Den ble ikke hel, men 3/4!

Litt rødt klarer alltid å trenge seg frem, - til tross for min selverklærte blå-periode! Mangelen på topper til det røde "reste"-skjørtet med hjerter gjorde at jeg gjorde et aldri så lite dypdykk i lageret på jakt etter noe som kunne matche med skjørtet. Og til en kanskje ikke så stor overraskelse fantes det noe som tilsynelatende fungerte, i en kombinasjon av ull, alpakka og silke. En skikkelig skatt med andre ord. På toppen av det hele var den altså både rødlig og rustfarget.

Myk kosejakke i alpakka, ull og silke. 

Garnet stammet fra vår første tur til NYC, og fra vårt første besøk på Purl Soho. Et besøk som ble svinedyrt, men en opplevelse i seg selv og fantastisk moro. Det har imidlertid sittet langt inne å sette både pinner og saks i materialene jeg hadde med fra denne turen. Kanskje litt tullete, men sånn har det altså vært. De har vært skatter som jeg har vært redd for å ødelegge.

Enkel, innsvinget og kroppsnær. Fargene i garnet gir liv til plagget. 

Kun 9 nøster hadde jeg fått med meg av herligheten. Med kun 98 yards, eller ca 88 meter per nøste var det på ingen måte det jeg vil kalle rikelig med garn. For til en jakke i denne kvaliteten ville jeg foretrukket ca 1 000 meter, eller i dette tilfellet 11 nøster. Det viktigste kravet til modellen ble derfor at den ikke kunne være materialkrevende. Det vil si, modellen måtte være både kroppsnær og kort. At den var kort var i og for seg greit da det er en lengde som passer godt til skjørt. Jeg valgte da å tegne en kort modell med lange ermer, liten krave og lommer.

Selve lommen ble strikket i et matchende garn. 

Lomme ble valgt da jeg synes det kunne være en fin detalj på en ellers enkel modell. Ryggen ble strikket først, uten store utfordringer, da utregningen (for en gangs skyld) stemte godt. Så begynte moroa. Halvveis på vei med det første forstykket oppdager jeg at det er stor fargeforskjell på det siste nøstet. Lettere panisk undersøkte jeg innfargningsnummer for å finne at det stemmer! Jeg kommer så på at garnet ikke bare var eksklusivt i forhold til kvalitet, det var også håndfarget...

Så ton i ton at det nesten ikke synes?

Etter å ha gått gjennom samtlige nøster finner jeg at 2 avviker så mye at de ikke kan brukes i jakken. De er ikke ulike nok til at jeg kan late som om det er en annen farge. Men de er såpass mye mer oransje i fargen at jeg ikke syntes de var fine i kombinasjon med de andre. Jeg hadde faktisk ikke lyst til å bruke dem sammen i det hele tatt. - Men med kun 7 nøster à 88 meter, da begynte det virkelig å bli knapt med materialer.

Enkle kokos-knapper ble valgt i mangel av alternativer. Forsøker virkelig shoppingstopp....

Modellen måtte dermed revurderes. Fortsatt kort og kroppsnær, men kraven gikk ut. Det samme gjorde de lange ermene. Jeg kunne selvsagt ha laget den som en kort bolero med lange ermer, men var lite lysten på å rekke opp ryggen som jeg allerede hadde strikket ferdig. Dermed var det avgjort, 3/4 lange ermer ble løsningen. For å få nok garn til lommene fant jeg nok et garn (fra lageret) som gikk nesten helt ton i ton med garnet i jakken. Det var litt tynnere, noe jeg ikke syntes gjorde noe da det likevel skulle sitte på innsiden av lommen.

Skjørtet viste seg å være rødere enn jeg hadde trodd. Sånn går det når man sjekker farger i kjellerlys om kvelden.

Resultatet
Jeg skulle gjerne hatt lange ermer på jakken. Den er en typisk varm, myk og god kosejakke som man godt kan ha litt lange ermer på. For den er myk og god i bruk, og alt tyder på at den kommer til å holde fasongen. Jeg skulle gjerne hatt mer av garnet for å strikke mer med, - for ikke bare gikk det fort, (en av grunnene til at jeg begynte på den etter å ha holdt på med "Mia" i en evighet), men det var også godt å strikke med. Fargen synes jeg er lekker, men oppdaget jo at den egentlig ikke var SÅ fin til skjørtet som jeg hadde håpet. Den var egentlig mye finere til den rustrøde kjolen. Uansett så er den fin til brunt, - problemet er vel dermed løst?

Ikke helt tiltenkt, men det ble full match. 

