En mysig genser

Romjulen forbinder jeg med mye god mat, julefilmer, tid med familien og tid til å kjede seg litt. Å kjede seg er noe jeg i grunnen gjør for lite av. Det skal nemlig ikke så mye stillstand til før det fører til at nye ideer popper opp, og det beste er om jeg også har tid til å gjøre noe med dem. Men bare det å ha tid til å senke skuldrene litt og gjøre noe annet enn det man pleier, eller gjøre mer av noe man liker veldig godt (som å strikke) er en gave i seg selv. Spesielt i en tid hvor mye skal gå fort.

Garnet til genseren ble innkjøpt i sommer. Heldigvis hadde jeg det rette prosjektet klart. 

Og strikke gjør jeg jo gjerne hele året

Da vi i sommer besøkte København hadde jeg planlagt besøk både hos Sommerfuglen og Knitting for Olive. For de som ikke er lokalkjent kan jeg fortelle at det er garnbutikker som er verdt et besøk. Jeg kan være litt sensibel for mohairgarn, noe av det synes jeg stikker eller klør litt, men Soft Silk Mohair fra Knitting for Olive lever opp til navnet sitt. Det er mykt! Det er også en kvalitet jeg har brukt mye, gjerne sammen med en tråd Merino fra samme leverandør. Nå hadde jeg sett frem til en mulighet for å kjenne og se på alle farger og kvaliteter i virkeligheten. 

Som vanlig var vi på biltur, fortsatt i en liten rød bil med minimalt med bagasjeplass. Men perfekt for bykjøring, og når man er passasjer med strikketøy så går det meste greit. Litt dårlig reserach hadde jeg gjort, for vi kom en halvtime før åpningstid. Så mens min bedre halvdel sirklet rundt i området etter et sted bilen kunne stå parkert i mer enn 30 minutter, sto jeg som vanlig med nesen trykket inntil butikkvinduet mens gledet meg. Når det er sagt, jeg var ikke den eneste som var tidlig ute, etter hvert var vi fire damer som sto og ventet på at butikken åpne. En riktig hyggelig prat på trappen ble det, alle ute i samme ærend.

God og myk er den i alle fall. 

Jeg hadde en plan da jeg ramlet inn døren. Fargen "Ny rust" sto på handlelisten sammen med burgunder. Etter å ha plukket frem noen burgunderrøde nøster falt blikket mitt på en for meg ny grønnfarge, Skifergrønn. Valgets kval, grønn eller rust? Mens jeg sto og beundret grønnfargen, og muligens klappet litt på garnnøstet, kommenterte en dame at den fargen bare måtte jeg ha. Mer overtalelse skulle det ikke til før jeg ba om 5 + 5 (Soft Silk Mohair + Merino) nøster i Skifergrønn. Men hva skulle jeg strikke?

Den første genseren som ble utgangspunktet for Mysiggenser. 

Den første genseren

Tidligere hadde jeg strikket en genser med et flettemønster midt foran som jeg nesten har brukt opp. Den er strikket i ren cashmere, ganske enkel i snittet, men feminin og fin til både bukser og skjørt. Historien om hvorfor jeg endte opp med akkurat denne fargen har jeg fortalt om tidligere. Men kort fortalt var jeg i Roma på garn- og tekstiljakt. (Gjør man noe annet når man er på ferie liksom?) Inne i en undertøys/garnbutikk fikk jeg øye på noen esker det sto cashmere på. Jeg hadde fått et glimt av noen burgunder nøster, pekte og fikk forklart hva jeg ønsket ved hjelp av noen få italienske gloser. Damen bak disken mønstret meg nøye, "Er det til Dem" spurte hun. "Ja" svarte jeg som sant var. "Vel, da skal De ha denne rødfargen", og plukket så frem noen nøster i en langt lysere rød. Jeg forsøkte å forklare at jeg foretrakk den mørkere røde, men til ingen nytte. Min erfaring er at italienske garnselgere kan være svært bestemte. Mitt ordforråd strakk heller ikke til en diskusjon. Litt slukøret kom jeg derfor ut av butikken med 10 nøster med cashmere garn i en lysere rød farge enn jeg hadde ønsket. 

Mysig genser har fått litt løsere og ledigere ermer og liten puff øverst på ermene . Det er også en annen flette på hver side. Knutene er også forenklet litt, men det er ikke så lett å se. 

Vi vendte tilbake til butikken et par dager senere. "Det er til min datter" sa jeg da jeg på ny pekte mot det burgunderrøde garnet. Damen bak disken sendte meg et åpenbart mistroisk blikk, men valgte heldigvis å ikke forfølge saken videre. Småskjelven kom jeg meg ut av butikken, nesten redd for å bli stoppet og avslørt som falsk garnkjøper. Det morsomme er at genseren som jeg strikket i det burgunderrøde garnet er det min datter som bruker. Jeg syntes den ble for mørk. Den lyse genseren har jeg derimot brukt til den bærer preg av slitasje. Så garnselgersken i Roma visste nok hva hun gjorde.

Mysig og grønn

Tilbake til det grønne garnet. Litt for ivrig satte jeg i gang uten skikkelig opptegnet diagram. Det måtte jo holde å bare kikke på den gamle genseren? Litt dumt, for jeg kunne heller ikke bare "Copy Paste" på mønsteret fordi strikkefastheten ikke var lik. Det ble en del tull, jeg hadde også endret på flettene på sidene, og for å gjøre det komplett endret jeg også litt på fletten i midten. I den første genseren var det en kombinasjon av å flytte på 3 eller 4 masker. Nå endret jeg det til at de alltid var 4 masker. Hva gjør man da? Det lure hadde vært å lage en strikkeprøve, det mindre lure å strikke forstykket fire ganger. Jeg valgte av årsaker jeg ikke kan forstå nå det siste alternativet. Heldigvis er garnet av såpass god kvalitet at det er vanskelig å se at det har vært gjennom opptil flere runder med returstrikk. 

