31. august 2013

Sommerens siste krampe

En siste krampe etter sommeren må denne sommerkjolen kunne sies å være. Jeg hadde absolutt ingen planer om å øke sommergarderoben ytterligere, men når sommerværet fortsatte langt inn i august føltes det langt fra naturlig å begynne på haugen av ullstoffer. At kjolen ble ferdigstilt skyldtes likevel stahet fremfor den flotte lange sommeren. Det er noe med å sy noe du vet du ikke kommer til å bruke tidligst før om et år.
Luftig og lett bomullskjole klar til neste sommer. 
"Er det ikke rart hvordan den ene personen ser for mye blått ser den andre for mye rødt?" Ordene kommer fra en designer jeg arbeider med i jobbsammenheng. Vi skulle finne tilsvarende farger som hadde vært benyttet for web til bruk for trykk. Med en Pantone-vifte (fargekart) foran oss, hun i UK og jeg i Oslo skulle vi sammen finne 6 farger som vi var enige om at var gode alternativer. En av fargene viste seg vanskeligere enn de andre å finne en match til, og vi endte opp med 4 forslag før vi ble enige. Det spennende ved denne prosessen var hvor ulikt vi oppfattet fargene.
Årets beste kjøp, men var den ikke gul...?
Grønn eller gul?
Akkurat det har jeg opplevd med den oker-gule fargen som har vært min favoritt denne vår- og sommeren. Mens jeg har oppfattet fargen som gul, har andre oppfattet den som grønn! Størst var overraskelsen da en fremmed dame kommenterte den nydelige grønne jakken jeg hadde på meg. Jeg som aldri bruker grønt, - jeg som ikke liker grønt en gang! Jeg sto følgelig som et spørsmålstegn og lurte på om vedkommende hadde fargesynet i behold.
Glidelåsen ligger i ryggen, selv om den er litt kort. 
Da jeg kom over dette blomstrede stoffet var alt jeg kunne se de blå blomstene i stoffet som jeg syntes var nydelige. Når jeg holdt det opp foran meg kommenterte hun som ekspederte meg at jeg kledde så godt grønnfargen i stoffet! Grønnfargen? Nå ja, når jeg kom hjem og ved en tilfeldighet la stoffet sammen med min gule jakke forsto jeg hvorfor noen hadde kommentert den som grønn.
Kraven er kjolens eneste pynt.
Så litt kort info om kjolen. Den er sydd etter eget mønster. Planen var å sy i ermer, men syntes den ble litt kjedelig så de ble droppet. Mønsteret i stoffet er dessuten allerede litt "mormor" og trengte en litt mer "sporty" stil som en ermeløs modell ga inntrykk av. Kraven ble den eneste pynten på kjolen da et innholdsrikt lager til tross, ikke kunne frembringe bånd eller lignende i en matchende farge. Kjolen er heller ikke foret, men tanken var å lage en tynn sommerkjole for de varmeste dagene. En enkel bomullskjole som jeg savnet under årets sommerferie.
Glidelåsen ble satt inn i ryggen der jeg er som smalest. 
Jeg hadde også planlagt å legge glidelåsen under armen, noe jeg glemte. I mangel av en lang nok glidelås valgte jeg likevel å legge glidelåsen i ryggen, fremfor å sprette opp sidesømmen. Glidelåsen ble da lagt midt i ryggen, i det området som er smalest. På det viset kom den ikke i konflikt med kraven. Selve låsen vil som regel være dekket av undertegnedes hår, men jeg regner med at de færreste likevel vil legge merke til den. I alle fall når erfarne strikkere ikke legger merke til feilstrikket maske på ryggen.
Håper på varme sommerdager neste år også. 
Resultatet
Kjolen er ikke tatt i bruk, da den nok er best egnet for de varmeste sommerdagene. Merker godt at det er kjøligere om morgenen, og at vi har begynt å ikle oss litt mer klær enn for bare noen uker siden. Så selv om alt tyder på at passformen er bra, så har den altså ikke kommet inn i klesskapet ennå. Jeg kjenner at jeg begynner å bli klar for å arbeide med høsten.
Melon i taket?
I drivhuset
Har vi også merket at sommeren har vært varm og god. Tomatene bugner og modnes i en fart som begynner å overstige hva vi klarer å fortære selv, noe et par naboer har nytt godt av. I tillegg har vi i år fått til flere frukter og grønnsaker vi ikke lyktes med i fjor, som chili, vannmelon og gresskar. - Nå skal det sies at gresskarene er så små at de neppe kommer til å gjøre nytten som den helt store Halloween pynten i år.
Legg til bildetekst
Høststrikk og inspirasjon
MM (made by me) har igjen kommet ut med et nytt hefte. Denne gang med spesielt fokus på strikk. Mye deilig inspirasjon samlet mellom 2 permer, som godt kan nytes i ro og mak sammen med en god kopp kaffe eller te.... Ellers er høsten endelig kommet til syrommet. Vi sees om ikke lenge, i Bloggland.

