GRØNN GLEDE

Tittelen er muligens en smule misvisende for dette er så absolutt ikke et innlegg om hagearbeid, men tvert i mot et innlegg om gleden over å arbeide med grønn tekstil! Det er ikke så ofte at jeg syr eller strikker noe til meg selv lenger. Det vil si, jeg strikker opp en mengde modeller, men når alt skal dokumenteres, skaleres opp i flere størrelser, korrekturleses, fotograferes osv osv forsvinner hobbyfølelsen og rekreasjonen som man gjerne forbinder med håndarbeid. Å skulle sy noe til meg selv mens det ligger betalte oppdrag og venter i systuen kjennes heller ikke naturlig. Så da 17.mai og det største bunadsrushet var over inntok jeg igjen systuen kun for å lage noe fordi jeg hadde lyst! Et overraskende stort savn faktisk.

Grønt på grønt. En farge jeg først i de siste årene har begynt å arbeide med. Den jadegrønne er en favoritt.

INSPIRASJONSKILDER
Pintrest synes jeg er en fantastisk kilde til inspirasjon, hvor jeg har funnet  ideer til både strikk og søm mer enn en gang. Denne gangen hadde jeg funnet et bilde av et omslagsskjørt jeg ikke hadde klart å glemme. Ettersom jeg fortsatt handler både tekstiler og garn når jeg er på reise, har lageret av tekstiler vokst betydelig i denne perioden hvor jeg kun har sydd til andre. Jeg tror faktisk at jeg ikke hadde sydd noe til meg selv på over et år?  - Eller så har jeg kanskje vært opptatt med strikketøy eller
andre prosjekter..?

Det grønne ullstoffet har ligget fremme på klippebordet i ett år, i påvente av det rette prosjektet, tid og overskudd. 

Et jadegrønt ullstoff innkjøpt i San Francisco hadde ligget på klippebordet lenge. Siden i fjor sommer faktisk. - I mangel av tid, overskudd og en god idé hadde stoffet fått ligge fremme som en litt sår påminnelse om hvorfor jeg liker håndarbeid i utgangspunktet: skapergleden. Samt gleden over å arbeide med farger og gode tekstiler. Og rekreasjonen knyttet til håndarbeidet.

Skjørtet på Pintrest var grått og elegant, med sorte knapper. Mitt ble litt mindre elegant, men det holder vel?

Med kun et bilde av skjørtet som utgangspunkt måtte jeg gjette meg litt frem med hensyn til mål og løsninger. Gikk skjørtet ned til kneet eller nedenfor kneet? Hvordan ble det egentlig lukket, med en glidelås midt bak eller i siden? Og var det splitt andre steder enn i fronten som en del av omslaget?

Jeg oppdaget fort at stoffet krøllet lett. Det var ikke mye manøvrering som skulle til før det syntes. 

Noen  endringer var også nødvendig da stoffmengden jeg hadde til rådighet som vanlig var begrenset. Å få tak i mer stoff syntes vanskelig, om ikke umulig. Det gjaldt å finne gode løsninger samtidig som jeg beholdt de elementene som gjorde at jeg hadde falt for skjørtet i utgangspunktet.

Albert er sjelden langt unna matmor. Største utfordringen var å unngå skitne labber på skjørtet.
Det er en grunn til at kun fremsiden avbildes. 

Et godt grunnmønster er alltid en god begynnelse. Med et godt utprøvet grunnmønster kan man lage det meste med litt øvelse. En enklere løsning kunne vært å  kun sy et underskjørt hvor den øverste omslagsdelen kun ville ligget løst over den andre. Men ved å fore alle delene fikk jeg mer tyngde og dermed en bedre fall i hele skjørtet. Samtidig synes jeg det er pent at denne delen er foret da det fungerer som en splitt hvor foret kan synes når du går.

Og da var strømpene historie.. Ikke bare bare å ta bilder med en liten ivrig valp.

Knappene på siden er kun dekor da det er linningen som holder delene sammen. Omslaget er med andre ord kun et designelement, helt i tråd med inspirasjonskilden. Åpningen i skjørtet ble lagt midt bak. Resultatet syntes jeg ble bra. Et lite skår i gleden er at stoffet krøller, veldig! Noe som overrasker da dette skulle være den fineste Italienske ull. Noe også prislappen antydet. Jeg tror likevel ikke at skjørtet blir en hyllevarmer da jeg er mer enn begeistret for fargen. Stoffet ble innkjøpt til garnet i Molly-cardiganen min, og sammen synes jeg de utgjorde et fint antrekk. Krøll eller ikke.


MODELL OG MATERIALER
Design: inspirasjon hentet på Pintrest, Ps. mønsteret til Molly kommer snart på Ravelry.
Materialer: 0,9 m ullstoff og forstoff
Fra lager: ja
Farge: jadegrønt.
Kjøpt hos: Britex Fabrics, San Francisco
Tilbehør: 1 glidelås, 3 knapper
Størrelse: 36

Ps. Om du savner en kort cardigan, kommer mønsteret til Molly snart på Ravelry.

STRIKKEFASTHET

Hvem har ikke sittet med et nydelig garn som man gjerne skulle brukt til et bestemt design, men så stemmer ikke strikkefastheten med det som er anbefalt. Med litt øvelse kan du enkelt regne dette om til å passe «ditt» garn. Om det ikke gjøres kan resultatet bli dårlig passform og et plagg du ikke kan bruke. Strikkefasthet er et av de viktigste ”verktøyene” vi som lager strikkemønstre bruker for å regne ut størrelser på plagget. Så på spørsmål om strikkefasthet er viktig, er svaret ja! Det har stor påvirkning på resultatet. I min nye deltidsjobb får jeg ofte spørsmål om strikkefasthet og bytte av garn. Her har jeg forsøkt å samle noen av de spørsmålene som oftest går igjen.

