26. februar 2017

HUND FOR SIN GENSER

Til tross for at jeg antydet at det ville bli lite strikk de neste ukene, men derimot mye bunadssøm i forrige innlegg, så ble det jammen meg et innlegg om strikk igjen! Litt pausestrikk mellom økter i systuen har det blitt. Man blir nemlig både sliten i øyne og støl i nakke og skuldre av å sitte bøyd over håndsøm. Og med behov for hyggelige pauser var det endelig tid for å få Alberts Setesdalsgenser på pinnene.
Albert i ny Setesdalsgenser. Nå spørs det om han egentlig ikke heller foretrekker å løpe for å holde varmen?
Albert fryser nemlig fortsatt fort om gradestokken kryper under null. Som valp har han fortsatt ikke fått full vinterpels, og trenger litt hjelp til å holde varmen. Nå skal det sies at den firbente løser kuldeproblemet med å løpe, fra det øyeblikket han kommer ut av døren og til vi er tilbake, med matmor heseblesende rett bak. Jo da, hunden kan gå pent om han vil, men i kjent "stri som en dachs"- stil er det ikke så ofte han vil.  Jeg har mer enn en gang tenkt en takknemlig tanke over at Albert er dachs og ikke Grand Danois.
Stor forandring fra tre til syv måneder! Den første genseren ligger nå som hyllevarmer da den har blitt for liten.
Den første genseren jeg strikket til Albert vokste han raskt ut av. Arvegenseren etter den forrige firbente har han fortsatt ikke vokst seg inn i. Jeg er også litt i tvil om han kommer til å gjøre det i det hele tatt, da Albert ser ut til å bli en liten dvergdachs, mens den forrige var i den andre enden av skalaen. Dessuten var den forrige følgesvennen en tispe, så genseren blir litt for lang under magen til en hannhund. En god anledning til å lage noe nytt med andre ord.

Mariusgenseren etter vår forrige følgesvenn er altfor stor, og heller ikke tilpasset for en hannhund. 
Tidligere har jeg strikket i ikke superwash-behandlet ull, og i en ull og alpakka blanding. Denne gangen ønsket jeg å forsøke en superwash-kvalitet for å kunne vaske genseren på litt høyere temperatur. Dachsen med sine korte bein drar med seg utrolige mengder med skitt fra bakkenivå. Møkkete snø er nemlig veldig møkkete! Om det er sand, eller eksos som er synderen vet jeg ikke, men det sitter godt i strikkegensere.
Ved kram snø er ikke strikkegensere alltid like praktisk! Selv om Albert selv var helt tørr under genseren da vi kom inn.
Valget falt på Petter fra Rauma, en for meg ny kvalitet. - Garnet var helt greit å strikke med, og resultatet ble jevnt og pent. - Personlig er jeg ikke storbruker av superwash-kvaliteter, og ville antageligvis heller valgt en annen kvalitet som f.eks. Mitu om behovet for ekstra vask ikke var viktig.
Resultatet ble jevnt og pent med Petter. Etter prøverunden ser det også ut som om genseren holder fasongen godt. 
Utregning av mønsteret var nesten det som tok mest tid. Å ta mål av en hund hvis kjælenavn er "Lille ADHD" byr nemlig på noen utfordringer. Men gode mål er viktig om genseren skal sitte godt. Dachsen har et høyt og litt utstående bryst som krever ekstra tilpasning. Som sist løste jeg det ekstra plassbehovet for brystet med forkortede pinner. Genseren må heller ikke hemme bevegeligheten til hunden, eller bli for stor eller vid over magen. Gensere til Hannhunder krever gjerne også litt ekstra planlegging så de ikke tisser på genseren sin.
Genseren avsluttes før det kritiske punktet midt under. I tillegg har jeg laget genseren ettersittende, uten å være trang for å unngå "uhell". Strikken bak tres rundt halen for å holde genseren på plass også under lek. 
Selve genseren var lettstrikket, den største utfordringen var faktisk å få prøvet genseren på underveis. Det gjenstår fortsatt å se om Albert er overbevist om at tur i rolig tempo med genser er å foretrekke fremfor løping uten genser. Undertegnede derimot ser derimot frem mot spaserturer i rolig tempo.



