Blir dette årets ullbukse?

En rask gjennomgang av hva jeg har laget de siste årene, avslører at jeg i gjennomsnitt har sydd 1 bukse i året. Det kan selvfølgelig ha flere årsaker; som at jeg trives best i skjørt eller kjoler, det er mye morsommere å sy kjoler, eller at det simpelthen er et plagg som krever mye tilpasning og kan være litt krevende å lage. Når man i tillegg også begrenser seg til å kun lage 1 bukse i året blir man heller aldri noen ekspert på akkurat dette.

Ullbuksen for 2013?

Det ergerligste er egentlig at man glemmer hvordan man gjør ting fra gang til gang, som for eksempel å lage gylf i en bukse. Fremgangsmåten var som visket ut av hukommelsen, og en dressbukse ble nøye studert for å finne ut av hvilken rekkefølge man syr de ulike delene sammen. Jeg ser at jeg klippet innbretten til gylfen litt høyere opp en det som kanskje hadde vært en penere løsning, å gjøre den litt lenger. Nå snakker vi kun om 1 cm eller i høyden 1,5 cm, men det er de små detaljene som kan være med på å løfte et plagg. Nå klippet jeg buksen før jeg hentet dressbuksen for studier av gylf, så da ble følgelig resultatet der etter.

Å sy gylf i en bukse fordrer at man husker hvilken rekkefølge man gjør ting i.  

Stoffet som jeg oppfattet som stødig i butikken, viste seg å ikke leve opp til den forvenningen når jeg begynte å arbeide med det. Det ble klart allerede under første prøving at det ville vide seg ut og miste fasongen rimelig raskt ved bruk. Til å begynne med resulterte det i en del ekstra inntagninger i lårene for at de ikke skulle bli altfor vide. For å få bukt med utvidelsen av stoffet, som tilsynelatende aldri tok slutt, valgte jeg å fore buksen. Å fore ullbukser er ikke uvanlig, da mange sliter med at ull klør. Selv har jeg aldri vært plaget med at det klør, men foret hjelper også til med å holde fasongen i buksene.

Å fore bukser til knærne hjelpe til å holde fasongen på plass i tillegg til at det hjelper mot kløe. 

Jeg vurderte å lage lommer foran på buksen, men forkastet dette da jeg husket at jeg ofte ender opp med å måtte justere linningen ned foran for å få bukt med rynker foran på buksen. Noe jeg også gjorde denne gangen. Jeg kunne selvfølgelig ha laget lommer etter at jeg hadde fått tilpasset linningen, men det ville krevd mye ekstraarbeid. Jeg valgte derfor å lage 2 lommer bak på buksen og lot det være med det. Jeg syntes at jeg hadde "knotet" nok med denne buksen for å få den til å sitte pent, om jeg ikke skulle gjøre det enda vanskeligere for meg selv.

Passepoilerte lommer bak på buksen som eneste detalj. 

Resultatet
Litt i tvil om hva jeg skal si. Det er et faktum at jeg har plundret en del, og at det er et par små detaljer som jeg ikke er helt fornøyd med. På den annen side så er buksen veldig behagelig å ha på seg og den har allerede blitt brukt ved flere anledninger. Jeg ser at den til tross for foret ikke holder fasongen så godt som jeg hadde håpet, men når jeg ser på stoffets veving var det rimelig å anta at det ville utvide seg ved bruk. Jeg hadde med andre ord ikke vært observant nok når jeg valgte stoff til buksen.

Til tross for skjønnhetsfeil er den allerede godt brukt. 

Mer Marius på pinnene
Jeg synes jeg ser Marius-gensere over alt om dagen, på både store, små og til og med på et par 4-beinte. Når designerspiren tydelig tilkjennegav at hun hadde funnet sin modell i Marius strikkeboken, og det fantes garn til den i det innholdsrike lageret i akkurat hennes farger, vel da lot jeg meg overtale til å gyve løs på mønsteret en gang til. Ikke at jeg var så vanskelig å overtale, for mønsteret er enkelt å strikke, og selv om designerspiren er mer enn kapabel med strikkepinnene selv var det hyggelig å skulle strikke noe til henne igjen. Det er mange år siden sist hun ville ha noe hjemmestrikket fra denne kanten. Og som mor faller jeg selvfølgelig for følelsen av å bli trengt.

Marius-genser, også denne i utradisjonelle farger. 

Trening i 2013

Jeg har endelig fått noen svar på min vonde rygg, som er både gode og ikke så gode nyheter. De gode er at jeg endelig kan begynne å trene Yoga igjen. I den anledning må jeg si at den største gleden over det var at jeg hadde savnet å trene, noe jeg aldri hadde trodd jeg ville si for et par år siden. Så hvem kan påstå at det å ha et mål om at "det skal bli skikkelig morsomt å trene" ikke har noe for seg? En del annen trening må jeg droppe, men er heldigvis utstyrt med en "trenings-gal" fysioterapeut som garantert vil finne noen nye og morsomme treningsformer for meg. Det viktigste nå blir å lære å leve med ryggen på best mulig måte og forebygge, og da er det viktig å fokusere på det positive. Og til det har jeg som kjent veldig god hjelp.  

Det gjelder å ha riktig utstyr, som f.eks. gode og inspirerende joggesko. 

Faktaboks

Design: basert på Burda 7286. Dette mønsteret har ikke gylf. 

