28. februar 2016

IKKE HELT FORLATT

Til tross for at jeg er den stolte eier av en splitter ny symaskin, er det overraskende lenge siden jeg har tilbragt tid i syrommet. Rommet er likevel ikke helt forlatt. Litt små-søm innimellom har det blitt, men de store prosjektene ser ut til å måtte vike for strikkepinnene fortsatt en stund fremover. Det som til slutt lokket meg ned i syrommet igjen var et lite og hyggelig søm-oppdrag på handlenett, dekorert med "Gatas skrekk".. Bonusen var at jeg samtidig fikk sydd ferdig kjolen til en niese som var blitt klippet og gjort klar, i forbindelse med et sømkurs jeg holdt på Lillestrøm Sysenter i midten av februar.
Handlenett i 100 % lin, dekorert med "Gatas skrekk". 
Jeg har for lengst avfunnet meg med at det å leve av sømoppdrag ikke er gjennomførbart. I alle fall slik situasjonen er nå. Noen små-oppdrag synes jeg likevel det er hyggelig å kunne ta imot når jeg har kapasitet for det. Ikke at jeg hadde hatt noe i mot større oppdrag, men det er bortimot umulig å kunne ta seg betalt for den tiden man faktisk bruker. De færreste av oss har råd til å arbeide 30 timer og kun ta seg betalt for tre? Ikke er det spesielt motiverende heller. Nå har jeg har tidligere skrevet om verdien vi setter på håndverk, og da kanskje spesielt på kvinnehåndverk.
Handlenettet "dachs-tur" var de første jeg laget for salg. De er lagt ut i epla-butikken min. 
Jeg fikk et eksempel fra en bekjent som driver systue. Etter et oppdrag hvor hun hadde brukt tre fulle arbeidsdager, var alt hun kunne fakturere 1800 kr! Det var mye penger for kunden. Men for henne tilsvarer denne dagslønnen en månedslønn på ca 13 200 kr, før skatt! Av denne lønnen skal hun betale pensjon, regnskapsfører, forsikringer, legge til side feriepenger etc. Nå vil hun innimellom kunne ta seg litt bedre betalt, men det er ingen tvil om at skal du drive systue i dag må du enten ha mulighet til å ha mange lærlinger, (en lærling i kjole- og draktsøm får kun 2500 kr utbetalt i mnd), eller være gift med noen som tjener nok for dere begge.
Sommerkjolen til en niese. Sydd i 100 % bomull. 
Jeg hører om formingslærere som slutter i frustrasjon over å utdanne ungdom til arbeidsledighet. Og jeg forstår frustrasjonen. En svensk blogger skriver om hvorfor hun aldri tar strikkeoppdrag. Hun hadde regnet ut at om hun skulle ta seg betalt for timene hun brukte på å strikke et par mønsterstrikkede vanter, kunne prisen ende på mellom 6 000 - 12 000 kr.
Ermene er rynket i toppen og lagt i legg nederst på ermet. I tillegg har jeg satt på en blonde for å pynte litt ekstra. 
Dette regnestykket var basert på at hun brukte 20 timer på alt arbeidet: alt fra innkjøp av garn til damping og festing av tråder. Materialer var ikke inkludert i prisen! Hun regnet på en timelønn mellom 300 - 600 kr, en gjennomsnittslønn for en håndverker. Hun spør retorisk, hvem ville sagt til en møbelsnekker: Kan ikke du lage et flott vitrineskap til meg? Selvfølgelig skal du få betalt for jobben. Holder 300 kr?
Knytebånd i ryggen er ikke en del av mønsteret, men jeg syntes det ble en fin detalj på en enkel kjole.
Det meste av det jeg syr blir derfor laget når jeg har lyst til å lage det. Dessuten tror jeg det også er hyggelig for mottageren å vite, at når jeg har satt meg ned foran symaskinen så er det fordi jeg har hatt lyst. Nå har jeg uansett ingen planer om å slutte å sy med det første. Likevel er det ikke uten en viss spenning å se om mottagerne av handlenettene blir fornøyde med "Gatas skrekk". For å ikke snakke om  - om niesen "godkjenner" sommerkjolen. ..


Inspirasjon til nye design dukker stadig opp.
Materialer og design
Design: Burda 9545
Materialer: 1 m bomullsstoff
Fra lager: ja
Farge: blå
Kjøpt hos: Stoff og Stil
Tilbehør: usynlig glidelås, 3 m blonde
Størrelse: 10 år

Ps. har du lyst til å sy dine egne handlenett kan du kikke innom tutorials, der har jeg laget en beskrivelse på fremgangsmåten.