Faktaboks 
Design: eget.
Materialer: 1,6 m bomullstoff
Fra lager: ja
Farge: hvit, blå og oliven
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: i glidelås 35 cm
Størrelse: 36

24. august 2013

Anais og feriestrikk

Selv om ferien ugjenkallelig er over så presenterer jeg likevel resultatet av feriestrikken. Anais fra Kim Hargreaves har vært feriens holde fingrene varme-prosjekt. Modellen er både enkel og søt på alle måter. Enkelt er også mønsteret, som nærmest kan strikkes på autopilot, mens sidemannen presset klampen i bånn på motorveien i Italia, i en ikke altfor sprek Fiat.
Anais fra Kim Hargreaves på pinnen i sommer. 
Vanligvis strikker jeg like gjerne i ull som i bomull om sommeren. Denne sommeren har vært uvanlig varm, både her og der, hvorpå bomullsgarn har vært helt perfekt å ha på pinnene. Egentlig et luksusproblem at det er så varmt at man ikke orker å strikke med ull, etter x-antall somrer hvor ull har vært det eneste naturlige alternativet å ha på pinnene.
Feilstrikket maske på ryggen, - finner du den?
Den eneste skyen på himmelen har vært en feil-strikket maske på ryggen. Et aldri så lite irritasjonsmoment! Den feilstrikkede masken ble først oppdaget etter at jakken var ferdig montert og dermed heller ikke et tema å rette opp. Om jeg ser bort fra den så har dette vært et prosjekt uten store utfordringer.  - Den største utfordringen har egentlig vært å finne knapper som kunne passe til modellen og fargen! Ikke helt likt undertegnede, men så har jeg mer eller mindre fulgt oppskriften slavisk. Så selv om jeg strikket med et annet garn enn det som står anbefalt i oppskriften, gikk det greit å justere strikkefastheten ved å legge meg midt mellom 2 størrelser.
Modellen er søt og enkel på alle måter. 
Resultatet
=  Godkjent. Jeg liker både farge og kvalitet. - Og modellen! Jakken er strikket i Cotton Glace fra Rowan, som jeg har god erfaring med fra tidligere. Garnet holder fasongen godt både ved bruk og etter vask. Garnet ble plukket ut samtidig med sommerfuglstoffet, for å ha et litt mer uformelt alternativ enn den oransje silkejakken som er langt mer pyntet. Jakken/ boleroen er allerede brukt, til tross for feilstrikket maske på ryggen...
Boleroen passer fint til sommerfuglkjolen
Bloggen
Som tidligere nevnt har det vært en litt brå tilbakekomst til hverdagen, hvor en del aktiviteter har måttet prioriteres bort. Bloggen har dessverre vært en av dem. - Jeg håper på sterkere deltagelse i Bloggland utover høsten, men har vel nå lært at det sjelden slår helt til. Spesielt når jeg går og lurer på om jeg skal fylle noen av kveldene med et nytt kurs.. Som om man hadde fritidsproblemer.
Maja har funnet sin faste plass på syrommet. 
"Så fin du er"
Sylvia kom med en viktig påminnelse på mitt forrige innlegg. Hun minnet meg på hvor mye det betyr for de fleste av oss å få en hyggelig tilbakemelding. - Og hvor lite som skal til. Nå skal det sies at jeg synes jeg får veldig mange hyggelige tilbakemeldinger på bloggen, - og jeg setter pris på dem alle. Men er vi generelt for travle til å huske på å være rause med hverandre? For det kan da virkelig ikke være sånn at vi ikke unner hverandre de gode ordene?
Kan anbefales!
I følge Kathrine Aspaas, Raushetens tid, så er beundringen motsatsen til misunnelsen. Jeg beundrer flotte, kreative og sterke kvinner, - jeg opplever dem som en fantastisk inspirasjonskilde. Når det er sagt kan jeg samtidig konstatere at jeg selv har et forbedringspotensiale når det gjelder å formidle dette til de det gjelder. - Jeg har derfor lagt det til på listen over ting jeg ønsker å bli flinkere til. - Spre glede altså.

