Sommerfuglkjolen

En av de tingene jeg er lært er at det er en fordel om det ligger en konkret plan/ inspirasjon til et prosjekt når jeg kjøper inn stoff eller garn. Så gjorde det også når jeg kjøpte inn sommerfuglstoffet i Hillerød, uten at det gjorde dette prosjektet nevneverdig enklere av den grunn. For etter å ha samrådet med den hyggelige damen i butikken om det nydelige stoffet burde bli et skjørt eller kjole, falt valget på en lett og luftig kjole-modell med vid hals. En modell jeg ikke hadde sydd før, men sammen kom vi til at 1,2 m burde holde til den modellen vi hadde diskutert oss frem til at burde være perfekt for akkurat dette stoffet.

Sommerfugler i 100 % silke

Etter å ha kikket på bloggen til City sycenter fant jeg akkurat det mønsteret jeg var ute etter, og det sto egentlig som det eneste (noen som trodde på den) jeg skulle kjøpe når vi tok turen ut til Valby. ”Ah, du skal ha Pippa-kjolen”, var den spontante kommentaren jeg fikk når jeg viste frem mønsteret. En ekstra kikk på mønsteret avslørte ganske riktig at en av modellene lignet utvilsomt på Pippa Middleton iført den berømte brudepikekjolen. På neste side i mønsterboken var det plassert en look a like av hennes mer berømte søster i en brudekjole som heller ikke lot det være noen tvil om hvor inspirasjonen kom fra. Til tross for manglende bryllupsplaner ble nå mønsteret likevel mitt. Da jeg verken hadde noe håp eller ønske om å stille min egen bakende til beskuelse i en like tettsittende modell som Pippa, bestemte jeg meg for å gjøre den litt videre rundt stussen i klippingen da det også harmonerte bedre med ønsket om en lett og ledig modell.

Øverst til høyre kan man skimte den berømte bruden.

Utfordringene begynner
Den første utfordringen kom allerede i klippingen. Etter å ha regnet litt på det burde jeg hatt nærmere 1,8 m med stoff, i stedet for knappe 1,2 m som jeg satt med. Kompromisser måtte inngås, og planen om å ikke fore kjolen ble også fort skrinlagt da litt av foret skulle synes under den store kraven. Der kom den neste utfordringen inn, fordi det var ganske opplagt at stoffet jeg hadde valgt til modellen egentlig ikke var helt optimalt. Mønsteret slåss med kraven om oppmerksomheten, som skulle være kjolens midtpunkt.

Alt av tilpasning ble gjort på foret.

Nå skulle egentlig kjolestoffet være en del av foret og synes under kraven, men med knappheten på kjolestoffet ble løsningen ett hvitt forstoff som godt kunne synes under kraven. Den neste utfordringen var at kjolestoffet både gled og dro seg under klipping og sying, og en skikkelig tålmodighetsprøve å arbeide med. For å sikre at passformen ble bra valgte jeg da å sy ferdig foret først og gjøre alle tilpasninger på dette, en tilnærming jeg aldri har valgt tidligere, men som sikkert kan gjentas med hell. Overdelen var mer enn romslig, og selv om jeg hadde klippet utrigningen 2 cm mindre enn mønsteret, ble det raskt klart at det ikke var baken som kom til å ta all oppmerksomheten i denne kjolen. Etter litt ”mikling” klarte jeg å heve utrigningen med ca 3 cm til, nok til at jeg antok at det ville være mulig å ha øyekontakt med en potensiell samtalepartner.

Etter mye arbeid kom snittet opp i midjen og kraven opp fra magen.
Det hvite foret kan så vidt skimtes under kraven.

Frustrasjons-nivået over manglende hold i stoffet, og uklare sømbeskrivelser har til tider vært ganske høyt. Etter å ha studert tegninger, sømforklaringer og bilder ble jeg ikke klokere. Vanligvis er jeg ingen tilhenger av bruksanvisninger, denne gangen hvor jeg virkelig hadde trengt det ga den absolutt ingen svar jeg hadde nytte av. Da skjæringen på overdelen havnet midt på mine hofter i stedet for i midjen, måtte jeg igjen klippe og ”mikle” litt for å få til en bedre passform, og samtidig passe på at kjolen ikke ble for kort. Etter å ha klippet til, justert og smalnet foret oppdaget jeg at den nå var blitt farlig trang over stussen. Herlighet, dette var altså et mønster tilpasset damer på 1,75 m, som også var brystfagre og hoftesmale på samme tid. Med mine 1,58 cm og uten de andre kvalitetene så slo det meg at jeg hadde valgt en litt uheldig modell, og var nær ved å gi opp hele prosjektet.

