Koch, som jeg gjerne hadde slått meg litt mer løs i om valutakursen hadde vært mer i vår favør. Noen nye pensler, og ekstra lange knappenåler var jeg likevel glad for å ha fått tak i. Husbonden klarte å finne mer verktøy, deriblant en liten sag som han puttet i kofferten. Gad vite hva de som gjennomlyste kofferten hans må ha tenkt. 

Min koffert var kanskje ikke helt overraskende fylt med garn på vei hjem. Den firbente vokter, og selv forsiktige forsøk på å lirke ut en nyinnkjøpt strømpebukse blir møtt med "vennlig", men bestemt knuffing og småbiting. Her er det med andre ord å bare holde seg hjemme.

Vel hjemme igjen ser jeg frem til noen rolige dager frem mot jul. Det er lenge siden jeg innså at det er mange som er flinkere enn meg til å bake julekaker, og kjøper dem gjerne der. De siste julepresangene er innen rekkevidde, og da er det vel egentlig på høy tid for å senke skuldrene? Samtidig kjenner jeg med en viss engstelse på murring i strikke-armen. Noe som passer svært dårlig når man arbeider med flere design på en gang, gjerne med levering av design like over jul. Nå ja, det kan kanskje tolkes som et tegn på at det er på tide å sjekke ut en ny symaskin, eller?

Små gleder? Store forsinkelser på Metroen gjorde at vi så vidt rakk flyet hjem. Men for to på reisebudsjett skal gleden over å kapre de forreste setene på Metroen ikke undervurderes Og litt ekstra garn (verktøy) i kofferten er selvsagt heller ikke å forakte. 

Juleshopping og endelig litt julefred

Jul blir det enten man har det ene eller andre i hus. Jeg tror sjelden jeg har vært så langt bakpå med juleforberedelser som denne julen. Ikke at det har resultert i noen form for dårlig samvittighet. Til det har denne julen kommet som en litt for stor overraskelse til at jeg har rukket å bekymre meg for julekaker- eller innkjøp. Dessuten forsøker jeg å slutte med å ha dårlig samvittighet for alt mulig tull....

Hotel D'Angleterre var pyntet med tema fra Nøtteknekker'n. 

Juleforberedelser i all hast
En uskyldig sms, torsdag i forrige uke, med forespørsel om bytte av julegaver i helgen forårsaket derfor en aldri så liten jule-oppvåkning! Det resulterte i en påfølgende panikkhandel på vei hjem fra en jobbreise, husbonden ble sendt ut på juletrekjøp, og i helgen ble det bakt noe som kunne minne om julekaker. (Mandelbiscotti med Cognac er en stor favoritt i familien, men foreløpig ikke å få tak i på ICA). - Designerspiren fant til og med, en av tre viste det seg, adventsstaker som jeg er overbevist om at husnissen hadde gjemt unna i lengre tid.... (Julegardiner kan vi henge opp et annet år.)

Vi var langt fra de eneste som gikk rundt med tunge poser i desember i København. 

Juleshopping (eller mangel på) i København
Nå burde en del av panikkhandelen kunne vært unngått, for designerspiren og undertegnede tilbragte en hel helg i København hvor vi skulle gjøre unna julehandelen. Akkurat den ble det altså så som så med. - Den første dagen hadde vi booket oss inn på SPA-behandling, avtalen var nemlig at vi skulle ha en mini-ferie. En pust i bakken var et stort og uttalt ønske og behov for oss begge. Nå forsto jeg ganske kjapt at for designerspiren var shopping og ferie synonymt med hverandre, så mine planer om en helg med strikketøy på kafé ble raskt skrinlagt. Nå skal det også sies at det ble minst to kakestopp på kafé hver dag, så jeg kan forsikre om at jeg hverken led noen nød eller av mangel på sukker..

Skinnremmer og låser fra Panduro resulterte i et par armbånd.