Prioriteringer
Jeg tror de fleste som meg vet hva de bør gjøre eller hvordan de burde prioritere, men opplever at det er lettere å gjøre det som gir minst motstand, selv om det ikke er det som gir best gevinst på lang sikt. Jeg har erfart at jeg til tider først gjør noe som jeg burde ha gjort for meg selv for lenge siden, først når jeg kan gjøre det for andre. Det er rett og slett enklere å legitimere behov og kreve tid til prioriteringer når det gjelder andres behov, fremfor egne. Heldigvis opplever jeg at dette er i ferd med å endre seg, men den flinke piken er ikke fullt så enkel å bli kvitt som man gjerne skulle ønske.

Sjef i eget liv? Det er vel det vi alle ønsker.. 

Jeg fikk et tips om hvordan jeg kunne holde fokus i situasjoner hvor den dårlige samvittigheten eller den flinke piken lett kan ta overhånd. Jeg har plassert en liten symbolsk ting godt synlig på pulten min, (det er bare jeg som vet hvorfor den står der). Men, den minner meg om at det er på tide å ta frem mantraet: Alt er ikke mitt ansvar, og alt går ikke til helv.. om jeg sier nei. Det har vist seg å være overraskende effektivt.

Hjertet må være med om man skal lykkes. Når glemmer du tiden? (Foto:Cathrine Siggerud.)

Det er mulig jeg burde ha funnet noe tilsvarende for å lykkes med shoppingstopp - eller i alle fall en reduksjon? Men så gir det meg fortsatt litt for mye glede å komme hjem med et nytt prosjekt, til at motivasjonen for å innføre full stans simpelthen ikke er tilstede. Tiden står bokstavelig talt stille når jeg syr eller maler, - og planlegging av et nytt prosjekt er en del av opplevelsen. Så jeg ber dere holde ut med beskrivelser om halsbrekkende powershopping på jobbreiser en liten stund til. - For å ikke glemme fyldige reisebeskrivelser av garn- og tekstilsafarier på ferieturer. Akkurat de kommer neppe til å utgå med det første.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 350 g Terra 50 g = 88 m (616 m), Rowan Pure Wool Liten rest til lommene
Fra lager: ja
Farge: Redwood
Kjøpt hos: Purl Soho, NYC
Strikkefasthet: 16 m = 10 cm på p 5
Tilbehør: 7 knapper
Størrelse: 36

"Mia", av Leila Hafsi

Denne genseren ble både påbegynt og ferdigstilt for en stund siden. Den var påskestrikken nr.1 i år, men har blitt liggende da jeg ikke er helt sikker på om jeg er i mål med den ennå! Genseren var en sånn "kjærlighet ved første blikk" sak. Jeg syntes modellen var klassisk og feminin på samme tid, og overså min selvpålagte shoppingstopp da modellen var strikket i en tynnere kvalitet enn det jeg kunne finne i lageret. - Jeg er nok inne i en litt "blå" periode, for nesten alt jeg arbeider med om dagen går i en blåtone. Og blått garn i riktig tykkelse og kvalitet ble følgelig kjøpt inn.

Enkel og klassisk modell i silke og alpakka.

La meg si det sånn, selv om jeg ikke er en nybegynner med pinnene er min tålmodighet ikke den største med tynt garn og ditto tynne pinner. Strikkefastheten på 28 m =10 cm skulle nemlig vise seg å være i grenseland for hvor langt jeg kunne strekke både motivasjon og tålmodighet. Jeg syntes at jeg strikket og strikket uten at arbeidet vokste nevneverdig. Ikke mindre frustrerende når jeg nesten halvveis opp på bolen oppdaget at jeg hadde strikket feil. - Det var bare å rekke opp og begynne på nytt.

Kun 200 g veier genseren, en utrolig behagelig kvalitet.

I utgangspunktet så størrelsene små ut, men jeg tok likevel sjansen på at min vanlige størrelse ville holde bra. Jeg skjønte etterhvert at modellen var designet for en slank, men mye høyere person enn undertegnede. Litt opprekk måtte dermed til  for å gjøre bolen litt kortere. Ermene ble også laget litt kortere enn angitt i mønsteret.

Fargen passer godt til jeans og lyse sommerklær.

Kanten oppe ble også strikket flere ganger. Første gangen jeg hadde strikket den ferdig i følge mønsteret skjønte jeg at det ville være behov for adskillige turer på SATS om jeg skulle klare å få kraftige nok skuldre til å få genseren til å henge på. Neste gang startet jeg fellingen tidligere, men fant at heller ikke det var smalt nok for mine skuldre. På tredje forsøk reduserte jeg maskeantallet med 30 % i forhold til mønsteret. Og denne gangen passet den undertegndes skuldre aldeles utmerket.