Jeg lager prøvelapper i ulike kvaliteter, strikket med ulike pinner. Og noterer meg gjerne også hva slags pinner jeg har brukt. 

Pinnestørrelsen er VEILEDENDE!
Mange ser seg litt blinde på hvilken pinnestørrelse som er oppgitt på et garn. Det er imidlertid ikke det avgjørende for om et garn kan byttes med et annet. Stort sett alle garnleverandører oppgir en veiledende strikkefasthet på sine garn med en anbefalt pinnestørrelse. Det er viktig å presisere at den oppgitte pinnestørrelsen kun er veiledende, og ikke en fasit. Får du ikke det samme antall masker per 10 cm som det står i oppskriften så bør du skifte pinner. Får du for mange masker bør du gå opp en pinnestørrelse, og får du for få bør du gå ned.

De aller fleste garnleverandører oppgir en anbefalt eller veiledende strikkefasthet. Selv om mange garn har lik Strikkefasthet kan de likevel fylle maskene ulikt. Lengden på garnet kan gi en indikasjon på det. 

Omganger
Omganger per 10 cm er det også viktig? Ja! Dette er kanskje spesielt viktig på oppskrifter med Raglan- eller rundfelling. Om du strikker stramt og får flere omganger per 10 cm kan du risikere at genseren ikke bare blir trang over brystet, men også trang under armene. Og strikker du for løst får du ermehullene veldig langt ned.

Raglanfelling er en av de modellene hvor strikkefasthet på antall omganger betyr mye for resultatet.
Strikker du for stramt kan den oppleves trang under armene. 

Eksempel

La oss bruke en genser med en anbefalt strikkefasthet på 26 masker og 32 omganger som et eksempel. – 26 masker per 10 cm tilsier at det trengs 2,6 masker for å fylle 1 cm i bredden.  La oss si at du skal strikke en genser med en overvidde, (her måler du over brystet hvor du er bredest + noen cm  ekstra til bevegelse), og ender på f.eks 90 cm. Det vil si at du trenger 90 x 2,6 m = 234 m. La oss så gå ut i fra at mønsteret på genseren er regnet ut til 234 masker.

• Men hva om du strikker du litt løst, og har en strikkefasthet på 24 m, hvordan vil det påvirke genseren din? Regnestykket blir da 234/2,4= 97,5 cm. Genseren blir da 7,5 cm videre enn det du ønsker med det samme maskeantallet. Her er løsningen å gå ned en halv til en hel pinnestørrelse. 
• Har derimot garnet du ønsker å bruke denne strikkefastheten kan du regne 90 cm x 2,4m = 216 masker. Et eventuelt mønster må da regnes om til det nye maskeantallet.
• Hva om du strikker litt stramt, og har en strikkefasthet på 28 masker per 10 cm? Regnestykket blir da 234/2,8= 83,5 cm. Genseren gikk da fra å være en størrelse 38 til 34 som kanskje blir litt i trangeste laget? Her er løsningen å gå opp en halv til en hel pinnestørrelse.

Mønsterstrikk
For å komplisere det litt ytterligere er det ikke uvanlig å at man får ulik strikkefasthet på ensfarget strikk og mønstret strikk. Dette blir spesielt synlig på modeller med store ensfargede felter, som Mariusgensere eller Nancykofter. Her har jeg sett eksempler på at genseren har trukket seg sammen flere cm i toppen på både bol og ermer. Noe kan dampes ut, men ikke nødvendigvis alt. En løsning kan være å gå opp en halv til en hel pinnestørrelse fra de ensfargede feltene til de mønstrede feltene.

Mariusgenseren er en av de jeg har sett flere eksempler på ulik strikkefasthet på mønstret og ensfargede felter. Her er den strikket i en litt "glatt" kvalitet, noe som ga liten forskjell mellom de mønstrede og ensfargede feltene. 

Personlig opplever jeg at jeg kan ha større forskjell på mønstret og ensfarget strikk med kardegarn, kontra mer glatte garn. På kardegarnet (eks. Ask eller Finull) filtrer trådene seg litt i hverandre, mens med et glattere garn (eks. Merinoull, superwash-kvaliteter), sklir trådene mer over hverandre. Men som sagt, dette er kun en personlig erfaring og ingen fasit.

Blomstring i Setesdal med rundfelling er strikket i et kardegarn.
På en modell med rundfelling vil antall omganger ha en stor betydning for resultatet. 

Prøvelapper
Jeg vet det! Å strikke prøvelapper er ikke det morsomste man gjør. Men gode prøvelapper kan medføre at du slipper å sitte igjen med et plagg, du har brukt mye tid og penger på, som du ikke kan bruke. Og da er kanskje den tiden du hadde brukt på å strikke et par prøvelapper en god investering, og kanskje litt mer lystbetont?

Også til fargesammensetninger kan prøvelapper være praktisk. Her er en av prøvelappene jeg laget til Josefine.

Bytte garn
Forskjellen på strikkefasthet vil være tydelig om du strikker et mønster med et tykt garn med få masker per 10 cm, kontra med et tynt garn med mange masker per 10 cm. Rent praktisk betyr det at du istedenfor 10 "blomster" rundt brystet får 14 fordi du må ha flere masker for å få den samme vidden. Det mest praktiske er derfor å bytte til et annet garn med tilsvarende strikkefasthet.

