TRENDER OG OMSTILLING

Jeg sitter med en opplevelse av at vi er inne i tid preget av omstilling. Vi har begynt å snakke om en grønn-økonomi, om delingsøkonomi, at arbeidsledigheten øker, og samtidig hører jeg om flere, som etter å ha sittet på gjerdet lenge, nå i de mest usikre tidene på lenge kaster seg ut i en Grundertilværelse. Det er en markant kontrast fra noen år tilbake da resten av Europa sto midt i finanskrisen, en krise vi i Norge nesten seilte uberørt gjennom, - for vi hadde jo olje! Vi har fortsatt olje, men begynner omsider å erkjenne at den ikke er en evigvarende inntektskilde. – Eller løsningen på alt. Samtidig synes jeg at gründervirksomheten vitner om en optimisme for fremtiden.

Nydelige håndverkstradisjoner kan sees i tradisjons-plagg, som i den norske beltestakken, her fra standen til Tyrihans. 

Trender er interessante fordi de sier mye om tiden vi lever i. For akkurat som klær og tilbehør, og dets betydning må de sees og forstås i den tiden de oppsto i. Som Chain of Yarns var inne på, var strikking en stor industri i Danmark på 1800-tallet, hvor man gjerne møttes hjemme hos hverandre til strikke-sirkler. På det viset sparte man også brensel til varme og belysning. Dessuten er det hyggelig å ha selskap mens man strikker. Strikkede gensere var på den tiden en svært verdifull handelsvare. Tynne strikkede bomullsskjorter brukt under norske bunader skal visstnok ha sitt opphav fra Danmark.

En strikkemaskin. Maskene ble tredd på nålene, sveivet rundt så laget man tubestrikk. Ikke helt ulikt i dag. Foto: Digitalmuseum.no

I helgen ble Oslo design fair, tidligere Gave og interiørmessen holdt på Lillestrøm. Et kort besøk var alt jeg rakk, men jeg syntes messen denne gangen var mer interessant enn på lenge. For i følge trendforskerne søker vi nå mot det trygge og skal igjen ha det koselige hjemme. Hvor vi nærmest bygger rede?– En trend interiørarkitekter for kort tid siden ikke ville ha beskjeftige seg med.

Nye farger lanseres i garnhyllene, vi får se en del pasteller utover våren.

På messen var jeg så heldig å få en lang prat med en av grunnleggerne bak Oleana, og fikk et innblikk i en inspirerende grunder-historie om strikking og produksjon i et høykostland. De startet med noen ganske få, og leide inn designeren Solveig Hisdal som freelance kort tid etter oppstarten. De hadde nemlig ikke råd til å ansette henne. De startet med et lager med kun 5 farger, de turte ikke ha lager på flere farger, som hun skulle utarbeide design fra. De fikk etter hvert økonomi til å ansette henne i en 20 % stilling, før de etter en tid kunne tilby henne en full fast stilling. Det er ingen overdrivelse å si at mye av Oleanas suksess skyldes nettopp Solveig Hisdals design. Datteren hennes var kun 12 år første gang hun måtte trå til som modell for morens design. En oppgave flere av de ansattes barn har bidratt med senere. Hisdal nyter i dag stor frihet for hvordan hun arbeider med og utvikler design. Hun bruker om lag et halvt år på å utvikle en kolleksjon, fra de første skissene og prøver, til ferdige varer. Oleana er i dag arbeidsplassen for 70 ansatte, har butikker over hele Norden og eksportere til både Europa og USA.

Solveig Hisdal er med og styler alle utstillinger. 

Nå har norsk strikk vært en eksportartikkel i lang tid. Riktig nok primært håndstrikk, da industrialiseringen av trikotasje kom relativt sent til Norge, selv om vi hadde en stor tekstilindustri. Våre lange tradisjoner for håndstrikk som yrke er i for seg også interessant i forhold til den strikketrenden vi opplever i Norge i dag. I motsetning til at man i flere land erfarer at det er omtrent ingen under 30 år som lenger behersker håndverket, opplever vi en økende interesse for strikking blant de unge i dag. Den manglende kunnskapen om teknikken strikking, henger antageligvis sammen med at vi ikke lenger har strikking som et obligatorisk fag på skolen. Den første norske strikkeboken var en lærebok for barneskolen og hjemmet, som utkom i 1901. Strikking var forøvrig et obligatorisk fag på skolen i Norge fra 1860. Vi ser dermed at de unge tyr til YouTube og strikkekafeer som nye læringsarenaer.

Regnes som den første strikkeboken, etter læreboken om strikking. Annichen Sibberne reiste rundt i Norge og samlet norske tradsisjonsmønstre og kulturskatter i denne boken. Boken ble en stor inspirasjonskilde for flere designere, deriblant for Unni Søilands Dales design av den ikoniske Mariusgenseren. 

Om du søker etter «Knitting» på YouTube får du over 900 000 treff! – Noe som sier en del om interessen. Eller at flere strikkebøker troner øverst på de samlede bokhandlernes bestselgerlister. Klompelompe strikk har ligget på bestselgerlisten i over 26 uker! Nina Granlund Sæthers votteebok var utsolgt før den kom ut i butikkene, og trykkes nå i sitt 4 de og snart 5. opplag.

Boken har nærmest blitt revet ut av hyllene før den ble utgitt. 

Hvorfor interessen for strikking tilsynelatende har eksplodert er antageligvis sammensatt. At Arne og Carlos strikkekuler satte i gang noe, og at Skappelgenseren har fått mange unge til å strikke det er jeg imidlertid i liten tvil om. Men, om det skyldes at vi vender oss mot strikking som en del av den grønne økonomien, da egen-strikkede plagg er mer varige enn klær vi kjøper for en billig penge produsert rimelig i Kina? Eller om det henger sammen med vårt ønske om å ta vare på et håndverk, eller rett og slett et behov for å koble av og ta tiden tilbake? Mange lever hektiske liv med mas, stress og prestasjonspress, og vil antageligvis kunne oppleve en grad av indre ro mens de strikker. Årsakene bak den økte interessen er sannsynligvis sammensatte, det viktigste er at de som utøver håndverket finner glede i det. Slik vil dette flotte håndverket kunne bestå i flere generasjoner fremover. Det er i alle fall lov å være optimistisk.