Ikke så lett å se, men en liten "blingtråd" er strikket inn i kanten på kraven. 

Ermene hadde jeg lyst til å gjøre litt annerledes enn på den røde genseren, litt mer puff nederst ved håndleddet, samtidig som det var vanlig bredde ved overarm. En liten puff på toppen var med på å gi genseren en feminint uttrykk. Halsen strikket jeg ganske lang, da jeg ønsket en kosegenser. Jeg bruker gjerne en form for skjerf fra høst til vår, og ville at halsen skulle gi litt av den samme gode og lune følelsen. Med andre ord, en skikkelig Mysig genser!

Jeg vet ikke om det er nok bling til at det kvalifiserer til "party"genser, men fin nok til et blankt skjørt. 

Jeg vurderte å gjøre noen små endringer ved halsen, og justere litt på ermene. Det betød at jeg måtte strikke opp genseren en gang til for å se om dette fungerer i praksis eller bare i teorien. Etter å ha strikket opp deler av genser nummer to er svaret at halsen blir som prototypen, men at endringene på ermene fungerer greit. På den hvite genseren har jeg også strikket inn en effekttråd på de 2 første pinnene i vrangborden på ermer og bol, og på de to siste omgangene på kraven. Om det gir nok ekstra "bling"- effekt er jeg litt usikker på, men feil blir det uansett ikke. Så nå venter jeg bare på at oppskriften skal korrekturleses ferdig så den kan publiseres på Ravelry på nyåret. Men en riktig god og Mysig genser har det blitt. Med ønske om en fortsatt god romjul!

ALBERTS GENSER

 For alle som måtte lure, Albert er familiens nyeste midtpunkt. Han er 20 cm høy, og omtrent dobbelt så lang. Han har allerede medført nye rutiner, og en del ommøbleringer i heimen. Rimelig navie antok vi at han kom til å ha omtrent samme lynne som vår forrige dachs, Maja. En eller annen ler nok høyt nå, for den eneste fellesnevneren mellom de to er at begge kan beskrives som"matvrak".  Mens Maja helst testet ut komforten i sofaen, på teppet på kontoret, i sengen på gangen.. Så er familiens nykommer høyt og lavt, og sjelden i ro. Vi har begynt å innføre en ny måleenhet: "over Albert-høyde". Et høydemål som stadig må oppjusteres...

Alberts genser, strikket i Tumi fra Rauma garn. 

Albert, som også har fått kallenavnet "lille ADHD", viste imidlertid noe overraskende seg å være en skikkelig frysepinn. Fra å ha håndtert en liten hund som gjerne satte pris på ro, til å skulle bli foreldre til en som aldri satt stille skjønte vi at vi måtte melde oss på valpekurs. - Og det var her frysepinn ble ganske åpenbart. Han nektet å rikke seg en millimeter. Aller helst satt han på et medbragt teppe og skalv..

Valpen har ikke utviklet den varmeste underulla, som gjør at de fort fryser. 

Å være foreldre til den lille valpen som må  ha spesialbehandling er ikke alltid like morsomt. Selv med neven full av godbiter nektet Albert å rikke seg, til tross for at vi hadde sørget for at han kom sulten på kurset. Mens de 9 andre valpene gikk pent, satt og kom på innkalling, - vel Albert satt det skal han ha, men han gjorde heller ikke noe annet! Kurslederen forsøkte å innføre egne mål for Albert. "Han behøver jo ikke gå så langt som de andre? Eller ha så mange repetisjoner. Men Albert frøs og ville hjem.

Prøving underveis var ikke alltid like populært. 

 Så kom jeg på at han kanskje hadde hatt godt av en liten genser. Kvelden før en kurskveld satte jeg meg ned med pinner og garn, og gjorde mitt beste i å måle en som aldri sto stille. Dachsens kroppsfasong har en utfordring i forhold til vanlig hundeklær. De er lengre enn vanlig, så om du finner noe som er langt nok blir det som regel for stort rundt magen.

Den lille karen har allerede forstått at garn og strikketøy er en konkurrent til oppmerksomhet.

I tillegg har dachsen et litt høyt bryst. Så her var det bare å sette i gang å strikke en lang tube, med plass til høyt bryst, før neste utfordring meldte seg. Guttedachser har plassert utstyret sitt ganske langt inn på magen. Etter å ha vurdert både gylf og andre former for åpninger fant jeg at det beste var å felle av i passelig avstand.

Bare på få uker ser jeg at genseren begynner å bli litt trang i front ved forbena. Ny genser må på pinnene om kort tid. Husbonden ymtet frempå at han trodde at Albert var Star Wars fan, og muligens kunne tenke seg et nytt motiv..?

Ved neste samling imponerte Albert stort. I ny genser gikk han slalåm mellom de andre hundene, og utførte kommandoer som han aldri skulle gjort noe annet. Vi fikk omsider kjenne på det å være stolte foreldre da kurslederen ga seg ende over Alberts iver og prestasjoner. Neste kurskveld regnet det -og vi var tilbake på null! Hverken, godbiter, medbragte karbonader fra instruktøren, ullgensere eller regntøy kunne motivere Albert til noe annet enn å løpe til bilen.

Matmor og Albert i matchende gensere. (Droppet perlene på Alberts genser.) Min genser, Tilde, ligger på Ravelry, Alberts genser kommer etterhvert som han vokser til, og jeg får testet den ut i flere størrelser. 