Jeg testet ut mange fargekombinasjoner før jeg landet på den duse blåtonen som bunnfarge.

Selv om mange garn har lik strikkefasthet kan de likevel fylle maskene ulikt. Lengden på garnet kan gi en indikasjon på det. Noen garn er beregnet strikket tett, andre løsere. Som mønstermaker er det ikke tilfeldig hvilket garn vi velger til våre design. – Men, noe av det som er så fantastisk og fint med strikking er at en står fritt til å velge farger, materialer etc. basert på smak, preferanser og behov. Har du lyst til å strikke Josefine jakken i knall grønt bomullsgarn så gjør du det. Men du, pass på strikkefastheten.

BLIR DET HEKLEDILLA?

Da designerspiren og undertegnede besøkte "the Knitting and Stiching Show" i London ble vi oppmerksomme på Edward's Menagerie. En samling heklede dyr, som det rett og slett var vanskelig å ikke bli sjarmert av. Nå har hekling har aldri vært en av mine favorittsysler, så det satt litt for langt inne å skulle kaste seg på et slikt prosjekt. Og da attpåtil på engelsk. Men jeg angret som en "hund" da vi kom hjem. At jeg i det minste ikke hadde sikret meg en sau!

Sauen  vi ikke klarte å glemme. 

Vi la også merke til noen interessante kulturforskjeller innen håndarbeid, og hva som er populært. Lappeteknikk var tydeligvis veldig stort. Utstillinger med bilder som var ganske langt fra det vi (jeg) forbinder med den tradisjonelle lappeteknikken. Jeg opplevde også at de som sydde hadde generelt greie forkunnskaper i søm, så det var langt mindre jersey, og mer vevede stoffer og dertil mønstre.

Dovendyret i Edards samling. 

På en messe som dette, var nesten hekling vel så stort som strikking. Så er det også mote og smak. For da jeg første dagen hadde på meg Blomstring i Setesdal, som jeg nesten alltid får kommentarer på her hjemme var det ingen respons. Tenkte vel egentlig at engelskmenn kanskje er litt reserete..? Men da jeg dagen etter stilte i et design med flettemønser var det mange som dro litt i jakken min, og ga raust med komplimenter. - Mønster på denne jakken er forøvrig rett rundt hjørnet!

En liten Snauzer kan være hyggelig selskap?

Så var det Edwards samling da. Vel hjemme igjen fant jeg ut at jeg rett og slett fikk "kvinne meg opp", hvor vanskelig kan det være liksom..? Etter å ha kjøpt og lastet ned PDF-ene ser jeg at de nok ikke er kompatible med TV-titting. Tid til å sette meg ned med dem har jeg antageligvis heller ikke før utpå høsten. Men ha ha noe å glede seg til er vel ikke det verste man kan ha.

Og selvsagt må vi ha en liten dachs. - Denne har jeg på vent til høsten. 

Ps. I ettertid har jeg funnet ut at det finnes en bok , Barnas Kuleste kosedyr, på norsk med mange av disse dyrene. For å se hele samlingen av Edwards samling kan du klikke her.

FARGENES TALE

Tiltaler noen farger mer deg enn andre? Er det tilfeldig at mange av oss nesten alltid ender opp med de samme fargene når vi går og handler? At noen elsker rosa, men ikke kan fordra gult? Farger er et spennende tema. Det berører både psykologi og kultur, hvor den samme fargen kan ha ulik betydning ettersom hvor du befinner deg i verden. Vi ser farger før vi ser form, noe som er viktig å tenke på ved både design og interiør. Tank deg den samme kjolen i rødt eller gusjebeige? Hvilken ville du valgt?

Bare tenk på hvordan du møter mennesker som skiller seg ut med mye farger i klærne. Noen blir du i godt humør av, samtidig kan det bli for mye. Å stille i jobbintervju i gul dress vil antageligvis ikke være noe sjakktrekk. Med mindre du søker jobb som påskekylling! For en tid tilbake var jeg på et foredrag med Tove Steinbo, som har skrevet boken Fargene forteller. Foredraget var både morsomt og interessant, kanskje spesielt for en som jobber mye med farger.

Gir noen farger deg mer energi enn andre?

At farger påvirker oss er bevist. Det er for eksempel påvist at blodtrykket øker dersom du oppholder deg i et rødt rom. Det er heller ikke tilfeldig at operasjonssaler og behandlingsrom ofte er malt i grønt, da det fargen virker beroligende. Rosa kan virke oppkvikkende på små piker, men skal etter sigende ha motsatt effekt på voksne menn. Noe å tenke på om du skal male stuen?

Personlighetstyper inndelt i farger
Steinbo går et skritt videre og deler mennesketyper inn i farger, basert på personlige egenskaper. Vi er en miks av alle fargene, men hvor noen personlighetstrekk naturlig nok er mer fremtredende enn andre. Dette angir da din dominerende farge. Teorien hennes har visse likhetstrekk med andre personlighets-type inndelinger, men skiller seg ut i det henseende at type-fargen vil påvirke hvilke farger vi påvirkes mest av, eller har behov for å omgi oss med for å oppnå balanse. Ofte vil det være en komplimentærfarge, som vil balansere din type-farge.

