VÅRFORNEMMELSER?

Det er ingen tvil våren nærmer seg. Hestehov spretter opp i samme takt med at pollenallergien blomstrer. Heldigvis kan vi si at strikking er en helårsaktivitet, og perfekt for gode påskedager i solveggen. Mens jeg sjonglerer mellom 3-4 design på pinnene, benytter jeg anledningen til å presentere en av fjorårets modeller. Den ble ferdig i fjor høst, og bærer det passende navnet «Høstrose». Men med tanke på at det nærmer seg vår før jeg rakk å presentere den burde den antageligvis blitt omdøpt til det mer passende «Vårblomst?». Nå skal det sies at det er en del omstendigheter utenfor min kontroll som er årsaken til den sene presentasjonen.

Høstrose burde kanskje bli omdøpt til Vårblomst? Den kan uansett fint brukes både vår og høst. 

En invitasjon med følger
Før sommerferien i fjor fikk jeg en invitasjon av tusenideer.no om å delta med et design til et magasin som skulle utgis i oktober. En invitasjon som jeg både takket ja til, og som satte i gang langt mer enn jeg hadde forestilt meg. Den skulle vise seg å bli starten på en mulighet for å få publisert egne design i ukepressen. Magasinet ble utsatt, men en redaktør fra ukebladet Familien hadde sett designet og ønsket det inn i deres magasin i desember. Dessverre ble jakken likevel tatt ut av julenummeret da den ikke var julerød nok. Med den konsekvens at jeg fortsatt venter på en ny publiseringsdato i Familien.

Vivendel var den første omslagsjakken jeg laget. Den ble utgangspunktet for både Telesving og Høstrose. 

Inspirasjon til designet kom etter at jeg hadde laget mønster til min første omslagsmodell, Vivendel. Jeg liker omslagsmodeller. Jeg synes de er feminine, sitter godt, og passer godt på de fleste kvinnekropper uavhengig av størrelse og fasong. Også synes jeg det innimellom er deilig å slippe å strikke knappestolper på jakker. Sett i perspektiv er det få jakker jeg har brukt så mye i vinter som Høstrose og Telesving, begge omslagsjakker.

Knyting kan gjøres i siden eller midt bak. Ermene er som vanlig rynket litt på toppen for å sitte pent over skulderen.

Riller er et element jeg har arbeidet litt med tidligere, i blant annet lue og votter, og noe jeg hadde lyst til å ha med som et element på jakken. Jeg synes riller kan være litt røft, som jeg hadde lyst til å sette sammen med omslagsmodellen som jeg opplever som feminin for å skape en kontrast. Rillene syntes jeg fungerte fint i halsen som en kant, og i tillegg som mansjetter på ermene. Øverst på skuldrene har jeg som vanlig rynket litt for å få ermene til å ligge pent over skuldrene. Dette gir også jakken et feminint uttrykk.

Jakken er fullt brukbar også uten blomster, men jeg savnet det lille ekstra. 

Fargene er uten tvil inspirert av årstiden jakken ble laget i, derav også navnet Høstrose. – Nå skal det sies at jeg strikker i høstfarger stort sett hele året, og akkurat denne rødfargen har ligget som et fast inventar i garnkroken (sofaen) stort sett hele vinteren. (– Jakken Sofie er strikket i den samme rødfargen). De heklede blomstene med perlene kom på da jeg syntes jakken ble litt for enkel uten noe pynt. Jeg syntes de også gjorde at jakken bar sitt navn bedre.

Blomstene er brodert i Finull og Tumi fra Rauma garn. Perlene er kjøpt på Panduro Hobby.

Resultatet
I og med at den har vært en av favorittjakkene denne vinteren, sier det vel nesten seg selv at jeg er fornøyd med resultatet. Passformen er god, samtidig som jeg liker fargen godt. Jeg sitter både med et pågående prosjekt i samme farge, og skisser på en ny variant av omslag i en annen farge. Så at kombinasjonen har fungert for undertegnede, er vel neppe noen overdrivelse.

Jakken har vært en av favorittene i vinter. Både fargen og modellen har fungert godt, og vil bli gentatt i andre former. 

Når sjelen kaller
Kvinnen bak bøkene «Simple living» og «Pippi Power», Gitte Jørgensen, er igjen aktuell med en ny bok: «Når sjelen kaller». Boken ble lansert med brask og bram i København på torsdag. Gitte som også er min Coach har oppmuntret meg til å følge min intuisjon, da min erfaring er at de gangene jeg har rasjonalisert bort magefølelsen har det ofte endt dårlig. Så da hun inviterte til boklansering i København var jeg ikke i tvil. Dit skulle jeg. Problemet var lommeboken, eller rettere sagt mangel på innhold i den. Jeg ymtet frempå til husbonden at jeg alltids kunne kjøre ned til København?

GPS og kaffe i bilen hadde nok bragt meg helt frem? Men jeg var likevel svært takknemlig for den alternative transporten.

