Viser innlegg med etiketten Burda. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Burda. Vis alle innlegg

5. november 2017

RUTETE BUKSER, KULT ELLER LITT I OVERKANT?

Toppen av lykke er å få klemt inn en sysøndag! Nesten som i "gamle dager", hvor søndag formiddagene var strengt forbeholdt tid på syrommet. Mellom sømoppdrag og bunadsøm synes jeg det er godt å ha noen prosjekter hvor jeg kan sy, være kreativ og eksperimentere bare for kosens skyld. Det er ganske begrenset hvor kreativ man kan være når man syr bunader. Mangel på egentid i systuen har heller ikke bare tidvis lagt en demper på sygleden, men har også satt en stopper for oppgraderinger i klesskapet. I klesbutikker er jeg heller sjelden. Nå hadde jeg lyst på nye bukser.
Rutete bukser, får en i hvert fall ikke til å føle seg usynlig. Men kanskje heller litt rebelsk?
 Det er ikke tekstilmangel det har skortet på. Tvert i mot! For hver gang vi har vært ute og reist har jeg alltid klart å få kjøpt med meg en meter eller to med ull eller silke. Så hyllene bugner over av gode intensjoner, og dårlig samvittighet. Heller ikke etter besøket i Lisboa, som skulle vise seg være et lite eldorado for tekstiljegere, kom jeg tomhendt hjem. Det resulterte dermed i nytt påfyll av ull og silke i allerede velfylte hyller. Her måtte noe gjøres!
Systuen skal være et godt sted å være. Ikke bare jobb, men også ha rom for rekreasjon og kreativ utfoldelse
Et rutet ullstoff, kjøpt for å sy meg en kjole av, formelig "ropte" bukser da jeg fikk det på klippebordet. Fortsatt veldig i tvil om rutete bukser var en god idé begynte jeg å vurdere ulike modeller. Høy eller middels høyde i livet, smal eller vid i bena, linning eller belegg i livet, gylf foran eller glidelås i siden? I Lisboa hadde jeg sett flere bukser som kun gikk til ankelen. Men etter å ha testet ut denne lengden kom jeg frem til at det får være en mote jeg med fordel kan overlate til de litt mer langbente av oss. 
Fordelen ved å "gå igjen" i de samme fargene er at man alltid har noe som passer til. 
Buksemønster er noe jeg synes er vanskelig å lage selv. Mitt utgangspunkt for alle bukser er derfor alltid det samme. Jeg har et Burda-mønster jeg bruker som grunnmønster, hvor jeg allerede har gjort justeringer og tilpasninger med hensyn til passform. Ekstra benvidde, høyde på liv, lommer etc. legger jeg til eller trekker fra etter behov og ønsker. Denne gangen la jeg til en linning for å gjøre den litt høyere i livet, lommer (fordi jeg liker lommer i bukser), og gylf i steden for å ha den i siden. Buksen smalner inn nede, men jeg valgte å ikke ha den ettersittende i lårene.
  Her har jeg laget en veiledning for hvordan du syr gylf
Når jeg syr bukser klipper jeg ofte bakstykket litt kortere enn forstykket. Det gjør at bakstykket blir strukket litt og sitter pent over baken. Det tar da også hensyn til at det meste av bevegelsen foregår foran, knærne trenger litt ekstra rom for bevegelse. Når du syr rutete bukser blir dilemmaet, skal rutene stemme eller skal du holde på forskjellen på lengden. Jeg valgte i dette tilfellet å la rutene stemme.
Linningen stemmer helt i front. Istedenfor en knapp har jeg brukt en hekte. 
Å sy i ruter er både litt pirkete og takknemlig arbeide. Pirkete i forhold til at rutene bør stemme, ellers ser det fort rotete ut. Men samtidig gir rutene deg mange holdepunkter og gjør det lett å se om du har brettet inn riktig, sydd inn like mye i hver side etc. Legge opp bukser med ruter er veldig greit!
Også midt bak fikk jeg linningen tidvis til å stemme med mønsteret. Det gjorde det litt roligere. 