Materialer: 80 % ull, 20 % andre fibre

Fra lager: ja

Forbruk: 1,1 m ullstoff, 50 cm forstoff

Tilbehør: glidelås 10 cm, 1 knapp, vliselin til linning

Farge: brun 

Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter

Størrelse: 36

Når en dør lukkes åpnes et vindu

At en dør lukkes kan av og til være det beste som kan skje et prosjekt. Det tvinger en til å se ting på en ny måte, og undersøke andre muligheter som ellers hadde fått ligget urørt. Mye spennende hadde ikke blitt oppdaget om alt hadde lykkes på første forsøk. Likevel kan man fort bli litt handlingslammet når noe en har arbeidet målbevisst med faller i vasken, og tenke ” hva søren gjør jeg nå”. Det er ikke alltid at man har en plan-B klar, spesielt gjelder dette prosjekter på syrommet hvor det heldigvis er mer frustrasjon enn de store konsekvensene som preger en ”lukket dør”.

Topp strikket i silke og mohair

Denne jakken er intet unntak fra endrede planer, eller en lukket dør om man vil. Det har med andre ord vært noen runder med opprekk. Selve garnet ble kjøpt inn for å gjøre nytten som en bolero til sommerfuglkjolen. Det viste seg ganske kjapt at det å kjøpe garn til et kjolestoff uten å ha dette med, ikke er en spesielt god idé. Jeg begynte dermed å strikke på en bolero før jeg sjekket fargene mot hverandre. Sommerfuglstoffet lå godt nedpakket i bilen, mens garnet lå på hotellrommet. Ganske så nærme, men likevel veldig langt i fra hverandre.

Fine farger sammen, bare ikke til det som var planen. 

Jeg hadde dermed rukket å strikke en del før jeg oppdaget fargefadesen, men klarte da glansstykket å forlenge den påbegynte boleroen uten tanke på at den da ville bli smalest der jeg er bredest. Det gikk først opp for meg når ryggen var ferdig strikket, og forstykkene sto for tur. Valget var da: strikke en bolero som først planlagt eller finne på noe nytt? Opprekk var uansett ikke til å unngå. Garnet var lekkert hvor fargekombinasjonen fungerte godt til jeans, så jeg var lite lysten på å la det bli en UFO. Dessuten var det et godt feriestrikketøy på regnværsdager som vi har hatt en god del av i sommer. Valget falt dermed på å gjøre den om til noe helt nytt, hvor jeg endte opp med å lage en hybrid av Sizzle og Plenty, fra Kim Hargreaves siste bok Indigo.

Enkel modell, heldigvis fortsatt litt varm. 

Plenty vs. Sizzle
Jakken er fasongstrikket som Sizzle, mens jeg valgte å benytte kantene fra Plenty. Det er ikke så mye hold i silke/ mohairgarnet, så jeg var litt usikker på om perlestrikk i kantene ville fungere. Jeg har også strikket den litt lenger opp mot halsen for å gjøre den litt smalere, noe jeg også gjorde på min første versjon av Plenty. Der valgte jeg også å strikke vrangbordstrikk fremfor rillestrikk i halsåpningen, for å sikre et bedre hold, i tillegg til at jeg plukket opp litt færre masker. Denne gangen valgte jeg å strikke rillestrikk som det er i halsen på Plenty for å følge opp rillestrikket fra knapppestolpen. Jeg har igjen plukket opp litt færre masker (ca 10 stk) og samtidig felt av litt flere masker enn det som står i oppskriften. 

Fungerer godt til et jeansskjørt og med bluse under til vinteren?

Et vindu åpnes når..
Et par andre lukkede dører har også medført at jeg har måttet tenke litt nytt. Som tidligere fortalt har jeg stått, og står fortsatt overfor en del muligheter foran høsten hvor en del av valgmulighetene fortsatt er utenfor min kontroll. Noe som gjør at jeg har levd og lever i et ”vente/ tomroms”- periode hvor man fort kan glemme å ta styring over eget liv. Etter å ha innsett at en dør ble lukket, så slo det meg at et at det antageligvis ble åpnet et vindu et annet sted, det gjaldt bare å finne det. Bortsett fra en planlagt samling med Pippi-søstrene i september, var nemlig min private kalender sørgelig tom for spennende aktiviteter denne høsten.

Vakre roser i hagen gir også glede i en travel hverdag.

På ønskelisten
Etter en rask kikk på listen over ønsker/ mål for 2012 med Pippi som rådgiver begynte brikkene å falle på plass. Selv om ønskelisten ikke er satt opp i en prioritert rekkefølge så er den basert et ønske om å: gjøre mer av det som gjør meg glad og som gir meg energi. Ved å stille spørsmålet ” hva er det minste jeg kan gjøre..” slo det meg at det var egentlig ganske mye jeg selv kunne gjøre for å ta styring over situasjonen og gjeninnsette meg selv i førersetet. For når det kom til stykket så handlet det om: hva hadde jeg egentlig lyst til?

Det gjelder å ta seg tid til å kjenne på hva som gir en energi.

Jeg har lenge ønsket å ta et kurs i noe jeg synes er spennende, men har ikke helt klart å lande hva det er. Jeg fikk noen gode kurstips fra Anita med bloggen Ulla-Bella, hvor det ble klart for meg at det jeg søkte var inspirasjon og samhandling med andre likesinnede. Bloggen med bloggvenner er fantastisk når det gjelder å få både hjelp og tilbakemeldinger, men jeg har savnet den fysiske kontakten hvor man kan diskutere, gjerne både se, ta og føle på ting sammen med andre. Ideen om ett nettbasert kurs ble dermed vraket og jakten på noe annet ble påbegynt.

På tide å blåse støvet av tegneblyantene?

Når du blir stor?
Jeg kom til å tenke på en venninnes spørsmål om hva jeg ønsket å bli når jeg var 19. (Alle som ble spurt i den sammenheng hadde endt opp som noe helt annet enn det de hadde sett for seg som 19 åringer). For min del hadde jeg hatt et ønske om å leve av tegningene mine. Jeg har evnene, men etter ikke å ha praktisert og vedlikeholdt kunstene de siste 20 årene er teknikken helt borte. Samtidig så savner jeg litt faglig påfyll, så her gjaldt det å prioritere. Spørsmålet var da: hva ville Pippi gjort i en slik situasjon?