Komplimentærfargene, de som fremhever hverandre best. Gult og lilla, rødt og grønt, blått og oransje. Noen farger får det til å klø mer i fingrene mine enn andre. Tror ikke jeg er alene om å ha det sånn. 

Fargene hun deler typene  inn i er gul (analytisk, ryddig, nøysom, detaljorientert), oransje (kreativ, utadvendt, livsnyter, livlig), rød (handlekraft, temperament, lidenskap, impulsiv ), blå (målrettet, tålmodig, perfeksjonist, intellektuell), Indigo (Intuitiv, spirituell, fantasifull, sensitiv), Fiolett (kreativ, sensuell, ydmyk, problemløser) og grønn (harmonisk, rolig, idealistisk, sensitiv). Hun kommer også inn på brunt, men da ikke som en personlighetstype.

Stresset?
I følge Steinbo vil vi altså påvirkes ulikt av fargene, avhengig av hvilken mennesketype vi er. Er du en stresset person kan grønt roe deg, men er du en grønn-type kan du bli for passiv av for mye grønt. Brunt kan derimot oppleves som trygt dersom du er stresset. At husbonden og jeg opplever de samme fargene ulikt er kanskje ikke så rart, da min kjære har erklært seg selv som "fargeblind". Men de aller fleste, også de som sier at de ikke er opptatt av farger vil ha preferanser om de blir utfordret på det. Min fargeblinde bedre halvdel ville f.eks. neppe akseptert en rosa genser.

Så hvordan påvirkes vi av fargene?
Hvorfor liker vi noen farger bedre enn andre? Noe kan skyldes dårlige assosiasjoner, som grønt var for meg i mange år. Det var rett og slett en "ikke" farge som nesten gjorde meg uvel. Langt i fra beroliget i alle fall. Men etterhvert som jeg har tatt fargen tilbake, opplever jeg nå at det er en god farge å arbeide med. Fargen gir meg nå både balanse og ro. Om det er fordi jeg har hørt at den skal ha den effekten, eller om den faktisk har det kan jeg ikke gi noe godt svar på.

I mange år arbeidet jeg i litt "blå" bransjer, med mye struktur og lite kreativitet i hverdagen. I denne perioden omga jeg meg ofte med oransje ting da fargen ga meg en følelse av energi. Det kunne være en oransje kopp på pulten, eller oransje blomster, lys, puter etc i stuen. (Til og med bilen var oransje.) Etter som jeg nå arbeider mer kreativt, har jeg behov for både tålmodighet og struktur som kan være en utfordring å balansere med kreativitet hvor ideene fort bobler over. Nylig ble jeg oppmerksom på at jeg hadde begynt å ta frem store blå kubbe-lys?

Det er kanskje likevel verdt å merke seg at jeg har valgt både rosa og rødt som farger til kontorrekvisita?

Da jeg skulle ha fotografering av noen strikkemodeller for en tid tilbake, var det en overvekt av rødt blant designene mine. Heller ikke tilfeldig om jeg skal tro Steinbo. Design er for min del både lidenskap og kjærlighet. Samtidig trenger jeg av og til litt ekstra påfyll med handlekraft da jeg fortsatt har noen begrensinger i hverdagen.

Mye rødt, for meg en god og inspirerende farge å arbeide med. 

Både fiolett og indigo er farger jeg liker godt, men kan av og til synes at de kan være litt tunge å arbeide med. Jeg arbeider i dag med et design, strikket i fargen plomme, en farge jeg er svært begeistret for. Så begeistret var jeg for både garn og farge at det satt langt inne å "ta hull på" og bruke opp det vakre garnet. - Det har ligget i hyllene i 1,5 -2 år i påvente av rett prosjekt. Likevel har jeg allerede begynt å lete etter farger som kan live det litt opp, og gjøre plagget litt mer muntert?

Nydelig farge og nydelig garn. Likevel klarer jeg ikke helt å opparbeide den helt store entusiasmen.

Gult vet jeg at det er en del som synes er en vanskelig farge. En tidligere kunstervenn fortalte at hun ikke kunne fordra gult, men elsket blått. Noe også bildene hennes bar preg av. Samtidig visste hun at bildene hennes trenge gult for å balanseres, så hun fortalte meg hvordan hun slet med å legge inn så små felter av gult som mulig i bildene sine.

Ville du malt du soverommet ditt rødt?
Hvor mye man skal legge i disse teoriene blir opp til hver og en å vurdere. Personlighetstypeinndeling er ikke noe nytt, og de aller fleste av oss vil kunne kjenne seg igjen i flere av fargetypene. Noen av oss er mer opptatt av farger enn andre, og vil naturlig nok også påvirkes mer av dem. For Husbonden som er selverklærte fargeblind, ser han ikke nødvendigvis forskjellen mellom brunt og gusjebeige heller? - For spørsmålet er vel egentlig om vi kan få bedre "balanse" i livet ved bruk av riktige farger i klær og interiør? - Jeg sitter ikke på svaret, selv om jeg vet at farger har en stor påvirkning for egen del og trivsel.

I systuen inspirerer fargene til kreativitet. Bamsen på hyllen er min første, også kalt Bamse Knudsen.

Favorittfargene mine finner jeg fortsatt blant det vi kaller høstfarger, og da gjerne i den røde fargeskalaen, uten at jeg fremover kommer til å bruke så mye tid på å analysere hvorfor. Fargene gir meg energi og glede. Det får være nok.  - Men hva er din favorittfarge?