Linningen skulle bli en liten nøtt. Jeg vurderte å dele den opp i 4, men kom frem til at det likevel ikke ville stemme på grunn av innsnittene foran og bak. Løsningen ble å forsøke å få det til å stemme i fronten. Litt flaks hadde jeg, for det passet akkurat med lengden på linningen. Ellers hadde jeg laget en skjøt midt bak i linningen.
Jeg gir buksene en sjanse før jeg gir dem "terningkast" litt for morsomme?
Resultatet
Jeg synes buksen ble morsom, men er faktisk litt usikker på om den ble kul eller litt i overkant morsom? Heldigvis angrer jeg ennå ikke på at den ble bukser istedenfor kjole. Jeg føler meg nesten litt vågal, eller "Pippi" når jeg har den på.  Litt lei for at den ser ut til å krølle, men passformen er god, den er sydd i ull, så den kan ende opp med å bli en god høst og vinterbukse. Også liker jeg fargene veldig godt da! - Resten av søndagen skal tilbringes med strikketøy. Ikke det verste man kan gjøre det heller.


MODELL OG MATERIALER
Design: Burda 7027
Materialer: 1,1 m ullstoff, litt forstoff til lommer
Fra lager: nja
Farge: rutet
Kjøpt hos: Ouro Texteis, Lisboa
Tilbehør: 1 glidelås, viselin
Størrelse: 36