Rillekantene gjør seg godt i en enkel modell. 

Resultatet
Jeg synes modellen er like nydelig som første gangen jeg så den. Men, etter at jeg presset arbeidet har det utvidet og strukket seg mye mer enn hva jeg hadde forventet. Faktisk så mye at armene som var passe er blitt for lange, og overdelen er blitt for lang. - Jeg synes i grunnen at hele genseren har blitt litt for stor, og ville strikket den i en mindre størrelse om jeg hadde visst om hvordan den ble etter en liten omgang med strykejernet. Så stor at jeg faktisk vurderer å rekke opp og gjøre den kortere i raglanfellingen og rundt halsen, - jeg tror det er større sjanse for at den blir brukt da! - Men, 28 m på 10 cm, - vel, jeg har en følelse av det neppe skjer i morgen....

Den ble litt lengre enn planlagt, det gjenstår å se om  jeg finner "ork" til å rekke opp en gang til. 

Shoppingstopp og andre utfordringer
Jeg skjønner at min troverdighet når det gjelder kjøpestopp ikke er den største. Jeg er litt for flink til å få la meg inspirere og finne frem til "gode kjøp" for å si det forsiktig. Min plan om å kun handle når jeg var på reise virket i utgangspunktet ganske overkommelig, men når man er på reise minst en gang i måneden så oppnår man kanskje likevel ikke den tilsiktede effekten. For på forrige jobbtur hadde jeg i kofferten også fått med meg tips om 2 spennende garnforretninger i Stockholm, fra en hyggelig dame jeg hadde kommet i prat med på Lille Lotte i Lillestrøm. (Ikke spør meg om hvorfor jeg var der)

Blått og brunt! Fortsatt inne i en "blå" periode?

Jeg skjønte imidlertid ganske tidlig at den tiden jeg hadde medregnet til garn-safari i Stockholm utgikk. Så trangt var programmet at jeg var forberedt på at egentid ville utgå fra programmet i helhet, før jeg skjønte at jeg likevel ville klare å skvise inn 5 min under en transportetappe! Har du 5 min til disp er du enten desperat eller målrettet. Jeg anbefaler det siste, for jeg hadde nemlig ingen intensjon om å gjenta historien om tull, frakt og toll fra Sverige når jeg først hadde muligheten. Jeg var på utkikk etter et stoff til en sommerkjole, - i lageret er det nemlig et stor overvekt av ull- og vintert/høst-stoffer. 2 meter en fantastisk med silke-crepe ble innkjøpt på rekordtid, og modellen ligger allerede nesten klar på skisseblokken. - Men jeg skjønner jo at jeg bør revurdere shoppingdispensasjonen på reise. - Men det kan vi ta en annen dag. - For nå er det helg, ingen migrene, solen skinner og inspirasjonen venter i syrommet.

Faktaboks 
Design: Mia, av Leila Hafsi
Materialer: 200 g  Alpakka/Silke, 50 g = 200 m (800 m)
Fra lager: nja
Farge: Blå 63
Kjøpt hos: Husfliden på Strømmen
Strikkefasthet: 28 m = 10 cm på p 2,5
Tilbehør: intet
Størrelse: 36

Søt forsmak på sommeren

I løpet av påsken rakk jeg å få unna flere både planlagte og påbegynte prosjekter. Denne prinsessekjolen var et av dem. Stoffet var innkjøpt for en liten evighet siden. Faktisk for så lenge siden at prosjektet opprinnelig var myntet på en annen småniese som i mellomtiden har rukket å vokse seg større enn stoffet ville rekke til. Heldigvis fantes det fortsatt en småniese til i familien som hadde de strategiske målene (str. 3-4 år).

Sommerkjole for svale sommerdager. Vi håper på mange av dem.

Kjolen er sydd på enklest mulig måte, med for- og bakstykker og skjørt i 3 deler som er rynket sammen i livet. Glidelåsen er satt i ryggen. Dette er en sommerkjole i 100 % bomull, uten for, da jeg håper den skal brukes på en sval sommerdag hvor det er behageligst å ha minst mulig klær på en liten og aktiv kropp.

Kjolen er kantet med skråbånd i ermeåpninger og ved hals. 

Rundt ermeåpninger og hals har jeg kun kantet med skråbånd. En bomullsblonde ble satt nederst på skjørtet for å pynte den litt ekstra, mens det rosa sløyfebåndet i livet kom på for å gjøre kjolen litt mer rosa.