Det skulle også vise seg at vi var mye bedre på å handle til oss selv enn til andre. Vi rakk innom et ukjent antall sko-utsalg, hobbyforretninger, og en og annen garnforretning. Enda jeg hadde bestemt meg for at denne gangen skulle jeg ikke handle noe som kunne være med på å øke lageret. Nå skal det sies at jeg også hadde jeg levd i den villfarelse om at jeg skulle sitte på kafé å strikke i tre dager. Snakk om å kjenne seg selv og sitt reisefølge dårlig!

Godt utvalg av både bånd og sytilbehør.

På vei til mat-markedet på Nørreport hadde vi lagt inn en liten avstikker til Uldstedet, bare for å oppdage at (garn)butikken var lagt ned. Det vi derimot kunne skue litt lenger bort i gaten var City Sycenter. De hadde ganske nylig flyttet tilbake til sentrum fra sitt eksil ute i Valby. - Jeg hadde på forhånd vurdert om vi skulle reise dit, men hadde forkastet det da jeg syntes det var kronglete og dessuten så skulle jeg jo ikke ha noe. Ikke like lett å være standhaftig når man står rett utenfor butikken og har med seg et reisefølge som påpeker "Oi, se de har også fått garn....".

Garn fra Onion i stort sett de fleste kvaliteter; ull, kamel, silke, alpakka...

Uten noe særlig forsvarsverk kan jeg avsløre at det ble en kostbar affære. Mor tok nemlig også regningen for den unge studenten som ikke hadde færre ønsker enn sin mor, men et strammere budsjett. To kreative sjeler med godt utviklet shopping-gen er dessverre ingen god kombinasjon for fornuft og måtehold når vi blir utsatt for fristelser. Kort fortalt endte vi opp med hver vår velfylte bærepose med både garn og stoffer. Jeg vet at lykke ikke kan kjøpes for penger, men en pose full av garn og stoffer er ikke så langt unna.

Ull, ull og silke. Alt ton i ton, godt tilpasset sko kjøpt på salg...

På vei tilbake fra vår faste helsekostbutikk i Christianshavn dumpet vi tilfeldigvis innom Sommerfuglen. Heldigvis var de tomme for en del av godsakene jeg hadde peilet meg innpå. Kun et par nøster med en vinrød alpakka fikk bli med meg hjem. - Jeg har nemlig et lite håp om å få strikket en lue i løpet av julehelgen.

Onoin i en kombinasjon av ull og silke, pluss et par nøster med alpakka.

Mellom kakespising, sko-prøving og garnkjøp klarte vi nå likevel å slappe av. - Det var en god pause i en travel hverdag, selv om jeg var så sliten i bena når vi kom hjem at jeg kunne ha sverget på at jeg hadde deltatt i et maraton i løpet av helgen. - Likevel forsikret husbonden om at neste gang ville han gjerne være med! Historier om pauser med kaker, flødeboller, fleskestegsburgere og frikadeller, fristet tydeligvis selv en mann som er selverklært allergisk mot shopping!

Allerde på vei med nytt garn og  Still fra Kim Hargeaves.

Julefred
Etter en innspurt som minner meg på at det blir jul uavhengig om julegardinene henger oppe eller ikke, så er det endelig blitt tid for juleferie! Etter et par dager på lav-gir med feber og halsbetennelse begynner julestemningen for alvor å sige inn. Hva jeg ønsker meg til jul? Bare tid til kreative sysler. Det ser ut til at det er gode muligheter for at det er et ønske som kan gå i oppfyllelse i år.

Maja passer på at vi ikke reiser uten henne neste gang. 

Med det så ønsker jeg alle mine faste lesere, og dere som bare tilfeldigvis har kikket innom her, en riktig God Jul! - Nå gleder jeg meg til å komme meg ut i Bloggland igjen og inspireres av noen fantastiske kreative kvinner og deres blogger.