EN DAG I STUDIO

Da jeg utga mitt første strikkedesign ante jeg lite om hva jeg hadde begitt meg ut på. Som vanlig tenkte jeg antageligvis, Hvor vanskelig kan det egentlig være? Og som før oppdaget jeg at det var både vanskeligere og mer omfattende enn det så ut til. Det er kanskje flere enn meg som har forsøkt å klippe sitt eget hår, og smådesperat ringt frisøren sin dagen derpå. - Min frisør sukket oppgitt, ved et tilfelle av forsøk på selvfrisering, at hun håpet virkelig ikke at jeg fortalte noen hvor jeg klippet meg.

Å være på photoshoot er en av de tingene som alltid er gøy, selv om tempoet tidvis kan være svært høyt.

Å utvikle strikkedesign er noe av det mer givende jeg gjør. Jeg har likevel lyst til å gi et lite innblikk i hva som ligger bak et design. For det er som sagt ikke bare "å riste et nytt design ut av ermet". For det første er det omfanget av faget, (kultur, materialer og teknikker), alt arbeidet som ligger bak utviklingen av et design (prosessen fra idé til ferdig design, materialvalg, dokumentasjon, skalering i flere størrelser, korrektur, test-strikk), og alt etterarbeidet (grafisk, fotografering, markedsføring, regnskap og administrasjon), som følger med en utgivelse. Fra en idé oppstår til den er klar til publisering kan det fort gå et halvt til ett år. Det er med andre ord en stor forskjell på å ha det som en hobby, og det å utgi ferdige strikkemønstre.

Bak utgivelsen av et design ligger også mye administrasjon som ikke alltid faller like lett for en kreativ person. Men det må holdes styr på kostnader til materialer, korrektur, grafisk design, oversettelser, studioleie etc. etc.

Jeg opplever det likevel som berikende arbeid fordi det er interessant. Jo da det er både slitsomt og litt skummelt fordi det er så personlig, men det er samtidig også en arena for evig læring. Design handler jo mye om å være nysgjerrig, tålmodig og være åpen for å prøve og feile.

Det gjensto fortsatt neon modeller som skulle gjøres klare til fotografering. Listeskriving, og planlegging. 

Men noe jeg alltid synes er et høydepunkt i prosessen: er å gå i studio og få tatt proffe bilder av modellene mine. Å få se designene mine på stylede flotte fotomodeller, er uten tvil en givende del i prosessen.

Mens noen stress-strikket, - jeg strikket blant annet kraven 3 ganger før jeg ble fornøyd, tok andre det hele med stor ro. 

Da jeg er så heldig å ha en dyktig fotografbror, Are Knudsen, er vi avhengige av å kunne legge photoshooten til en helg eller ferier. I dette tilfellet var også tilgang på fotostudio en utfordring. Kombinasjonen av mitt ønske om å få tatt bilder i januar, fotografens fullspekkede timeplan og nesten fullbooket studio, ga oss kun 2 timer til rådighet. Her gjaldt det å planlegge godt!

Det siste designet kom først av pinnene kvelden før. Nå strikkes det opp igjen i en ny farge. 

Bak en photoshoot ligger det også mye planlegging. Og tidvis en del hurtig-/stress-strikking! Denne gang var således intet unntak, da jeg hadde 2 modeller som fortsatt lå halvferdige da vi satte dato 1,5 uke frem i tid. Utfordringen med så kort tid, er behovet for å prøve og feile på veldig begrenset tid. Men det gikk, og jeg må si meg fornøyd med resultatet, selv om jeg nå strikker opp den ene modellen i en ny farge med noen små justeringer på det ene ermet. De vil neppe ha noen effekt på utseende, men noe for komforten.

I garderoben ble det sminket og stylet etter beste evne.

Den knappe tiden medførte at jeg også måtte droppe noe av tilbehøret jeg hadde planlagt å sy til photoshooten, men fest-skjørtet jeg tok meg tid til å sy kvelden før kunne ikke brukes. En skikkelig nedtur da stoffet var en medbragt skatt fra fjorårets San Fransisco-tur! Men det ble for blankt! Med litt improvisasjon fant vi et annet alternativ. Jeg lærte dermed også at blanke klær ikke alltid blir like fint på bilder som live!

ra

Til tross for det som ser ut som kaos, hadde jeg takket være gode lister god kontroll på rekkefølgen.

Både designerspiren og en niese stilte sporty opp som modeller, noe som gjorde denne photoshooten til en liten familie-aktivitet. I forkant laget jeg lister over antrekk, fra strømper til sko, modell og design, for å få utnyttet tiden maksimalt. Målet var å få tatt et bilde av begge fotomodellene i alle designene. Men til tross for effektive klesskift, dyktig fotograf og modeller, strakk ikke tiden til alt jeg hadde planlagt. Nå kan jeg sikkert også beskyldes for å være en tidsoptimist. Jeg må likevel si meg  godt fornøyd med at vi fikk tatt bilde av alle designene. Nesten i mål med 13 ulike plagg på 2 timer, synes jeg faktisk er en aldri så liten prestasjon!

Noen tidligere utgitte modeller ble også tatt med denne gangen, da vi ikke rakk dem forrige gang. Jeg har bestemt meg for å strikke Vivendel  opp i flere farger da jeg er svært glad i den korte omslagsmodellen. 

Mens jeg fortsatt venter på de første bildene fra fotografen til sortering, arbeider jeg videre med skalering og dokumentering av de modellene som knapt rakk å komme av pinnene før fotograferingen. Er par av dem skal etter planen også ut på test-strikk i løpet av kort tid. Så følg med, snart kommer både nye modeller og blogginnlegg!