Sydd med litt mer vidde over stussen, enn originalen.

En skjøt måtte til som en følge av at kraven var veldig stoffkrevende, kombinert med lite stoff, noe som irriterte mer enn bare litt. Spesielt når jeg fant ut at kraven var så omfangsrik at den havnet langt nede på magen min. Det var med andre ord ingen vei utenom å klippe og ”mikle” igjen. Det var såpass lite hold i kjolestoffet at jeg valgte den utradisjonelle løsningen å sy ermene fast i foret under. Disse gjorde jeg også en del kortere, simpelthen fordi jeg syntes det ble penere. Helst ville jeg også ha lagt noe i falden nederst for å få litt mer tyngde i plagget, men hadde ingenting for hånden som jeg synts fungerte. Ren stahet kombinert med at stoffet var såpass dyrt i innkjøp, gjorde at jeg ikke ga opp hele prosjektet, selv om det må innrømmes at det var nære på flere ganger.

Legg merke til planten til høyre langs veggen; druer i bittesmå klaser er underveis.
Vi venter bare på at den skal vokse seg over taket på pergolaen...

Ettertanke og erfaringer
Det er helt klart, om man ser bort fra at modellen antageligvis ikke var egnet for korte størrelser, at stoffvalget var helt feil. Modellen burde vært laget i et ensfarget stoff for å få frem kraven bedre, da den nå drukner i mønsteret. Et annet stoff burde også ha blitt valgt på grunn av tyngden i stoffet. Sommerfuglstoffet som var en florlett silke ga på ingen måte den fall som modellen krevde. Om jeg skulle ha sydd modellen på nytt vill jeg ha valgt en kvalitet som georgette, silke-satin, eller en tung viskose for å nevne noe. Da sommerfuglstoffet var såpass lett, ser jeg at jeg burde ha valgt en mye enklere modell hvor motivet på stoffet hadde kommet mer til sin rett. Akkurat nå ”lever” kjolen på nåde, mens jeg avgjør om den kommer til å ende sitt liv som et skjørt.

Mer spennende strikk fra Kim Hargreaves utover høsten. 

Shoppingstopp
Selv om jeg sjelden kjøper klær i en annen form enn i metervis eller per gram, så begynner det å fylles opp i klesskapet til undertegnede. Spesielt med tanke på alt hva jeg har liggende i lageret som en følge av hyppig shopping i løpet av våren og sommeren, tegner det til at det kan bli veldig trangt om plassen i skapet. Litt flink syntes jeg likevel at jeg var da jeg ikke kom hjem med nye sko i løpet av sommerferien, (nye gummistøvler til designerspiren teller ikke med i min sko-kvote). Ikke det at jeg trengte noen heller. Jeg har derfor pålagt meg en ny kjøpestopp de neste 6 mnd, hvor det kun skal kjøpes inn ting jeg virkelig trenger. Da både ”strikkebøker”, glidelåser og knapper for å ferdigstille prosjekter hører til i denne gruppen over tillatte nødvendigheter, tviler jeg på at jeg vil lide noen nød. Dessuten er det på tide å begynne å spare litt igjen. Vi planlegger ny jentetur neste vår, og da må vi som kjent ha litt romslig med både lommepenger og frigjort plass i lageret. For noe sier meg at det kommer garantert til å bli fylt opp igjen i lageret når vi kommer tilbake. ...

Faktaboks
Design: Butterix, B5710
Materialer: 100 % silke og forstoff
Fra lager: nei og ja (fortstoff fra lager)
Forbruk: 1,2 m 100 % silke, 1, 2 m forstoff
Farge: Hvitt, med mønster i mørkeblått og turkis
Kjøpt hos: Stofgaarden i Hillerød (silkestoffet)
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 50 cm
Størrelse: 36/38 (10/12)

Og sånn helt til slutt: tusen takk for alle gode tips og råd om hvordan vi kan unngå flott. Maja har nå fått flotthalsbånd, mens jeg spiser hvitløk og drikker rødvin, så da burde vi begge være trygge for flott resten av denne sommeren. :)