Nå skal det sies at jeg er ganske god på bykjøring: Det er puls i trafikken: tuting, trikk og busser, vågale syklister og myke trafikanter som skjener ut i gaten uten å se seg for, for å nevne noe. Men landeveiskjøring alene i bilen er en helt annen sak. Jeg synes det er så kjedelig at jeg har problemer med å holde meg våken. Jeg har forsøkt kaffe, radio, lydbok, skjærende falsk sang (som jeg selv har stått for), uten nytte. Husbonden avgjorde følgelig at det var langt tryggere å fly, enn at jeg kjørte alene til København. – Så etter å ha spinket og spart i flere måneder kunne jeg sette meg på flyet til København på torsdag.

Gitte Jørgensen, Før boklansering hos Arnold Busck i København. 

Boklanseringen ble som forventet en suksess, som ble avsluttet med en middag på kvelden. Men utover at det ble en fantastisk hyggelig dag, opplevde jeg også å treffe noen bemerkelsesverdige mennesker som jeg ville gått glipp av om jeg bare hadde hørt på fornuften. Boken, «Når sjelen kaller», handler mye om å lytte til seg selv, og om å tørre å stå i det. Den utfordrer og stiller spørsmål om en del av selvrealiseringen vi holder på med, ("perfekte" liv, kropp, jobb, familie), er egentlig det vil ønsker oss. - Eller gjør oss lykkelige? Lykkeforskning forteller ikke overraskende at materielle goder kun gir en kortvarig lykkefølelse.

Det var stort oppmøte av både gratulanter og andre som gjerne ville sikre seg et eksemplar av boken. 

Gode og varige relasjoner og takknemlighet, gir derimot en mer varig følelse av "lykke".  Som forfatteren Kathrine Apaas også sa: Jeg trodde jeg kom til å bli takknemlig dersom jeg ble lykkelig. Det var feil. Lykken kom først etter at jeg var blitt takknemlig. Som Coach møter Gitte også mange som er frustrert over mangel på en mening i jobb og liv, selv om alt tilsynelatende er «perfekt». Men flere opplever også at de går så mye på akkord med egne verdier, at det på et eller annet tidspunkt begynner å gjøre vondt. Både fysisk og psykisk. Da kan det være på tide å begynne å lytte til hva "sjelen" prøver å fortelle deg. Kanskje vil det radikale valget oppleves som en lettelse? Boken kommer på norsk i februar neste år.

Det var påske hos Sommerfuglen. Undertegnede gikk som vanlig ikke tomhendt ut av butikken. Men kjente seg faktisk ganske lykkelig....?

Som noen kanskje allerede har gjettet ble det også tid til litt annet påfyll mens jeg var i København. Sommerfuglen, og skindhuset, som begge er nesten umulig å reise forbi om man først er i byen, ble som vanlig en fornøyelig (og dyr) opplevelse... Alt tyder følgelig på at dette kan bli en svært hyggelig og kreativ påske. Litt travel for hendene, men det lever jeg som kjent godt med. Og med det ønsker jeg alle en riktig god og kreativ påske.


Modell og materialer
Design: Høstrose, publiseringsdato i Familien kommer senere. Kommer på Ravelry på Engelsk før sommeren.
Materialer: 550 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull
Fra lager: ja
Farge: tomatrød 0178
Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: perler
Størrelse: 36

Et varslet omslag

Rollen som reiseleder innebar heldigvis også mye strikketid i sommer. Men til tross for ganske mange timer med strikketøyet i fanget kom jeg av en eller annen grunn ikke helt i mål. Noe kan selvfølgelig henge sammen med at modellen i utgangspunktet kun var løselig tegnet ned på papiret, og garnet ukjent. Mangelen på strikkede prøvelapper begynner dessverre å bli en litt for kjent gjenganger. Jeg er en stor tilhenger av at veien kan bli til underveis, men den kan fort bli litt lenger enn nødvendig om man velger å reise uten hverken kart eller kompass.

Omslagsjakke strikket i en blanding av ull (20 %) og mohair (80 %). God til norsk sommer og hyppige vær-omslag!

Garnet; Symre fra Telespinn, hadde jeg kjøpt med meg fra Koftetreffet i Trondheim tidligere i år. Telespinn er en liten og lokal garnprodusent fra Telemark som har spesialisert seg på garn fra mohairgeiter. Selv om prisen ikke var helt avskrekkende, var det likevel ikke et garn jeg kunne hamstre med meg ubegrensede mengder av. Fire nøster skulle være nok til en genser i medium, og plukket med meg garn basert på at jeg skulle strikke en flerfarget kofte. (Det ble uansett et kostbart bekjentskap). Men etter all jobben med blomstring i Setesdal, uansett hvor morsom dekoreringen var, trengte jeg en aldri så liten koftepause. Utfordringen var at jeg kun hadde kjøpt tre nøster i samme farge.

Båndene er strikket lange nok til at det gir flere variasjoner for hvordan du knyter.

Jeg antok at en genser i medium var regnet slik at den hadde en viss lengde ned over magen. For å være sikker på å ikke slippe opp for garn ble en kort modell løsningen. Jeg vurderte flere ganger å ta turen opp til Telespinn og utsalget der for å finne et ekstra nøste med ganske lik innfargning, men kom frem til at med min kjøpshistorikk ville jeg sannsynligvis ha kjørt hjem med mye mer enn bare ett ganrnøste i vesken..... Så det ble med tanken.