Greit å selv ta styringen over eget liv, fremfor å overlate den til andre.
Bildet er lånt fra Lonley planet

Svaret ga seg egentlig selv: ja takk begge deler (eller var det Ole Brum og ikke Pippi?). I september har jeg meldt meg på et 3 måneders tegnekurs på kveldstid, i tillegg så søker jeg om at kurs i coaching, i håp om at det kan være et åpent vindu der. Inspirert av å fylle høsten med spennende aktiviteter som skal fylle undertegnede med glede og energi, satte jeg ganske ambisiøst opp treningsavtaler utover høsten. Rett og slett fordi det oppfyller ønsket om å være snill mot meg selv, god helse gir energi!
Jeg ble muligens litt vel inspirert, for mens jeg var i gang så bestilte jeg en ukes ferie i Roma for husbonden og meg i oktober. Lommeboken er langt fra like begeistret over alle disse planene, men akkurat den bekymringen får vi ta siden. Utstyrt med godt reisefølge, tegneblokk og strikketøy ser jeg for meg at dette kommer til å bli en spennende høst. En lukket dør kan tydeligvis bringe mye spennende med seg.

Faktaboks
Design: Plenty  og Sizzle fra Kim Hargreaves
Materialer: Alt fra Rowan
Kidsilk Haze: super kid mohair 70% og silk 30%. 210 m/ 50g
Fine Lace: baby suri alpaca 80% og merino wool fine 20%. 400 m/ 50g

Fra lager: nei
Forbruk: 100 g Fine Lace/ 800 m og 150 g Kidsilk Haze 630 m
Farge: 660 (Kidsilk Haze) og 933 (Lace)
Kjøpt hos: Sommerfuglen
Strikket på p: 2 1/2 og 3
Tilbehør: 10 knapper
Størrelse: 36

Sommerfuglkjolen

En av de tingene jeg er lært er at det er en fordel om det ligger en konkret plan/ inspirasjon til et prosjekt når jeg kjøper inn stoff eller garn. Så gjorde det også når jeg kjøpte inn sommerfuglstoffet i Hillerød, uten at det gjorde dette prosjektet nevneverdig enklere av den grunn. For etter å ha samrådet med den hyggelige damen i butikken om det nydelige stoffet burde bli et skjørt eller kjole, falt valget på en lett og luftig kjole-modell med vid hals. En modell jeg ikke hadde sydd før, men sammen kom vi til at 1,2 m burde holde til den modellen vi hadde diskutert oss frem til at burde være perfekt for akkurat dette stoffet.

Sommerfugler i 100 % silke

Etter å ha kikket på bloggen til City sycenter fant jeg akkurat det mønsteret jeg var ute etter, og det sto egentlig som det eneste (noen som trodde på den) jeg skulle kjøpe når vi tok turen ut til Valby. ”Ah, du skal ha Pippa-kjolen”, var den spontante kommentaren jeg fikk når jeg viste frem mønsteret. En ekstra kikk på mønsteret avslørte ganske riktig at en av modellene lignet utvilsomt på Pippa Middleton iført den berømte brudepikekjolen. På neste side i mønsterboken var det plassert en look a like av hennes mer berømte søster i en brudekjole som heller ikke lot det være noen tvil om hvor inspirasjonen kom fra. Til tross for manglende bryllupsplaner ble nå mønsteret likevel mitt. Da jeg verken hadde noe håp eller ønske om å stille min egen bakende til beskuelse i en like tettsittende modell som Pippa, bestemte jeg meg for å gjøre den litt videre rundt stussen i klippingen da det også harmonerte bedre med ønsket om en lett og ledig modell.

Øverst til høyre kan man skimte den berømte bruden.

Utfordringene begynner
Den første utfordringen kom allerede i klippingen. Etter å ha regnet litt på det burde jeg hatt nærmere 1,8 m med stoff, i stedet for knappe 1,2 m som jeg satt med. Kompromisser måtte inngås, og planen om å ikke fore kjolen ble også fort skrinlagt da litt av foret skulle synes under den store kraven. Der kom den neste utfordringen inn, fordi det var ganske opplagt at stoffet jeg hadde valgt til modellen egentlig ikke var helt optimalt. Mønsteret slåss med kraven om oppmerksomheten, som skulle være kjolens midtpunkt.

Alt av tilpasning ble gjort på foret.

Nå skulle egentlig kjolestoffet være en del av foret og synes under kraven, men med knappheten på kjolestoffet ble løsningen ett hvitt forstoff som godt kunne synes under kraven. Den neste utfordringen var at kjolestoffet både gled og dro seg under klipping og sying, og en skikkelig tålmodighetsprøve å arbeide med. For å sikre at passformen ble bra valgte jeg da å sy ferdig foret først og gjøre alle tilpasninger på dette, en tilnærming jeg aldri har valgt tidligere, men som sikkert kan gjentas med hell. Overdelen var mer enn romslig, og selv om jeg hadde klippet utrigningen 2 cm mindre enn mønsteret, ble det raskt klart at det ikke var baken som kom til å ta all oppmerksomheten i denne kjolen. Etter litt ”mikling” klarte jeg å heve utrigningen med ca 3 cm til, nok til at jeg antok at det ville være mulig å ha øyekontakt med en potensiell samtalepartner.

Etter mye arbeid kom snittet opp i midjen og kraven opp fra magen.
Det hvite foret kan så vidt skimtes under kraven.