Faktaboks 
Design: Anais, Kim Hargreaves hefte Misty.
Materialer: 300 g Cotton Glace, 690 m
Fra lager: ja
Farge: Oransje 8327/ Persimmon
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 7 knapper
Pinner: 2,5 og 3
Strikkefasthet: 25 m på pinne 3 = 10 cm
Størrelse: 36

17. august 2013

Ferieskjørtet

Et av mine favorittplagg er jeansskjørtet. Jeg liker det røffe stoffet som både kan pyntes opp og ned. Ikke minst setter jeg pris på egenskapene ved stoffet, som gjør at det er et plagg som tåler hverdagens strabaser godt. Yndlings-jeansskjørtet har for lengst passert 10 år, og begynner å bære preg av det. Mens andre jeansskjørt har blitt forsøkt innført underveis har de aldri klart å måle seg med favoritten. Besynderlige ting har også skjedd med et par av de andre som plutselig "krympet", og ble dermed nesten umulige å få over baken. Strechen i favoritten har utvilsomt hatt en medvirkning til skjørtets levetid.
Jeansskjørt, sommerens mest anvendelige?
Et jeansstoff innkjøpt på Stoff og Stil for en tid tilbake, planlagt som detaljer i andre prosjekter, kom frem i lyset igjen mens jeg holdt på å rydde i hyllene på syrommet. (- Ikke at jeg ønsker å forlede noen til å tro at det hersker fullstendig oversikt der ennå). Etter litt fundering kom jeg frem til at stoffbiten burde rekke godt til et nytt skjørt. Rekke godt var kanskje litt optimistisk, da stoffet var relativt smalt.
Rysjekanten ble satt sammen av mange restebiter. 
Kompromisset ble dermed om jeg skulle ha belegg innvendig i linningen i jeansstoff, eller om jeg skulle sette på en kant nederst i et kontraststoff. - Valget falt på kant nederst i et kontraststoff. Små restebiter i et blått bomullsstoff med hvite prikker ble valgt. Helst vil man ha så få skjøter som mulig på en slik kant, men her tror jeg at jeg endte opp med 6 biter som jeg skjøtet sammen til en remse. Det ga nok lengde til å bli en rysjekant, samtidig som skjøtene ble tilstrekkelig skjult. Kanten på rysjekanten la jeg opp så tynt som mulig, for å beholde mest mulig av lengden på rysjekanten.
Linningen er laget bred. Alle synlige sømmer ble sydd med ekstra tykk tråd for kontrastens skyld. 
Litt av inspirasjonen til skjørtet lå egentlig i et blått ripsbånd jeg hadde med fra NY. Dette ble sydd på i linningen på skjørtet. Da jeg ikke ønsket å ha knytingen helt i siden sydde jeg båndet bare fast frem til omtrent midt på fremsiden av linningen av skjørtet. Bak på skjørtet sydde jeg båndet helt frem til glidelåsen som jeg satt i siden.
Båndet er sydd fast hele veien bak frem til glidelåsen i siden.
Resultatet
I og med at skjørtet ble et av feriens mest brukte plagg må det sies å ha fått status som  "godkjent". Jeansskjørt er perfekt til bilferie, og tåler godt en liten runde i kofferten uten krav om strykejern før bruk etter å ha blitt pakket opp igjen. Jeg ser likevel at skjørtet hadde vært mye mer anvendelig dersom jeg hadde holdt det mer nøytralt. En av fordelene ved jeansskjørt er at det passer til "alt". Man tenker sjelden over om en farge passer til jeans. Med det blå båndet og rysjekanten opplever jeg at jeg har gjort skjørtet mer blått, og litt mer låst. Nå, ja. Det er fortsatt fint til brunt som fortsatt dominerer skuffer og skap hos undertegnede, så noe stort problem kommer det neppe til å bli.
Feminint, røft og bruksvennlig. 3 ting på en gang!
Hverdag!
Hverdagen kom veldig fort tilbake. Første uke på jobb har vært langt mer hektisk enn jeg hadde håpet på. Ingen mulighet til forsiktig oppvåkning av feriemodus med andre ord. Lange dager på jobb har resultert i at dagen til tider har blitt avsluttet i dyp søvn på sofaen, gjerne med tekoppen i fanget... Ingen god kombinasjon. Det har blitt lite tid til strikking, men sånn er det nå i perioder. Akkurat nå ligger 3 påbegynte prosjekter og "godgjør" seg i sofaen, så om lysten og tiden skulle sammenfalle (med at jeg er våken) har jeg i alle fall ikke lang vei til pinnene.
Skjørtet ble brukt gjennom store deler av årets sommerferie. 
Faktaboks
Design: Stil 22756
Materialer: 0,6m jeansstoff, stoffrest
Fra lager: ja
Farge: mørkeblå
Kjøpt hos: Stoff og Stil
Tilbehør: 1 glidelås 25 cm, 1,5 m ripsbånd
Størrelse: 36