Ikke like mye sving-vidde i skjørtet som på jeanskjolen, men likevel nok til å sikre god bevegelighet.

Silkebåndet festet jeg kun foran på kjolen for å sikre bedre bevegelighet. - Påsydde bånd kan fort gjøre et plagg litt stivt, noe som ikke er gunstig spesielt i plagg til barn. Min erfaring er at om noe ikke er komfortabelt blir det heller ikke en favoritt hos de små, uansett hvor "rosa" det er.

Kjolen er laget med skjørt i 3 deler som er rynket sammen i livet. 

Resultatet
Sommerkjolen ble overrakt i påsken, ganske passende med det fantastiske "sommerværet" vi hadde. Mor til den lille var fornøyd, det er i alle fall et godt tegn. For om den lille prinsessen var like fornøyd er nemlig vanskelig å si. Kjolen konkurrerte nemlig med oppmerksomheten til innholdet i et påskeegg. Det meste må gi tapt i en slik kamp.

Maja er aldri langt unna når vi tar frem kameraet. Var det noen som sa linselus?

Nye prosjekter
Jeg forsøker etter beste evne å bruke både garn og stoffer fra lageret mitt som minner mer og mer om en garnbutikk. I utgangspunktet har jeg gitt meg selv tillatelse til å handle når jeg er i utlandet, mens jeg kun skal handle sytilbehør og lignende her hjemme i et håp om å få bukt med økende lagerbeholdning. Utfordringen er at jeg er litt for mye ut på reise til at det har den ønskede effekten, (jeg er i skrivende stund på jobbreise i Stockholm). Det er mulig shopping-dispensasjonen må begrenses litt. ...

Madeleine, Kim Hargreaves siste hefte Honey ble en umiddelbar favoritt. Her strikket i Lin og viskose.

Kim Hargreaves nye sommerhefte Honey har i denne sammenhengen vist seg å være et godt kjøp. Mye inspirasjon som godt kan brukes på "gammel" garn. På pinnene er allerede det første prosjektet, - med garn fra lageret. Det går fremover, om enn kanskje litt tregt. - Men som Lene så klokt sa: vi må fokusere mer på det vi når og- eller klarer, fremfor det vi ikke når/klarer.

Faktaboks 
Design: Burda kids 9696
Materialer: 0,8 m bomullstoff
Fra lager: ja
Farge: rødt med blomster
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 1 glidelås 40 cm, 1,5 m blonde, 1 m silkebånd, 1,2 m skråbånd
Størrelse: 4 år

Rett med en gang

Jeg har begynt å sette pris på "prøv og lær" i mine prosjekter, og verdsette læringen jeg tar med meg fra alle feil og fadeser. Det er tross alt grenser for hvor morsomt det er å sprette opp sømmer eller rekke opp strikketøy, så læring har så absolutt sin misjon. Men så er det enkelte ganger det fungerer dårlig med "prøv og lær"-metoden, rett og slett på grunn av materialene. Skinn og silke; svært ulike materialer, men til tider like sarte og lette å ødelegge. De hører begge med til mine favoritt-materialer, men begrenses av lommeboken. Dyre i innkjøp, dyre å feile med og lette å ødelegge!

Skinnskjørt med hjertedekorasjoner, et tilskudd til den brune garderoben.

Det ligger derfor som regel en del tenkearbeid bak modellen, før jeg setter saksen i disse materialene. Dette skjørtet var således intet unntak. Siden skinnet ble kjøpt i London i fjor høst, har det ligget på benken til inspirasjon etter rett modell. Skinnstykket var såpass stort at jeg hadde større valgmuligheter enn jeg normalt har hatt med de skinnbitene jeg har arbeidet med tidligere. Altså, egentlig et luksusproblem.

Splitt bak, steg for steg.

Etter å ha kikket på en del skinnskjørt (Google), kom jeg frem til at jeg foretrakk en enkel blyant-modell med splitt bak. Ingen kapper eller noen ekstra sømmer til pynt. Her hadde jeg muligheten til å klippe skjørtet i hele deler, noe som var ren luksus. Det eneste var at jeg ønsket å sette på noe pynt nederst på skjørtet. Et blått skinnskjørt med hjertedekorasjoner som jeg sydde i fjor vår, ble malen for dette. Forskjellen er at det blå skjørtet ble laget av minimalt med materialer og bærer preg tydelig av det.

Resultatet av splitt. Skinn er mer krevende å arbeide med enn tekstil, mer levende og morsomt!