Frustrasjons-nivået over manglende hold i stoffet, og uklare sømbeskrivelser har til tider vært ganske høyt. Etter å ha studert tegninger, sømforklaringer og bilder ble jeg ikke klokere. Vanligvis er jeg ingen tilhenger av bruksanvisninger, denne gangen hvor jeg virkelig hadde trengt det ga den absolutt ingen svar jeg hadde nytte av. Da skjæringen på overdelen havnet midt på mine hofter i stedet for i midjen, måtte jeg igjen klippe og ”mikle” litt for å få til en bedre passform, og samtidig passe på at kjolen ikke ble for kort. Etter å ha klippet til, justert og smalnet foret oppdaget jeg at den nå var blitt farlig trang over stussen. Herlighet, dette var altså et mønster tilpasset damer på 1,75 m, som også var brystfagre og hoftesmale på samme tid. Med mine 1,58 cm og uten de andre kvalitetene så slo det meg at jeg hadde valgt en litt uheldig modell, og var nær ved å gi opp hele prosjektet.

Sydd med litt mer vidde over stussen, enn originalen.

En skjøt måtte til som en følge av at kraven var veldig stoffkrevende, kombinert med lite stoff, noe som irriterte mer enn bare litt. Spesielt når jeg fant ut at kraven var så omfangsrik at den havnet langt nede på magen min. Det var med andre ord ingen vei utenom å klippe og ”mikle” igjen. Det var såpass lite hold i kjolestoffet at jeg valgte den utradisjonelle løsningen å sy ermene fast i foret under. Disse gjorde jeg også en del kortere, simpelthen fordi jeg syntes det ble penere. Helst ville jeg også ha lagt noe i falden nederst for å få litt mer tyngde i plagget, men hadde ingenting for hånden som jeg synts fungerte. Ren stahet kombinert med at stoffet var såpass dyrt i innkjøp, gjorde at jeg ikke ga opp hele prosjektet, selv om det må innrømmes at det var nære på flere ganger.

Legg merke til planten til høyre langs veggen; druer i bittesmå klaser er underveis.
Vi venter bare på at den skal vokse seg over taket på pergolaen...

Ettertanke og erfaringer
Det er helt klart, om man ser bort fra at modellen antageligvis ikke var egnet for korte størrelser, at stoffvalget var helt feil. Modellen burde vært laget i et ensfarget stoff for å få frem kraven bedre, da den nå drukner i mønsteret. Et annet stoff burde også ha blitt valgt på grunn av tyngden i stoffet. Sommerfuglstoffet som var en florlett silke ga på ingen måte den fall som modellen krevde. Om jeg skulle ha sydd modellen på nytt vill jeg ha valgt en kvalitet som georgette, silke-satin, eller en tung viskose for å nevne noe. Da sommerfuglstoffet var såpass lett, ser jeg at jeg burde ha valgt en mye enklere modell hvor motivet på stoffet hadde kommet mer til sin rett. Akkurat nå ”lever” kjolen på nåde, mens jeg avgjør om den kommer til å ende sitt liv som et skjørt.

Mer spennende strikk fra Kim Hargreaves utover høsten. 

Shoppingstopp
Selv om jeg sjelden kjøper klær i en annen form enn i metervis eller per gram, så begynner det å fylles opp i klesskapet til undertegnede. Spesielt med tanke på alt hva jeg har liggende i lageret som en følge av hyppig shopping i løpet av våren og sommeren, tegner det til at det kan bli veldig trangt om plassen i skapet. Litt flink syntes jeg likevel at jeg var da jeg ikke kom hjem med nye sko i løpet av sommerferien, (nye gummistøvler til designerspiren teller ikke med i min sko-kvote). Ikke det at jeg trengte noen heller. Jeg har derfor pålagt meg en ny kjøpestopp de neste 6 mnd, hvor det kun skal kjøpes inn ting jeg virkelig trenger. Da både ”strikkebøker”, glidelåser og knapper for å ferdigstille prosjekter hører til i denne gruppen over tillatte nødvendigheter, tviler jeg på at jeg vil lide noen nød. Dessuten er det på tide å begynne å spare litt igjen. Vi planlegger ny jentetur neste vår, og da må vi som kjent ha litt romslig med både lommepenger og frigjort plass i lageret. For noe sier meg at det kommer garantert til å bli fylt opp igjen i lageret når vi kommer tilbake. ...

Faktaboks
Design: Butterix, B5710
Materialer: 100 % silke og forstoff
Fra lager: nei og ja (fortstoff fra lager)
Forbruk: 1,2 m 100 % silke, 1, 2 m forstoff
Farge: Hvitt, med mønster i mørkeblått og turkis
Kjøpt hos: Stofgaarden i Hillerød (silkestoffet)
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 50 cm
Størrelse: 36/38 (10/12)

Og sånn helt til slutt: tusen takk for alle gode tips og råd om hvordan vi kan unngå flott. Maja har nå fått flotthalsbånd, mens jeg spiser hvitløk og drikker rødvin, så da burde vi begge være trygge for flott resten av denne sommeren. :)

Sommerstrikk

Min første versjon av Plenty er ferdig. Egentlig et ganske ukomplisert prosjekt om man bare har nok garn. Jeg klarte altså det store kunststykket å reise på ferie med ett garnnøste for lite. Det vil si at jeg har forlagt et garnnøste og jeg er ikke i stand til å huske hvor jeg kan ha lagt det. Et veldig lurt sted er det jeg har lagt det i alle fall. Også er det en fordel å ikke tro at man alltid har regnet litt godt mål, om man egentlig hadde tenkt å strikke noe helt annet. Men bortsett fra det, et veldig greit prosjekt.

Plenty sommerstrikk.

Garnet var innkjøpt i Amsterdam til en bolero, til den blå og brune kjolen. Jeg oppdaget som kjent først når jeg kom hjem at fargene ikke passet sammen i dagslys, og planene for både kjolen og garnet måtte endres. Ikke at endrede planer for et planlagt prosjekt er noe uvanlig for undertegnede. Inspirert av at det var sommer (på kalenderen) var det et naturlig førstevalg å strikke med bomull/ ull i en sommerfarge. Plenty hadde stått på ønskelisten lenge, men hadde av ulike årsaker blitt til en kardigan istedet for ved første forsøk.