Du må gjerne like og følge Helles Syskrin på Facebook for flere oppdateringer.

21. februar 2016

VINTERSTRIKK MED EN SVING

Vinterferien er rett om hjørnet, og hva passer vel bedre da enn å planlegge neste prosjekt. Etter å ha strikket på kofter i flere måneder, er jeg plutselig i full gang med vår- og sommerstrikk! Hvor nå det måtte komme fra? ( Jeg måtte smile da Gitte kommenterte at jeg snart kunne kalle bloggen Helles Strikkeskrin. Til søm-interesserte kan jeg forsikre at det snart kommer mer søm). Denne modellen er derimot ingen typisk sommer-strikk. Ideen dukket opp i fjor høst, etter at jeg hadde strikket et par andre omslagsmodeller.
Telesving er en kombinasjon av nytt og gammelt. Strikket i ull og alpakka, Tumi fra Rauma.
Jeg liker løsningen med omslagslukning, da den sitter som regel godt, og er et snitt som kan gi et feminint preg på et plagg.  Fortsatt inspirert av norsk tradisjonsstrikk hadde jeg lyst til å eksperimentere litt med en moderne og elegant form, i kombinasjon med tradisjonelle mønsterborder. Jakken har fått navnet "Telesving", ettersom jeg har hentet inspirasjon fra border i Telemarkskoften.
Den opprinnelige Telemarkskoften, og inspirasjonskilden. Bildet er fra Sandnes garn mønster.
Valg av garn
Valg av garn var ikke uten betydning, da jeg ønsket et garn med litt fasthet. Til en omslagsmodell kan det være greit at strikketøyet ikke er altfor løst, da omslagslukningen gjør at det fort kan dras helt ut av fasong dersom det ikke er hold i strikketøyet. Valget falt på Tumi fra Rauma, 50 prosent ull og 50 prosent alpakka.
Jeg har rynket ermene lett på toppen for at ermene skal sitte pent over skuldrene. 
Munter eller elegant?  
Fargen var vanskeligere å bestemme, da jeg har en forkjærlighet for varme jordfarger. Jeg holdt lenge en knapp på rødt og oransje, før jeg kom til at fargene med fordel kunne dempes noe om ønsket om «elegant» skulle innfris. Alternativet ble mørk og lys petrol, som jeg syntes fungerte godt. Jeg vurderte også to gråtoner, som jeg tror godt kunne gitt et vel så elegant uttrykk som petrol. Men kom til at det var større sjanse for at jeg ville bruke jakken i ettertid dersom den var laget i en litt friskere farge enn grå.
Knytebånd kan selvsagt byttes ut med knapper. Selv foretrekker jeg knytebånd da jeg synes at den sitter bedre på.
Selve modellen hadde jeg nesten allerede klar basert på en tidligere omslagsmodell, (den kommer på bloggen om ikke så lenge). Utfordringen var å få kantene til å fungere. Jeg ønsket nemlig at de både skulle legge seg pent under bysten, samtidig som de var høye nok til at de gikk litt opp i halsen. Utfordringen ble da å finne riktig bredde på borden, i kombinasjon med selve fellingen til halsen. Jeg kan skrive under på at mønsterkonstruksjon fordrer at man er god venn med kalkulatoren.
Mye utregninger, prøving og feiling følger etter de første skissene. 
Selv om selve ideen til modellen var strippet for perler og pynt, og var egentlig ganske enkel, klassisk og elegant, fant jeg meg ikke helt overraskende tidlig dypt nede i perleboksen. Jeg har etter beste evne forsøkt å holde dekorasjonsfargene i samme tone eller familie, så den ikke skal tippe over og bli mer morsom enn elegant i uttrykket. Om jeg har lykkes med det må nesten andre bedømme. Selv likte jeg godt den ekstra pynten, samtidig som jeg ser at den vil vært langt mer sporty uten broderte border og heklekanter.