ET VILMA-SKJERF

I forbindelse med Kirkens Bymisjons oransje-skjerf kampanje spurte Tusenideer.no om jeg ville være med på kampanjen ved å strikke et skjerf, og å blogge om det hos dem. En forespørsel jeg vanskelig kunne takke nei til. Selv om kirkens bymisjon har en oppskrift på skjerfene, fikk vi frie hender til å utforme våre egne skjerf. Vi ble oppfordret til å bruke skjerfene i november og desember i solidaritet med dem som gruer seg til jul. Alle skjerfene skulle være ferdige til 1. november, dagen da Kirkens Bymisjon farget flere byer over hele landet oransje.

Det oransje skjerfet mitt, strikket i forbindelse med #gledensomgruersegtiljul kapanjen.

Stort sett strikker jeg gjerne større ting som jakker og gensere, selv om jeg i det siste også har laget mindre plagg. Som votter, hals og pulsvanter. Skjerf kunne jeg faktisk ikke huske sist jeg strikket. Oppgaven ble ikke mindre morsom av den grunn.

1.november knøt man skjerf rundt stolper og statuer slik at dem som trengte det kunne ta det. 

Materialer
Vi fikk tilsendt 4 knall-oransje nøster med Freestyle fra House of Yarn som var med som sponsor. Så var det opp til oss bloggerne å se hva vi kunne få ut av dem. - Nå har jeg i ettertid sett at flere av oss som deltok heller brukte eget garn, noe jeg også kommer til å gjøre ved neste års kampanje. Skjerf er nemlig et perfekt prosjekt for restegarn!

Skjerfet var lettstrikket, morsomt  og relativt raskt å strikke. Hyggelig var det også å kunne bidra til en god sak.

Designet
Så det store spørsmålet, for med kun 4 nøster og ca 300 meter til rådighet var det begrenset hva jeg kunne finne på. Materialkrevende mønstre som flettestrikk ble derfor raskt utelukket. Patentstrikk synes jeg er kjedelig å strikke, og kunne følgelig heller ikke se for meg at jeg skulle strikke 1.5 meter med den teknikken. - Men det burde være enkelt, noe som kunne strikkes foran TV-en, samtidig som det hadde litt variasjon i seg. I alle fall nok til at du ser at det vokser, ellers kan et skjerf fort føles som et evighetsprosjekt.

Det røde skjerfet er strikket i et annet garn, og holdt ikke helt samme strikkefasthet. Det ble derfor litt mindre. 

Jeg vurderte også hullstrikk for å gjøre det litt feminint, men syntes ikke garnet og fargen fungerte godt med den strukturen. Oppgaven gjenstod fortsatt: hvordan kunne jeg gjøre det litt feminint og morsomt? En form for rysjekant med en svak økning ble løsningen. Den lille økningen gjorde at jeg fikk en opplevelse at arbeidet vokste: du vet når du er halvveis og nesten ferdig. Valg av garn, og rysjekanten syntes jeg nå harmonerte godt med hverandre. Litt rufsete i kantene, men likevel flott! Skjerfet ble et både hyggelig, morsomt og meningsfylt arbeide. Å strikke for en god sak kommer jeg garantert til å gjøre igjen.

Det røde skjerfet blir nok favoritten blant de to, men flere skjerf er allerede underveis. 

Mønsteret
Jeg ble så begeistret for fasongen at jeg ønsket å strikke opp ett til. I tillegg fikk jeg god strikkehjelp av Siv fra bloggen "Snertne Sneller" som hjalp meg med tips og gode innspill på hvordan jeg kunne forenkle forklaringen. - Det er noe med at når man har strikket siden man er 5 år, så ligger det en del "taus kunnskap" bak det man gjør. Det er litt som å kjøre bil, det er mye du gjør på automatikk som du ikke alltid ville tenkt på å forklare til en nybegynner. Ekstra øyne er derfor gull verdt!

Perler og glitter, kanskje det likevel blir litt hullstrikk i Vilma etterhvert?

Da jeg syntes at Freestyle ble litt stivt, strikket jeg det neste i en blanding av Isager alpakka og et håndfarget garn fra Malabrigo, en liten skatt jeg fikk med meg fra San Fransisco. Dette skjerfet ble mykere, og fikk et annet spill da det håndfargede garnet sørget for at det ble litt liv i fargene. Jeg har allerede plukket ut garn til to nye skjerf. I det ene blir det eksperimentering med perler og gulltråder? Det andre skjerfet blir strikket i et håndfarget garn som igjen skal sørge for litt ekstra liv i skjerfet. Det beste er vel at også dette er et garn som ble tatt med som et ferieminne hvor jeg nå endelig har funnet det rette prosjektet! Du vet, den følelsen ...

MODELL OG MATERIALER
Design: Vilma, tilgjengelig for gratis nedlasting på Ravelry ut desember 2016
Materialer: Freestyle, evt Mitu, Isager alpakka og Malabrigo
Fra lager: ja
Farge: Oransje eller rød
Strikkefasthet: 18 m og 22 omg på p 5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Sponset fra House of Yarn/Sommerfuglen i København og IKnit i San Franssisco
Tilbehør: -
Størrelse: 150 cm lengde, ca 32 cm bredde

GARN- OG TEKSTILJAKT I SAN FRANSISCO

Det er så lenge siden jeg blogget at jeg nesten hadde problemer med å huske passordet... Ikke at jeg skal klage, for en del av fraværet kan forklares med at undertegnede har vært bortreist. Ikke like hyggelig er det når pc-trøbbel står for resten. Noe som har medført forsinkelser i planlagte publiseringer av mønstre, med mye mer...  Rett og slett en ganske fortvilet situasjon. Så nå sitter jeg og tester ut en ny pc. Ja du vet, blanke ark og alt det der... og håper på det beste.