Fargekombinasjonen ser helt fin ut på bildet, i butikken også. Dessverre ikke i dagslys...

Denne gangen var utfordringen at jeg kun hadde kjøpt garn til en bolero, i tillegg til at jeg manglet ett nøste av det som skulle bli kanter. Vel i vei med bakstykket forsto jeg at garnbeholdningen ikke ville holde. Ryggen alene krevde 2 av totalt 4 nøster, i tillegg til at garnet til kanten var mer enn halvert etter bare å ha strikket en kant. Designerspiren og jeg gjorde som kjent et tappert forsøk på Tour de Nord-Sjelland uten å ha hellet med oss. Løsningen ble som vanlig opprekk! 

Enkel rettstikket modell i et sommergarn fra Rowan.

Ved å lage modellen 5 cm kortere kunne jeg også lage kanten litt smalere = spart garn. Ved å i tillegg legge inn en innsvingning på modellen som egentlig er strikket rett opp, sparte jeg også noen meter på dette. Jeg la heller til et par ekstra rader på toppen, da jeg syntes den ble litt vid på toppen om jeg fulgte oppskriften.

Tomatene i drivhuset venter i likhet med oss på solen.

Vanligvis er jeg ingen storbruker av melert garn, men akkurat Summerspun fra Rowan syntes jeg fungerte godt, da helhetsinntrykket ble akkurat så turkist som jeg håpet at det ville. Garnet var imidlertid veldig løst spunnet, så det krevde at man fulgte litt med, ellers var det veldig lett å bare få med seg den ene tråden.
Til slutt kan jeg nevne at jeg "heldigvis" ikke har funnet det forsvunne garnnøstet ennå.  Dermed er jeg i full gang med neste strikke-prosjekt, som symbolsk nok heller ikke passer til det kjolestoffet det var innkjøpt til, (sommerfuglstoffet).

Igjen er det en kombinasjon av fine lace og kidsilk haze som har fristet.

Flotten er her!
Jeg mener å huske å ha lest i mediene at det er mye flott i sommer. Det kan vi skrive under på at stemmer. Familiens 4-beinte som kun har 10 cm lange bein og i tillegg er litt rundt rundt midten, fungerer som en støvsuger for flotten. Etter den første solskinnsdagen i Gilleleje så høstet vi rundt 20-30 flott på den lille krabaten. Etter det har vi daglige sjekker av den lille. Heldigvis er hun takknemlig for oppmerksomheten og finner seg tålmodig i både vask, finkjemming, lugging og litt uheldig klyping.

En "hund" etter oppmerksomhet.

Jeg må innrømme at jeg har litt panikk for å få mere nærgående besøk av uvesenet på meg selv. Har hørt for mange skrekk-historier om hva et lite flottbitt kan forårsake av langtidssykdom, til at jeg ønsker å ta noen sjanser. Derfor: om noen av bloggens lesere har gode tips og råd for hvordan man kan unngå flotten tas det i mot med stor takk, da vi som sagt har vår egen lille "flottmagnet" om dagen. Inntil videre er vi utstyrt med flott-penn og mye tålmodighet.

Fullstendig uimotståelig for flotten.

Faktaboks
Design: Plenty fra Kim Hargreaves
Materialer: Alt fra Rowan
Summerspun: 50 wool/ 50 % cotton
Cotton glace:100 % cotton

Fra lager: ja
Forbruk: 50 g cotton glace/ 115 m og 200 g Summerspun/ 120 x 4 m
Farge: 849 cotton glace og SH 122 summerspun
Kjøpt hos: De afstap

Strikket på p: 3 og 3 1/2
Tilbehør: intet
Størrelse: 36

Blomsterpiken

Det var et av mange navn designerspiren hadde som barn. Hun var som navnet tilsier veldig glad i å plukke blomster, noe vi sågar måtte sette av tid til på vei til barnehagen om morgenen. Barn er man visst hele livet for sine foreldre selv om fødselsattesten viser at man på papiret er voksen. Nå er ferden inn i de voksnes verden ganske mye lengre enn i mine foreldres genereasjon, hvor det ikke var uvanlig å reise på sjøen som 16 åring. Videregående skole var ikke for hvermansen den gang, mens det i dag nesten er en forventning om at "alle" må ha høyere utdannelse, (les en Bachelor eller Master grad).

Designerspiren på motvillig fotooppdrag for mor. 

Selv om designerspiren er mer enn kompetent med symaskinen, så tok jeg utfordringen å sy en kjole til den unge damen. Ingen enkel oppgave for det fantes intet mønster, kun en kjole hun likte godt som hun gjerne ville ha noe lignende av. En ting er å sy til seg selv, hvor man kjenner alle bulker, eller steder det potensielt kan bulke, noe helt annet er å sy til andre. Nå har jeg sydd mange kjoler til designerspiren tidligere, men det begynner å bli noen år siden sist. Konfirmasjonskjolen hennes er den siste jeg laget til henne, om jeg ikke husker helt feil.

Å tegne mønster for andre krever øvelse.

Lite villig til å stille som modell, gjør at jeg har en mangel på bilder av kjolen som ble ferdig kvelden/ natten før vi skulle reise på ferie. Da kjolens eier er så smal rundt livet at den ikke passet prøvedukken som jeg hadde skrudd maks inn, ble det heller ingen bilder på dukken før den havnet i bagen. Stoffet er i 100 % bomull, rødt i bunnen med små hvite blomster. Jeg klippet kjolen på bakgrunn av et mønster som fungerer godt for meg med små justeringer. Selv om man er "støpt" i samme form, viste dette seg å ikke være helt optimalt. Det positive er at jeg umiddelbart ser nå hva som må endres neste gang jeg skal tegne mønster til den unge frøkenen.

