JOSEFINE - ET GLIMT AV BAKKLANDET

Allerede før jeg begynte å strikke på Sofie, var skissen til Josefine klar. Det samme var fargevalget. Inspirasjonskilden var den samme som for Sofie. Gamle tekstiler og tapeter, hvor blomstene i mønsteret er sterkt inspirert av Trønderbunadens flotte livstykke. Fargene har jeg igjen hentet fra trehusbebyggelsen på Bakklandet i Trondheim. Det ser ut til å bli en egen «Bakkland-serie», hvor votter og lue er under utarbeidelse, og skisser til barnemodeller ligger klare til utregning.  – En interessant måte å arbeide på, hvor du finner noe du synes er spennende, i dette tilfellet et mønster, og jobber videre med dette uttrykket i ulike former.

Josefine er andre modell ut fra det som nå ser ut til å bli en liten serie med design basert på den samme inspirasjonskilden.

Modellen
Mens Sofie var inspirert av 40-tallet; feminin, kort, kroppsnær og sporty, har Josefine et enkelt og løsere, men fremdeles feminint snitt. Ønsket var å lage en litt sporty og moderne variant av en kofte, samtidig som jeg ønsket å pynte den opp litt. Og det var nettopp i ønsket om å pynte den opp, og samtidig beholde den enkel, og kanskje til og med litt sporty, utfordringen lå. Det kan nesten beskrives som en balansekunst. Et av stikkordene jeg arbeidet ut i fra var «ro».

Isydde ermer betyr at ermene er fasongstrikket og at det er laget en felling til ermehull. Isatte ermer er derimot betegnelsen på en erme som er sydd inn på bolen uten fasongtilpasning. For å dekke over sårkantene etter oppklipping over ermehull har jeg sydd på skråbånd for at det ikke skal bli for tykt. 

"Ro" som fargevalg
Ønsket om "ro" lå bak fargevalget. Fargene er som for Sofie hentet fra gammel trehusbebyggelse. Den litt grønnlige blåtonen, som dessverre er nesten umulig å gjengi på bilder, gir et litt mykere uttrykk enn den kvikkere røde fargen jeg valgte for Sofie, og passet således godt til modellen. Den brune fargen i kontraststripen ble valgt da jeg syntes den harmonerte godt til bunnfargen, samtidig som den bidro til et rolig uttrykk.

Fargene har jeg igjen hentet inspirasjon fra trehusbebyggelsen på Bakklandet i Trondheim. Brunt, blå og grønnblå.

Bunnmønsteret er det samme som i Sofie, samtidig som jeg har laget en litt annen variant i borden nederst på ermene. Jeg vurderte en stund å ha mønstrede ermer og raglanfelling, men kom til at om mønsteret ikke skulle bli for voldsomt, burde jeg ha lange ensfargede mansjetter. Da jeg også hadde et ønske om å brodere og pynte, hadde jeg likeså et behov for en litt annen mønsterbord. Ensfargede isydde ermer, med mønstrede mansjetter, ble da valgt. Dekorere hele jakken var aldri et alternativ. – Det hadde i alle fall vært vanskelig å kombinere med ønsket om «ro».

Om jeg strikker mønster strikker jeg ofte klippemaskene i annehver farge for å lage vertikale striper som det er enkelt å følge ved søm og oppklipping. Å vrangstrikke klippem er også et godt alternativ, da gjerne 2 vr, 1r, 2 vr, som også gir en stripe.

En først litt utilsiktet designglipp førte til at båndet under bysten ble til «belte i livet». Jeg hadde beregnet avstanden mellom fellingene opp til båndet litt fort kort, noe som gjorde det ensfargede stykket kortere enn først planlagt.

Stripen som først var tiltenkt under bysten gjorde seg også godt som belte i livet. 

Dette oppdaget jeg først et stykke opp i den mønstrede delen. De som har fulgt meg en stund vet at jeg ikke er fremmed for å rekke opp for «bagateller». Her falt jeg derimot ned på at det i grunnen var helt greit at skillet kom i livet. Den ble slik mer ulik Sofie, og tålte fint et større mønstret bærestykke da ermene var ensfarget.

Jeg har forsøkt å holde meg til duse farger, og brukt perler i lys petrol og sølv som kontrast til garnet.

Fargene jeg brukte i dekoreringen har jeg forsøkt å holde ton i ton, eller i samme «familie», for at de ikke skal gjøre jakken for urolig med all pynten. Stikkordet for fargene var som sagt "ro". Det er alltid en avveining i forhold til bruk av detaljer, hva og hvor mye, før de ender opp med å slå hverandre i hjel.

God og varm ble den også. Den er testet, og funnet at den passer fint til" fysisk aktivitet", om ikke akkurat i skiløypa. 

Resultatet
Er man glad i perler - vel da kan det fort ta litt overhånd. Jeg har lekt med perler, heklet og brodert, og storkost meg. Om den blir noens førstevalg i skiløypa, det kan nok diskuteres. Men alt i alt er jeg rimelig godt fornøyd med resultatet, selv om jeg er den første til å innrømme at den ved første øyekast neppe vil kunne beskrives som «sports-genser». Men feminin, og inspirert av Bakklandet, det synes jeg den ble.

Den har vært morsom å strikke, ikke minst satte jeg pris på å kunne ta frem perleboksen igjen. 

Hjertesorg 
Jeg har alltid en stabel med bøker liggende på nattbordet. –Jeg synes at bare det å holde i en bok, bla i den, (og lukte på den), gir en form for ro, og en fin avslutning på dagen. Breneé Browns siste bok, Reis deg med ny styrke, har vært periodens utvalgte kveldslektyre. I et av kapitlene tar hun for seg hjertesorg som noe langt mer enn bare den romantiske delen vi ofte forbinder med hjertesorg. Vi forbinder det som regel med romantikk og gjerne ugjengjeldt kjærlighet. I følge Brown handler hjertesorg om kjærlighet som tar slutt, uten at den behøver å være gjengjeldt. Som at du mister en du er glad i, et vennskapsforhold som tar slutt, en kjærlighet som aldri ble noe av, tap av en arbeidsplass og lignende. Hun beskriver hjertesorg som lengselen og sorgen over å miste noe(n) du er glad i. Jeg reflekterte mens jeg leste boken at jeg selv hadde beskrevet sorgen etter min fars bortgang som et «kjærlighetssavn».

Under boklanseringen møttes psykologer og forfattere for å diskutere, mot og sårbarhet. Kathrine Aspaas har skrevet forordet

Å ha en firbent livskamerat innebærer at man på et tidspunkt kan bli stilt overfor vanskelige valg. Familien er satt i en form for beredskap da den firbente har vært syk, og mye tyder på at hun kan stå overfor en alvorlig diagnose. Vi har måttet spørre oss selv; hva gjør jeg for «meg», og hva gjør vi for henne.  Livet er så visst ikke for pyser, det kan være fantastisk, fylt av glede og regelrett vakkert, men også vanskelig og smertefullt. Når livet går i motbakke er det godt å kjenne på takknemlighet for det gode vi har i livet, og de som holder av oss. Og, kjenne på takknemlighet for hver dag vi får beholde vår lille følgesvenn. Hjertesorgen, den kommer tidsnok.



Modell og materialer
Design: Josefine. Mønsteret kan kjøpes på Ravelry
Materialer: Str Small, 600 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull
Fra lager: ja
Farge: lys petrol 1244, mellombrun SFN85 og naturhvit SFN10
Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: 9 knapper
Størrelse: S/36

Ps. Du kan like og følge Helles Syskrin på Facebook.