21. mai 2017

DEN FINESTE BUNADEN

Velger du bunad etter tilhørighet eller etter smak? Det er et spørsmål som dukker opp med jevne mellomrom. Når du syr bunader er det noen spørsmål som går igjen som, "Er dette greit? Kan man bruke? .."   Jeg har hverken noe ønske om å opptre som bunads-politi eller som smaksvokter. Svarene jeg gir blir dermed en liten øvelse i balansekunst. Jeg er liten tilhenger av pekefingre, samtidig som jeg ønsker å videreformidle kulturarven som ligger i bunadene våre. Min oppgave blir da å gi nok informasjon til at den som spør får mulighet til å ta et informert valg. Noe som ikke alltid er like enkelt.
Tilvirkning av en bunad tar lang tid. Om den er sydd riktig vil den følge deg lenge, uavhengig av om du lager den selv, får den sydd av en slektning eller i en systue.  
Tilknytning eller smak?
Så hvordan velger man  den fineste bunaden? Den bunaden som får deg til å rette deg litt ekstra i ryggen. Som får deg til å føle deg finere enn i noe annet plagg, til tross for at du har flere meter med ull rynket eller foldelagt rundt livet. For mange er bunaden synonymt med tilhørighet, og vil mene at man skal ha en tilknytning til stedet bunaden kommer fra. Hvor nær tilknytningen skal være, hvor mange ledd i slekten man kan gå tilbake, er det nok også litt ymse meninger om. Så er det dem som heller vil velge den bunaden de synes er aller finest basert på smak. Det er et festplagg man investerer mye i, og som skal følge med en resten av livet. Påvirket av omgivelsene blir vi også når vi skal velge bunad.

Påvirkningen kan blant annet sees ved at enkelte bunader har blitt mote. Noen bunader, farger og modeller går oftere igjen enn andre. Definisjonen på den "fineste bunaden" er i høyeste grad subjektiv, personlig og preget av smak, trender og mye følelser. Nå var også den første bunaden, "Nasjonalen",  på sitt vis mote i sin tid. 
Broderte håndplagg var viktige på flere måter. Om vinteren var resten av klærne gjemt under kapper eller sjal. De broderte håndplaggene viste håndverks-ferdigheter. Det kunne også vitne om status da farget garn var dyrere enn hvitt og sort garn. 
Bunaden som politisk virkemiddel
Folkedraktene som ble brukt i de gamle bondesamfunnene var på vei ut på 1800-tallet da samtidsklærne var på vei inn. Men så begynte prosessen med unionsoppløsningen med Sverige. Fra Hardanger hentet man frem den kvinnelige folkedrakten, og over hele landet ble drakten, som fikk navnet "Nasjonalen", brukt for å vise sin politiske sympati med løsrivelsen fra Sverige. De første bunadene ble dermed brukt som et politisk virkemiddel.
Dette hardangerlivet hadde ligget i en pose hos en nabo i lengre tid.  Vi antar at det må være fra slutten av 1800-tallet. 
Som navnet tilsier ble drakten brukt uavhengig av om du kom fra Hardanger eller ikke. Den ble på det tidspunktet regnet som en nasjonaldrakt. - Hvorfor akkurat denne folkedrakten ble valgt fremfor andre kjenner jeg ikke til. Men den kan minne om datidens mote i snittet.

Etter unionsoppløsningen
Da Unionsoppløsningen var et faktum  forsvant også noe av behovet for en felles nasjonaldrakt, og etterhvert dukket det opp lokale bunader. I dag er bunaden blitt et symbol på både lokal og nasjonal identitet. For å øke forvirringen litt, eller oppklare: I følge Ågot Noss er en bunad en fest- og høytidsdrakt med rot i en tradisjons-drakt. Mens en folkedrakt har røtter direkte tilbake til hverdagsklær. Eksempler på det er Setesdalsbunaden.
Dette er en barne-drakt med broderier og mønstre fra Setesdalen. Brodert og Sydd av Torill Fossnes. . 
Mangfoldet av bunader og folkedrakter er i dag enormt. Omlag 450 drakter og plagg går i dag under navnet bunad ifølge Institutt for Bunad og Folkedrakt. I følge tall fra Husfliden skal rundt 70 prosent av alle norske kvinner eie en bunad. Det er med andre ord ingen tvil om at bunaden betyr mye for oss. Eller at det kan være mye å velge mellom for en som ønsker seg sin første bunad, og som er usikker på hvordan, eller hvilken hun/han skal velge.
Den fineste bunaden
Om du ikke er så heldig å arve en bunad, ville jeg anbefalt å lese litt om de bunadene du vurderer for å kunne ta et informert valg? For hva er den fineste bunaden for deg? At den fikk flest stemmer i Dagbladet? At mormor har sydd og brodert den? At du kan gjøre den personlig i form av farge - og tekstilvalg? At den minner deg om faren din, eller at bestevenninnen har maken? - Etterhvert som man blir eldre blir også ofte elementer som historie, arv og tilhørighet viktigere.

Min erfaring er at de som kommer til meg med bunaden sin er svært stolte av den. Og synes den er den aller fineste bunaden.  Akkurat det gjør også jobben min givende, å få være med på å forlenge livet til nok en bunad - og kanskje til og med bevare en liten bit slektshistorie.

Fra venstre: Oslobunaden, Tinnbunaden, Lundebybunaden,  Litt fantasi og gjenbruk: Skjørtet til en damaskkjol fra Gudbrandsdalen er satt sammen med en strikket topp.