Heklede kanter og perler gjør modellen litt mindre sporty, men til gjengjeld mer feminin. Og personlig.
Resultatet
Jakken har vært en av de mest brukte plaggene denne vinteren. Antageligvis fordi den kan brukes til både bukser og skjørt samtidig som jeg synes den litt høye kraven har vært god på kalde dager. Nå gjenstår det å se om den kan falle i smak hos flere. Mønsteret kommer på trykk i ukebladet Familien 7. mars. Den kommer i tillegg ut i engelsk versjon på Ravelry i løpet av våren.
Ingen tvil om at jakken har blitt godt brukt i løpet av vinteren, og funderer på å likevel strikke en til i rødt og oransje? 
Om hesten står der...
Jeg er en god katastrofetenker. Faktisk litt for god vil noen si. En egenskap jeg gjerne skulle vært litt mindre god i. Jeg husker en episode hvor husbonden og undertegnede var på vei til München med et flybytte i København. Flyet fra Oslo var mye forsinket, og transfertiden begynte å nærme seg overtid i forhold til å rekke neste fly. Mens jeg satt og kriseplanla: Hvor langt er det mellom gatene (og hvor lang tid tar det å løpe med høye hæler?) Hvor er SAS-skranken på Kastrup? Får vi byttet til neste avgang med de billigste billettene? Hva koster nye billetter? Om vi ikke kommer med neste fly, hvor overnatter vi? Mens jeg var i full beredskap og plana hvordan vi skulle løse «krisen», satt Husbonden og koste seg med utsikten og nøt en kald øl. Jeg var for stresset til å drikke noe som helst. Vi rakk neste fly. Jeg var fullstendig utslitt! Husbonden derimot hadde innstilt seg på at uansett hva som skjedde ville det ordne seg på en eller annen måte.
Hva er det verste som kan skje? Og går alt galt om ikke akkurat du tar ansvar?
Da vi for noen uker siden fikk beskjed om at alt tydet på at familiens lille dachs var alvorlig syk, og hadde muligens kun 3-6 måneder igjen å leve, var kriseplanleggeren umiddelbart på plass. Inntil jeg kom til å huske på et Pippi-sitat. (Dette er et sitat jeg har blitt gjenfortalt, så det er mulig det er Tommy som spør og ikke Annika). Pippi skal hoppe ut av vinduet, hvorpå Annika spør om hun ikke er redd for å slå seg. Pippi svarer at om hesten står under vinduet og tar henne i mot så er det fint. Men det går også fint om den ikke står der. Hun klarer seg med andre ord bra uansett hva som skjer, - hun tåler å få noen skrubbsår. Med all verdens kriseplanlegging kunne jeg hverken få flyet til å fly fortere, eller endre prøveresultatene til familiens firbente familiemedlem.
Noen synes matmor muligens burde få seg en annen "hobby", som å klø noen bak øret?
Til tross for håp om det beste og forebredt på det verste, gråt jeg likevel da dyrlegen ringte og fortalte at den skummelt utseende svulsten var av den ufarlige varianten. Hun kan leve i mange år til! En nyhet hovedpersonen selv tok med tilsynelatende stoisk ro, i motsetning til resten av familien. Men utover det å være takknemlig over utfallet, har denne hendelsen også vært en god påminnelse om å ikke bruke energi på det man likevel ikke har kontroll over. Hjertesorg er enten vi liker det eller ikke en del av livet. For selv om «hesten ikke skulle stå der» så går livet videre, med eller uten skrubbsår og hjertesorg.