Noen få sol-dager har blitt oss til del, men langt fra så mange som vi hadde håpet på.

Shop til you drop
Da godversdagene har glimret med sitt fravær har vi "gjort" København" til gangs. Innlosjert på hotell i Nyhavn har Husbonden benket seg til med Tour de France, mens undertegnede og designerspiren har drevet "power shopping" mellom regnskyllene. Et nytt besøk på Sommerfuglen innbragte garn til en kardigan til "sommerfugl-stoffet", som likevel viste seg å ikke være helt optimalt.

Godt utvalg, også var det SALG!

Når vi likevel skulle ha noen ekstra dager i Kongens by bestemte vi oss for å ta toget ut til Valby og City sycenter. Vi hadde sjekket ut bloggen deres og funnet at de ikke hadde sommerstengt, men derimot salg. Jeg kan avsløre at det ble en kostbar affære til tross for salg og romslige mål .

Her bør selv den mest kresne klare å finne noe.

Noe av det som er hyggelig å komme tilbake dit er at vi blir tatt i mot som gamle kjente (noe vi i og for seg også er), hvor du får den ekstra servicen rett og slett fordi du er en stamkunde fra Norge. Rett og vrang etterlyste engelsk blonde i flere farger her hjemme, og jeg må igjen gi meg over hvor mye bedre utvalget er så fort man kommer over kjølen. Det kan synes som om det er mer "trendy" å bedrive håndarbeid i Danmark, for selv de minste tettsteder har tilsynelatende både stoff- og garnbutikk.

Silke og ull, omtrent umulig å motstå for en "tekstiloholiker".

Jeg er bortimot uten egen vilje når jeg kommer over nydelige ull- og silkekvaliteter selv om jeg strengt tatt burde gått rett forbi. Lageret har ikke akkurat blitt mindre som en følge av all denne utfarten/ shoppingen som det dårlige sommerværet har forårsaket. Selvsagt er jeg veldig glad for å ha fått tak i så mye fint, men ser at jeg har en utfordring i når jeg skal få tid til å gjøre alt ferdig. Slutte i jobben er ikke aktuelt helt ennå. Det er fortsatt relativt lenge til jeg blir pensjonist, og ikke strikker jeg fort nok til å kunne leve av det heller.

Lin fra Karen Noe, måtte bare bli med hjem. 

Nydelig strikkegarn fikk jeg nemlig også et lite påfyll av på Uldstedet, på vei til lunsj på en av våre runder. Lunsjen vår ble naturlig nok inntatt ganske sent den dagen. Er nesten helt sikker på at man skulle hatt et hjerte av "stein", eller helt uinteressert i håndarbeid for å kunne motstå denne kvaliteten. Lin fra Karen Noe i en fantastisk farge kunne bare ikke ligge urørt i hyllen, og når det passet perfekt til brunt var det neppe noe å lure på. Eller?

Garden på en av sine turen i Københavns gater.

På tur med hund
Vi har vært på besøk i København såpass mange ganger at vi begynner å bli ganske lokalkjente og føler oss lite som turister når vi besøker byen. Noen hindringer opplever vi likevel når vi reiser med vår lille hund. Familiens firbente foretrekker nemlig gress under stussen når hun gjør sitt fornødne. Det krever en liten rekognosering på Google Maps over mulige parker før man går aftentur med den lille. Husbonden og jeg har gått vår andel med turer i storbyer på leting etter noe som kan minne om gressplen eller gresstuster med en liten og tissetrengt hund.

Husbonden hadde mer sansen for disse....

Klimaflyktninger
Forrige gang vi ferierte i Danmark hadde vi 14 dager med sol og varme, mens det "bøttet" ned i Norge. Nå skal det sies at vi tidligere også har hatt 14 dager med regn i i Danmark, så vi visste jo at noen garantier hadde vi ikke. Utfordringen er at møkkavær som regel er ensbetydende med shopping. De aller fleste feriebudjsetter har en ende, noe vårt også har. Basert på værutsiktene så vi utsiktene til en serie med shopping-maraton, enda så morsomme de er, gjorde at lommeboken begynte å blinke faretruende rødt. Med varsel om regn, regn og "litt" torden fant vi ut at vi like godt kunne sette kursen hjemover, godt timet med en hviledag i Tour de France. Regn- og tordenvær kunne vi saktens likegodt "nyte" hjemme. 

Mange hyggelige stunder til tross for været.

Nå skal meterologene ha lovet oss sol i helgen, men etter feilslått værvarsel de siste ukene tør vi ikke satse på at det blir anledning til å ta frem det nyinnkjøpte badetøyet denne gangen heller. Synd å si, men neste sommerferie blir IKKE i Danmark, men derimot på langt sydligere breddegrader. Dessverre er det ikke helt det samme å drikke Italiensk vin i 13 grader og regn, som å nyte den samme vinene på en trattoria i det virkelige Italia. Det får imidlertid bli planene for neste gang vi skal på ferie. Akkurat nå er det nemlig kvalitetstid i syrommet som gjelder.

Noen er rett og slett utrolig glad for å være hjemme igjen.

Faktaboks:
Design: eget, men inspirert av en kjole designerspiren var glad i .
Materialer: 100 % bomull
Fra lager: ja
Forbruk: ca 0,8 m bomull
Farge: rød og hvit blomstret
Kjøpt hos: Stoff og Stil
Tilbehør: 1 glidelås, skråbånd til kanting i halsen
Størrelse: 32/ 34?