9. august 2013

På garn- og tekstiljakt i Piemonte

Egentlig kunne det stått "sko-jakt i Italia", men nå er dette nå en gang en håndarbeidsblogg for de spesielt interesserte så vi får holde oss til det som er viktig. Husbonden og undertegnede har tilbragt vår hittil lengste aleneferie uten barna, som nok syntes det var helt greit å stille opp som hus- og hundepassere mens "gamlingene" raste rundt i Italia i en liten Fiat på jakt etter det gode liv. (- Husbonden har hverken vært på jakt etter sko eller garn.)
Manorolo, Chinque terre
Reiseruten var litt mer ambisiøs enn jeg først hadde sett for meg. Avstandene som på kartet ser relativt korte ut, er ikke nødvendigvis like korte når de skal tilbakelegges i en liten Fiat som gjorde knapt 140 km i nedoverbakke med "klampen" i bånn, hvor du er garantert å bli forbikjørt av samtlige på motorveien i Italia. Nå-ja, den hadde sin sjarme selv uten air-condition og minimal plass til bagasje. Så suste vi nå langs motorveien i kabriolet og betalte prisen med å bli tilsvarende solbrente på skuldre, nese og knær.
Sjarmerende og grei til bykjøring i smale gater. 
Reiseruten
Reiseruten var som følger: Vi fløy inn til Nice, hvor vi kjørte videre til Alassio i Italia. Etter et kort opphold her tok vi turen videre opp til Piemonte, nærmere bestemt Alba og områdene rundt her. For de av dere som setter pris på Italiensk vin, vil dere antageligvis kjenne igjen navn som Asti, Barolo og Alba for å nevne noen. - Jeg kan nesten garantere at mulighetene for å spise og drikke godt i dette området er svært gode. - Etter noen dager med en vingård som base dro vi videre til Chinque terre, hvor vi hadde base i den første av fem byer; Monterosso al Mare. Som avslutning på oppholdet satte vi kursen tilbake til Nice, eller nærmere bestemt Antibes, hvor vi tilbragte de 3 siste dagene av ferien vår.
Mye lengre å kjøre i virkeligheten enn det kan synes på kartet. 
Vingårdsbesøk
Å bo på vingård må sies å være en positiv opplevelse. Rommene var flotte, maten nydelig og servicen upåklagelig. Vingården hadde både restaurant og svømmebasseng som fasiliteter, noe som kom godt med i 35 c. Vi besøkte selve vingården og fikk smake på "husets" viner som en del av oppholdet, kombinert med litt ny lærdom om lagring, druetyper og jordsmonn på veien. Det begynner å bli helt klart for meg at desto mer jeg lærer om vin, desto mer klart blir det hvor lite jeg egentlig kan!
Man bor bra på Vila Tiboldi.
Man er nesten nødt til å disponere bil om man skal komme seg litt rundt, på flere av vingårdene, eller de omkringliggende byene. Enkelte steder er det så bratt hvor de dyrker vindruene at bøndene må jobbe nedover åkrene i tau.- Det er begrenset hvor mye som skjer på en vingård, om man ikke ønsker å sitte i en skyggefull krok med strikketøy hele ferien da?- Nå hadde ikke mitt reisefølge de planene så det ble til at vi fikk god bruk for bilen.
Vinrankene står tett i Piemonte.
Det ble tidlig klart for oss hvor viktig lokalkunnskap er når man er på tur, hvor man ellers lett risikerer å gå glipp av mye spennende dersom man ikke vet hvor man skal lete. Den nærmeste byen Canale opplevde vi ved første besøk nærmest som folketom. Ikke så rart da vi var på helt feil steder, før vi fikk tips og direksjoner. Da dukket det opp både restaurant med Michelin-stjerne og tro det eller ei - en garnbutikk.... Vi (jeg) besøkte begge stedene.
Denne garnbutikken var en absolutt høydare!