Modell og materialer
Design: Telesving- Mønsteret kommer i Familien 7. mars. Engelsk versjon kommer på Ravelry
Materialer: Str Small, 500 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull
Fra lager: ja
Farge: Mørk petrol 6396, lys petrol 1244. naturhvit SFN10
Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: perler
Størrelse: S/36

13. februar 2016

JOSEFINE - ET GLIMT AV BAKKLANDET

Allerede før jeg begynte å strikke på Sofie, var skissen til Josefine klar. Det samme var fargevalget. Inspirasjonskilden var den samme som for Sofie. Gamle tekstiler og tapeter, hvor blomstene i mønsteret er sterkt inspirert av Trønderbunadens flotte livstykke. Fargene har jeg igjen hentet fra trehusbebyggelsen på Bakklandet i Trondheim. Det ser ut til å bli en egen «Bakkland-serie», hvor votter og lue er under utarbeidelse, og skisser til barnemodeller ligger klare til utregning.  – En interessant måte å arbeide på, hvor du finner noe du synes er spennende, i dette tilfellet et mønster, og jobber videre med dette uttrykket i ulike former.
Josefine er andre modell ut fra det som nå ser ut til å bli en liten serie med design basert på den samme inspirasjonskilden.
Modellen
Mens Sofie var inspirert av 40-tallet; feminin, kort, kroppsnær og sporty, har Josefine et enkelt og løsere, men fremdeles feminint snitt. Ønsket var å lage en litt sporty og moderne variant av en kofte, samtidig som jeg ønsket å pynte den opp litt. Og det var nettopp i ønsket om å pynte den opp, og samtidig beholde den enkel, og kanskje til og med litt sporty, utfordringen lå. Det kan nesten beskrives som en balansekunst. Et av stikkordene jeg arbeidet ut i fra var «ro».
Isydde ermer betyr at ermene er fasongstrikket og at det er laget en felling til ermehull. Isatte ermer er derimot betegnelsen på en erme som er sydd inn på bolen uten fasongtilpasning. For å dekke over sårkantene etter oppklipping over ermehull har jeg sydd på skråbånd for at det ikke skal bli for tykt. 
"Ro" som fargevalg
Ønsket om "ro" lå bak fargevalget. Fargene er som for Sofie hentet fra gammel trehusbebyggelse. Den litt grønnlige blåtonen, som dessverre er nesten umulig å gjengi på bilder, gir et litt mykere uttrykk enn den kvikkere røde fargen jeg valgte for Sofie, og passet således godt til modellen. Den brune fargen i kontraststripen ble valgt da jeg syntes den harmonerte godt til bunnfargen, samtidig som den bidro til et rolig uttrykk.
Fargene har jeg igjen hentet inspirasjon fra trehusbebyggelsen på Bakklandet i Trondheim. Brunt, blå og grønnblå.
Bunnmønsteret er det samme som i Sofie, samtidig som jeg har laget en litt annen variant i borden nederst på ermene. Jeg vurderte en stund å ha mønstrede ermer og raglanfelling, men kom til at om mønsteret ikke skulle bli for voldsomt, burde jeg ha lange ensfargede mansjetter. Da jeg også hadde et ønske om å brodere og pynte, hadde jeg likeså et behov for en litt annen mønsterbord. Ensfargede isydde ermer, med mønstrede mansjetter, ble da valgt. Dekorere hele jakken var aldri et alternativ. – Det hadde i alle fall vært vanskelig å kombinere med ønsket om «ro».
Om jeg strikker mønster strikker jeg ofte klippemaskene i annehver farge for å lage vertikale striper som det er enkelt å følge ved søm og oppklipping. Å vrangstrikke klippem er også et godt alternativ, da gjerne 2 vr, 1r, 2 vr, som også gir en stripe.