Læring. Om en dachs ikke vil, så vil den ikke. Vi har fått en hund som ikke liker regn, men som har blitt glad i ullgenseren sin. Den er han forøvrig allerede i ferd med å vokse ut av. Så her gjelder det å ligge i forkant så den lille fyren vår skal komme seg gjennom vinteren. - Og den observante leser har kanskje lagt merke til at Albert og matmor har matchende gensere? Det er ikke utenkelig at vi kommer til å fortsette med det.

MODELL OG MATERIALER
Design: Alberts genser,  - Mønsteret kommer på Ravelry når jeg har fått strikket den opp og testet den ut i flere størrelser. Matmors genser, Tilde, ligger allerede på Ravelry.
Materialer: Tumi fra Rauma garn
Fra lager: ja
Farge: Petrol, lys blågrønn og naturhvit
Strikkefasthet: 24 m x 32omg 3,5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Sponset fra Rauma garn
Tilbehør: -
Størrelse: Dvergdachs, valp str 3-4 mnd

TILDE - DEN LILLE SORTE?

Som en standhaftig bruker av skjørt og kjoler, bruker jeg gjerne disse plaggene året rundt. Om vinteren har jeg et ukjent antall ullkjoler, (- hvem ønsker vel egentlig å ha full oversikt over alt), som jeg foretrekker fremfor bukser - også på kalde dager. Å arve klær etter en eldre bror har tydeligvis satt varige spor. Skjørt og kjoler var i grunnen den eneste måten jeg kunne være relativt sikker på å få noe nytt. Men nå skal det også sies at mor var i stand til å trylle frem ganske utrolige kreasjoner på sin eldgamle Elna symaskin.

Tilde, skjørt og topp strikket i ull og alpakka. 

En spesiell forkjærlighet har jeg likevel til strikkede ullkjoler, og jeg har egentlig ingen annen forklaring på hvorfor jeg ikke har strikket flere av dem selv, - jeg har nemlig kun strikket 1 - en kjole! - enn at jeg synes det tar for lang tid. Så kom jeg på ideen med å dele opp "kjolen" i to deler,  til skjørt og en overdel, og var ganske fornøyd med meg selv. For strikkekjolen var nå blitt til to fullt overkommelige prosjekter. Dessuten kunne skjørtet da brukes sammen med Telesving, som går over den samme mønsterborden.

Telesving og Tilde har det samme mønstermotivet og kan brukes om hverandre.

Den første overdelen var klar allerede før påske. Takket være Designerspiren som hjalp til med strikking før fotograferingen, som skulle foregå i påsken. Siden har jeg dekorert den ytterligere med perler etc., og synes den har blitt riktig så fin. Dermed gjenstod kun skjørtet som skulle strikkes ferdig til utstillingen på Hadeland Glassverk.

Designerspiren stilte opp både som strikker og modell til den første fotograferingen. 

Men midt oppe i skolestart med mer, hadde strikkehjelpen min glemt hele skjørtet! Dermed var det om å gjøre å rydde kalenderen for alt annet som kunne vente. For skjørtet måtte nå strikkes og dekoreres ferdig på 2,5 dager! Og la meg si det sånn, det var ikke mye annet som ble gjort de dagene, men selv påsying av perlene rakk jeg med god margin! (I videoen nederst i innlegget viser jeg hvordan jeg syr perlene på.)

Perlene syes på til slutt, da garnet er for tykt til at du får tredd dem på. Du får også mer kontroll med pyntingen.

For jeg rakk det, og har dermed mine ord i behold når jeg hevder at skjøtet er både lettstrikket og raskt å strikke! Alt i alt ble jeg godt fornøyd med settet som dermed ble ferdig til utstillingen på Hadeland Glassverk. Takket være en annen veldig god hjelper, Lene Nordrum, fikk jeg hjelp til å strikke opp settet en gang til i en ny farge før strikkefestivalen i Fredrikstad. Og det på bare 2 uker! Jeg har siden rukket å prøve det ut både en og to ganger med godkjent-stempel. Dvs, Jeg har ennå ikke fått rumpe i skjørtet!

Blå eller kosgrå? Selv trivdes jeg kanskje best i den blå, selv om jeg syntes den kosgrå kanskje ble litt mer elegant?

Resultatet
Jeg fikk tilbakemelding på at noen kunne ønske seg et lite erme på overdelen for å skjule overarmene. Etter å ha tatt settet i bruk så er jeg litt i tvil. Selv foretrekker jeg nok heller en tynn genser eller bluse under om jeg har behov for noe nedover armene. Men her er vi forskjellige.

Korte ben, og kort vei ned til bakken gjør at dachsen ofte fryser på magen om vinteren.
Det ser det ikke ut som om Alebrt bekymrer seg om akkurat nå...

Mulig min preferanse kan henge sammen med at jeg er kommet til en periode i livet hvor jeg er litt varmere enn normalt? Settet er strikket i Tumi fra Raumagarn, 50 % alpakka og 50  % ull, hvor man har klart å få det beste fra de to kvalitetene i en. Det holder fasongen, det siger ikke, og det klør ikke! Kan det bli bedre? Selv om det må sies at Albert virker overraskende lite fornøyd med sin påbegynte og matchende genser...

Har du hørt om oransje-skjerf aksjonen? Kanskje du har lyst til å bli med neste år?

Kjenner du til Oransje-skjerf- aksjonen?
Da jeg ble forespurt av Tusenideer.no om å bidra med med et skjerf til Kirkens bymsisjons kampanje, for å sette søkelyset på alle dem som gruer seg til jul, kunne jeg vanskelig si nei. Det har vært både hyggelig og meningsfull strikk, selv om min nye assisten har kjempet en hard kamp om både oppmerksomhet og garnnøster. Målet er å få som mange som mulig til å gå med skjerfene 1. november i solidaritet med de hjemløse.