Ermene er strikket ganske vide for å gi en kontrast til den relativt figurnære omslagsmodellen.

Utregning i teori og praksis
Først vurderte jeg en litt kort modell med knappestolpe, men kom på at en omslagsmodell kunne være morsomt å prøve seg på. En skisse ble laget med løselige mål. Jeg sier prøve seg på, da fellingen til forstykkene var en god øvelse i "test and learn" og telling av masker og omganger. Hvor mange fellinger over hvor mange omganger?

En skissebok og blyant er stort sett alltid med i vesken i tilfellet en idé skulle dukke opp.  (Personligalmanakk.com)

Her var det uvurderlig å ha strikket ryggen først så fellingen til fronten kunne beregnes ut fra denne. Det ble et litt større puslespill enn jeg hadde regnet med da også bredden på forstykket i teori og praksis ikke nødvendigvis var like opplagt. Jeg feilberegnet viktigheten av å ta hensyn til elastisiteten i strikketøyet, og måtte redusere vidden jeg først hadde regnet ut. - Det ble noen runder med opprekk.

Kantene ar vanskelig å få jevne og pene. Jeg regner med at en omgang i vaskemaskinen vil rette på noe av dette. 

Kanting og knytebånd
Garnet var også en utfordring. Det er litt ujevnt spunnet, med tynnere og tykkere partier. Jeg opplevde at det også kunne virke litt stivt mens jeg strikket med det, men med tanke på hvor mange ganger det ble rukket opp i forbindelse med tilpasninger så viste det seg som mer enn slitesterkt nok. Men det gjorde kantene litt mindre jevne og med litt mindre hold enn jeg hadde forventet. For å porsjonere ut garnet hadde jeg planlagt å hekle kanter rundt hele jakken, hvorpå bredden på kanten ville avgjøres av hvor mye garn jeg hadde igjen. Dette lot seg ikke gjøre i åpningen på jakken da det var for lite stødighet i denne. Løsningen ble da å strikke en liten kant, som jeg brettet dobbelt, som ga akkurat den holden jeg trengte for å kunne hekle kantene jeg ønsket som avslutning.

I åpningen strikket jeg en liten kant i glattstrikk som jeg brette dobbelt.
Dette ga stødighet til kantene i åpningen og forhindret plagget fra å dra seg for mye. . 

Knytebåndene strikket jeg dobbelt. En enkel teknikk som går ut på at du legger opp maskene i partall. Du strikker den første masken tar av den neste med tråden foran, og gjentar pinnen ut. Snu pinnen og gjenta. Dette er en måte jeg vet flere også strikker blant annet mønstrete skjerf på hvor du gjerne vil ha rettside på begge sider av arbeidet.

Øverst på ermekuppelen har jeg rynket maskene sammen 2 og 2 m for å få en litt rundere overgang mellom erme og skulder.

Resultatet
Jeg husker at jeg ikke var helt fornøyd med fargen når jeg kom hjem fra koftetreffet, jeg syntes ikke den var hverken rød eller oransje nok. - Jeg har av en eller annen grunn fått dilla på tomatrød..? Men etterhvert som jeg har sittet og arbeidet med det har jeg blitt mer begeistret for fargen og fargespillet i garnet. Og, det var nok garn! Jakken har også blitt mykere ved bruk, og jeg ser at den stadig oftere blir tatt frem til bruk over kjoler. Jeg tror vi godt kan si at den er godkjent. Så godkjent at det er mulig at jeg ville syntes det hadde vært hyggelig med en tur opp til Telespinn bare for å hilse på de søte mohairgeitene. Bare for å takke dem altså.....

Omslagsjakken, som jeg har kalt "vær-omslag" inspirert av sommeren 2015, har ofte slått følge med jersey-kjolen.
Det ser nesten ut som om har begynt å planlegge høstgarderoben. 

Opprydning 
Det ryddes fortsatt i skuffer og skap i heimen, noe som har tatt (og tar) overraskende mye tid. Gamle, glemte og nedstøvede "skatter"  skal vaskes, selges, gis bort eller kastes. Men det er noe godt med slike opprydninger, foruten at det røsker litt opp, så kan det samtidig være en god anledning til å se ting med nye øyne. Jeg opplever at rydding også kan ha en mental side, og rydder ofte i skuffer og skap når jeg også trenger å "rydde litt hodet". Og gulroten denne gangen er et "kontor/gjesterom" med plass til pc, bøker og skriver. Jeg har selvfølgelig plukket ut både maling og gardiner for lengst. Jeg tror dette blir en bra høst.

Hvem ville vel ikke dra for å besøke disse? Øh, selger de garn også.?

Modell og materialer
Design: eget
Materialer: 300 g Symre fra Telespinn 100 g ca 300m
Fra lager: ja
Farge: mørk rust
Kjøpt hos: Telespinn
Strikkefasthet: 24 m på p 3 = 10 cm
Tilbehør: intet
Størrelse: S