22. juni 2014

Blomstrede favoritter

En rask gjennomgang av sommergarderoben levner liten tvil om at blomstrede sommerkjoler er blant favorittplaggene når gradestokken nærmer seg 20-tallet. Jeg ble egentlig oppmerksom på hvor mange blomstrede kjoler jeg hadde når jeg skulle finne kjoler som passet til "pippi-skoene", (de rød-brune med rutet hel). Svaret svar stort sett ingen, bortsett fra den lille sorte (som fortsatt er litt trang).
Blomstret bomullskjole, en ny favoritt i garderoben. 
En annen favoritt i klesskapet er de kjolene som er sydd i en litt kraftig bomull, gjerne med litt stretch. Jeg har noen få kjoler i denne kvaliteten og de utmerker seg ved at de har vært morsomme å sy (stødig stoff), behagelige å ha på og at stoffet krøller lite ved bruk. Så når jeg kom over denne kvaliteten med blomstermønster, attpåtil i turkis og oransje var det nesten litt som å vinne i Lotto. - Kanskje ikke helt, men det føltes i alle fall som at jeg hadde flaks som kom over det stoffet akkurat da.
Helt enkel i snittet bak, med en enkel splitt. Mønsteret i stoffet gjør resten.
Jeg var på vei til flytoget etter å ha vært noen dager på jobb i Stockholm, og hadde følgelig lagt inn 15 minutter til å kikke innom det som nå kunne beskrives som en fast tekstil-langer. Selv om jeg sjelden er i byen mer enn en gang i måneden gjenkjennes jeg nå av betjeningen. Sist fikk jeg også "god- kunde-rabatt". Jeg vet ikke helt om det er positivt eller negativt, men hyggelig er det uansett å bli husket.
Kjolen er uten for, da stoffet er såpass stivt at det sitter pent uten for. Et forstoff ville gjort kjolen veldig stiv.
Men som dere nå forstår, med knappe 15 minutter til rådighet måtte det meste unnagjøres i en fart. Jeg fikk også med meg litt stoff til en jakke som passet til det blomstrede stoffet, og jommen klarte jeg ikke også å finne en liten rest.. Tekstiler, glidelåser, forstoffer og tråd ble alt funnet frem i ekspressfart. Jeg ante på det tidspunktet ikke hvilken modell jeg ville sy, og stikk i strid med at jeg alltid skal ha et prosjekt klart før jeg kjøper stoff, endte jeg likevel opp med å kjøpe stoffet. Jeg anså det tross alt som flaks at jeg hadde kommet over det! - En av fordelene med tidspress er at avgjørelser må tas raskt.
Anais fra fjorårets feriestrikke passer godt som fast følge til kjolen. 
Modellen
Men til alt hell, modellen ble raskt funnet og stoffet slapp unna en dyster skjebne som lagervare. Modellen som ble valgt var den sammen som for den rutete blå lin-kjolen. Modellen er feminin, relativt enkel og tidløs. Også denne gangen lot jeg være å fore kjolen, rett og slett fordi stoffet ikke krever det. Det er såpass stivt, men likevel såpass bevegelig på grunn av litt stretch at et forstoff ikke ville hatt noe å tilføre i forhold til komfort eller passform. Uten for blir den også luftigere og behageligere i sommervarmen. Den er også såpass enkel å sy, spesielt dersom du syr den uten for, at den kan lages ferdig på en kveld.
Anais igjen. Fortsatt godt følge. 
Tilpasning og justering
Det måtte også denne gangen noen små justeringer til. Fra før av visste jeg at jeg burde lage ermene litt kortere ned mot selve kjolen. Dette justerte jeg denne gangen allerede i klippingen og ga dermed ingen problemer med passformen denne gangen. Den største overraskelsen var egentlig å oppdage hvor mye det hadde å si at det var litt stretch i stoffet motsetning til den litt harde linen. Det medførte at jeg valgte å sy den litt mer kroppsnær, og kunne ta den ganske mye mer inn på strategiske steder, noe som jeg synes gjorde at den satt bedre. I motsetning til den blå lin-kjolen ble ingen ekstra pynt valgt, da jeg synes det ville blitt for mye med et allerede støyende mønster.
En splitt bak sørger for god gå-vidde i et smalt skjørt.
Resultatet
Kjolen er virkelig splitter-ny! Det vil si at jeg ikke har rukket å bruke den så mange timene ennå, men foreløpig virker det lovende. Den har ikke videt seg ut, og ser ut til å være av den samme kvaliteten som andre favoritter i klesskapet. Mye tyder dermed på at den kommer til å være fast følge med Anais i ferie-garderoben i år.
Luftige men korte ermer er praktisk i sommervarmen. Beskytter skuldrene litt mot sol, samtidig som de ikke tetter helt.
Siste innspurt
Den siste måneden har vært litt sånn hals over hodet, - bortimot kaotisk. At jeg i det hele tatt har rukket å flytte masker fra pinne til pinne innimellom, har vært nesten på ren trass. Jeg har benyttet hvert ledige minutt til å ha et eller annet hyggelig i hendene, som når jeg har 5 min før jeg må løpe til treningsstudioet. (Å løpe til en yoga-time høres antageligvis like idiotisk ut som det er), men det har gitt meg en følelse av å ta de 5 minuttene tilbake. - og samtidig senke skuldrene og puste med magen. (Som er positivt når du skal trene yoga). Men at jeg gleder meg til ferie, og til å få skuldrene ned i normal-høyde, er ingen overdrivelse.
Det er få ting som kan få pulsen ned så godt som å plukke jordbær i egen hage.
Hyggelig må et besøk i København likevel beskrives som. Jeg har nesten en følelse av å komme hjem når jeg rusler rundt i byen som jeg aldri klarer å bli lei av. Det er er eller annet med atmosfæren, i alle fall om man styrer unna de travleste gatene og den heftigste turiststrømmen. På fredag hadde jeg 2,5 timer til egen disp, med den følge at jeg 1. Klarte å bruke litt penger jeg burde ha spart til ferien. 2. Har økt garnlageret noe. 3. Var så sårbeint etter å ha trasket rundt at jeg nå har vannblemmer under føttene. Men til gjengjeld var alt garnet jeg kjøpte på tilbud. Helt sant!
Sommerfuglen skal man ikke gå innom dersom man har lett for å la seg friste....
Så mens nedtellingen til fire uker med hvilepuls for alvor kan begynne, har jeg fortsatt ikke gitt opp å forsøke å frigjøre mer tid utover høsten. Den berømte Work-life kabalen. Ambisjonen er å bruke mer tid på tegning og maling enn det jeg klarer å få til i dag. Ganske ambisiøst har jeg nemlig meldt meg inn i den lokale kunstklubben og varslet at jeg ønsker å stille ut bilder på medlemsutstillingen til høsten. Og da må jeg jo ha tid til å tegne om jeg skal ha noe å stille ut.
Maja hadde nok helst sett at matmor holdt seg hjemme. Men garnnøstene bruker hun gjerne som seng om hun får tak i dem. 
Men nå er det klart for siste innspurt, hvorpå det snart blir rom for både flytting av masker og refleksjon. Sa jeg at jeg gledet meg? En fortsatt god søndag til dere som kikker innom. :)

Faktaboks
Design: Burda 6920
Materialer: 1 m bomull med noe elastan
Fra lager: tja
Farge: hvit bunn med turkis, blå og oransje blomster
Kjøpt hos: Siden Carlsson, Stockholm
Tilbehør: 1 glidelås 50 cm
Størrelse: 36