Det blomstrer fortsatt

Det er hverken sommerferie eller tørke på syrommet som har forårsaket stillstand på bloggen de siste ukene. Det er derimot hektiske uker og lange dager på jobb, som har sørget for at bloggen har blitt prioritert bort mellom alt annet som skal gjøres ferdig i innspurten mot sommeren. For hverdagen har vært langt fra så begivenhetsløs som oppdateringen på bloggen, men har derimot gitt meg en og annen utfordring. Den største har i disse dager vært å sende eldstemann på gutte-tur til syden, hvor han har hatt et langt mer avslappet forhold til å gi fra seg et livstegn, enn det jeg har hatt for å motta dem. Nå ja, han er nå endelig hjemme igjen i en hel del, om man ser bort fra en liten forkjølelse.

Nok en blomstret sommerkjole er blitt klar for sommer 2012.

Mellom lange dager har jeg likevel klart å prioritere litt tid i syrommet. Ikke at strikkepinnene har fått ligge urørt de heller, for takket være NSB's sommer-prosjekt hvor de har stengt Oslo S i hele 6 uker har jeg nå fått en betraktelig lenger reisevei, og bruker nå 4 timer på å ta meg til og fra jobb hver dag. Heldigvis hender det at husbonden eller en hyggelig kollega forbarmer seg over meg, og gir meg skyss i disse lite offentlig-transportvennlige tider. Strikketøyet er selvfølgelig likevel med uavhengig av transportmetode. 

Pyntebånd ble lagt ved armegapene foran og som kant på kjolen

Kjolestoffet ble innkjøpt til et strikkeprosjekt, som egentlig skulle bli noe helt annet. Det er dog en annen historie, eller et annet blogg-innlegg! For å gjøre en kort historie enda kortere så ble skjørte-stoffet jeg skulle kjøpe, stoff til en kjole istedet. Det er ikke første gang at planene har endret seg underveis, så akkurat det bød ikke på de største utfordringene. Stoffet, som er litt krinklet var simpelthen så tungt og lekkert at jeg syntes det ikke holdt med et skjørt.

Mønsterpapir, linjal og blyant er nødvendig når man tegner mønstre.  

Nå har jeg allerede sydd en god del sommerkjoler for denne sesongen, så jeg var litt usikker på hvordan jeg kunne fornye garderoben med snitt eller stil. Etter litt ettertanke ga snittet egentlig seg selv, for jeg er glad i kjoler med et litt høyt liv, og gjerne litt vidde i skjørtet. V-hals ble valgt simpelthen fordi jeg syntes det passet stilen og modellen jeg valgte for kjolen, selv om jeg også vurderte en båthals av samme begrunnelse.

Knappene i ryggen ble den lille ekstra detaljen på denne kjolen. 

Denne ganger var det ryggen hvor jeg valgte å legge detaljene. En rad med røde knapper i ryggen ble valgt som dekor, noe jeg syntes ga kjolen et litt "retro"-preg. Kjolen er helforet for å hindre gjennomskinnlighet, selv om stoffet var mer enn tungt nok til å gi et pent fall. Da stoffet dro seg noe la jeg først inn et bånd som skulle holde halsutskjæringen på plass, men la senere inn en liten strikk for å sikre at den satt pent over bysten.

Kjolen er helforet for å hindre gjennomskinnlighet. 

Kappene klarte jeg å la være denne gangen, men følte veldig på at jeg trengte å dra ut en av fargene for å roe stoffet noe ned. Valget sto mellom rødt og hvitt, hvor rødt ikke overraskende gikk av med seieren. Mye fordi hvitt ikke bare er hvitt, men også kan være mye vanskeligere å treffe enn en rødtone. Et koselig rødt "retro" blomstret bånd ble valgt som dekor til kjolen. Nå var det ikke store biten biten med bånd som var igjen på rullen, men når jeg ser sluttresultatet, tenker jeg det kanskje var likegreit at de ikke hadde så mye mer igjen.

Et rødt bånd og røde knapper er med på å forsterke det røde i stoffet. 

20 år
Jeg kan egentlig ikke forstå at det er så lenge siden, men så lenge siden er det at Husbonden og jeg skiftet ringer i Oslo Rådhus. Vi traff hverandre for snart 24 år siden, hvor vi raskt ble både samboere og foreldre. Med i vielsen hadde vi med oss vår 1 år gamle sønn, min yngste bror hadde pyntet sin Volkswagen Beatle (boble) med flagg og bånd før turen gikk hjem til mine foreldre hvor bryllupsmiddagen ble inntatt. Min mor hadde spandert bryllups-antrekket mitt, jeg var ikke så dreven på symaskinen den gangen, og min mann stilte i lånt dress fra sin far.

20 oransje roser. :)

Vi var unge og hadde ikke de største krav eller forventninger, og var mer enn fornøyde med dagen. Når jeg tenker tilbake er det ikke så veldig mye jeg ville gjort annerledes i dag, selv med en romsligere økonomi. At vi fortsatt kan feire dagen sammen synes jeg er det beste, eller som en kollega av meg så fint sa det: at vi fortsatt feiret kjærligheten nå 20 år etter.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 100 % viskose
Fra lager: nei
Forbruk: ca 1,4 m viskose, 1,2 m forstoff
Farge: hvit blomstret
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Tilbehør: 1 glidelås, vliselin, 11 knapper
Størrelse: 36

Nr 3 i rekken

Av og til er man så heldig å finne et mønster som fungerer veldig godt. Litt ergerlig er det da at den nye favoritten et mønster jeg har hatt liggende i "årevis", uten å prøve det ut. Det var et Burda-mønster beregnet på små/ korte størrelser som jeg sikkert har plukket med meg på en eller annen "tekstiljakt", og tenkt noe sånt som "kjekt å ha". For ofte så finner man en favorittmodell, som man vet fungerer godt både med hensyn til snitt, som sitter pent og som man har gjort ferdig nødvendige tilpasninger som man bruker over flere variasjoner. - Også holder man seg til det! Om man ikke da også utvikler egne mønstre som jeg gjør innimellom.