MODELL OG MATERIALER
Design: Alberts Setesdalsgenser/ Oppskrift i boken Strikk til alle tider
og på Ravelry 
Materialer: Petter fra Rauma garn
Fra lager: ja
Farge: 100 g Koksgrå og 50 g naturhvit
Strikkefasthet: 22 m x 30omg 3,5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Sponset av Rauma
Tilbehør: 15 cm av 8 mm bred strikk
Størrelse: Dvergdachs, 7 mnd


19. februar 2017

SETESDAL KORT OG GODT

Da jeg strikket denne korte Setesdalsjakken hadde jeg ingen planer om at jeg skulle se den på noen andre senere. Den var kun strikket kun for eget bruk, og kos med strikketøyet. Kombinasjonen av mønsterbordene i Setesdalskoften er blant mine favoritter blant tradisjonsmønstrene, og jeg har mer enn en gang hentet en bord herfra til bruk i egne design. Å gjenskape de gamle klassikerne i ny form, eller uvante farger, synes jeg er både interessant og utfordrende (les morsomt). Nå ga fargevalget i dette tilfellet seg selv, da den er strikket i mine favorittfarger.
Bildet som startet det hele. Foto: Nina Granlund Sæther. 
En av de første gangene jeg tok jakken i bruk var på Koftefesten i Trondheim for 2 år siden. Lite ante jeg at bildet som Nina Granlund Sæther tok av ryggen på jakken min skulle etterlyses på Facebook mer enn en gang senere. Det satt imidlertid langt inne å ta jobben med å skalere den opp i flere størrelser. Utregning i flere størrelser er langt mer jobb enn det man tror. Ikke minst blir det en utfordring da jakken var strikket uten manus. Det vil si at alle notatene befant seg på post-it lapper, som for lengst hadde havnet i haugen til papirinnsamlingen.
Blomstring i Setesdal har vært og er fortsatt en favoritt. Inspirert av den klassiske Setesdalsgenseren. 
I mellomtiden har jeg laget flere design med Setesdal som inspirasjon. Blomstring i Setesdal har jeg laget i to varianter. Min personlige favoritt er den med isydde ermer som jeg mer eller mindre bor i. Også Albert som har vokst ut av sin første, men ikke inn i arvegenseren etter vår forrige firbente følgesvenn, får snart sin egen Setesdalsgenser!
Albert som fortsatt ikke har fått vinterpels, fryser fort. Matmor arbeider med saken (genseren).
Det gikk et og et halvt år, og flere henvendelser, før jeg forsonte med ideen om å ta utregninsgjobben på koften. Men jeg måtte ha hjelp. To flinke damer, Mette Algrim og Laila Ims tok på seg jobben som teststrikkere, og slik kunne kontrollere om jeg hadde glemt vesentlige ting underveis. - Jeg har forøvrig sluttet med å ta notater til nye design på Post-It lapper! - Damene leverte imponerende 3 uker før fristen, men den følge at flere kunne få med mønsteret til den korte Setesdalsjakken som vinterferie strikk.
"Kort Setesdal" ble laget for å passet fint til skjørt og kjoler. Foto: Are Knudsen. Modell: Tina Knudsen.
Denne modellen skiller seg fra mer tradisjonelle utgaver av Setesdalskoften ved at den er kort, litt mer figurnær, og er dekorert med kjedesting i stripene og blomster på ermene. Det er med andre ord en feminin utgave av Setesdalskoften. Den kan gjøres mer sporty eller kul avhengig av fargevalg, og mengde med dekor.
Jakken er strikket i Finull fra Rauma. Jakken på bildet er strikket i str 36.  Foto: Are Knudsen. Modell: Tina Knudsen.
Noen har lurt på hvordan jeg syr blomstene, så jeg har tatt noen bilder som viser hvordan jeg går frem for å sy dem. På siden, Tutorials, har jeg laget en video på hvordan jeg syr kjedesting i stripene, og på hvordan jeg har laget stingene jeg har tatt bilde av under. En del har kommentert at det går litt fort unna med kjedestingene, - og det gjør det når du første har fått "stingene" inn i fingrene! - Kanskje ikke helt bokstavelig. ; )