Jeg synes nemlig det blå skjørtet ble akkurat litt for kort. Vi snakker egentlig om 3 cm! Langt fra lårkort, men likevel akkurat på et skinnskjørt kan det bli litt feil. Selv om skinn er for meg et fantastisk materiale, (det er mykt, levende og lukter godt), vet jeg at mange har helt andre assosiasjoner til skinn. Derfor er jeg litt var på lengden, spesielt med tanke på at jeg gjerne lager klær for jobb-bruk.

Mange sømmer man vanligvis syr limes heller når man arbeider med skinn. Er noe først limt er det vanskelig å endre.

Rett med en gang
Så var det dette med rett med en gang da. Når du syr må du klippe riktig med en gang. Har du klippet for trangt eller kort er løpet kjørt med mindre du kan finne noe å skjøte på med. Med skinn så lønner det seg imidlertid å klippe litt trangt, da det utvider seg. Foret i et skinnskjørt bør derimot klippes som vanlig ellers blir det selvsagt for trangt, da det sjelden utvider seg.

Belegg brukes oftere enn en påsydd linning i skinnskjørt. 

At skinn utvider seg er en av utfordringene ved å arbeide med skinn. Det må altså sitte bra, eller litt trangt med en gang. Noe jeg har lært av å sy ting passe for at de etter kort tids bruk blir litt store. Linningen er en av de tingene som er viktig at sitter relativt bra selv om resten av plagget utvider seg. Om man ikke vil risikere at plagget sitter lenger og lenger ned på hoftene da?

Et bånd uten elastisitet er nødvendig for at skinnet ikke skal utvide seg for mye. 

Jeg har pleid å løse dette ved å sy et silkebånd fast på innsiden av linningen. Dette holder på fasongen godt nok. Jeg vurderte denne gangen å sy på en linning fremfor å lage belegg, men fant at jeg ikke fant noen metode for å holde fasongen i en påsydd linning, mens et tynt bånd i toppen av skjørtet ville holde fasongen i livet. Et belegg ble dermed igjen løsningen.

Prøv og lær fungerer ikke alltid med skinn. - Den vertikale sømmen gjorde ikke det optiske bildet av hoftene smalere.

Men. Når skjørtet mer eller mindre var ferdig syntes jeg at jeg så litt rund ut over hoftene i det. Jeg kunne ikke sy det mer inn før det så trangt ut. Jeg vurderte så om en vertikal søm i forstykket ville dele det opp på en måte som kunne jukse meg litt smalere over hoftene. Så jeg forsøkte, bare for å finne ut at det kunne en vertikal søm ikke gjøre! Og her kommer problemet ved å ikke gjøre det rett med en gang. Til tross for at jeg hadde sydd med de største stingene på symaskinen så etterlot sømmen seg stygge hull i skinnet.

Skinn og silke får fort "sår" og merker etter søm. Sår i skinnet etter å ha sydd en prøvesøm. Vanskelig å gjøre usynlig igjen. 

Jeg prøvde å gni på skinnet med en fille, - uten hell. Skinnmaling ble funnet frem,  - fortsatt uten hell. For selv om skinnmaling er langt bedre enn tekstilmaling som jeg av og til har tydd til tidligere for å "reparere" uhell i skinn, så blir det fort litt matt. Neste ut var skopussemiddel. Jeg pusset og gned, - uten synlig hell. En tilfeldighet gjorde at jeg gned litt vann på skjørtet, hvor jeg forsto at vann faktisk var det som fungerte best. Hullene er fortsatt ikke borte, men langt mindre synlige enn de først var.

Shoe polish var bare et av flere midler som ble forsøkt for å dekke over sårene i skinnet. 

Dekorasjonene
Skinnet jeg kjøper hos min faste "skinnlanger" i Lillestrøm har noen helt fantastiske kalveskinn. Størrelsen på bitene er som regel ikke altfor store, noe som gjør at man skal være ganske god på puslespill for å få det til å gå "opp i et plagg". Nå blir for prisen på et skinnskjørt kjøpt i Lillestrøm fort en 5-600 nok. Ikke all verden for et skinnskjørt i den kvaliteten, men det er likevel nok til at jeg synes det er dyrt å gjøre feil. - Skinnet fra London var rimeligere og i en litt tykkere kvalitet, noe jeg egentlig så som en fordel, da det ble litt mindre sart å arbeide med.

Skinnet var så tykt at tang måtte til for å trekke nålen gjennom skinnet. 

Det skulle imidlertid vise seg at det ga en annen utfordring, for mens jeg hadde planer om å sy fast hjertene for hånd gjorde skinnets tykkelse at det var nesten umulig. Symaskin var eneste mulighet. Som regel vil glattsiden av skinnet "suge" seg fast i symaskinfoten, som igjen fører til at symaskinen står og "tygger" skinn.