Albert ser på garnnøster som noe som skal fanges og "drepes", en utfordring for en som er over middels glad i å strikke..

I fjor fikk de inn ca 10 000 oransje skjerf som de dekorerte blant lyktestolper med. Håpet er nå å slå den rekorden! Jeg har allerede meldt i fra at jeg blir med neste år også. Kanskje du eller noen du kjenner også kunne ha lyst til å bidra neste år med et oransje.skjerf? Oppskriften på skjerfet finner du på Kirkens bymisjons nettsider, eller så kan du gjøre som jeg har gjort og laget min egen variant.


MODELL OG MATERIALER
Design: Tilde, tilgjengelig på Ravelry str 34/36 /38/40- 42/44
Materialer: Tumi fra Rauma garn
Fra lager: ja
Farge: Mørk petrol eller kosgrå
Strikkefasthet: 24 m og 32 omg på p 3 = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Husfliden på Strømmen
Tilbehør: Glassperler hos Panduro Hobby
Størrelse: 36

PS. På siden Tutorials legger jeg ut tips og videoer. Her finner du også en video om hvordan jeg syr kjedesting på strikketøy. 

EN GRØNN BERNADETTE OG ANDRE UFORUTSETTE HENDELSER

Faren ved å profesjonalisere hobbyen sin, er at den kan miste litt av effekten som rekreasjon og hygge. Etter ha skalert opp og dokumentert det meste av det jeg har gjort i det siste fant jeg at det var på tide å gjøre noe kun for hygge. Jeg hadde lenge ønsket meg en kort cardigan ala Bernadette fra TV-seieren "The Big Bang Theory". Rollefiguren hennes setter sammen nette og feminine antrekk som jeg vet flere enn meg gjerne kopierer.

Korte og feminine cardiganer kombinert med kjoler er signaturen til rollefiguren Bernadette.

Fargen, eller valg av garn ga seg derimot ikke av seg selv. Jeg vurderte i utgangspunktet å strikke den i en rødlig-tone, men gjorde en helomvending da jeg hjem fra San Francisco med den flotteste grønnfargen du kan tenke deg,- og i den mykeste baby-alpakka. Selv om grønt er en farge jeg sjeldent bruker, "snakket" denne fargen til meg. Denne cardiganen ble slik deilig pausestrikk innimellom når jeg holdt på med andre prosjekter som skulle skaleres opp i ulike størrelser.

Fargen heter Emerald, "smaragd". Noen beskriver den også som sjø-grønn. Selv synes jeg smaragd er en god beskrivelse.

Resultatet
Det er lite å skrive om utforming, eller andre uforutsette utfordringer underveis. Modellen ga seg selv, den er kort, med korte ermer og knapper i front. Det kom nemlig ingen utfordringer underveis, dette var ren pausestrikk! Det vil si, en liten utfordring støtte jeg på da den var ferdig. Da den fortsatt lå i deler, den er strikket med for- og bakstykke frem og tilbake på pinnen, så passet den perfekt. Etter en lett omgang med damp og  strykejernet hadde den vokst flere cm i både lengde og bredde. Den korte og snuppete jakken plutselig blitt litt romslig!

Jeg la til en ekstra puff på ermene som ekstra detalj. Synes det også gjør at den sitter fint over ermekuppelen.

Fra lang til litt kort..og varm
Jeg regnet med at en omgang i vaskemaskinen ville løse problemet, men så at når jeg tok den ut var den fortsatt både vid og lang, og tenkte at 20 min i tørketrommel ville gjøre susen. 20 min hadde sikkert gjort det, men jeg glemte tiden og lot den ligge i 50 min. Da jeg tok den ut var den både kort og snuppete. Den så  også ut som om den var strikket i mohair. Helt galt var det ikke. Den passer, men har blitt overraskende mye varmere enn jeg hadde regnet med. Men jeg liker fortsatt fargen..

I og med at vi ikke er plaget med varme somre så er det kanskje ikke feil med varm? Et av de siste bildene med Maja.

Fra idé til produkt
Det jeg derimot kunne ha lyst til å skrive litt mer om er hvilket arbeid det kan ligge bak å utvikle et helt nytt design. Som regel starter det med en idé/inspirasjon. Noen begynner med et mønster, enten i flere farger eller i en struktur, andre jobber ut fra modell eller form. Jeg jobber oftest ut i fra modell og form, og tilpasser mønsteret til den. Farger og stemninger er en god nummer to som inspirasjonskilde for min del.

Det ligger mye arbeid bak en idé til et ferdig design

Inspirasjon til mønsteret eller modellen kan i prinsippet komme fra overalt! Det kan være tekstiler, en kopp, keramisk flis, noe du har sett i naturen, en blomst, stemning eller en husfasade? Som regel lykkes du ikke med mønsteret på første - eller andre forsøk. Det bør ikke være for stor mønsterrapport, nok luft rundt mønsteret, ikke for lange trådspenn og mulig å skalere opp i flere størrelser.

Noen ganger kan jordbær fra egen kjøkkenhage duge som inspirasjon. 

Tidligere begynte jeg gjerne med en idé hvor kanskje 30 prosent av designet var ferdig. I dag er ca 70 prosent av designet ferdig når jeg setter i gang, hvorpå de resterende 30 blir til som en del av prosessen. Strikkingen blir nøye dokumentert underveis, med antall fellinger og økninger. Fokus på strikkefasthet har aldri vært viktigere! Selve skaleringsjobben er noe av det mest krevende. Mål på byste, midje, overarmer, håndledd etc for alle størrelser skal tilpasses. Det er ikke likegyldig hvor økningene gjøres.