Den gamle trikken går fra Union Square til Fishermans Wharf. Men trikk er et vanlig fremkomstmiddel i byen. 

Vi har som sagt vært ute å reist. Ganske langt denne gangen. Husbonden fylte rundt, og ønsket å markere dagen med en reise. Da han som vanlig baserer seg på et høyst uberegnelig reisebyrå, (High risk Travel) falt valget på San Fransisco som undertegnede alltid har hatt lyst til å besøke. Etter at en del hindringer var ryddet av veien, kunne vi sette kursen mot California og det vi trodde var sol og sommer.

Først etter en uke kom noe som lignet på sommertemperaturer. Her utenfor "sjokolade-kvartalet".  Vi hadde meldt os på en sjokoladevandring i byen, som ga oss nok sjokolade for en uke..

Vi skulle nemlig snart oppdage at det sjelden er veldig varmt i San Fransisco. Dette henger sammen med at tåke fra Stillehavet legger byen inn i en litt kjølig dis som ofte ledsages med litt vind. Dette gjør at det sjelden kommer opp i "ubehagelig" varmt i byen. Den første uken var så kjølig at vi måtte ut og kjøpe bukser og skjerf!. Ja du leste riktig, skjerf. Jeg har sjelden vært så glad for at jeg pakket med meg en skinnjakke til det jeg trodde skulle være sol og sommer. Resten av innholdet i kofferten bar nemlig mer preg av forventning om varmere dager.

Britex Fabrics, et must å besøke for alle tekstil-avhengige. Selv kom jeg ut med gode kjøp i både den fineste silke og ull. 

Tekstilshopping
Selvfølgelig hadde jeg gjort noen forberedelser til turen. Selv om jeg kun hadde booket hotell for de første dagene av oppholdet da vi reiste, hadde jeg klar adressen til byens største tekstilbutikk: Britex Fabrics. På nettstedene så butikken ganske lovende ut, og jeg ble ikke skuffet. 4 etasjer med tekstiler og bånd fikk skritt-telleren til å juble, kredittkortet til å lukte svidd og undertegnede til å kjenne på at noe lykke kan faktisk kjøpes for penger.

Fra gulv til tak i fire etasjer. Selv avdelingen for rester var det sirlig oden hvor alt var sortert etter kvalitet og farge. 

To besøk rakk jeg innom i løpet av oppholdet. Det tredje planlagte besøket bommet jeg på! I den tro at alle butikker har alltid åpent bortsett fra 4. juli og Thanksgiving, gikk jeg rett og slett fem på. En for oss ukjent helligdag: Memorial Day, falt på den siste shoppingdagen min. 90 prosent av butikkstanden valgte likevel å holde åpent. Britex fabrics var ikke en av dem.

Jeg vet at du som voksen må tåle skuffelser, men...

Litt om byen
Noen fakta om byen synes jeg at kan være på sin plass selv om dette er en håndarbeidsblogg. Byen er liten nok til at du kommer raskt rundt, også til fots. Den første og største  China Town i USA ligger i San Fransisco. 150 000 av omlag 800 000 innbyggere i San Fransisco bor i China Town.

Kvitteringen etter et måltid i China Town er en kuriositet i seg selv. Hva vi spise? Vi pekte på bilder og håpte på det beste.

Little Italy i San Fransisco ligger som i New York ved siden av China Town, og markeres ved at det er malt italienske flagg på lyktestolpene i hele området. I denne bydelen finner du også restauranten The Stinking Rose, hvor all maten er laget med hvitløk. Inkludert isen du får servert til dessert. I Little Italy finner du også St Peters  & Pauls Church. Kirken Marilyn Monroe og Joe DiMaggio tok bryllupsbildene sine utenfor. Da Marilyn Monroe var skilt ville ikke kirken vie dem, så vielsen foregikk på rådhuset. Kirken er forøvrig den eneste bygningen i byen som ikke har en fullstendig adresse. Tilfeldighetene ville at kirken skulle få husnummer 666... Et nummer som kirken nektet å akseptere. Byen på sin side har nektet å gi dem en ny adresse, og der står saken.

The The Stinking Rose er et kjent landemerke i Little Italy, som ellers var en koselig bydel med parker og butikker. 

Trikken og bakkene
Du kommer ikke utenom trikk om du er i San Fransisco. De fleste har sett de gamle trikkene i en eller annen film, gjerne i en av de berømte nedoverbakkene. Og bakker er det mye av. Ned fra Russian Hill går de bratteste bakkene. En av dem er så bratt at den på folkemunne fikk tilnavnet Crockedy Hill. Flere hester hadde gått omkull med både fører og vogn, og det var ikke bare hestene som risikerte liv og helse i den bratte bakken. Til slutt satt man opp hindre så man måtte kjøre i sikk-sakk ned den bratteste delen.

Sakte sakte kjøring ned Crockedy hill. Selv ikke trikken kjører ned her. 