Flere farger på tråden ble vurdert. Det samme ble farger på hjertene. 

Løsningen pleier å være å sy på et tynt papir. Av en eller annen grunn viste dette seg å ikke være et problem med dette skinnet. Mulig skinnet var litt mindre glatt enn de jeg pleier arbeide med?

En lys beige tråd og hjertere i samme farge som skinnet ble til slutt valgt. 

Mokka eller kakao
Dette kunne fort vært benevnelsen på to av mine favoritter i matveien: kaffe og sjokolade. Men det er også navnet på fargene på strømpebuksene jeg pleier å kjøpe, - som skjørtejente har jeg et betydelig forbruk av akkurat dette. Mokka og kakao skal passe til det meste av det jeg har i garderoben, så farger i disse tonene pleier å være styrende når jeg handler tekstiler og garn. Jeg har tidligere sydd et mørkebrunt skinnskjørt i mokka, som er så mørkt at det nesten grenser mot sort. - Litt i mørkeste laget med andre ord. Så når jeg kom over dette skinnet tenkte jeg at "her er endelig sjokolade-fargen jeg har lett etter". Så enkelt skulle det imidlertid ikke vise seg å være.

Ulike bruntoner i skinn. Skinnet i midten er dette skinnet, mens det fremste er mokka-fargen. 

Fargen er overraskende omskiftelig avhengig av hvilket lys man ser det i. Mens jeg hadde trodd at det var mye gult i brunfargen, oppdaget jeg etter å ha arbeidet med det (i kjellerbelysning) at det var mer rødbrunt enn gulbrunt. Jeg ser derfor at det ikke blir like enkelt å kombinere til andre brunfarger i garderoben som jeg hadde håpet på.

Skinnet var mye rødere enn jeg først hadde trodd. Turkis og blått har vist seg som gode kombinasjoner til fargen. 

Resultatet
Jeg er fortsatt i "prøv og lær" fasen når det gjelder å arbeide med skinn. Nå er det grenser for hvor mange skinn-skjørt man egentlig trenger, så det er mulig jeg må begynne å produsere vesker eller lignende for å tilegne meg mer erfaring med materialet? Foreløpig er jeg sånn midt på treet fornøyd med resultatet. Mer på grunn av fargen enn enn passformen, for den er helt ok.

Ikke så lett å se hjertene i dette lyset, (dårlig fotograf), men de er noe av det jeg ble mest fornyd med. 

Sjef i eget liv
Tusen takk for mange hyggelige tilbakemeldinger og hilsener på bloggen. Spesielt setter jeg pris på disse hilsenene i en tid hvor jeg selv gjerne skulle ha vært så mye flinkere til å legge igjen en hilsen hos flere enn det jeg rekker over. -Jeg ser heldigvis litt lysere på de neste ukene, etter å ha tilbakelagt det jeg opplever som et lite maraton på jobb. Men sånn er det vel i perioder for flere av oss; litt mye. Men så tror jeg at jeg også luftet noen tanker i siste innlegg som traff flere? Både bekymring over behovet for "likes", men også behovet for å fylle livet med noe mer enn jobb og materielle goder.

Mye tid på jobb er heldigvis ikke et hinder for at man leter etter ny inspirasjon. 

Jeg sitter med en opplevelse av at flere begynner å bli lei av å henge i stroppen, og samtidig miste kontrollen over eget liv. Det foregår et lite opprør eller kanskje en oppvåkning? i min omgangskrets hvor kvinner i solide posisjoner sier stopp! Resultatet er at de enten går ned i redusert stilling og gjør mer av det de har lyst til. - Eller så starter de opp for seg selv. Som en sa; "Jeg jobber antageligvis mer nå enn før. Men nå jobber jeg med hobbyen min, så det gir meg energi, og det beste ,- jeg er min egen sjef. Den beste sjefen jeg noensinne har hatt!." Lene formulerte det å starte for seg selv som: å endelig finne balansen i eget liv.

Neste prosjekt: Ytterligere en Fana, men denne gang ikke en bolero....

Jeg tror det er det vi alle søker etter. Balansen. - Bli sjef i eget liv. Der hvor skillet mellom jobb og fritid ikke er det viktigste, men at vi får nok av det som fyller oss med energi. Det betyr kanskje at vi må gi slipp på noen av våre materielle goder og forventninger? - Det jeg synes er det vanskeligste i den prosessen er forventningene fra omgivelsene. Forventningene om at man hele tiden skal ønske seg mer og oppover. Og ikke være fornøyd med det man har. Jeg husker jeg fikk kommentarer på at jeg "kastet bort kompetansen min", når jeg arbeidet deltid mens barna var små. Min ambisjon om å ha et rolig familieliv på bekostning av sydenturer (ingen) og en fin bil provoserte åpenbart flere. Selv så synes jeg det var et av de bedre valgene jeg har tatt. (Vi har forøvrig fortsatt ikke "fin" bil.)

