31. desember 2019

Det skumle steget

Dette synes jeg faktisk er litt skummelt å skrive. Det er noe med at i det du har sagt noe høyt så er det vanskelig å ta tilbake igjen. Da jeg i 2014 bestemte meg for at jeg ønsket å lage en bok, gikk det 9 måneder før jeg turte å si det høyt til noen andre. Så skummelt kjentes det! Når det først var sagt, så var det egentlig bare å lage en plan for å få realisert bokdrømmen. Det er noe med at når snøballen først har begynt å rulle. Nå er det en annen drøm som jeg har tenkt å forsøke å realisere....

Et lite tilbakeblikk
Livet består av både opp og nedturer, og i noen perioder lugger det ekstra. Det gjorde det så til gangs for meg i 2013, at jeg bestemte meg for at i 2014 skulle alt bli så mye bedre. Det ble bedre, ikke supert, men det viktigste jeg gjorde var å ta meg selv på alvor. Å være tro mot meg selv. Det innebar å ta farvel med en god karrière og stake ut en helt ny kurs. Noe som er ganske skummelt når man har passert" ung og lovende". Jeg pleier å si at nå er jeg bare lovende...

Livet går så fort! Selv om jeg tenker at det mest konstruktive er å se fremover, så kan det innimellom være lurt å se seg tilbake og gjøre opp en liten status.  Av og til kan jeg føle at livet står i stampe og at jeg ikke kommer noen vei. Da kan et lite tilbakeblikk fortelle at mye har skjedd om jeg ser litt lenger enn bare den siste uken. I løpet av disse årene har jeg rukket å ta grunnleggende pedagogikk, utgitt en bok, reist rundt på strikkefestivaler hvor jeg har holdt kurs og foredrag, fullført en modulbasert bunadopplæring over tre år, og startet mitt eget firma. Og alt har skjedd fordi jeg endelig tok meg selv på alvor og rettet fokus mot det som kjentes riktig, istedenfor det jeg følte at andre forventet av meg.

En fot i bakken og et skritt videre
De siste årene har jeg sjonglert mellom 3 jobber og utdannelse, og kjent på kroppen at jeg har passert 25 år med god margin. Så jeg sto igjen overfor et nytt vanskelig valg. Skulle jeg si opp tryggheten i  deltidsjobben med de aller beste kollegene, og heller satse fullt og helt på mitt eget? For på et eller annet tidspunkt, etter å ha bygget stein på stein i egen bedrift så må man enten satse fullt eller gjøre det om til en hobby. Så falt valget på å gjøre det jeg har drømt om, å satse på egen kreativitet og bunadsøm. Det innebærer at jeg allerede fra nyttår får frigjort en dag i uken til egne aktiviteter. Det er fortsatt mye som skal på plass, blant annet korrektur til min neste bok, (utgivelse mars 2020), og en ny nettside for strikkeoppskrifter. Men fra 1.mars står jeg på helt egne ben!
Dette betyr at jeg ser frem til travle dager i systuen, og det er jo lov å håpe på mer tid til blogging og mye annet gøy også! Så da ønsker jeg dere alle et Godt nytt år, og takk for følget i 2019. Nå gleder jeg meg til nye utfordringer i 2020!

16. desember 2019

Hjemmekontor og juleforberedelser

"Ikeatur rett før jul? Er du sikker på at det er lurt?" var det flere som spurte meg, og kikket samtidig medfølende bort på mannen min. Jo da, hvert år havner vi på Ikea rett før jul. Et år kjøpte vi ny sofa to dager før jul som ikke passet med fargene på veggene i stuen. Det ble en travel førjulstid. Men det var ingen vei utenom dersom ikke hjemmekontoret enda en jul skulle gjemmes under stoler, benker og på soverommet. Om du ikke er så heldig å ha et eget kontor blir det ofte mange provisoriske løsninger på hvor permer, pc og printer skal plasseres når du arbeider hjemme. I alle fall hver gang det kommer gjester. 
Selv liker jeg å jobbe hjemmefra. Jeg oppdaget tidlig at jeg arbeidet mer konsentrert og fikk fordypet meg mer i arbeidet når jeg satt mutters alene. I tidligere jobber har jeg gjerne sittet i åpne landskap og slitt med å koble ut: telefoner, alle som går forbi pulten min til kaffemaskinen, avbrytelser fra de som bare har et lite spørsmål, (her var nok jeg gjerne også en av dem som syndet), eller skjedde det noe spennende borte hos kundeservice..? Listen over mulige avbrytelser var lang.