Gullrushet
Byen var opprinnelige ganske liten og ubetydelig. På 1800- tallet bodde det kun en håndfull mennesker i byen - Inntil gullsrushet! På et år steg befolkningen fra 850 til 33 500! Skip som kom inn med forsyninger hadde så store problemer med å holde på mannskapet, som gjerne stakk av for å lete etter gull, at de både forsøkte å sperre mannskapet inne på båtene og shanghaiet nytt mannskap. I følge vår guide, dette er ikke bekreftet, skal "Ikke spis med albuene på bordet" stamme fra denne tiden". For så du sterk, sunn og frisk ut, og samtidig spiste med albuene på bordet, noe som kunne tyde på at du var vant til å holde tallerkenen på plass i sjøgang, vel da kunne du risikere å bli klubbet ned og våkne opp på en båt på vei til ShangHai...

Sjølovene på Pir 39 er også verdt et lite besøk. Inneklemt mellom restauranter og turistattraksjoner ligger de og soler seg.

Problemet med forlatte båter ble etterhvert så stort, også kapteinene stakk av for å lete etter gull, at man brukte skipene som fyllmasse i det som i dag er en del av Finacial District. Også masse etter ødelagte hus fra det store jordskjelvet i  1906 ligger her. Havnen ligger som en følge av dette flere hundre meter lenger ut i dag enn den gjorde for 150 år siden.

Loop and Leaf i Santa Barbara hadde jeg fått anbefalt, og oppriktig lei meg for at vi ikke rakk. Åpningstiden matchet dårlig med våre reiseplaner. Selv om jeg egentlig gjerne hadde droppet Hollywood til fordel for et helt hus fylt til randen med garn!

Vi rakk også en liten tur innom Santa Barbara, Los Angeles og Hollywood. Dessverre en litt skuffende opplevelse. Nå angrer jeg litt på at vi ikke kikket innom Mood Designer Fabrics mens vi var der, men vi fikk til gjengjeld se hvor John Travolta bor og trampet på stjernen til Donald Trump på Walk of Fame. Det er da alltids noe?

"Tramp on Trump" var en farsott som "alle" måtte ha med seg på Walk of Fame. I California er Bernie Sanders den mest populære kandidaten.  Det var store protester og politioppbud utenfor lokaler hvor Trump skulle komme mens vi var i LA. 

Los Angeles er enorm, og vi forsto ganske raskt at vi hadde måttet sette av en uke om vi skulle få et totalinntrykk av byen. Dessverre fremsto både Downtown og Hollywood som både slitt og forsøplet. Beverly Hills var selvfølgelig strøkent, men der har ingen på reisebudsjett så mye å ta seg til. I en av butikkene på den berømte Sunset Boulevard måtte man bestille time for å handle, og forplikte seg til å handle for minst 1500 dollar. Så kan du gange det med 8.6...?

Det er noe beroligende over å kunne traske langs vinranker. 

Napa Valley
Vi dro ganske raskt tilbake til San Fransisco igjen og tok en tur opp til Napa Valley og vindistriktet, og fikk endelig kjenne på hva man mener med sol og varme. Kanskje litt i meste laget, da termometeret viste godt over 30 grader. Vi hadde meldt oss på en tur hvor vi var 13 deltagere som skulle besøke tre vingårder. En litt annerledes opplevelse enn hva vi er vant med fra italienske vingårdsbesøk, hvor det meste var langt mer kommersialisert i Napa Valley. Det ble uansett en hyggelig dag med god mat og drikke, og en liten gruppe som etterhvert rakk å bli ganske godt kjent.

San Fransisco er godt utstyrt med parker. Merkelig nok så det ut til at jeg var den eneste som hadde husket strikketøyet?

Må ikke glemme garn
Så holdt jeg på å glemme det viktigste? Garnkjøp! Jeg hadde Googlet meg frem til to garnbutikker som hadde fått gode tilbakemeldinger. Det var likevel en som skilte seg ut, ImagiKnit. Da de begge lå et lite stykke utenfor bykjernen fant jeg at ImagiKnit også lå i nærheten av de mest interessante strøkene (les de vi ikke hadde rukket å utforske ennå), som Castro. Byens regnbue-bydel.

Godt utvalg, hyggelig betjening. I grunnen bare lommeboken som legger begrensinger på hvor lenge man kan holde på å fable og drømme om nye prosjekter. Eller hvor tålmodig reisefølget ditt er...

ImagiKnit var en opplevelse. Jeg brukte så lang tid der inne at betjeningen roste mannen min for sin tålmodighet. Heldigvis hadde de både sofaer og lenestoler rundt om i butikken, så jeg gjetter på at min mann ikke var den første mannen som har ventet tålmodig på sin kone i den butikken. To rom stappfulle med garn, sortert på kvalitet og tykkelse. En stor andel av shoppingbudsjettet forsvant i denne butikken.. Men for en lykke.

Kjøpt for mye garn? Noen antydet at en vel stor andel av reisebudsjettet forsvant på garn.  (Alcatraz)

Hovedinntrykket av byen og reiser vi tilbake?
Byen er pulserende, samtidig som den er roligere og hyggeligere enn New York. Folk er vennlige og imøtekommende, og det er mange koselige bydeler som vi godt kunne tenke oss å bli bedre kjent med. - Så ja! Vi reiser gjerne tilbake, men fortrinnsvis når den norske kronen har styrket seg mot dollaren. For kostnadsnivået er vel egentlig det eneste vi hadde å utsette på turen. Og neste gang skal vi pakke nok langbukser. Garn vet jeg allerede hvor jeg får tak i mer av.

PS. Linker til butikker etc ligger under siden shoppingtips.