Utrolig mye "lykke" kan ligge i noen meter med tekstiler eller meter garn. 

Det er vel derfor jeg blir så oppmuntret av min omgangskrets, og av alle dere som velger å jobbe redusert eller starter opp med noe helt nytt fordi det føles riktig. Som velger å ikke høre på "kravet" om at vi hele tiden skal sikte oppover, men som heller velger å følge mage og hjerte. Dere er for meg en fantastisk god inspirasjon for å følge min magefølelse når jeg kjenner på krav og press fra omgivelsene til å være flink pike. - Jeg begynner å bli veldig flink til å ikke ha dårlig samvittighet når jeg sier nei til ting....

Van Gogh, en av mine favoritter, på kartet i påsken. 

Det må vel kanskje heller beskrives som symptomatisk for tiden vi lever i når jeg ikke lenger går å "drømmer" om å vinne i Lotto, men om å ha mer fritid. - Så teller jeg også ned til påsken hvor jeg skal ha lang-fri. Det er snart tid for designerspirens og undertegnedes årlige jente-tur. Vi skal Amsterdam, - denne gang med flere ønskede museer og kunstutstillinger markert på kartet, (og kanskje en veldig veldig liten stoff-butikk).

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: kalveskinn, ca 10 fot, 0,5 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: sjokoladebrun?/forstoff: mørkebrun
Kjøpt hos: I Berwick Street, Soho, London
Tilbehør: 1 glidelås 25 cm, 1 knapp, 80 cm silkebånd, ekstra sterk sytråd til dekorasjonene, tekstil-lim
Størrelse: S

Hvem trenger vel ikke en ny ullkjole?

Jeg har tidligere konstatert at et øvre tall på hvor mange ullkjoler man egentlig trenger - ikke kan tallfestes. - Enkelt og greit! Jeg elsker kjoler, og synes i tillegg at det er morsomt å lage dem. En begrensning kunne derfor fort blitt vanskelig å forholde seg til. - Nå ser jeg imidlertid at klesskapet kan ha enkelte begrensninger, og selv om jeg yderst forsiktig har forsøkt å vokse organisk inn i husbondens del av klesskapet, skal det innrømmes at det begynner å bli en smule trangt.

En ny ullkjole trengs alltid. Øvre antall finnes nemlig ikke. 

Likevel så er nå situasjonen den at jeg sitter på store verdier i både tekstiler og garn. Husbonden ymter forsiktig om at syrommet kan minne om en hobby/garnbutikk de gangene han stikker hodet inn der. - Nå har jeg ettertrykkelig forklart ham at han ikke kan være helt opplyst om hvordan en garnbutikk ser ut, men han har unektelig et poeng.... Det begynner å bli veldig fullt. I 2014 skal jeg derfor ha det å få avsetning på lagerbeholdningen som et overordnet mål. - Så lenge jeg ikke ledes ut i fristelse bør dette gå bra....?

Maja, som en hund av en strikker, vokter garnlageret mens matmor sitter ved symaskinen.

Denne ullkjolen er ikke et av 2014 prosjektene, men et helt på tampen 2013- prosjekt. Jeg rakk bare ikke å blogge om den. Jeg prioriterte som tidligere heller tid i syrommet enn blogging, noe som denne gangen har resultert i et lite overskudd av prosjekter uten bloggomtale.

Inspirasjonskilden, satt ned på papir. 

Foranledningen til denne kjolen var en utstilt modell i en butikk (som jeg ikke husker navnet på). Som tidligere nevnt ble julehandelen utført på omtrent 3,5 timer på et kjøpesenter bare noen dager før jul. Med en lang liste løp jeg rundt mens armene ble lengre og lengre. På vei mot lekebutikken oppfanget jeg i sidesynet en kjole jeg godt kunne tenkt meg. Dvs. Stoffet var for blankt, og litt for lilla. Med et utall av poser på slep var det uansett helt uaktuelt å prøve den. Et diskret bilde tatt med iPhonen fikk holde.... Jeg hadde jo stoff hjemme.

Overdel og belegg ble laget først før underdelen ble tilpasset til denne. 