Blå og hvit sommerkjole i bomull.

Utgangspunktet for denne blomstrede kjolen var den blå og hvite prikkede kjolen som jeg satt helt fast med. Jeg hadde opprinnelig kjøpt det blå blomstrede stoffet som tilbehør, eller som bruk til effekter til det blå og hvite prikkede stoffet. Når det viste seg at det var feil i også det blå og hvite prikkede stoffet i likhet med det røde og hvite prikkede stoffet, jeg sydde minni-mus kjole av, mistet jeg helt gløden.

Den blå og hvite prikkede kjolen ble detaljer på kjole istedet for kjole.

Etter å ha romstert litt på syrommet irriterte det meg etterhvert voldsomt å ha opptil flere halvferdige prosjekter liggende, og noe måtte gjøres. Så kom ideen om å tenke motsatt av hva jeg først hadde gjort. Hva om det prikkede stoffet kunne komplimentere det blomstrede stoffet? Jeg syntes i utgangspunktet at det blomstrede stoffet var for lite blått, men med kanter i et mer blått stoff kunne det kanskje likevel fungere? Om jeg la inn kanter etc i det prikkede stoffet ville garantert materialene holde, da jeg ikke hadde kjøpt inn nok materialer til en kjole i det blomstrede stoffet.

Innlegg ble laget i kontraststoffet, og fikk kjolen til å virke mer blå.

Jeg valgte også en annen modell enn det jeg først hadde tenkt for den prikkede, da planen for den var en smal kjole med 50/ 60-talls look som jeg ikke syntes passet til det blomstrede stoffet. Igjen falt valget på det nå velkjente Burda-mønsteret hvor jeg kjente til alle behov for tilpasninger. Jeg var med andre ord ikke i humør for flere overraskelser.

Kantene ble klippet til og stiver opp med vliselin.

Etter at den avgjørelsen var tatt gikk det relativt greit med sømmen av kjolen. Kanten nede som ble sydd på for å få tilstrekkelig lengde klippet jeg dobbel og foret med vliselin for å holde den litt stiv. Kan hende det ikke var nødvendig, men jeg syntes det gjorde kanten pen. Innleggene i halsen ble også laget i det prikkede stoffet.

Ermene sydd i kontraststoffet fungerte greit.

Jeg vurderte denne gangen å droppe båndet under bysten, men kom frem til at kjolen ble mer blå når jeg la til mer av det prikkede stoffet. Ermene hadde jeg også tenkt å lage i det blomstrede stoffet, men klarte kunststykket å "miste" den ene armen etter klipping. Mulig den har havnet i bosset ved en feiltagelse sammen med andre smårester. Ermene ble dermed også blå og hvite prikkede. Når alt kom til alt så syntes jeg det fungerte helt greit.

Både enkel og sommerlig i sitt uttrykk. 

En positiv overraskelse ved kjolen var at det var mer mer fall i stoffet enn jeg hadde forventet. Det var heller ikke spesielt gjennomskinnelig, noe som gjorde at jeg tok avgjørelsen om å ikke fore kjolen. Det betød betydelig mindre jobb for å få den ferdig, men det er greit med noen sånne prosjekter innimellom, selv for sånne pirker som meg.

3 varianter av samme modell. Laget i silke/ polyester / bomull. Laget for fest/ fest/ hverdag...

Nr 3 i rekken
Dette er altså den tredje kjolen jeg lager over samme lest. Ganske morsomt synes jeg da at de likevel har blitt så ulike. Noen endringer har jeg gjort på alle modellene ut fra det opprinnelige mønsteret:

1. Det er i den korallfargede jeg har fulgt mønsteret mest, men lagt til noen rysjekapper. I mønsteret er kjolen sydd opp  i 2 ensfargede modeller, hvor man da heller ikke har brettet frem innforingen i halsen. Denne er sydd i 2 silkestoffer og er tenkt brukt til anledninger som krever "litt pent og fest". 
2. På den petrolblå-aktige og brune kjolen har jeg klippet overdel og skjørtet mer rett over. Jeg senket også skjæringen i nakken på denne. Her har jeg lagt til ermer. Det er ikke ermer på originalen, men kom til som løsning på mangel av passende jakke/ bolero. Denne er sydd i polyester med detaljer i silke, og tenkt brukt til anledninger som krever "litt pent og fest". 
3. På den blå blomstrede kjolen har jeg klippet overdel og skjørt enda rettere enn på den petrolblå og brune. Her har jeg lagt til en kant nederst, lagt til ermer og senket utskjæring i nakke. I tillegg har jeg gjort den noe mer innsvinget i livet enn de 2 foregående. Denne er sydd i bomull og tenkt brukt til hverdag og antageligvis på jobb i løpet av sommeren.

Nå venter vi bare på sommer og håper gjerne på litt godvær i ferien.

Etter å ha sydd 3 kjoler over samme lest tenker jeg at det er greit med en liten pause. Nå snakker jeg ikke om pause fra hverken strikkepinner eller symaskin helt ennå, fortsatt en liten stund til sommerferien, men en pause fra Burda 6528. Strikkepinnene har jeg sjelden sommerferie fra når jeg tenker meg om... Det blir med andre ord ikke sommerferie fra bloggen helt ennå, selv om det nok blir litt stillere om ikke så lenge.

Faktaboks
Design: Burda 7628, Miss petit
Materialer: 100 % bomull
Fra lager: ja
Forbruk: ca 1,5 m bomullstoff,
Farge: blå og hvit
Kjøpt hos: Stoff og Stil i Oslo
Tilbehør: 1 glidelås, vliselin
Størrelse: 36

Med ønske om en fortsatt riktig god St. Hans helg og feiring til dere alle. :)