En mysig genser

Romjulen forbinder jeg med mye god mat, julefilmer, tid med familien og tid til å kjede seg litt. Å kjede seg er noe jeg i grunnen gjør for lite av. Det skal nemlig ikke så mye stillstand til før det fører til at nye ideer popper opp, og det beste er om jeg også har tid til å gjøre noe med dem. Men bare det å ha tid til å senke skuldrene litt og gjøre noe annet enn det man pleier, eller gjøre mer av noe man liker veldig godt (som å strikke) er en gave i seg selv. Spesielt i en tid hvor mye skal gå fort.

Garnet til genseren ble innkjøpt i sommer. Heldigvis hadde jeg det rette prosjektet klart. 

Og strikke gjør jeg jo gjerne hele året

Da vi i sommer besøkte København hadde jeg planlagt besøk både hos Sommerfuglen og Knitting for Olive. For de som ikke er lokalkjent kan jeg fortelle at det er garnbutikker som er verdt et besøk. Jeg kan være litt sensibel for mohairgarn, noe av det synes jeg stikker eller klør litt, men Soft Silk Mohair fra Knitting for Olive lever opp til navnet sitt. Det er mykt! Det er også en kvalitet jeg har brukt mye, gjerne sammen med en tråd Merino fra samme leverandør. Nå hadde jeg sett frem til en mulighet for å kjenne og se på alle farger og kvaliteter i virkeligheten. 

Som vanlig var vi på biltur, fortsatt i en liten rød bil med minimalt med bagasjeplass. Men perfekt for bykjøring, og når man er passasjer med strikketøy så går det meste greit. Litt dårlig reserach hadde jeg gjort, for vi kom en halvtime før åpningstid. Så mens min bedre halvdel sirklet rundt i området etter et sted bilen kunne stå parkert i mer enn 30 minutter, sto jeg som vanlig med nesen trykket inntil butikkvinduet mens gledet meg. Når det er sagt, jeg var ikke den eneste som var tidlig ute, etter hvert var vi fire damer som sto og ventet på at butikken åpne. En riktig hyggelig prat på trappen ble det, alle ute i samme ærend.

God og myk er den i alle fall. 

Jeg hadde en plan da jeg ramlet inn døren. Fargen "Ny rust" sto på handlelisten sammen med burgunder. Etter å ha plukket frem noen burgunderrøde nøster falt blikket mitt på en for meg ny grønnfarge, Skifergrønn. Valgets kval, grønn eller rust? Mens jeg sto og beundret grønnfargen, og muligens klappet litt på garnnøstet, kommenterte en dame at den fargen bare måtte jeg ha. Mer overtalelse skulle det ikke til før jeg ba om 5 + 5 (Soft Silk Mohair + Merino) nøster i Skifergrønn. Men hva skulle jeg strikke?

Den første genseren som ble utgangspunktet for Mysiggenser. 

Den første genseren

Tidligere hadde jeg strikket en genser med et flettemønster midt foran som jeg nesten har brukt opp. Den er strikket i ren cashmere, ganske enkel i snittet, men feminin og fin til både bukser og skjørt. Historien om hvorfor jeg endte opp med akkurat denne fargen har jeg fortalt om tidligere. Men kort fortalt var jeg i Roma på garn- og tekstiljakt. (Gjør man noe annet når man er på ferie liksom?) Inne i en undertøys/garnbutikk fikk jeg øye på noen esker det sto cashmere på. Jeg hadde fått et glimt av noen burgunder nøster, pekte og fikk forklart hva jeg ønsket ved hjelp av noen få italienske gloser. Damen bak disken mønstret meg nøye, "Er det til Dem" spurte hun. "Ja" svarte jeg som sant var. "Vel, da skal De ha denne rødfargen", og plukket så frem noen nøster i en langt lysere rød. Jeg forsøkte å forklare at jeg foretrakk den mørkere røde, men til ingen nytte. Min erfaring er at italienske garnselgere kan være svært bestemte. Mitt ordforråd strakk heller ikke til en diskusjon. Litt slukøret kom jeg derfor ut av butikken med 10 nøster med cashmere garn i en lysere rød farge enn jeg hadde ønsket. 

Mysig genser har fått litt løsere og ledigere ermer og liten puff øverst på ermene . Det er også en annen flette på hver side. Knutene er også forenklet litt, men det er ikke så lett å se. 

Vi vendte tilbake til butikken et par dager senere. "Det er til min datter" sa jeg da jeg på ny pekte mot det burgunderrøde garnet. Damen bak disken sendte meg et åpenbart mistroisk blikk, men valgte heldigvis å ikke forfølge saken videre. Småskjelven kom jeg meg ut av butikken, nesten redd for å bli stoppet og avslørt som falsk garnkjøper. Det morsomme er at genseren som jeg strikket i det burgunderrøde garnet er det min datter som bruker. Jeg syntes den ble for mørk. Den lyse genseren har jeg derimot brukt til den bærer preg av slitasje. Så garnselgersken i Roma visste nok hva hun gjorde.

Mysig og grønn

Tilbake til det grønne garnet. Litt for ivrig satte jeg i gang uten skikkelig opptegnet diagram. Det måtte jo holde å bare kikke på den gamle genseren? Litt dumt, for jeg kunne heller ikke bare "Copy Paste" på mønsteret fordi strikkefastheten ikke var lik. Det ble en del tull, jeg hadde også endret på flettene på sidene, og for å gjøre det komplett endret jeg også litt på fletten i midten. I den første genseren var det en kombinasjon av å flytte på 3 eller 4 masker. Nå endret jeg det til at de alltid var 4 masker. Hva gjør man da? Det lure hadde vært å lage en strikkeprøve, det mindre lure å strikke forstykket fire ganger. Jeg valgte av årsaker jeg ikke kan forstå nå det siste alternativet. Heldigvis er garnet av såpass god kvalitet at det er vanskelig å se at det har vært gjennom opptil flere runder med returstrikk. 

Ikke så lett å se, men en liten "blingtråd" er strikket inn i kanten på kraven. 

Ermene hadde jeg lyst til å gjøre litt annerledes enn på den røde genseren, litt mer puff nederst ved håndleddet, samtidig som det var vanlig bredde ved overarm. En liten puff på toppen var med på å gi genseren en feminint uttrykk. Halsen strikket jeg ganske lang, da jeg ønsket en kosegenser. Jeg bruker gjerne en form for skjerf fra høst til vår, og ville at halsen skulle gi litt av den samme gode og lune følelsen. Med andre ord, en skikkelig Mysig genser!

Jeg vet ikke om det er nok bling til at det kvalifiserer til "party"genser, men fin nok til et blankt skjørt. 

Jeg vurderte å gjøre noen små endringer ved halsen, og justere litt på ermene. Det betød at jeg måtte strikke opp genseren en gang til for å se om dette fungerer i praksis eller bare i teorien. Etter å ha strikket opp deler av genser nummer to er svaret at halsen blir som prototypen, men at endringene på ermene fungerer greit. På den hvite genseren har jeg også strikket inn en effekttråd på de 2 første pinnene i vrangborden på ermer og bol, og på de to siste omgangene på kraven. Om det gir nok ekstra "bling"- effekt er jeg litt usikker på, men feil blir det uansett ikke. Så nå venter jeg bare på at oppskriften skal korrekturleses ferdig så den kan publiseres på Ravelry på nyåret. Men en riktig god og Mysig genser har det blitt. Med ønske om en fortsatt god romjul!