  1. Blomstene sys med Mille Fleur sting. Det er som kjedesting, bare at de ikke sys i kjede. Stikk opp i en lus, og bruk det som midt i blomsten. 
  2. Lag en løkke og tre nålen igjennom. Fest løkken ved å lage et lite sting i enden av løkken. = 1 blad i blomsten. Tre nålen tilbake til utgangspunktet (midten av blomsten), og lag en ny løkke. Lag tilsammen 4 løkker til blomsten. 
  3. Som ekstra dekor og for å få flere farger på blomsten kan du sy et par korsting over blomsten. Først et stort som går på utsiden av blomsten, så et mindre hvor du trer nålen inn i bladene på blomsten. Det minste stinget gjør at det første stinget holdes bedre på plass. 
  4. Fest trådene.
Tid for søm
Nå blir det mindre strikk og mer søm en stund fremover. De neste ukene blir det mye bunadssøm, og kanskje litt annet?  - Neste helg er det Fastelavn, - hm elsker boller med krem. Det beste er at da kommer også barna hjem til middag. Med det ønsker jeg alle en fin vinterferie.


MODELL OG MATERIALER
Design: Kort Setesdal med rundfelling
Materialer: Finull fra Rauma garn
Fra lager: ja
Farge: Terracotta 419, oransje 434, naturhvit 401
Strikkefasthet: 24 m x 32omg 3,5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: 8-10 knapper
Størrelse: 34-48

7. februar 2017

FARGENES TALE

Tiltaler noen farger mer deg enn andre? Er det tilfeldig at mange av oss nesten alltid ender opp med de samme fargene når vi går og handler? At noen elsker rosa, men ikke kan fordra gult? Farger er et spennende tema. Det berører både psykologi og kultur, hvor den samme fargen kan ha ulik betydning ettersom hvor du befinner deg i verden. Vi ser farger før vi ser form, noe som er viktig å tenke på ved både design og interiør. Tank deg den samme kjolen i rødt eller gusjebeige? Hvilken ville du valgt?
Bare tenk på hvordan du møter mennesker som skiller seg ut med mye farger i klærne. Noen blir du i godt humør av, samtidig kan det bli for mye. Å stille i jobbintervju i gul dress vil antageligvis ikke være noe sjakktrekk. Med mindre du søker jobb som påskekylling! For en tid tilbake var jeg på et foredrag med Tove Steinbo, som har skrevet boken Fargene forteller. Foredraget var både morsomt og interessant, kanskje spesielt for en som jobber mye med farger.
Gir noen farger deg mer energi enn andre?
At farger påvirker oss er bevist. Det er for eksempel påvist at blodtrykket øker dersom du oppholder deg i et rødt rom. Det er heller ikke tilfeldig at operasjonssaler og behandlingsrom ofte er malt i grønt, da det fargen virker beroligende. Rosa kan virke oppkvikkende på små piker, men skal etter sigende ha motsatt effekt på voksne menn. Noe å tenke på om du skal male stuen?

Personlighetstyper inndelt i farger
Steinbo går et skritt videre og deler mennesketyper inn i farger, basert på personlige egenskaper. Vi er en miks av alle fargene, men hvor noen personlighetstrekk naturlig nok er mer fremtredende enn andre. Dette angir da din dominerende farge. Teorien hennes har visse likhetstrekk med andre personlighets-type inndelinger, men skiller seg ut i det henseende at type-fargen vil påvirke hvilke farger vi påvirkes mest av, eller har behov for å omgi oss med for å oppnå balanse. Ofte vil det være en komplimentærfarge, som vil balansere din type-farge.
Komplimentærfargene, de som fremhever hverandre best. Gult og lilla, rødt og grønt, blått og oransje. Noen farger får det til å klø mer i fingrene mine enn andre. Tror ikke jeg er alene om å ha det sånn. 
Fargene hun deler typene  inn i er gul (analytisk, ryddig, nøysom, detaljorientert), oransje (kreativ, utadvendt, livsnyter, livlig), rød (handlekraft, temperament, lidenskap, impulsiv ), blå (målrettet, tålmodig, perfeksjonist, intellektuell), Indigo (Intuitiv, spirituell, fantasifull, sensitiv), Fiolett (kreativ, sensuell, ydmyk, problemløser) og grønn (harmonisk, rolig, idealistisk, sensitiv). Hun kommer også inn på brunt, men da ikke som en personlighetstype.