Og endelig faktisk, for et av de burgunderrøde stoffene jeg hadde med fra London lå og bare ventet på den rette kjolemodellen. - Så var det egentlig bare å sette i gang basert på bildet og egen skisse. Uten mønster ble det som vanlig mye prøving og feiling. Et mønster fra Simplicity dannet grunnlaget for overdelen, mens jeg tegnet opp en underdel som skulle tilsvare inspirasjonskilden. Etterhvert som jeg modellerte på dukken ble det mer og mer klart at foldene på magen neppe ville holde seg der de skulle med den stoffkvaliteten jeg hadde valgt.

Ulike bånd, og kontraststoffer ble forsøkt og senere forkastet. 

Inspirasjonskilden var sydd i et litt blankt og stivt stoff, antageligvis en satin i polyester. Jeg arbeidet med en tynn og myk ull-georgette. Mye behageligere, men med helt andre egenskaper. Foldene på magen ble derfor forkastet og heller løftet opp rett under bysten. Det gjorde at kjolen ikke lenger ble klippet i ett stykke, men i to-, en  over- og underdel. Noe som også skulle lette det videre arbeidet en hel del.

Stadige justeringer på skjørtevidden ble forsøkt, før jeg endte opp med å gjøre modellen helt smal.

Neste utfordring var at stoffet hverken var stivt eller tungt nok til å falle pent i en A-fasong i skjørtet. Bånd i ulike farger og kvaliteter ble forsøkt både under bysten og nederst på skjørtet uten særlig hell. Båndet tok rett og slett for mye oppmerksomhet i forhold til snittet på kjolen. Løsningen ble å lage et smalt skjørt på modellen.

Alle falder ble lagt opp for hånd. Det gir et penere sluttresultat. 

Det var ikke til å unngå at det ferdige resultatet begynte egentlig å ligne mindre og mindre på utgangspunktet. Læringen må da likevel være at selv om ideen var god, må det være et bedre samsvar mellom design og stoffkvalitet. I dette tilfellet var det lite gjennomtenkt.

Modellen ble såpass smal at jeg la inn en liten splitt bak på skjørtet for å sikre gå-vidde. 

Nettopp stoffkvaliteten var avgjørende for valget å ikke fore kjolen. Stoffet har en form for elastisitet i seg på grunn av vevingen, noe som gjør det svært behagelig å ha på seg. Et fastsydd for ville tatt bort den egenskapen fra plagget. En løs underkjole i silke vil være en bedre løsning i dette tilfellet.

Kjolen ble ikke foret da et for ville tatt bort elastisiteten som kjolen nå har.

Resultatet
Kjolen er allerede tatt i bruk, - det er derfor jeg så ettertrykkelig kan lovprise komforten ved den. Selv om den ikke ligner så mye på inspirasjonskilden, bortsett fra omslagslukningen og likheter ved fargen, føler jeg meg trygg på at jeg kommer til å bli mer fornøyd med min variant fremfor butikk-modellen. - Nettopp fordi teksturen i stoffet gjør at den enkelt kan pyntes opp og ned, noe som gjør den svært anvendelig.

Fortsatt utydelige bilder - i mangel av fotohjelp.

Snart hverdag igjen
Juletreet er høstet, og resten av julen er pakket ned. - Det er med andre ord snart hverdag igjen. Jeg holder følgelig godt fast ved de siste fridagene, og forsøker å skjerme meg fra forstyrrelser så godt jeg klarer. Fullt fokus er nå på å bruke tiden på hyggelige aktiviteter, og sette standarden for hvordan jeg ønsker at hverdagen skal være i 2014. - Treningsøkter er allerede booket for de neste ukene, og planer lagt for produksjon i syrommet.

De neste prosjektene ligger klare ,og venter bare på saks, pinner og tid.

Jeg har nemlig erfart at planlegging av prosjekter har vist seg effektivt, (uten å skulle innføre produksjonskrav). Skapergleden er tross alt det viktigste! - Noen timer med tegneblokken gir i tillegg til skisser, også en retning og inspirasjon for hva jeg har lyst til å lage. Det kan være greit å ha når garn- og stoffhyllene bugner over av fristelser. De som ikke strikker skulle bare visst hvor mye glede det er mulig å få ut av noen meter med garn og tekstiler. Sånn sett gir et bugnende lager gode lovnader om muligheter for mye lykke fremover. Carpe diem. 

Faktaboks
Design: Overdel fra Simplicity 2550 - med tilpasninger til eget mønster
Materialer: 100 % Ull
Fra lager: ja
Forbruk:  1,3 m Ull
Tilbehør: 1 glidelås 50 cm
Farge: burgunder
Kjøpt: London
Størrelse: 36