En først litt utilsiktet designglipp førte til at båndet under bysten ble til «belte i livet». Jeg hadde beregnet avstanden mellom fellingene opp til båndet litt fort kort, noe som gjorde det ensfargede stykket kortere enn først planlagt.
Stripen som først var tiltenkt under bysten gjorde seg også godt som belte i livet. 
Dette oppdaget jeg først et stykke opp i den mønstrede delen. De som har fulgt meg en stund vet at jeg ikke er fremmed for å rekke opp for «bagateller». Her falt jeg derimot ned på at det i grunnen var helt greit at skillet kom i livet. Den ble slik mer ulik Sofie, og tålte fint et større mønstret bærestykke da ermene var ensfarget.
Jeg har forsøkt å holde meg til duse farger, og brukt perler i lys petrol og sølv som kontrast til garnet.
Fargene jeg brukte i dekoreringen har jeg forsøkt å holde ton i ton, eller i samme «familie», for at de ikke skal gjøre jakken for urolig med all pynten. Stikkordet for fargene var som sagt "ro". Det er alltid en avveining i forhold til bruk av detaljer, hva og hvor mye, før de ender opp med å slå hverandre i hjel.
God og varm ble den også. Den er testet, og funnet at den passer fint til" fysisk aktivitet", om ikke akkurat i skiløypa. 
Resultatet
Er man glad i perler - vel da kan det fort ta litt overhånd. Jeg har lekt med perler, heklet og brodert, og storkost meg. Om den blir noens førstevalg i skiløypa, det kan nok diskuteres. Men alt i alt er jeg rimelig godt fornøyd med resultatet, selv om jeg er den første til å innrømme at den ved første øyekast neppe vil kunne beskrives som «sports-genser». Men feminin, og inspirert av Bakklandet, det synes jeg den ble.
Den har vært morsom å strikke, ikke minst satte jeg pris på å kunne ta frem perleboksen igjen. 
Hjertesorg 
Jeg har alltid en stabel med bøker liggende på nattbordet. –Jeg synes at bare det å holde i en bok, bla i den, (og lukte på den), gir en form for ro, og en fin avslutning på dagen. Breneé Browns siste bok, Reis deg med ny styrke, har vært periodens utvalgte kveldslektyre. I et av kapitlene tar hun for seg hjertesorg som noe langt mer enn bare den romantiske delen vi ofte forbinder med hjertesorg. Vi forbinder det som regel med romantikk og gjerne ugjengjeldt kjærlighet. I følge Brown handler hjertesorg om kjærlighet som tar slutt, uten at den behøver å være gjengjeldt. Som at du mister en du er glad i, et vennskapsforhold som tar slutt, en kjærlighet som aldri ble noe av, tap av en arbeidsplass og lignende. Hun beskriver hjertesorg som lengselen og sorgen over å miste noe(n) du er glad i. Jeg reflekterte mens jeg leste boken at jeg selv hadde beskrevet sorgen etter min fars bortgang som et «kjærlighetssavn».
Under boklanseringen møttes psykologer og forfattere for å diskutere, mot og sårbarhet. Kathrine Aspaas har skrevet forordet
Å ha en firbent livskamerat innebærer at man på et tidspunkt kan bli stilt overfor vanskelige valg. Familien er satt i en form for beredskap da den firbente har vært syk, og mye tyder på at hun kan stå overfor en alvorlig diagnose. Vi har måttet spørre oss selv; hva gjør jeg for «meg», og hva gjør vi for henne.  Livet er så visst ikke for pyser, det kan være fantastisk, fylt av glede og regelrett vakkert, men også vanskelig og smertefullt. Når livet går i motbakke er det godt å kjenne på takknemlighet for det gode vi har i livet, og de som holder av oss. Og, kjenne på takknemlighet for hver dag vi får beholde vår lille følgesvenn. Hjertesorgen, den kommer tidsnok.