Stresset?
I følge Steinbo vil vi altså påvirkes ulikt av fargene, avhengig av hvilken mennesketype vi er. Er du en stresset person kan grønt roe deg, men er du en grønn-type kan du bli for passiv av for mye grønt. Brunt kan derimot oppleves som trygt dersom du er stresset. At husbonden og jeg opplever de samme fargene ulikt er kanskje ikke så rart, da min kjære har erklært seg selv som "fargeblind". Men de aller fleste, også de som sier at de ikke er opptatt av farger vil ha preferanser om de blir utfordret på det. Min fargeblinde bedre halvdel ville f.eks. neppe akseptert en rosa genser.

Så hvordan påvirkes vi av fargene?
Hvorfor liker vi noen farger bedre enn andre? Noe kan skyldes dårlige assosiasjoner, som grønt var for meg i mange år. Det var rett og slett en "ikke" farge som nesten gjorde meg uvel. Langt i fra beroliget i alle fall. Men etterhvert som jeg har tatt fargen tilbake, opplever jeg nå at det er en god farge å arbeide med. Fargen gir meg nå både balanse og ro. Om det er fordi jeg har hørt at den skal ha den effekten, eller om den faktisk har det kan jeg ikke gi noe godt svar på.

I mange år arbeidet jeg i litt "blå" bransjer, med mye struktur og lite kreativitet i hverdagen. I denne perioden omga jeg meg ofte med oransje ting da fargen ga meg en følelse av energi. Det kunne være en oransje kopp på pulten, eller oransje blomster, lys, puter etc i stuen. (Til og med bilen var oransje.) Etter som jeg nå arbeider mer kreativt, har jeg behov for både tålmodighet og struktur som kan være en utfordring å balansere med kreativitet hvor ideene fort bobler over. Nylig ble jeg oppmerksom på at jeg hadde begynt å ta frem store blå kubbe-lys?
Det er kanskje likevel verdt å merke seg at jeg har valgt både rosa og rødt som farger til kontorrekvisita?
Da jeg skulle ha fotografering av noen strikkemodeller for en tid tilbake, var det en overvekt av rødt blant designene mine. Heller ikke tilfeldig om jeg skal tro Steinbo. Design er for min del både lidenskap og kjærlighet. Samtidig trenger jeg av og til litt ekstra påfyll med handlekraft da jeg fortsatt har noen begrensinger i hverdagen.
Mye rødt, for meg en god og inspirerende farge å arbeide med. 
Både fiolett og indigo er farger jeg liker godt, men kan av og til synes at de kan være litt tunge å arbeide med. Jeg arbeider i dag med et design, strikket i fargen plomme, en farge jeg er svært begeistret for. Så begeistret var jeg for både garn og farge at det satt langt inne å "ta hull på" og bruke opp det vakre garnet. - Det har ligget i hyllene i 1,5 -2 år i påvente av rett prosjekt. Likevel har jeg allerede begynt å lete etter farger som kan live det litt opp, og gjøre plagget litt mer muntert?
Nydelig farge og nydelig garn. Likevel klarer jeg ikke helt å opparbeide den helt store entusiasmen.
Gult vet jeg at det er en del som synes er en vanskelig farge. En tidligere kunstervenn fortalte at hun ikke kunne fordra gult, men elsket blått. Noe også bildene hennes bar preg av. Samtidig visste hun at bildene hennes trenge gult for å balanseres, så hun fortalte meg hvordan hun slet med å legge inn så små felter av gult som mulig i bildene sine.

Ville du malt du soverommet ditt rødt?
Hvor mye man skal legge i disse teoriene blir opp til hver og en å vurdere. Personlighetstypeinndeling er ikke noe nytt, og de aller fleste av oss vil kunne kjenne seg igjen i flere av fargetypene. Noen av oss er mer opptatt av farger enn andre, og vil naturlig nok også påvirkes mer av dem. For Husbonden som er selverklærte fargeblind, ser han ikke nødvendigvis forskjellen mellom brunt og gusjebeige heller? - For spørsmålet er vel egentlig om vi kan få bedre "balanse" i livet ved bruk av riktige farger i klær og interiør? - Jeg sitter ikke på svaret, selv om jeg vet at farger har en stor påvirkning for egen del og trivsel.
I systuen inspirerer fargene til kreativitet. Bamsen på hyllen er min første, også kalt Bamse Knudsen.
Favorittfargene mine finner jeg fortsatt blant det vi kaller høstfarger, og da gjerne i den røde fargeskalaen, uten at jeg fremover kommer til å bruke så mye tid på å analysere hvorfor. Fargene gir meg energi og glede. Det får være nok.  - Men hva er din favorittfarge?