Garnbutikken her var en av de bedre jeg har sett og opplevd i Italia. Som regel finner du garn kombinert med undertøysforretninger, hvor utvalget ofte kan være litt ymse. Som om den naturligste ting i verdenen er å ta med seg et par garnnøster når du først trenger en ny BH? Dessverre snakket kun eieren i denne perlen av en garnbutikk Italiensk, men jeg kom da likevel ut med et par nøster i Alpakka. (Suprise).
Garn- og sysaker i Alba. 
Mer garn og stoffer
Søket jeg hadde gjort på forhånd via Google viste seg dermed å være upålitelig. Under vårt besøk i Alba dumpet vi over ikke bare en garn- men også en fantastisk flott stoffbutikk. I garnbutikken traff jeg på noen litt biske damer som kun snakket italiensk, noe som er en liten ulempe da det er strengt forbudt å røre noe i garnbutikker i Italia uten tillatelse først.
Garnfangsten. Den mykeste ull og og alpakka. 
Er man dog ivrig nok, ordner det meste seg. For igjen klarte jeg å få med meg noen nøster med den mykeste ulla jeg hadde kjent på lenge. Litt kjedelig i fargevalget, men som jeg tidligere har opplevd i Italia har de som ekspederer ofte ganske sterke meninger om hva man bør velge. For når jeg ba om å få se på et oransje melert garn som jeg hadde sett meg ut, fikk jeg nemlig beskjed om at ble for likt håret mitt, før de kom med et annet alternativ som de mente var mye bedre. - Mitt ordforråd på italiensk er ikke egnet for å diskutere noe som helst med. Så da ble de mørkebrunt som de foreslo...
Ullstoffer! Det oransje er fra Valentino, og kjøpt på salg. Helt sant!
Man kommer med andre ord langt dersom man har litt kjennskap til farger og "kan jeg få se" på italiensk kombinert med litt kroppsspråk ....I stoffbutikken kunne de litt mer engelsk, hvor besøket ble tilsvarende mer kostbart. Her fikk jeg med meg nok stoff til både skjørt og jakke i en farge som ekspeditrisen mente var både ungdommelig og kledelig. Klart jeg slo til.
Fra "Kjærlighetsstien" mellom Reggiore og Manorala. 
Chinque terre
Det er 28 år siden jeg var i Chinque terre sist, og har hatt lyst til å komme tilbake siden. For de som ikke kjenner til byene, så er dette 5 fiskerlandsbyer som ligger mellom Genova og La Spetzia i Italia. Det er ikke bilveier til alle byene, hvor du enten bruker tog, parkerer et stykke over, eller går til fra en av de andre byene. Det er nemlig stier mellom disse 5 byene, som er en del av en nasjonalpark og står på Unescos liste.
Fra stien mellom Monterosso og Varnazza.
Husbonden og undertegnede tok noen av turene, og kunne konstatere at god mat kombinert med 35c og høy stigning (mye trapper) ikke var verdens beste kombinasjon. Vi kom oss nå likevel igjennom og vil anbefale turen til andre dersom man har muligheten. Vi gikk i sandaler, men ville nok heller anbefale joggesko for denne turen. Det var forøvrig heller ingen av de andre som hadde vann og badehåndkler i badebag, men i ryggsekk, så vi så nok ut som noen skikkelige tur-amatører.
Vernazza, sett fra turstien. 
Vi hadde vår base i den første byen, Monterosso al Mare, hvor det er bilvei helt inn. Dette er den største byen, mest liv og de beste strendene. - Vi satt med en følelse av, noe vi også fikk bekreftet av lokalbefolkningen, at finanskrisen kunne merkes. Det var langt trangere på de offentlige strendene enn normalt, og mindre kø på restaurantene enn for bare et par år siden. Selv i Piemonte som er et rikt område i Italia opplevde man nå permitteringer og mindre penger blant folk. Flott for oss som slapp trengsel, men absolutt et tankekors over hvilke konsekvenser dette har for de berørte.