Selv om modellen er enkel er det ikke likegyldig hvor økninger gjøres. 

Fra en en idé til ferdig produkt ligger det med andre ord mye utregninger og arbeid. Om du i tillegg dokumenterer prosessen i from av et mønster og skalerer opp, med korrektur og alt som følger med kan det fort gå mange uker fra begynnelse til slutt.

Ulike interesser 
For garnprodusenter er strikkemønstre en nødvendighet for å kunne selge garn. Det er tross alt garn de lever av! Uavhengig designere har helt andre interesser. Der ligger interessen i det å skape noe, for design og tekstil i bunn. Og her kommer litt av utfordringen uavhengige designere møter. Mange er så vant til at garnprodusenter nærmest gir bort strikkemønstre gratis for å få solgt garnet sitt, at man ikke ser verdien av alt arbeidet som ligger bak, og kanskje heller ikke tenker på at det er noen som har dette som en bi-inntekt/levevei. - For min del er dette pt fortsatt et tapsforetak....

Trekk fra utgifter til materialer, hjelp med grafisk oppsett, oversettelser = ikke til å bli fet av..

Opphavsretten
De aller fleste respekterer heldigvis loven om opphavsrett og copyright. Om du låner bort et mønster eller bok til en venninne er det helt innenfor hva som er tillat. De aller fleste er jo inneforstått med at det ikke er greit å kopiere opp en bok for å så dele den med alle i vennegjengen. Det samme gjelder for strikkemønstre. Spesielt frustrert blir jeg da når jeg oppdager at profesjonelle aktører bruker et av mine design til å promotere og markedsføre egen virksomhet, og samtidig reklamerer med at det er gratis som service til sine kunder! Jeg er forøvrig langt fra den eneste designeren som har fått erfare denne ulovlige praksisen hos denne garnforhandleren i Moss. Jeg kjenner forøvrig ingen som synes det er greit at noen beriker og skor seg urettmessig på andres arbeid! (Forholdet blir nå vurdert politianmeldt.)

Fra topper til bunn på bare noen dager. 

Fra topp til bunn
Juli har knapt begynt før vi har gått fra topper til den dypeste bunner. Vi har rukket å feire 24 år som ektefolk, at sønnen vår har rundet 25 år, men også mistet den umistelige firbente livskameraten vår, Maja. Etter kort tids sykeleie sovnet hun stille inn i begynnelsen av denne uken. Sorgen og savnet etter henne er enormt. Det hele skjedde så fort at hele familien er fortsatt i sjokk.

Uforutsette hendelser i juli er visst noe som går! Vi hadde planlagt en mini-ferie, et kjærkomment avbrekk i disse tider. Jeg hadde gledet meg siden i vinter til et besøk på Telespinn, vi hadde bestilt hotell i nærheten, og lagt det opp som en del av en tur til Telemark. Så oppdaget jeg tilfeldig i dag at Telespinn, med 2 dagers varsel på Facebook, holder stengt i helgen pga et privat selskap! Og neste uke holder de sommerstengt i produksjonen... ? Akkurat nå er det høyst uvisst om vi kommer oss avsted noen steder i sommer, luften gikk rett og slett litt ut av meg.. Livet går i sannhet opp og ned.


MODELL OG MATERIALER
Design: Carigan ala Bernadette (eget)
Materialer: 300 g Sport, Blue Sky Alpacas
Fra lager: ja
Farge: grønn, emerald gre0n
Strikkefasthet: 22 m og 32 omg på p 3,5 = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Imagi Knit, San Fransisco
Tilbehør: 8 knapper,
Størrelse: 36

En gjenganger, dog i en blekere og kjedeligere versjon

Dette skulle vært et innlegg som handlet om buksesøm. Nå vil den observante leser allerede ha merket seg at hovedbilde ikke er av en bukse, men av en strikket genser. Og forklaringen er ganske enkel. Dagen var planlagt i detalj. Noen timer i hammocken godt fulgt av strikketøy før jeg skulle krype inn på syrommet et par timer og sy sammen en bukse jeg hadde klippet ferdig for noen uker siden. - Jeg kom meg ut av hammocken, - for de som trodde at jeg ikke klarte å rive meg løs fra strikketøyet, og inn på syrommet. Men må bare innse det: buksesøm er min akilleshæl. Om det er fordi jeg har bulker på "feil steder", eller bare ikke har knekket koden vet jeg ikke. Men etter mer enn et par timer i syrommet måtte jeg innse at denne buksen ble ikke denne ukens blogginnlegg.

Strikket i den mykeste kasjmir. behagelig, fin modell, men fargen er nå en gang litt kjedelig..

En genser som jeg akkurat rakk å strikke ferdig før ferien får dermed spille hovedrollen i denne ukens blogginnlegg. Og selv om den er litt kjedelig i fargen, så er det få ting som slår kasjmirgarn i mykhet og komfort. I en liten butikk i Verona, som tilsynelatende solgte barnetøy, fant jeg i fjor noen nøster med kasjmirgarn. Fargeutvalget var begrenset, med den følge at jeg endte opp med den minst kalde fargen de hadde, beige. Alternativet var grått eller ceriserosa? Fargen er kjedelig, men langt bedre til undertegnede enn de to andre alternativene jeg hadde å velge mellom. Og kasjmirgarn måtte jeg jo ha?

Modellen er strikket ovenifra og ned. En greit teknikk når du har vent deg til den. 