Kilder: 
Bjørn Sverre Hol Haugen, Norsk Bunadleksikon
Notater fra forelesning oktober 2016, Institutt for Bunad og Folkedrakt

7. mai 2017

DEN STORE KOFTEFESTEN

Etter introduksjon i Trondheim og repetisjon på Lindesnes, kan det vel nå konstateres at Koftefesten som i år var i Drammen, har blitt en årlig tradisjon! Arrangementet samler rundt 200 damer, mennene glimrer fortsatt med sitt fravær, for å dyrke sin interesse for kofter og strikking. Replikker  som," Det må være en Stjernesmell" eller "Er det en Høstruta", har en helt annen betydning her enn i andre sammenhenger. Bekymringer over å ha for lite garn på lager ser også ut til å være en utbredt følelse hos flere av deltagerne, noe som resulterer i hyppig garnsanking.  Dette til tross for at flere av dem, inkludert meg selv, har store nok garnlagre til å utstyre en hel skoleklasse med diverse ullplagg.
Samling av koftekledde damer på Bragernes Torg i Drammen. Foto: BurdaNordic / Alt om Håndarbeide. 
Strikkedesigner Vanja Blix Langsrud har igjen overtatt stafettpinnen til Koftefesten, og ser ut til å trives godt med det. Denne gang har hun fått med seg Aud Marie Juliussen som medarrangør. Sammen utgjør de et godt team, for arrangementet bar preg av både god planlegging og utførelse.
God prat over strikketøyet. Foto: Burdanordic/Alt om Håndarbeide
- Nå skal det også sies at deltagerne er særdeles og langt over gjennomsnittet interessert i treffets tema, kofter og strikking. Så stemningen er god både før, under og etter arrangementet. Men så er da folk som strikker generelt veldig trivelige?
Garn, knapper, strikkepinner, bøker. Her manglet det ingenting for en hyggelig helg. Foto: Burdanordic/Alt om Håndarbeide. 
Koftetreffet er et vandrearrangement, og i år var turen kommet til Drammen. Stedet var Scandic Hotell Ambassadør, midt i sentrum. På agendaen var det satt opp foredrag med Liv J Sandvik Jacobsen fra Livs Lyst, og damen bak den store Koftejakten. Kristin Holte, forfatter av blant annet Strikkede skatter, holdt foredrag om mønstre på vandring. Sidsel J. Høivik holdt et foredrag om veien frem til hennes suksess som strikkedesigner, og arbeidet bak flere av hennes bestselgende bøker.
Fra Sidsel J Høivik. Foto: BurdaNordic/ Alt om håndarbeide- 
En liten handlegate med utstillere var rigget til for anledningen. Og her kommer bekymringen for å ikke ha nok garn inn. For flere av utstillerne som solgte garn måtte ha påfyll etter den første dagen. Selv hadde jeg tatt med noen garnpakker og mønstre som jeg stilte ut. Jeg hadde egentlig ikke regnet med å selge så mye, da jeg primært var ute etter å få vist frem det jeg arbeider med, og pakket forsiktig.
Jeg hadde pakket med meg kofter, noen mønstre og garnpakker. Her har jeg fått påfyll av mønstre . Foto: Geir Arnesen
Men det skulle vise seg at jeg hadde vært litt for forsiktig. For allerede etter en time gikk jeg tom for mønster på Blomstring i Setesdal. Heldigvis er ikke Drammen så langt unna heimen, i tillegg til at jeg er veldig godt gift. For husbonden kastet seg i bilen med resten av de ferdig opptrykte mønstrene.
Det strikkes som seg hør og bør i et koftetog. Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende
Lørdag formiddag gikk det en parade av koftekledde damer gjennom Drammen sentrum. I fjor ble det ikke arrangert koftetog, noe flere av deltagerne savnet. Man er jo stolt av koftene sine! Selv om Koftefesten er et lukket arrangement, er koftetoget åpent for alle som ønsker å delta. Flere hadde møtt opp i kofter på Bragernes Torg, også menn, men disse valgte heller å bivåene det hele som interesserte tilskuere.
Vi gikk inndelt etter farger, men noen ganger blir den gode praten viktigere enn fargene. Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende
NB. I denne sammenheng er tolkningen av en kofte følgende: Et strikket plagg (jakke/genser)  i minst to farger. Helst preget av tradisjonsmønstre. En jakke med kun striper i to farger vil med andre ord ikke kvalifisere til å bli kalt en kofte i denne sammenhengen.
Koftetoget kan i sannhet kalles fargerikt. Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende. 
Koftetreffet, eller Koftefesten bærer preg av at dette er et arrangement med lave skuldre, og mye kos. Her er ingen workshops, men dertil gode muligheter for å knytte nye bekjentskaper og vennskapsbånd. På lørdagskvelden arrangeres det festmiddag hvor de fleste finner frem penantrekk, for mange ensbetydende med "festkofta".
Irene Tuheim ved vinnerkofta. Tv. Vanja Blix Langsrud, Irene Tunheim,  Åse Egeland fra Familien, Aud Marie Juliussen. Foto: Hilde Tunheim Johannesen. 
Et annet fast innslag på arrangementet er kåringen av årets kofte blant de påmeldte i designkonkurransen. I år var det koften til Irene Tunheim som fikk flest stemmer og dermed stakk av seieren. En del av premien er at mønsteret blir publisert i ukebladet Familien til høsten, så da er det bare å glede seg. Neste år arrangeres Koftefesten i Bodø. Kanskje vi sees der?