Fra hotellet vårt hadde vi utsikt til alle de andre byene. 
Antibes 
Så fort vi krysset grensen til Frankrike ble alt plutselig 20% dyrere, travlere og mer folksomt. På stranden hvor vi lå som sild i tønne, opplevde vi at bordet vårt ble stjålet mens vi spiste lunsj, og fikk egentlig nok etter noen timer. Nå skal det sies at ingen av oss er strandmennesker i den forstand, hvor vi gjennom hele ferien kun hadde en hel dag på stranden. Formiddagene ble som regel benyttet til ekskursjoner, hvorpå strand og bading ble en ettermiddagsaktivitet når solen ikke lenger sto på sitt høyeste og var på det varmeste.
Fra markedet i gamlebyen i Antibes. 
Vi bodde i den nye delen av Antibes, Juan les Pins. Her er de beste strendene, litt mer liv og røre - spesielt om kvelden, men kanskje ikke like koselig som i gamlebyen. Vi opplevde dog at vi traff på svært få nordmenn i den nye delen, noe vi derimot gjorde til gjengs i den gamle delen av byen. Mye folk er det over alt!
St Paul de Vence
Vi tok turen innom St. Paul de Vence som ligger ca 40 min med bil unna Antibes. Byen ligger på en topp, hvor du parkerer utenfor, da veiene er altfor smale til noe annet enn gående. Den er koselig med mange utøvende kunstnere og ditto utstillinger. (Chagal skal være gravlagt her.)  Det er med andre ord gode muligheter for å få med seg litt kunst hjem herfra. Jeg endte opp med en dachs laget i keramikk..
Ikke en eneste garn- eller stoffbutikk var å oppdrive i Antibes
Litt shopping ble det likevel
Litt motløs måtte jeg innse at det ikke var mulig å oppdrive noe som kunne minne om en garn- eller stoffforretning i hele Antibes. Iherdig leting i trange smug og Googling var til liten nytte. Jeg skjønte jo også fort at strikking på offentlige steder ikke var helt vanlig i denne delen av verdenen, men overså glatt nysgjerrige blikk når jeg dro frem ferie-strikketøyet. Må man så må man..
Ikke nye sko eller veske, men nye støvletter.
Men så var det de berømte skoene da. Jeg hadde glemt at de sørpå ofte ligger en sesong foran oss her nordpå. Det jeg hadde sett i butikkene i Roma i fjor høst er nemlig veldig likt det som blir høstens farger her hjemme denne høsten. De burgunderrøde skoene skjønte jeg dermed kjapt at jeg kunne glemme.. Nye støvletter kunne jeg derimot fornøyd pakke ned i kofferten. Litt utenfor sesong, men man vet jo aldri hvor fort høsten kommer. Ingen ny veske ble det heller, men det gjorde jo ingenting når de nye støvlettene matchet den gamle.
Snart på veien igjen, tilbake til Italia. 
På gjensyn
Jeg sier alltid på gjensyn når jeg har vært i Italia, da dette er en forelskelse som ikke ser ut til å gå over med det første. Jeg vet derfor at det bare er et tidsspørsmål før vi reiser tilbake. Men neste gang; da er jeg utstyrt med parlør...

Reisefakta:
Transport: reiste med SAS til Nice
Flybilletter: ca 1 700 NOK t/r per person (kan sikkert gjøres billigere)
Leiebil: Hertz. 11 dager med fri km, utvidet forsikring og 2 sjåfører ca kr 8 000
Bodde på: Vila Tiboldi i Canale (Vingården). De andre hotellene var ikke så spesielle at de nødvendigvis vil være førstevalg ved senere besøk, nevner dem derfor ikke her.
Chinqe terre: da byene ligger i en nasjonalpark må man betale en liten avgift for å gå mellom byene. Vi kjøpte dagspass, som i tillegg ga oss ubegrenset bruk av tog mellom byene i en dag. NB. billetten går ut ved midnatt uansett når den er kjøpt på dagen. Det er dessverre ikke mulig å gå mellom alle byene nå, da deler av stien raste ut i fjor.