Du skjønner jo at det koster når du får garnet i esker, men så er det også så mykt at det gir assosiasjoner til små kattunger. Esken med de åtte små herlighetene hadde stått øverst på hyllen i syrommet og ventet på det rette prosjektet siden i fjor sommer. Jeg hadde tenkt å strikke en liten cardigan av garnet, da beige utgjør en fin (om enn litt kjedelig) basisfarge i kombinasjon med resten av "høst-garderoben" min. Jeg kunne jo alltids kombinere den med litt "festligere" farger?

Eksklusiv vare i eske. Brukes nesten med andakt. 

Prosjektet og inspirasjonen kom med Somewhat Cowl, som jeg syntes var så morsom å strikke at jeg faktisk gikk rett løs på genser nummer to, før jeg gjorde ferdig noe annet! Den forrige genseren hadde blitt en sånn umiddelbar favoritt, i den grad at jeg begynte å føle på at det kunne se ut som om jeg ikke hadde skiftet klær på en stund.

Den første Some what cowl, en favoritt så langt i sommer. 

Justering i forhold til mønster
Jeg har igjen gjort noen endringer i forhold til det opprinnelige mønsteret. En ting var at strikkefastheten på dette garnet ikke stemte med mønsteret. I tillegg la jeg til en ekstra reduksjon og økning i midjen. Den største endringen gjorde jeg likevel ved halsen. Ved halsåpningen skrådde jeg litt ut før jeg la opp til utringningen foran, (modellen er strikket ovenifra og ned). Dette gjør halsen litt mindre firkantet. Jeg syntes det passet med en litt mykere halsringing til et så mykt garn. Det ble også enklere å plukke opp masker pent i overgangen mellom sidene og utringningen midt foran.

Noen endringer er gjort, Noe som en følge av lite materialer, andre av hensyn til passform. 

Garnkrise
Jeg oppdaget underveis at jeg hadde knapt med garn... Hørt den før? Jeg hadde regnet med å ha rikelig da jeg hadde brukt omtrent 700 - 750 meter til den oransje genseren, og hadde ca 920 meter kasjmirgarn til rådighet. Nesten nede ved vrangborden på bolen begynte alvoret i materialmangelen virkelig å melde seg. Skulle jeg rekke opp og strikke den mindre, trangere, kortere? Mens jeg plukket opp masker til ermene begynte jeg for alvor å se etter alternative løsninger på materialmangelen.

En siste rest. Eller på stumpene løs ? I alle fall, alt som var igjen. 

"Kjære, hva om vi likevel skulle ta en liten tur innom Verona i sommer...? "Men hvordan jeg skulle overtale husbonden til å ta den "lille" omveien i løpet av ferien vår var ikke like opplagt. "Hadde vi nå egentlig sett ordentlig på Julies hus, eller Romeos for den saks skyld? Og var det ikke et tårn der vi hadde gått glipp av?" Mens jeg fabulerte om plausible forklaringer på endringer av den planlagte reiseruten kommenterte designerspiren tørt at det var lite sannsynlig at jeg ville komme ut av butikken med kun ett nøste med kasjmirgarn, snarere favnen full. Jeg tok hintet. Løsningen ble 2 cm kortere vrangborder på hals, ermer og kant.

Godt å kunne krype ut til hammock, strikketøy og tålmodig selskap når sy-prosjektene byr på uante problemer. 

Resultatet
Bortsett fra fargen som jeg synes er en tanke kjedelig så liker jeg genseren! Jeg liker godt modellen, og det at genseren er behagelig å ha på, selv i varmen. Nå skal det sies at jeg antageligvis neppe hadde kjøpt garn i denne fargen dersom det ikke hadde vært i kasjmir. Så får vi håpe jeg klarer å se forbi fargen, for genseren den er for fin til å bli en skap-varmer. Og for dere som er interessert i buksesøm, vel følg med på fortsettelsen neste uke.....

Den ene veggen har fått et malingstrøk. Fortsatt ryddes og ordnes det i hyller og skap. 

En tid i endring
Det er ikke bare finværet som har holdt meg borte fra bloggen den siste uken. Designespirens pikerom holder på å forvandles til et hjemmekontor, og jeg har for alvor fått erfare at jeg har en rygg som ikke liker tunge løft. Full gangsperre og "knestående i matlaging" har blitt nye ufrivillige bekjentskaper denne perioden. Til trygge oppussingsaktiviteter hører tydeligvis heller gardinsøm? Det nye kontoret er heldigvis ikke lenger bare underveis, men også tatt i bruk, selv om det fortsatt gjenstår noe. Og jeg? Vel jeg er storfornøyd. Valg av farge på veggen skulle være ganske selvforklarende for akkurat det.

Modell og materialer
Design: Somewhat Cowl
Materialer: 200 g Kasjmir fra Cardiff/25 g = 115m
Fra lager: ja
Farge: silver
Strikkefasthet: 2 m = 10 cm p 3
Kjøpt hos: Canetta -Mani di Fata i Verona
Tilbehør: 0
Størrelse: S

En myk krage i murstein

Jeg var fortapt fra første gang jeg ble introdusert for Alpaca Silk fra Blue Sky Alpacas. Bekjentskapet gjorde jeg for flere år siden på Purl i NYC, mens den mannlige delen av familien fornuftig nok lette etter et vannhull. Det var spesielt to egenskaper ved garnet jeg satte spesielt pris på, mykheten og intensiteten i fargene. Silken gir garnet en ekstra glans og "piff" i fargene. Siden den gang har jeg også fått erfare at garnet er både mykt og behagelig å ha på seg, holder fasongen og er attpåtil godt å strikke med. Bedre kan det nesten ikke bli. Det tok lang tid før jeg fant et passende prosjekt for dette garnet, for noe så verdifullt ville jeg ikke sløse bort på hva som helst!