Modell og materialer
Design: Josefine. Mønsteret kan kjøpes på Ravelry
Materialer: Str Small, 600 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull
Fra lager: ja
Farge: lys petrol 1244, mellombrun SFN85 og naturhvit SFN10
Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: 9 knapper
Størrelse: S/36


Ps. Du kan like og følge Helles Syskrin på Facebook.

1. februar 2016

TRENDER OG OMSTILLING

Jeg sitter med en opplevelse av at vi er inne i tid preget av omstilling. Vi har begynt å snakke om en grønn-økonomi, om delingsøkonomi, at arbeidsledigheten øker, og samtidig hører jeg om flere, som etter å ha sittet på gjerdet lenge, nå i de mest usikre tidene på lenge kaster seg ut i en Grundertilværelse. Det er en markant kontrast fra noen år tilbake da resten av Europa sto midt i finanskrisen, en krise vi i Norge nesten seilte uberørt gjennom, - for vi hadde jo olje! Vi har fortsatt olje, men begynner omsider å erkjenne at den ikke er en evigvarende inntektskilde. – Eller løsningen på alt. Samtidig synes jeg at gründervirksomheten vitner om en optimisme for fremtiden.
Nydelige håndverkstradisjoner kan sees i tradisjons-plagg, som i den norske beltestakken, her fra standen til Tyrihans. 
Trender er interessante fordi de sier mye om tiden vi lever i. For akkurat som klær og tilbehør, og dets betydning må de sees og forstås i den tiden de oppsto i. Som Chain of Yarns var inne på, var strikking en stor industri i Danmark på 1800-tallet, hvor man gjerne møttes hjemme hos hverandre til strikke-sirkler. På det viset sparte man også brensel til varme og belysning. Dessuten er det hyggelig å ha selskap mens man strikker. Strikkede gensere var på den tiden en svært verdifull handelsvare. Tynne strikkede bomullsskjorter brukt under norske bunader skal visstnok ha sitt opphav fra Danmark.
En strikkemaskin. Maskene ble tredd på nålene, sveivet rundt så laget man tubestrikk. Ikke helt ulikt i dag. Foto: Digitalmuseum.no
I helgen ble Oslo design fair, tidligere Gave og interiørmessen holdt på Lillestrøm. Et kort besøk var alt jeg rakk, men jeg syntes messen denne gangen var mer interessant enn på lenge. For i følge trendforskerne søker vi nå mot det trygge og skal igjen ha det koselige hjemme. Hvor vi nærmest bygger rede?– En trend interiørarkitekter for kort tid siden ikke ville ha beskjeftige seg med.
Nye farger lanseres i garnhyllene, vi får se en del pasteller utover våren.
På messen var jeg så heldig å få en lang prat med en av grunnleggerne bak Oleana, og fikk et innblikk i en inspirerende grunder-historie om strikking og produksjon i et høykostland. De startet med noen ganske få, og leide inn designeren Solveig Hisdal som freelance kort tid etter oppstarten. De hadde nemlig ikke råd til å ansette henne. De startet med et lager med kun 5 farger, de turte ikke ha lager på flere farger, som hun skulle utarbeide design fra. De fikk etter hvert økonomi til å ansette henne i en 20 % stilling, før de etter en tid kunne tilby henne en full fast stilling. Det er ingen overdrivelse å si at mye av Oleanas suksess skyldes nettopp Solveig Hisdals design. Datteren hennes var kun 12 år første gang hun måtte trå til som modell for morens design. En oppgave flere av de ansattes barn har bidratt med senere. Hisdal nyter i dag stor frihet for hvordan hun arbeider med og utvikler design. Hun bruker om lag et halvt år på å utvikle en kolleksjon, fra de første skissene og prøver, til ferdige varer. Oleana er i dag arbeidsplassen for 70 ansatte, har butikker over hele Norden og eksportere til både Europa og USA.
Solveig Hisdal er med og styler alle utstillinger. 
Nå har norsk strikk vært en eksportartikkel i lang tid. Riktig nok primært håndstrikk, da industrialiseringen av trikotasje kom relativt sent til Norge, selv om vi hadde en stor tekstilindustri. Våre lange tradisjoner for håndstrikk som yrke er i for seg også interessant i forhold til den strikketrenden vi opplever i Norge i dag. I motsetning til at man i flere land erfarer at det er omtrent ingen under 30 år som lenger behersker håndverket, opplever vi en økende interesse for strikking blant de unge i dag. Den manglende kunnskapen om teknikken strikking, henger antageligvis sammen med at vi ikke lenger har strikking som et obligatorisk fag på skolen. Den første norske strikkeboken var en lærebok for barneskolen og hjemmet, som utkom i 1901. Strikking var forøvrig et obligatorisk fag på skolen i Norge fra 1860. Vi ser dermed at de unge tyr til YouTube og strikkekafeer som nye læringsarenaer.
Regnes som den første strikkeboken, etter læreboken om strikking. Annichen Sibberne reiste rundt i Norge og samlet norske tradsisjonsmønstre og kulturskatter i denne boken. Boken ble en stor inspirasjonskilde for flere designere, deriblant for Unni Søilands Dales design av den ikoniske Mariusgenseren. 
Om du søker etter «Knitting» på YouTube får du over 900 000 treff! – Noe som sier en del om interessen. Eller at flere strikkebøker troner øverst på de samlede bokhandlernes bestselgerlister. Klompelompe strikk har ligget på bestselgerlisten i over 26 uker! Nina Granlund Sæthers votteebok var utsolgt før den kom ut i butikkene, og trykkes nå i sitt 4 de og snart 5. opplag.
Boken har nærmest blitt revet ut av hyllene før den ble utgitt. 
Hvorfor interessen for strikking tilsynelatende har eksplodert er antageligvis sammensatt. At Arne og Carlos strikkekuler satte i gang noe, og at Skappelgenseren har fått mange unge til å strikke det er jeg imidlertid i liten tvil om. Men, om det skyldes at vi vender oss mot strikking som en del av den grønne økonomien, da egen-strikkede plagg er mer varige enn klær vi kjøper for en billig penge produsert rimelig i Kina? Eller om det henger sammen med vårt ønske om å ta vare på et håndverk, eller rett og slett et behov for å koble av og ta tiden tilbake? Mange lever hektiske liv med mas, stress og prestasjonspress, og vil antageligvis kunne oppleve en grad av indre ro mens de strikker. Årsakene bak den økte interessen er sannsynligvis sammensatte, det viktigste er at de som utøver håndverket finner glede i det. Slik vil dette flotte håndverket kunne bestå i flere generasjoner fremover. Det er i alle fall lov å være optimistisk.