Hjemmekontor betyr at du bør være strukturert og flink til å disponere tiden din. Selv bruker jeg en  "timeplan" hvor jeg plotter inn sømtid, møter og kontortid. Ekstra fint er det om du også har et eget sted å sitte og oppbevare tingene dine. Noe jeg ikke har hatt de siste årene. En stund hadde jeg eget kontor, mens systuen lå i kjelleren. Systuen er nemlig også hjemmebasert. Men utfordringen var at den firbente assistenten, (Albert), ikke slo seg til ro i kjelleren. Flere poser med godbiter, leking og god-snakking endret ikke på det. Løsningen ble å flytte systuen opp, noe som ga mange andre fordeler, som bedre plass og lys. Men dermed forsvant kontorplassen min.

Plassering er viktig. At systuen er plassert et stykke fra kjøkkenet er i grunnen helt greit, for jeg tar aldri med mat og drikke inn dit uansett. Men, på kontoret vil jeg ha kaffe. Mye kaffe. Og sitter jeg med regnskap vil jeg gjerne også ha tilgang på litt snacks, sjokolade eller noe annet som kan ligge gjemt i skapet... Med andre ord, kort avstand til kjøkkenet er viktig for plasseringen av kontoret. Og i  kjelleren hadde jeg "lang vei" til kjøkkenet, mindre lys, Albert som ikke ville slå seg til ro. Spisestuen ble det opplagte valget.

Men valget var kanskje ikke helt ideelt for en som alltid har konkurrert i toppen om å ha den mest rotete pulten alle steder hun har jobbet. Ikke minst har oppbevaring vært en utfordring. For selv i vårt papirløse samfunn flommer det over av utskrifter av  korrekturer, regninger etc. Å lage en, for å ikke snakke om to, strikkebøker reduserer heller ikke papirmengden. Et besøk hos Ikea og en av deres interiørdesignere hadde gitt meg noen tips til oppbevaring for å gjøre spisestuen til et litt mindre, "alltid på jobb følelse". Og lettere å rydde når det var behov for det.
For en av utfordringene ved å jobbe hjemmefra er at du selv kan bestemme når du vil jobbe. For mange blir det fort litt hele tiden. For det er en frihet som går begge veier. Et fysisk skille, som et adskilt kontor hvor du kan lukke døren, kan hjelpe med å sette grenser for arbeidstider. Selv om jeg har blitt flinkere til å skjerme helgene, blir det fort til at jeg sitter utover kveldene fordi alt likevel ligger fremme.
Så det ble "Same procedure as every year", Ikea-tur rett før jul. Som en del av de faste juleforberedelsene svingte vi innom restauranten og testet ut Ikeas juletallerken. (Han som ufrivillig har fått jobben som vaktmester, sjåfør, bærehjelp og montør får nemlig lite annen lønn.) Denne gangen var han rask med å velge farge på skapene, han hadde antageligvis ikke lyst til å male stuen på nytt. (Kan i grunnen forstå det). Men for en glede når to nye skap var montert og satt på plass. Albert tok jobben med å sjekke om skapene var fri for katter.. eller ..? Printer, permer, papirer, hele mitt lille kontor har nå fått plass i de nye skapene. For en lykke! Jul i stuen blir det hvert år, men jeg gleder meg veldig til å endelig bare kunne lukke en dør til kontoret! For snart skal vi ha juleferie!