Somewhat Cowl i mursteinsfarge, strikket i Alpaca Silk. 

Fargen brick, eller murstein, ble umiddelbart favoritten. En varm litt brent oransje med en noe rødt i seg. Jeg fikk fylt på lageret et par ganger ved hjelp av amerikanske nettbutikker, og ville antageligvis ha fylt på mer om det ikke var for at prisen på garnet trygt kan beskrives som stiv, og et tilsvarende lite hyggelig bekjentskap for lommeboken. Men så gikk fargen ut av produksjon - og dermed oppsto full panikk! Etter en intens jakt etter flere nøster ble jeg etterhvert belønnet med 7 nøster som attpåtil skulle vise seg å ha samme innfargning som de jeg allerede hadde i lageret. Jeg hadde dermed nok garn til to prosjekter i denne fargen. For en lykke! (Det skal ikke alltid så mye til for å glede en strikker.)

Silken i garnet gjør det litt blankere, samtidig som alpakkaen gjør det veldig mykt.  

Modellen og endringer
Modellen hadde stått lenge på "Har lyst til å strikke listen", en kortermet-topp med en stor hals, men hadde ikke klart å bestemme meg for hvilken farge jeg ville strikke den i. Mønsteret heter Somewhat Cowl og kan lastes ned på Raverly. (Etter som jeg har forstått er cowl neck en betegnelse på en stor krage). Toppen er strikket ovenifra og ned, ikke min favorittmetode, men likevel helt greit. Men jeg har gjort noen endringer for å få den til å passe bedre.

Halsen er det bærende i modellen. Mulig jeg kunne plukket opp litt flere masker langs kanten og gjort den litt løsere?

Jeg tror mønstret må være laget for en lang person for jeg har kuttet en god del på lengden. Vel er jeg ikke spesielt høy, men er heller ikke så liten. Utringningen flyttet jeg ca 5 cm opp. Den kunne sikkert vært plassert litt lengre ned, men jeg ville være helt sikker på at jeg kunne bruke genseren uten en ekstra topp under. Innsvingningen til midjen startet jeg høyere opp enn det som var angitt, og gjorde samtidig midjen litt smalere og plasserte denne litt høyere opp. Jeg gjorde også økningen ut til hoftene litt slakere enn oppgitt i mønsteret.

Plommetreet i bakgrunnen er nå fem år gammelt og har fortsatt tilgode å produsere så mye som en liten plomme. Tips mottas med takk.

Resultatet
Den er både strikket i mitt favorittgarn og i favorittfargen, så det skulle mye til for at jeg ikke skulle bli fornøyd. Allerede nå kan jeg derfor trygt meddele at den kommer til å bli en favoritt. Jeg er godt fornøyd med de endringene jeg gjorde og ville gjort dem igjen om jeg skulle strikke modellen igjen, - noe jeg faktisk vurderer. Men det er mulig jeg da ville vurdert å gjøre halsen litt videre fremfor dypere? Et lite tips for å sikre at kantene når du feller av ikke blir for stramme deler jeg gjerne: bytt til en større pinne på siste omgang og fell av med den. Det pleier å være tilstrekkelig for at kanten ikke skal bli for stram.

Jeg ser frem til utvalgt sommer-strikk, kurs til høsten og sommerferien når den måtte komme....

Den som venter på noe godt
Nylig gikk det opp for meg hvor viktig det er å ha noe positivt å se frem til, noe å holde fast ved når livet oppleves å gå i motbakke. Ikke for å nedvurdere verdien av hverdagsgleder, men mange av oss har i tillegg behov for noe å arbeide mot eller glede seg til. Et morsomt kurs, et nytt strikkeprosjekt eller sommerferie kan være en slik ting. - Selv om jeg fortatt ikke har gjort en eneste forberedelse til denne! Det vil si, jeg har plukket ut hva jeg skal strikke i sommer...., men har fortsatt ikke bestemt hvor vi skal reise!

Maja, som har blitt 11 år, har lært seg at naboen gjerne stikker til henne en godbit. Det gjelder bare å være tålmodig og vente lenge nok. 

Etter å ha vært reiseledere på en tur hvor det meste som kunne gå galt gikk galt fikk en venninne og jeg tilbakemelding på at vi måtte være ledere av reisebyrået "High risk travel". Nå skal det sies at vi ordnet opp i alle utfordringer som oppsto, og gjestene var storfornøyde, selv om turen fikk mer enn sin andel med programendringer. Jeg ser det som en mulighet for at husbonden litt uvitende kan ha booket ferien sin med dette reisebyrået. - Nå ja, da blir det i alle fall ikke kjedelig, og de best forberedte av oss har selvfølgelig sørget for å ha pakket tilstrekkelig med garn for turen.

Modell og materialer
Design: Somewhat Cowl 
Materialer: 300 g Alpaca Silk fra Blue Sky Alpacas, 50 g = 133 m
Fra lager: ja
Farge: Brick/murstein
Strikkefasthet: 24 m = 10 cm p 3
Kjøpt hos: Yarn.com
Tilbehør: restegarn, 8 knapper, perler
Størrelse: S

Et helt vilt eple?

"Jeg er ikke smittefarlig, det er bare allergi" har jeg forsikret alle som har sendt meg engstelige blikk i det jeg når den tredje nysekulen på kort tid. Når du er mer opptatt av å ha Kleenex raskt tilgjengelig enn mobilen din er det et sikkert tegn på at kroppen er i ulage. Selv så var jeg skråsikker på at det var allergi, selv om jeg hadde begynt på antihistaminer allerede i februar. "Høy konsentrasjon av pollen", fastslo jeg selv om jeg ikke kunne finne gehør for akkurat den påstanden noe annet sted. Ettersom selv ikke doble doser med allergimedisiner ga noen utslag måtte jeg innse at jeg var forkjølet, og at "bomullen" i hodet denne gangen hadde en helt naturlig forklaring. Nå håper jeg bare at jeg ikke har smittet andre med min allergi....

Topp strikket i alpakka og silke.

Jeg har snakket mye om farger i det siste, og helt utenom kommer jeg nok ikke denne gangen heller. For mens kroppen har slitt seg gjennom nysekuler og "bomulls-hode" har jeg igjen grepet fatt i en av ild- og energifargene. Fargen på garnet, Crabapple, betyr egentlig villeple. I følge Wikipedia vokser det villepler gjennom store deler av vårt langstrakte land; langs kysten fra Østfold i sør og helt opp til Nord-Trøndelag. Fargen på garnet kan best beskrives som varm rød, og godt innenfor hva vi kaller høst-farger.

Villepler i all sin prakt. Modningen av eplene og fargen hører begge til høsten.

Alpakka og silke
Garnet, alpaca silk, ble innkjøpt for to år siden på Purl under et besøk i NYC og hadde bare ligget og ventet på det rette prosjektet. Det var nemlig en ganske kostbar investering, samtidig som jeg ikke hadde fått tak i nok til å lage f.eks en langermet jakke eller genser. Jeg har strikket med denne kvaliteten en gang tidligere, bolero fritt etter Fana, og var godt fornøyd med hold, passform og andre egenskaper ved garnet. 50 prosent silke gjør garnet litt blankere enn et rent alpakkagarn, uten at det er blankt. men det gir en ekstra "smell" i fargene.

Prosjektet startet først som en jakke i flere farger, men jeg kom aldri helt i mål. Dvs. jeg ble ikke fornøyd.

Modellen kom til etterhvert
Veldig etterhvert er nok riktigere å si, for jeg startet med å strikke en jakke i flere farger. Silk-garnet er litt stivere enn et ull- eller alpakkagarn på grunn av silken. Å strikke mønster med kun garn i denne kvaliteten, som jeg først forsøkte, fungerte heller dårlig. Fra før hadde jeg god erfaring med å blande Silk med alpakka fra Sandnes, men fant ikke den fargen som "gnistret" sammen med denne røde. Naturhvit kunne fungert, men jeg syntes det ble litt "jul", noe som føltes feil nå som vi nærmer oss vår. Etter fjerde jakke-forsøk ga jeg opp hele prosjektet og fant ut at jeg måtte finne et nytt ensfarget prosjekt. Å legge bort det røde garnet var nemlig helt uaktuelt!

En "jåleknapp" og hempe lukker splitten i halsen. Ermekuppelen er som vanlig laget for å få en forhøyning til skulderen. 

En topp med struktur ble løsningen. Enkel å strikke, ettersom jeg allerede hadde feilet på fire forsøk var jeg om ikke annet godt kjent med strikkefasthet og mål. Toppen ble strikket med vridd rett i vrangborden, en liten detalj, men jeg syntes den gjorde seg godt. Halsåpningen ble til etterhvert som jeg strikket meg oppover. Først hadde jeg planlagt en liten knappestolpe og to cm kant i halsåpningen. Etter som jeg strikket kom jeg til at mange knapper ville bli litt masete med strukturen i mønsteret og valgte heller å lage en liten splitt med hempe under kragen.

Mønsteret, eller strukturen i strikken er det bærende i modellen. 

Resultatet
Godt fornøyd kan jeg si, selv om den har fått ligge urørt i skapet siden den ble ferdig. Det er kun for bloggen at jeg har den på i dag. Genseren er behagelig på, passformen ble god og jeg liker modellen. Fargen er nok litt mye for meg nå, men satser på at jeg skal ha fått stor glede av den innen sommeren er over.

Toppen er både sporty og feminin i snittet. 

Som natt og dag
Som tidligere advart kommer det også denne gangen litt mer om farger. For rødt er en motstridende farge som på samme tid er både varm, nær og positiv som den også kan være aggressiv med varsel om fare og kamp. Det er også den fargen som øynene våre oppdager først og brukes derfor som signalfarge. Rødt var opprinnelig krigens farge knyttet til krigsguden Mars. Fargen ble tidlig knyttet til blod, rød het rauðr på gammelnorsk og stammer fra rudhira som betød «blod».

Rødt er en god energifarge for meg. Den lille har selvsagt rødt halsbånd og matmor har rød bil .....

Det er først i nyere tid at rødt er forbundet med kjærlighet , da grønt fra gammelt av var fruktbarhetsfargen og dermed også kjærlighetsfargen. På 1200-tallet bestemte man at kirkeåret skulle symboliseres med rødt, hvitt, fiolett og grønt. Dette skulle symbolisere respektive: kjærlighet og jesu blod, glede og renhet, bot og ettertanke samt gjenoppstandelse. (Wikipedia) - Noe som skulle passe godt i det vi går inn i påsken. Selv forbinder jeg rødt først og fremst med energi, pasjon og varme, selv om fargen innimellom kan bli litt mye - også for meg. Men litt rødvin til påskelammet, det skal vi nok fint få til.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 300 g alpaca silk, fra Blue Sky Alpacas /50 % alpakka 50 % silke/50 g = 133 m/798 m
Fra lager: ja
Farge: crabapple 147
Kjøpt hos: Purl Soho, NYC
Pinner: 2,5 mm og 3 mm
Strikkefasthet: 22m = 10 cm på p 3 mm
Tilbehør: 1 knapp
Størrelse: S